Forslag til driftsbudsjett

Forslag til driftsbudsjett

I tabell 15-4-6 framkommer Kommunedirektørens foreslåtte gebyrendringer innenfor VARFS-området i perioden 2023-2026:

Renovasjon

For renovasjonsområdet er det planlagt flere tiltak i årene fremover som vil medføre en betydelig økning i gebyret. Spesielt gir innsamling av matavfall en større økning i driftskostnadene allerede fra 2023.

Tabell 15-4-7. Tiltak og utgiftsnivå innen renovasjon i perioden 2023-2026. Tall i millioner kroner løpende priser og endringstall sammenlignet med 2022

Innsamling av matavfall

Utsortering av matavfall er tatt inn i avfallsforskriftens kapittel 10a, og det er krav om at kommunene har en løsning for innsamling av denne fraksjonen fra 1.1.2023. Kostnadene for implementering og drift er lagt inn i økonomiplanperioden. I årene etter denne planperioden, når implementeringen er ferdig, vil kostnadene være lavere.

Forbrenningsavgift

Forbrenningsavgiften er forventet å øke med 109 kr/tonn hvert år. Avgiften vedtas i statsbudsjettet. Dette utgjør en økning av avgiften med 4,5 millioner kroner per år.

BrukOm

Gjenbruksbutikken BrukOm skal motivere byens innbyggere til økt ombruk, jamfør avfallsplanens målsetting om at 5 prosent av husholdningsavfallet skal gå til ombruk innen 2030. I 2021 gikk 2 prosent av husholdningsavfallet til ombruk. For å nå målet i 2030, er det nødvendig og øke innsatsen gjennom økonomiplanperioden.

Nasjonale krav til materialgjenvinning omfatter også ombruk. Å øke mengden husholdningsavfall som går til ombruk, bidrar til at kommunen også øker materialgjenvinningen.

Tekstilavfall

Det foreligger et forslag fra Miljødirektoratet om at det skal innføres utsortering av tekstilavfall fra 1.1.2025, jamfør nytt forslag til avfallsforskrift. Kommunen vil sannsynligvis få ansvar for en ordning for innsamling. Det vil trolig bli akseptabelt med bringeordning til for eksempel et returpunkt. Forslaget er en implementering av EU-direktiv og forventes vedtatt.

Ny gjenvinningsstasjon

Denne posten inneholder et grovt estimat for en mulig etablering av hageavfallsmottak øst i byen og utvidet grovavfallsinnhenting.

Økte kapitalutgifter

Økte renter og behov for økte investeringer på grunn av utsortering av matavfall medfører at kapitalutgiftene øker.

Ny stilling oppfølging avfallssug

For avfallssug er det utfordringer med driftsstabiliteten. For å sikre at anleggene som bygges får riktig kvalitet, i tillegg til oppfølging av eksisterende anlegg, er det behov for å styrke ressursene på dette feltet både hos TRV og i kommunen.

Etterdrift Heggstadmoen

Kostnadene til etterdrift ved Heggstadmoen vil øke på grunn av økte kostnader til håndtering av sigevann. Det vil bli gjort tiltak for å få ned vannmengden i perioden.

Vann og avløp

Kommunedirektøren foreslår å øke gebyrene utover det som er skissert i gjeldende HØP. Hovedårsaken til dette er den siste tidens renteøkning. Den budsjetterte renten har økt fra 2,7 prosent til 4,3 prosent. En økning på ett prosentpoeng betyr en kostnadsøkning på cirka 50 millioner kroner innenfor området. Denne kostnadsøkningen må dekkes inn via økte gebyrer.

Hovedutfordringene er fortsatt reduksjon av vannlekkasjer og å unngå forurensningsutslipp fra avløpssystemet. Innlekking og overvann er også en utfordring med hensyn til kapasitet i avløpssystemet, spesielt som følge av klimaendringer.

Tabell 15-4-9 viser at det er særlig er økningen i kapitalutgifter som øker vanngebyret i perioden.

