Embedded Files
Utenforregnskapet og bruk i kommunens planlegging
Utenforregnskapet og bruk i kommunens planlegging
KS har i samarbeid med kommunene og konsulentselskapet Rambøll utviklet utenforregnskapet. Det er en modell og et dialog og prosessverktøy som kan brukes til å beregne hva utenforskap koster og hva samfunnet kan spare på å få personer ut av utenforskap og inn som en del av gjennomsnittet i befolkningen.
Figuren under viser nettogevinsten, inntektsbidraget til staten, fratrukket kostnader til forbruk, per år per person for gjennomsnittet av befolkningen og individer i utenforskap. Området mellom den lyseblå grafen og den grønne grafen er den økonomiske gevinsten av å flytte en person fra utenforskap over i gjennomsnittsbefolkningen.
Figuren under viser nettogevinsten, inntektsbidraget til staten, fratrukket kostnader til forbruk, per år per person for gjennomsnittet av befolkningen og individer i utenforskap. Området mellom den lyseblå grafen og den grønne grafen er den økonomiske gevinsten av å flytte en person fra utenforskap over i gjennomsnittsbefolkningen.
Målgruppen for bruk av utenforregnskapet er barn og unge, og spesielt de målgruppene som er spesifisert innenfor monitoreringen (nevnt ovenfor):
Barn i lavinntektsfamilier hvor barnet er norskfødt med innvandrerforeldre
Barn i lavinntektsfamilier hvor en eller begge foreldre mottar uføretrygd eller økonomisk sosialhjelp
Unge som står i fare for å ikke fullføre videregående opplæring på normert + 2 års tid
Barn med hjelpetiltak i barnevernet
Årsaken til at disse gruppene har fått et særlig fokus i KS sin anbefalte bruk av utenforregnskapet er at nasjonal statistikk viser at barn og unge som er en del av disse gruppene er særlig utsatt for utenforskap.
Måter kommunen kan ta i bruk utenforregnskapet:
Beregne alle nye tiltak i forhold til utenforregnskapet
Beregne alle eksisterende tiltak i forhold til utenforregnskapet
Legge inn en vurdering av dette i alle politiske saker der det er relevant
Vurdere tiltakene ut fra sosial bærekraft og rangere tiltakene i lys av det
Bruke utenforregnskapet og tankegangen rundt sosial bærekraft i dialog og prosess når tiltakene er i en tidlig planleggingsfase
Eksempel på beregning av sosial bærekraft - utenforregnskapet: Tiltak - Jobbhuset:
Eksempel på beregning av sosial bærekraft - utenforregnskapet: Tiltak - Jobbhuset:
Kostnad 10 millioner kroner i 4 år, til sammen 40 millioner kroner.
Sparte utgifter til sosialhjelp 3,5 millioner kroner, til sammen 14 millioner kroner.
50 deltagere inn på Jobbhuset
Anslår at 15 av 50 ville klart seg godt uten tilbud på Jobbhuset
Anslår at 40 av 50 nå klarer seg godt med Jobbhuset
Samfunnet vil spare total 115 millioner kroner ved å øke innsatsen på Jobbhuset og få 91 millioner kroner i gevinst gjennom å investere i dette tiltaket. Det vil imidlertid ikke gi et netto økonomisk bidrag før i 2036. Langtidstenkning er viktig når utenforskap skal beregnes og tallfestes.
Kommunen vil høsten 2022 jobbe systematisk med å utvikle måter å jobbe med utenforregnskapet på, med særlig fokus på tiltak innenfor oppvekst og den yngre delen av befolkningen innenfor helse og velferd. Kommunen har i den sammenheng etablert et samarbeid med KS om å utvikle en modell for hvordan kommunene skal bruke verktøyet videre.
Report abuse