Om kunst og kultur

Beskrivelse av området

Kommunedelplan for kunst- og kultur 2019-2030 (Folket, kunsten og byen mot 2030) legger føringer for det langsiktige arbeidet innenfor tjenesteområdet dette tiåret. Planen skal gi et løft for kunst- og kulturbyen Trondheim, også som prioriteringer i handlings- og økonomiplanene. Kommunedirektøren har fulgt opp kommunedelplanen med et fireårig handlingsprogram, Handlingsprogram til Kommunedelplan for kunst og kultur, som ble vedtatt av bystyret 30.9.2020. Jamfør også omtale av handlingsprogrammet under punktet Utfordringer og strategier.

Rammen for kunst- og kulturområdet finansierer kommunens tilskudd til byens kulturinstitusjoner, andre kulturorganisasjoner og kunst- og kulturprosjekter, både innen det profesjonelle kunst- og kulturfeltet og fritidskulturlivet. Tilskudd til disse vedtas hvert år ved bystyrets behandling av handlings- og økonomiplanen. Rammen omfatter også tilskuddsordninger, stipend og priser som tildeles etter egen vurdering av kommunedirektøren. I 2022 er det fordelt til sammen cirka 118 millioner kroner i slike tilskudd og overføringer. For en detaljert oversikt over kommunedirektørens forslag til tilskudd fra kunst- og kulturområdet i 2023 viser vi til kapittel 4; Kjøp fra andre, overføringer og tilskudd.

Folkehelseloven gir kommunene et stort ansvar for å fremme folkehelse. I et forebyggende perspektiv er deltagelse i og opplevelse av kunst og kultur folkehelse i praksis. Når virkemidler settes inn tidlig i livsløpet, vil folkehelsen, livskvaliteten og trivselen bedres. Å tilrettelegge for barn og unge er derfor en viktig del av kommunens arbeid på området. Kommunen er også opptatt av å støtte opp under profesjonelle og frivillige aktører som legger til rette for deltagelse og opplevelser.

Rammen for tjenesteområdet finansierer også driften av kommunens egne enheter på området; Kulturenheten og Trondheim folkebibliotek.

Kulturenheten

Kulturenheten består av 10 avdelinger som tilbyr aktiviteter og arrangement for ulike målgrupper. Enheten tilrettelegger også for deltakelse i kultur- og fritidsaktiviteter for den enkelte. Samarbeid med kulturinstitusjoner, kulturarbeidere og -utøvere, lag og organisasjoner står også sentralt. Enheten tilrettelegger for frivilligheten gjennom tilskuddsmidler (om lag ti millioner kroner i 2022), lokaler, rådgivning og kompetanse.

Kulturenheten samarbeider tett med andre kommunale områder og enheter om helhetlige tjenester for barn, unge og eldre, i tråd med blant annet oppvekststrategien SteinSaksPapir og kommunens eldreplan.

Trondheim folkebibliotek

Trondheim folkebibliotek består av hovedbiblioteket og sju bydelsbibliotek som er lokalisert på Ranheim, Byåsen, Heimdal, Saupstad, Moholt, Klæbu og Risvollan. I tillegg leverer biblioteket tjenester til Trondheim fengsel og Byåsen videregående skole. Det er også involvert i samskapingsarenaen Bøker og bylab på Elgeseter.

Trondheim folkebibliotek er den kulturinstitusjonen i Trondheim som brukes av flest mennesker. Der møtes folk på tvers av alder, kjønn, utdanning, levekår og etnisitet. Folkebiblioteket er en viktig bidragsyter til folkeopplysning, dannelse og livslang læring, og bidrar til å sikre at Trondheim er en by med kunnskapsrike, lesende, nysgjerrige og engasjerte innbyggere.

Økonomiske nøkkeltall

Figur 16-1-1. Utvikling av budsjett og regnskap over tid. Tall i nominelle kroner. Tall for 2019 gjelder Trondheim kommune før kommunesammenslåingen.

Økningen i budsjettene fra 2019 til 2022 skyldes budsjettmidler fra sammenslåingen med Klæbu kommune, koronamidler til sommertiltak for barn og unge, til fritidskulturlivet og til profesjonell kunst og kultur, utredningsmidler, økninger i ulike kulturtilskudd og i årsverk ved Kulturenheten samt overtakelse av drift av Hornemannsgården. Kommunedirektøren foreslår en netto driftsramme for kunst og kultur på 249 millioner kroner i 2023.

Området antas å gå om lag en millioner kroner i mindreforbruk i 2022 som skyldes vakanser og merinntekter.

Sammenligning med andre kommuner

Tabell 16-1-1 viser indikatorer for Trondheim og ASSS-kommunenes ressursbruk innenfor kultur. Hensikten med tabellen er å få fram likheter og forskjeller mellom Trondheim og ASSS-kommunene. Kommunene har i ulik grad vært påvirket av koronapandemien, og det er usikkert hvordan dette har påvirket utgiftene til kultur.

Tabellen viser utvalgte indikatorer for Trondheim kommune sammenlignet med Oslo, Bergen, Stavanger og gjennomsnittet i ASSS-kommunene innenfor kulturområdet. Trondheim kommune ligger nest lavest av alle storbyene i bruk av ressurser til bibliotek; men Trondheim er blant kommunene med høyest besøk på bibliotek per innbygger. Trondheim ligger lavt på samlet ressursbruk på kultursektoren. Avviket mellom Trondheim og gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene på 842 kroner per innbygger utgjør om lag 177 millioner kroner. Kommunene som har høyere utgifter enn Trondheim er kommuner som også har høyere inntekter enn Trondheim, med unntak for Kristiansand.