Eiendomstjenester

Forslag til investeringsbudsjett

Forslag til investeringsbudsjett

Trondheim kommune er en kommune i vekst. Befolkningsveksten gjør at det er behov for nye areal til formålsbygg, både i tett bebygde og mindre tett bebygde områder.

Kommunen må til enhver tid sørge for at det finnes tilstrekkelig areal for å yte kommunale tjenester, og gjennom arbeidet med revidert plan for areal til offentlige tjenester, som legges frem i løpet av høsten 2022, synliggjør Kommunedirektøren hvor i byen det vil være behov for bygg til kommunal tjenesteproduksjon frem til 2060. Den reviderte planen kobles tett opp mot arbeidet med ny kommuneplans arealdel (KPA).

I en storby som Trondheim er det behov for gode næringsarealer. Trondheim kommune etterstreber å utnytte kommunalt areal også til næringsformål, og som en stor grunneier har kommunen flere prosjekter som videreutvikler arealer til bolig og næring primært for videresalg.

Administrasjons- og driftsbygg

Investeringsområdet ivaretar kommunens investeringsbehov i administrasjons- og driftsbygg. I 2021 ble det startet et forprosjekt i forbindelse med at kontrakten for dagens administrasjonsbygg går ut ved utgangen av 2024. Valg av løsning vil vedtas høsten 2022, og prosjektet fortsetter ut over planperioden.

Tabell 15-3-5 viser Kommunedirektørens forslag til investeringer innenfor område administrasjonsbygg og byrom i perioden 2023-2026.

Tabell 15-3-6 viser Kommunedirektørens forslag til finansiering av investeringene:

1. Nytt administrasjonsbygg - investering knyttet til leiealternativ

Arbeidet med nye kontorlokaler for administrasjonen er en prosess som går over flere år. Prosjektet som helhet skal ferdigstilles innen 31.12.2024 da nåværende leiekontrakter på Trondheim Torg går ut. Det arbeides med et leiealternativ helt eller delvis i Midtbyen innenfor elveslyngen. Valg av lokalisering forventes avklart høsten 2022. Investeringskostnadene som er skissert gjelder i hovedsak leietakertilpasninger og anskaffelser av blant annet møbler og IKT-utstyr til nye lokaler. Det vil også bli vurdert behov for sikkerhetstiltak. Dette er ikke inkludert i kostnadsoverslaget. Kommunedirektøren vil legge frem en en sak for bystyret med nærmere beskrivelse av nødvendige investeringer.

Ubebygd bolig- og næringsareal

Kommunedirektøren utvikler egen eiendom alene og i samarbeid med andre til eget bruk eller for salg. I tillegg er kommunen byggherre for prosjekter som gjennomføres ved bruk av anleggsbidragsmodellen. Kommunedirektøren må i alle prosjekter vurdere grad av involvering.

Tabell 15-3-7 viser Kommunedirektørens forslag til investeringer innenfor område ubebygd bolig- og næringsareal i perioden 2023-2026.

Tabell 15-3-8 viser Kommunedirektørens forslag til finansiering av investeringene:

1. Anleggsbidragsmodellen

Kommunedirektøren foreslår å legge til grunn et behov på 120 millioner kroner per år i perioden itl bygging av offentlige anlegg etter anleggsbidragsmodellen, men det er knyttet stor usikkerhet til estimatet. Dette er anlegg som finansieres av private utbyggere, og beløpsstørrelsen avhenger av utbyggingstakten. Prinsipp og logikk bak anleggsbidragsmodellen er nærmere omtalt i bystyresak 89/10 og formannskapssak 138/17

2. Grilstadfjæra (anleggsbidragsmodellen)

Gjennom utbyggingsavtale etter anleggsbidragsmodellen har Trondheim kommune tatt tiltakshaveransvaret for bygging av offentlige kommunaltekniske anlegg for hele området.

Totalkostnad er stipulert til 305 millioner kroner. Kommunedirektøren foreslår å bevilge 75,7 millioner kroner til ferdigstilling av prosjektet iplanperioden.

3. Leangen senterområde

Veivalgssak om lokk over Leangen stasjonsområde ble behandlet av formannskapet 21.06.2016 i sak 148/16. Vedtaket sier at nye prosjekter i området ikke skal forhindre fremtidig etablering av lokk. Planarbeid ble igangsatt i 2020 og er komplekst. Planarbeidet skal avklare om tomta er egnet for offentlige formål og gi grunnlag for vedtak om løsning for tverrforbindelsen på tvers av jernbanesporet.

4. Falkenborgvegen - infrastrukturkostnader

Prosjektet gjelder Trondheim kommune sin forpliktede andel av infrastrukturkostnader innenfor Leangen sentrum øst. Kostnadene forutsetter vedtatt reguleringsplan og finansieringsavtale mellom grunneierne. Det er forventet politisk behandling av reguleringsplan og finansieringsavtale i løpet av 2022.

5. Lade-Leangen

Det gjenstår noen bolig- og næringsprosjekter som er forutsatt sluttført i løpet av planperioden, og der det gjenstår mindre sluttbevilgninger. Kommunedirektøren foreslår å bevilge 0,8 millioner kroner til arbeidet i planperioden.

6. Tiller Øst III

Området omfatter alle hovedanlegg for infrastruktur. Kostnadene forutsettes dekket inn av utbyggerne og skal innbetales når hvert delprosjekt igangsettes. Kommunedirektøren foreslår å bevilge 3,1 millioner kroner til gjenstående garantiarbeider og oppfølging i planperioden.

7. Mindre investeringer eiendomsutvikling bolig og næring

Denne posten skal ivareta utvikling av mindre areal samt mindre erverv for å kunne oppfylle kommunens krav til offentlige arealer.

