Økonomiske rammebetingelser
Gjeldsutvikling, låneopptak og netto finansutgifter
I denne delen presenteres Kommunedirektørens forslag til gjeldsutvikling, låneopptak og netto finansutgifter. Anslagene er basert på Norges Banks rentebane fra Pengepolitisk rapport 2 i juni. Se ytterligere omtale i kapittel Budsjettpremisser. Låneopptak og kapitalutgifter er i tråd med Kommunedirektørens forslag som omtales ytterligere under Økonomiske handlingsregler og målsettinger.
Gjeldsutvikling
Med Kommunedirektørens forslag til investeringer forventes kommunens lån til investeringer å øke fra 18,2 milliarder kroner ved inngangen til 2023 til om lag 21,8 milliarder kroner ved utgangen av 2026. Tabell 9-13 viser forventet gjeldsutvikling. Gjeldsbegrepet som benyttes er gjeld til investeringsformål. Det består av kommunens innlån til egne investeringer. Dette inkluderer bykassefinansierte og selvkostfinansierte investeringsprosjekter. Kommunens innlån til videreutlån (for eksempel startlån) er ikke inkludert i denne definisjonen.
Grønne lån
Kommunen har per 31.08.2022 1 950 millioner kroner i grønne lån. Dette er lån til finansiering av prosjekter som tilfredsstiller Kommunalbankens krav til grønn finansiering. Kommunedirektøren vil fortsette arbeidet med å øke andelen grønne lån. Dette synliggjør kommunens arbeid med klima- og miljøvennlige investeringer, og bidrar i tillegg til noe bedre rentebetingelser på finansieringen.
Låneopptak
I dette kapitlet presenteres Kommunedirektørens forslag til låneopptak for 2023-2026.
Investeringslån
For å møte investeringsbehovet i økonomiplanperioden foreslår Kommunedirektøren låneopptak på 2 313 millioner kroner i 2023. Kommunedirektøren foreslår samlet låneopptak til investeringer i økonomiplanperioden på 7 287 millioner kroner.
Videre utlån - startlån
Det har generelt sett vært høy etterspørsel etter lånemidlene. Selv om økte renter har gjort at utlånstakten er redusert i 2022, foreslår Kommunedirektøren å opprettholde lånerammen for å være sikker på å kunne møte behovet for lånemidler. Kommunedirektøren foreslår derfor en låneramme for startlån på 500 millioner kroner i 2023. Utsiktene til betydelig høyere rente og høyere levekostnader i samfunnet legger press på lånerammene til den enkelte søker, og dette gjør at lånerammene til den enkelte kan bli noe mindre fremover.
Netto finansutgifter
I dette kapitlet presenteres Kommunedirektørens anslag for kommunens finansinntekter og -utgifter. Anslagene er basert på Norges Banks rentebane fra juni 2022. Se ytterligere omtale i avsnittet Forutsetninger om rentenivå. Netto finansutgifter forventes å øke med 197 millioner i planperioden.
Finansinntekter
Den viktigste finansinntekten er utbytte fra Trondheim kommunes kraftfond (TKK). Andre finansinntekter er renteinntekter fra bykassens likviditet, videre utlån, startlån, byggelån og utbytte fra kommunens selskaper. De ulike inntektskildene er omtalt under tabellen.
Trondheim kommunes kraftfond (TKK)
Kommunedirektørens prognose er at TKK ved inngangen til 2023 har en samlet kapital på 7,6 milliarder kroner. Dette etter at TKK i årsoppgjøret for 2022 er belastet driftskostnader og utbytte til kommunen. TKKs inngangsverdi i 2023 er usikker, ikke minst fordi bevegelsene i aksjemarkedet kan bli store.
En stor del av TKKs investeringer er rentebærende, og Norges Banks renteprognose fra juni 2022 ligger til grunn for den prognostiserte avkastningen på renteplasseringene. Aksjeplasseringene antas å generere en årlig avkastning på 6,5 prosent, noe det kan være naturlig å forvente over tid, men som likevel er beheftet med stor usikkerhet fra det ene året til det andre.
For å opprettholde TKKs realverdi i 2023, legger Kommunedirektøren til grunn at det kreves en avsetning til TKKs bufferfond på 280 millioner kroner, tilsvarende en KPI-vekst på 3,7 prosent. Det tilsvarer Norges Banks prognose (fra juni 2022) for prisveksten i 2023. Det skal påpekes at dette innebærer et skift fra tidligere praksis når det gjelder hvilken KPI-vekst som benyttes i budsjetteringen av TKKs realavkastning og realverdi. Tidligere ble budsjettert KPI satt til 2,0 prosent, det vil si den prisveksten Norges Bank over tid søker å oppnå gjennom sin pengepolitikk - det såkalte inflasjonsmålet. Norges Banks egen vurdering i dagens situasjon er imidlertid at inflasjonsmålet på 2,0 prosent ikke vil bli nådd i 2023. Det må derfor budsjetteres med en høyere avsetning til Kraftfondets bufferfond for å opprettholde TKKs realverdi. Dette gjelder både i forhold til den prisveksten som kan observeres i dag, og de prognosene som foreligger for prisveksten i 2023 og de nærmeste årene deretter. En høyere budsjettert KPI øker den delen av TKKs avkastning som blir liggende igjen i TKK (bevaring av realverdi). Dette på bekostning av den delen av TKKs avkastning som avsettes til kommunens disposisjonsfond og som i all hovedsak benyttes som egenkapital til kommunens realinvesteringer.