Kommunedirektøren arbeider kontinuerlig med å sikre drikkevannskvaliteten og redusere risikoen for forurensing av drikkevannskildene. I nedslagsfeltet til drikkevannskilden Benna medfører det blant annet at avløpsanlegg for boligeiendommer i nedslagsfeltet må oppgraderes. Det er nærmere redegjort for dette behovet i formannskapssak 58/22. I budsjettet for 2023 er det lagt opp til at budsjettet skal økes med 6,1 millioner kroner for å delfinansiere bygging av disse anleggene rundt Benna. Anleggene bygges av Trondheim kommune og overtas av de private for drift og vedlikehold i tråd med gjennomført skjønn for boligeiendommene. Total kostnadsramme for prosjektet er 46,5 millioner kroner.

I nedslagsfeltet til drikkevannskilden Jonsvatnet har det tidligere blitt avholdt et skjønn der gårder som var i aktiv drift ble pålagt restriksjoner og ble kompensert for dette. I ettertid har flere nedlagte gårdsbruk blitt tatt i bruk til forskjellige formål, og det er derfor behov for at også disse blir pålagt begrensninger for å beskytte drikkevannskilden. Dette vil også sikre likebehandling av eiendommer rundt Benna og Jonsvatnet. Det er bare satt av midler til oppstarten av arbeidet. Kommunedirektøren vil komme tilbake med sikrere kostnadsoverslag og en egen politisk sak i neste handlings-og økonomiplan.

Trondheim kommune har som mål at lekkasjeandelen på drikkevannsiden skal være under 20 prosent innen år 2028. For å oppnå dette kreves det både en økning i bemanning og at det blir tatt i bruk nye metoder for å samle og analysere data.

I påvente av overgang til fjernavleste vannmålere hos abonnentene har utskiftingstakten for gamle målere vært lav. Ved overgang til fjernavleste vannmålere budsjetteres dette på investering (25 millioner kroner i 2023). Overgangen til å ta utgiften på investering reduserer driftsbudsjettet. Det budsjetteres også for å overta private husvannmålere og målere til næringsvirksomhet. Ved all framtidig utskifting og ny installasjon av målere vil det benyttes målere med mulighet for fjernavlesning. Det vises til fra manuelle bystyresak 56/22.

Statsforvalteren har pålagt kommunen hyppigere undersøkelser av sjøvannkvaliteten, såkalte resipientundersøkelser, enn opprinnelig gitt i utslippstillatelsen for renseanleggene. Dette medfører høyere kostnader knyttet til resipientundersøkelser enn opprinnelig forutsatt.

Det er planlagt en utredning for å prioritere hvilke områder som bør knyttes til kommunalt avløpsnett. Dette er aktualisert etter kommunesammenslåingen med Klæbu, hvor flere grender ikke er knyttet til avløpsnettet.

Det er økt fokus på datasikkerhet både med tanke på sabotasje og med tanke på svikt på grunn av utdaterte komponenter i driftskontrollanleggene. Dette medfører at det fortsatt må gjøres tiltak både på vann- og avløpsanleggene. Tiltakene fra 2022 blir derfor delvis videreført framover.

På avløpsnett kreves økte ressurser knyttet til kontroll av ledningsnett både med tanke på forurensningsutslipp og kapasitetsproblemer. Konkrete tiltak er for eksempel oppgradering og instrumentering av overløp.

På Høvringen renseanlegg er det jevnlig utfordringer med at det produserte avløpsslammet ikke tilfredsstiller bakteriologiske krav til bruk som jordforbedring. Med bakgrunn i dette legges inn økte kostnader til slambehandling.

Kostnader til kjemikalier ved avløpsrenseanleggene har steget kraftig den siste tiden. Kommunedirektøren foreslår å dekke inn denne kostnadsøkningen ved å øke budsjettet med 1 million kroner.

I utslippstillatelsen for avløpsvann er det krav om regelmessig kartlegging av forurensningstilførselen i avløpssonene både for Ladehammeren og Høvringen renseanlegg. En slik kartlegging skal gjennomføres for Høvringen i 2024.