Utfordringer og strategier

Vann og avløp

Den største utfordringen kommunen står overfor i årene som kommer er å øke sikkerheten i vannforsyningen til byens befolkning. Dette betyr for det første å få på plass en fullverdig vannbehandling på Benna som effektivt fjerner hoppekreps fra drikkevannet. For det andre må overføringskapasiteten fra Benna til byen styrkes slik at denne drikkevannskilden alene kan forsyne hele Trondheim, i tillegg til Malvik og Melhus kommuner. For det tredje må overføringskapasiteten mellom øst og vest i byen forsterkes slik at vannforsyningen blir mindre sårbar for uønskede hendelser som ledningsbrudd, men også ved planlagte anleggsarbeider eller vedlikeholdsarbeider. Sist, men ikke minst må kommunen fortsette å sørge for at de to store drikkevannskildene våre, Jonsvatnet og Benna, er godt nok beskyttet mot forurensning. Det er et økende press fra aktivitet i nedslagsfeltene til de to kildene. Kommunedirektøren vil prioritere å opprettholde en svært streng beskyttelse av vannkildene. God råvannskvalitet gjør at kostnader til rensing kan holdes nede. Det reduserer også risikoen for forurensning av drikkevannet som leveres til abonnentene.

En annen stor utfordring vi står overfor i årene som kommer er knyttet til klimaendringer og økte nedbørsmengder. Det eksisterende avløpssystemet i kommunen er bygd for en annen tid og for helt andre nedbørsmengder enn de vi allerede opplever i dag, og i enda mindre grad for de nedbørsmengdene vi forventer i årene som kommer. For å beskytte innbyggerne sine verdier mot effekten av klimaendringer vil Kommunedirektøren jobbe systematisk med å separere spillvann fra overvann. I tillegg er det nødvendig å jobbe videre med å redusere overvannsmengdene som kommer inn på avløpssystemene. Dette kan gjøres ved å jobbe sammen med private utbyggere for å finne nye innovative løsninger for håndtering av overvann. Brukt på riktig måte vil også overvann bli en ressurs i bymiljøet i form av åpne vannspeil, rennende vann og som et viktig og nødvendig tilskudd til det grønne i byen.

Trondheim kommune har i dag unntak fra deler av EU sine rensekrav for avløpsvann. Unntaket er begrunnet i den svært gode vannkvaliteten til Trondheimsfjorden som tar i mot det rensede avløpsvannet fra byen. Kommunedirektøren har fått signaler om at unntaket kan bli opphevet. I så fall betyr det at kommunen står foran en stor ombygging av avløpsrenseanleggene våre. En slik investering er ikke lagt inn i forslag til handlings- og økonomiplan da det fortsatt er usikkert om og når kommunen vil miste unntaket fra EU sine rensekrav.

En stor felles utfordring for både vann- og avløpsområdet er behovet for omstilling til en mer bærekraftig virksomhet. Det jobbes kontinuerlig med veien mot utslippsfrie anlegg. I tillegg vil Kommunedirektøren se nærmere på økte muligheter for både ressurs- og energigjenvinning fra dagens VA-systemer, som omtalt i kommundelplanen Vann i Trondheim 2022-2033 under kapittelet Ressursgjenvinning i vann- og avløpssektoren.

Renovasjon

Den største utfordringen kommunen står overfor på avfallsfeltet er å øke mengden avfall som går til ombruk og materialgjenvinning. Fra 2023 er det forskriftsfestet nasjonalt at det skal innføres separat sortering av matavfall i alle kommuner. Utrulling av ny kildesorteringsløsning med utsortering av matavfall starter i et begrenset området sent i 2022, og vil pågå for beholdere, containere og nedgravde løsninger over kommende år. Ny kildesorteringsløsning vil medføre betydelig større drift- og investeringskostnader i årene framover.

Det er også nødvendig å øke mengden plastavfall som går til materialgjenvinning. Dette er vanskelig å få til før ettersorteringsanlegget for restavfall, SESAM, blir etablert. Det er foreløpig uklart når dette skjer.

Videre er det ventet at det vil komme et nasjonalt krav om at kommunen skal sørge for separat utsortering av tekstilavfall fra 2025. Hvordan dette kravet blir, og hvilken konsekvens det vil ha for kommunen, er foreløpig uklart. Det er derfor lagt inn noe drift- og investeringsmidler for å tilrettelegge for dette.

Det er også ventet at det blir et krav om at innsamling av glass og metallemballasje skal skje ved henteordning. I dag har vi en bringeordning. Dette kravet er ikke vedtatt enda og en vet ikke når det vil gjelde fra. Det er derfor ikke avklart hvordan det skal gjennomføres i kommunen og ikke lagt inn behov for investeringsmidler og tilrettelegging for dette.

For avfallssug er det utfordringer med driftsstabiliteten. Anleggene bygges i hovedsak ut av private utbyggere og overtas deretter av kommunen på lik linje med øvrig kommunal infrastruktur. For å sikre at anleggene som bygges får riktig kvalitet, i tillegg til oppfølging av eksisterende anlegg, er det behov for å styrke ressursene på dette feltet både hos TRV og i kommunen.

Etterdrift Heggstadmoen avfallsdeponi

For kommunen sitt avfallsdeponi i etterdrift på Heggstadmoen, er det flere utfordringer og behov for tiltak i årene framover. Hovedsakelig er utfordringene knyttet til mye vann som renner gjennom deponiet, altså sigevann. Sigevannet fra Heggstadmoen avfallsdeponi går til Høvringen renseanlegg. Fra 2023 må det betales avløpsgebyr for sigevannet. I dag er det mye fremmedvann fra områdene rundt deponiet som øker den totale mengden sigevann. Det skal gjennomføres undersøkelser som vil vise hvilke tiltak som kan gjøres for å redusere denne vannmengden.

En annen utfordring ved Heggstadmoen avfallsdeponi er gassproblematikk i randsonen av området. Ved etablering av virksomheter i randsonen, kan det være behov for å gjøre tiltak mot spredning av gass.

Report abuse