TKKs budsjetterte nominelle avkastning settes til 4,2 prosent i 2023, stigende til 4,5 prosent i 2026. 4,2 prosent i 2023 tilsvarer 317 millioner kroner. En nominell avkastning på 4,2 prosent, og en KPI på 3,7 prosent, gir en realavkastning (utbytte) i 2023 på 0,5 prosent. Denne realavkastningen, fratrukket TKKs driftskostnader, tilsvarer 33 millioner kroner og avsettes til kommunens disposisjonsfond i årsoppgjøret 2023. Av dette brukes 32 millioner kroner til delfinansiering av kommunens realinvesteringer i 2024. Resten, en million kroner, disponeres av Kollektivfondet og Kulturfondet.
Likviditet
Kommunen får renteinntekter fra bankinnskudd og fra skattetrekkskonto. Kommunen disponerer renteinntektene, men ikke midlene på skattetrekkskonto. Kommunedirektøren budsjetterer med en gjennomsnittlig likviditet på 1 300 millioner kroner i 2023, økende til 1 400 millioner kroner i 2024 og 1 500 millioner kroner i 2025 og 2026. Gjennomsnittlig beløp på skattetrekkskonto budsjetteres til 250 millioner kroner i 2023 og 2024, og 260 millioner kroner i 2025 og 2026. Dette gir budsjetterte renteinntekter på rundt 60 millioner kroner gjennom hele perioden. Innskuddsrenta som ligger til grunn er 3-måneders nibor med et påslag som følger av bankavtalen med vår hovedbankforbindelse.
Byggelånsrenter
Byggelånsrenter belastes de kommunale byggeprosjektene i byggeperioden og inntektsføres bykassen. Kommunedirektøren foreslår at det budsjetteres med inntekter fra byggelånsrenter på 32 millioner i 2023. Utviklingen i planperioden følger den lånefinansierte delen av investeringskostnadene og rentenivået, og forventes å være på henholdsvis 27, 17 og 23 millioner i perioden 2024-2026.
Utbytte
Det er lagt inn forventning om utbytte fra kommunens heleide aksjeselskaper i 2023 på 18 millioner kroner. Utbyttet kommer fra forventet regnskapsresultat for 2022. Budsjettet for 2022 var på 24,6 millioner kroner, og regnskapet på 13,5 millioner kroner. Det er betydelig usikkerhet i anslaget. Det henvises til kapittel 37 for mer utførlig beskrivelse av hvert enkelt selskap.
Videre utlån - startlån
Kommunedirektøren foreslår at renteinntekter fra startlånsordningen budsjetteres til 97 millioner kroner i 2023. Det er lagt til grunn et gjennomsnittlig utlån på om lag tre milliarder kroner i 2023. Renteinntektene finansierer kommunens rente- og driftsutgifter knyttet til ordningen.
Videre utlån - Stiftelsen Trondheim Pirbad
Utlån til Stiftelsen Trondheim Pirbad vil være på om lag 179 millioner kroner ved inngangen av 2023. Basert på de avtalene kommunen har med låntakeren forventes renteinntektene å bli om lag 5,1 millioner kroner i 2023.
Finansutgifter
Det forventes at sum finansutgifter, bestående av renter og avdrag, utgjør 1 540 millioner kroner i 2023 og øker til 1 812 millioner kroner i 2026.
Renteutgifter
I 2023 forventes det at samlede renteutgifter blir 740 millioner kroner, opp fra 458 millioner kroner i 2022. Renteutgiftene er knyttet til investeringslån og kommunens ordninger for videreutlån.
Investeringslån
Kommunedirektøren foreslår at renteutgifter på investeringslån budsjetteres til 644 millioner kroner i 2023. Renteutgiftene finansieres dels av bykassens midler og dels av byggelånsrenter, gebyrer fra VARFS-området (vann, avløp, renovasjon, feiing og slam), husleieinntekter og tilskudd fra rentekompensasjonsordningene. Sistnevnte ordning er statlige tilskudd til enkelte investeringer i skolebygg, sykehjem, omsorgsboliger og kirkebygg. Tabell 9-20 viser hvordan de ulike områdene bidrar til finansieringen.
Videre utlån - Startlån
Kommunedirektøren foreslår at renteutgifter til startlån budsjetteres til 91 millioner kroner i 2023. Det er lagt til grunn et gjennomsnittlig innlån på om lag 3,1 milliarder kroner i 2023. Renteutgiftene finansieres ved renteinnbetalinger fra låntakerne av startlån.
Videre utlån - Stiftelsen Trondheim Pirbad
Innlånet til videreutlån til Stiftelsen Trondheim Pirbad vil være om lag 180 millioner kroner ved inngangen til 2023. Basert på kommunens renteprognose foreslår Kommunedirektøren at renteutgiftene budsjetteres til 4,6 millioner kroner i 2023. Renteutgiftene finansieres av renteinnbetalinger fra stiftelsen.
Avdrag
Avdragene på investeringslån beregnes av nivået på investeringslån ved inngangen til hvert enkelt budsjettår. Ordinære avdrag beregnes fra 2023 ut fra en avdragstid på 29 år. Dette tilsvarer en forventet avdragstid for minimumsavdrag, beregnet etter bestemmelsene i kommuneloven. For 2023 gir dette lovpålagte minimumsavdrag på 630 millioner kroner. I 2026 budsjetteres dette til 646 millioner kroner.
Handlingsregelen for kapitalutgifter sier at kapitalkostnadene (renter og avdrag) skal utgjøre åtte prosent av de frie disponible inntektene. I 2023 foreslår Kommunedirektøren at sju prosent av de disponible inntektene skal finansiere kapitalutgifter. Dette medfører at man i tillegg til renter og minimumsavdrag, vil betale 171 millioner kroner i øvrige avdrag i 2023. Utover i perioden forventes en økning opp mot 334 millioner i 2026. Se ytterligere omtale under Økonomiske handlingsregler og målsettinger.