Barne- og familietjenesten

Om barne- og familietjenesten

Barne- og familietjenesten omfatter helsestasjon, svangerskapsomsorg, skolehelsetjeneste, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), barnevern og andre tiltak som kan støtte familien. Det er en Barne- og familietjeneste i hver bydel.


Barne- og familietjenesten har to byomfattende enheter med særskilte oppgaver; Helse- og avlastningstjenesten for barn med nedsatt funksjonsevne og Omsorgsenheten for barn og unge som følger opp barn og unge i fosterhjem, institusjon og enslig mindreårige flyktninger.

Økonomiske nøkkeltall

Samlet prognose for barne- og familietjenesten pr 2.økonomirapport er et merforbruk på 45 millioner kroner. Merforbruket har flere årsaker. Deler av merforbruket knytter seg til koronakostnader. Tiltak barnevern har et merforbruk på nærmere 35 millioner kroner, som i hovedsak skyldes en økning på 17 prosent i antall institusjonsdøgn fra 2021 til 2022. Budsjettet beregnet til institusjon i forbindelse med Oppvekstreformen er 27 prosent lavere enn dagens aktivitetsnivå. I tillegg har egenandelen økt med 121 prosent fra 2021 til 2022 som følger av Oppvekstreformen. Det er også en økende andel av barn og unge i barnebolig som har behov for barneverntjenester og helse -og omsorgstjenester. Disse barna har større behov for tettere oppfølging enn tidligere, noe som medfører økte utgifter. Det forventes at kostnadene til brukerstyrt personlig assistent (BPA) blir 16 millioner kroner høyere enn budsjett. Dette skyldes både helårseffekt av økende antall brukere og vedtatte timer fra 2021 og nye brukere i 2022. Både antallet brukere og vedtatte timer har økt med over 50 prosent de to siste årene.


Et forhøyet aktivitetsnivå og prognosert merforbruk innenfor disse områdene gjør det krevende å gjennomføre endringstiltak og prioritere styrkinger til andre områder innen barne- og familietjenesten i kommende planperiode. Kommunedirektøren foreslår derfor å utsette enkelte styrkinger og omprioriteringer til henholdsvis 2025 og 2026.

Figur 13-1-5. Utvikling av budsjett og regnskap over tid. Tall i nominelle kroner. 2019 kun gamle Trondheim, og 2020, 2021 og 2022 er påvirket av koronapandemien

Figur 13-1-6. Budsjettavvik for enhetene innenfor området i 2019-2021

Sammenligning med andre kommuner

Trondheim bruker 12 prosent mer på barneverntjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene når det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter.


Andel barn med undersøkelse ligger 5 prosent under snittet for ASSS-kommunene, mens andel barn med barnevernstiltak ligger på snitt. Både andel barn med undersøkelser og andel barn med barnevernstiltak er noe redusert fra 2020. Andel barn som er plassert sett ut fra innbyggere 0-24 år ligger 13 prosent over ASSS-snittet. Det er verdt å merke seg at 14 prosent av barna som er plassert utenfor hjemmet er enslige mindreårige flyktninger kommunen har vedtatt å bosette. Trondheim kommune har en høy andel av innbyggerne i aldersgruppen 0-5 år som får barneverntiltak. Kommunen ligger her blant de høyeste i nettverket, 28 prosent over snittet.


Brutto driftsutgifter per barn til drift av barneverntjenesten (funksjon 244) er 12 prosent lavere enn snittet i nettverket. Enhetskostnadene har økt med over 20 prosent fra 2020.

Trondheim kommune har over tid hatt de klart høyeste brutto driftsutgifter per barn som ikke er plassert (funksjon 251) i ASSS-nettverket. 2021-tallene viser at kommunen ligger 15 prosent over ASSS-snittet og enhetskostnadene er på samme nivå som to andre kommuner i nettverket. Trondheim kommune har valgt en strategi hvor lette tiltak gis av tjenester utenfor barnevernet. En konsekvens av dette er at de barna som får hjelpetiltak av barnevernet har større behov og behov for mer ressurskrevende tiltak. Brutto driftsutgifter pr barn som er plassert (funksjon 252) ligger 11 prosent over snittet i ASSS-nettverket.


Trondheim har gode resultater på kvalitetsindikatoren andel undersøkelser som blir gjennomført i løpet av tre måneder etter saken er meldt til barnevernet og ligger noe under ASSS-snittet på andel barn med tiltak som har utarbeidet plan.

Tabell 13-1-3. Nøkkeltall barnevern for Trondheim 2020 og 2021 og ASSS 2021

Antallet helsesykepleiere i helsestasjon og skolehelsetjenesten kartlegges årlig mot Helsedirektoratets veiledende anbefalinger for bemanning. Etter en gjennomgang pr august 2022, ligger tjenesteområdet inkludert tilskudd fra Helsedirektoratet, på linje med veiledende anbefalinger. Årsverk helsestasjon (0-5) i Trondheim ligger noe høyere enn snittet i ASSS, men er lavere enn Oslo og Bergen. Årsverk skolehelsetjeneste er likt snittet for ASSS-kommunene, og Trondheim er kun lavere enn Oslo sammenlignet med de store kommunene. Dette er en økning fra 2020 fra 1,6 til 2,2 i 2021. Trondheim ligger en del under snittet for de andre ASSS- kommunene på andel nyfødte med hjemmebesøk innen 2 uker etter hjemkomst. Trondheim har hatt en økning fra 2020 til 2021 med 23 prosent i 2020 og 43,7 prosent i 2021. Snitt ASSS er 70,6 prosent. I Trondheim har hjemmebesøk i stor grad blitt erstattet med undersøkelser på helsestasjonen under koronapandemien. Det er store forskjeller mellom kommunene hvordan dette har blitt praktisert og rapportert.

Tabell 13-1-4. Nøkkeltall aktivitet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Trondheim 2020 og 2021 og ASSS 2021