Om idrett og friluftsliv

Beskrivelse av området

Tjenesteområdet omfatter:

• Planlegging og etablering av nye anlegg for idrett, friluftsliv og egenorganisert fysisk aktivitet.

• Forvaltning og drift av kommunale idrettsanlegg.

• Forvaltning og drift av byens friluftsområder i marka og i nærområdene: skiløyper, turveger/-stier, badeplasser og Munkholmen.

• Forvaltning og drift av nærmiljøanlegg.

• Tilskudd til frivilligheten innen idrett, friluftsliv og nærmiljøanlegg og aktivitet.

Enhet for idrett og friluftsliv er sentral i kommunens forvaltning, strategiske planlegging og anleggsutvikling. Enheten samarbeider tett med Trondheim bydrifts avdeling for idrett, park og skog, som drifter kommunens idretts- og friluftslivsanlegg.

Plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2020 (bystyresak 50/15) og Plan for friluftsliv og grønne områder (bystyresak 146/17) er viktige styringsverktøy innenfor forvaltningen av idretts- og friluftslivsområdet. Kommunedirektøren følger opp planene i nært samarbeid med aktører både internt i kommunen og eksternt, hvor blant annet Idrettsrådet i Trondheim har en sentral rolle.

Folkehelseloven gir kommunene et stort ansvar for å fremme folkehelse. I et forebyggende perspektiv representerer idrett og friluftsliv folkehelse i praksis. Når virkemidler settes inn tidlig i livsløpet, vil folkehelsen, livskvaliteten og trivselen bedres. Enhet for idrett og friluftsliv har derfor et særlig fokus på å tilrettelegge for barn og unge.

Økonomiske nøkkeltall

Økningene i budsjettet fra 2019 til 2020 har blant annet sammenheng med investeringstilskudd/leie til idrettslag som bygger egne flerbrukshaller. Økningen fra 2019 til 2020 skyldes i tillegg budsjettmidler fra kommunesammenslåingen med Klæbu, kjøp av ekstra halltid i Trondheim Spektrum fra november 2019 samt tilskudds- og tiltaksmidler bevilget i 1. økonomirapport 2020 knyttet til koronapandemien. Kommunedirektøren foreslår en netto driftsramme for idrett og friluftsliv på 210 millioner kroner i 2023.

Området antas å gå med om lag tre millioner kroner i mindreforbruk i 2022. Dette skyldes forsinkelser i prosjekter.

Sammenligning med andre kommuner

Tabell 16-3-1 viser indikatorer for sammenligning av ressursbruk mellom Trondheim og ASSS-kommunene innenfor idrett. De ulike kategoriene er omtalt på nettsidene til ASSS-nettverket.

Trondheim kommune eier en lavere andel av totalt antall idrettsanlegg i kommunen enn gjennomsnitt for de øvrige ASSS-kommunene. Dette er hovedårsaken til at Trondheim kommune har lavere ressursbruk på kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg per innbygger enn gjennomsnitt for ASSS-kommunene. Trondheim ligger over gjennomsnittet i ressursbruk per innbygger til idrett. Hovedårsaken er at Trondheim har flere private idrettsanlegg enn gjennomsnitt for ASSS-kommunene, og kommunen bruker da relativt mer ressurser på anleggs- og driftstilskudd til idrettslagene. Tallene for netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg/anlegg og til idrett per innbygger bør derfor sees i sammenheng. Tallene for 2021 viser at Trondheim kommune i sum ressursbruk til idrett og drift av kommunale idrettsbygg/anlegg ligger noe under gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene.

Økningen i netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg fra 2020 til 2021 har blant annet sammenheng med utbyggingen av Granåsen idrettspark.