8. Killingdal - renseanlegg

Trondheim kommune har i flere år sett på ulike løsninger for å kunne stoppe forurensning fra utskipningshavnen relatert til gruvedriften i Killingdal. Det vil bli lagt frem en egen politisk sak som beskriver en mulig veg videre for å få til en varig løsning på dette. En oppstart av prosjektet er lagt inn mot slutten av planperioden. Det er anslått 50 millioner kroner i prosjektkostnad, men dette er kun et overslag og må forventes korrigert når omfanget blir klargjort nærmere i den politiske saken.

9. Østmarka og Ringve

Trondheim kommune eier et stort sammenhengende område i området Østmarka og Ringve. Kommunedirektøren foreslår å bevilge 1,3 millioner kroner i planperioden til å ferdigstille reguleringen av dette området.

Formålstomter - kjøp og utvikling av areal til formålsbygg

Revidert plan for areal til offentlige tjenester legges frem for behandling i bystyret i løpet av høsten 2022, og indikerer et stort behov for areal til offentlige formål i fremtiden. Det er viktig for Trondheim kommune å være føre var, og rustet for fremtidens behov. I planperioden er det behov for store areal til bygg for framtidig kommunal tjenesteproduksjon. Større erverv av slike tomter legges frem som enkeltsaker for bystyret når de oppstår.


Tabell 15-3-9 viser Kommunedirektørens forslag til investeringer innenfor område formålstomter - kjøp og utvikling av areal til formålsbygg i perioden 2023-2026.


Tabell 15-3-10 viser Kommunedirektørens forslag til finansiering av investeringene:

1. Formålstomter - kjøp av areal

Hvert år gjennomføres flere mindre kjøp av areal til formålstomter som er innenfor Kommunedirektørens beslutningsmyndighet. Dette kan dreie seg om kjøp av mindre tilleggsarealer til for eksempel kommunale tomter, mindre tomtekjøp og konsekvenser av avgjørelser i skjønnsretten. Det er behov for å bevilge 50 millioner kroner til mindre investeringer for å sikre finansiering til erverv av areal som ikke skal til politisk behandling. I tillegg er det bevilgning til formålstomter som er regulert til offentlig areal i vedtatte reguleringsplaner. Det er en forventning om at slikt regulert areal må innløses innen en tiårsperiode fra vedtatt reguleringsplan.

2. Lillebyområdet

Kostnadsoverslag på totalt 179 millioner kroner inkluderer kjøp av tomteareal i 2014 for 124 millioner kroner på Lilleby. For å dekke denne tomta sin andel av felles infrastruktur innenfor områdeplanen for Lilleby er det beregnet en kostnad på totalt 55 millioner kroner. Disse kostnadene forfaller etter hvert som anleggene bygges.

Finansieringsavtalen for Lilleby-området ble vedtatt i sak 31/18, og det er også utarbeidet en gjennomføringsplan for tiltakene. Forventet kostnadspådrag for kommunen er synliggjort i forslaget til handlings- og økonomiplan.

Eiendomsinvesteringer

Kommunen eier bygg til en verdi av 28 milliarder kroner. Kommunedirektøren foreslår å bevilge 225 millioner kroner i eiendomsinvesteringer i kommende planperiode for å sikre at eiendommene oppfyller dagens krav til tekniske løsninger, lov- og forskrifter.

1. Lov- og forsikringskrav - formålsbygg

Rammen dekker bygningsmessige tiltak som er nødvendige for at skoleanlegg, barnehagebygg, helse- og velferdssentre, idrettshaller, serveringshytter i marka, administrasjons- og kulturbygg skal tilfredsstille gjeldende lov- og forskriftskrav. Dette gjelder først og fremst branntekniske oppgraderinger, universell utforming og heis. Kommunedirektøren foreslår å bevilge 18,9 millioner kroner til dette formålet i 2022, totalt 73,8 millioner i kommende fireårsperiode.

2. Oppgradering av tekniske løsninger - formålsbygg

Kommunen må skifte ut og oppgradere flere anlegg som følge av slitasje og alder for å ivareta miljørettet helsevern i skoler og barnehager. Tekniske anlegg og utstyr har en gitt levetid. Når levetiden er over vil det gi seg utslag i betydelig oppgraderingsbehov. Eksempel på dette er 2G- og 3G-nettverkene som avvikles ved utgangen av 2025. Eksisterende innbrudds- og heisalarmer vil da ikke fungere lenger uten å ta i bruk nyere teknologisk infrastruktur. Kommunedirektøren foreslår at det bevilges 9 millioner kroner per år til dette i kommende fireårsperiode, totalt 36 millioner kroner i hele planperioden.

3. Produksjons- og transportutstyr

Kommunedirektøren foreslår å bevilge 1,3 millioner kroner per år til innkjøp av store driftsmaskiner og andre større anskaffelser til renhold og drift i kommende planperiode.

4. Oppgradering til smarte bygg

Et smart bygg kjennetegnes av helhetlige teknologiske løsninger, hvor ulike målkonflikter er forsøkt balansert for å oppnå et bygg som er fremtidsrettet, miljøriktig, kostnadseffektivt i både anskaffelse og drift, og ivaretar forventninger og behov. Tjenesteområdet er godt i gang med å ta i bruk noen av disse teknologiene. Kommunedirektøren foreslår å bevilge 5 millioner kroner per år til investeringer i dette formålet i kommende fireårsperiode.

5. Strøm og fjernvarme - samtidighetsreduserende tiltak

Økt etterspørsel etter strøm og varme, blant annet på grunn av elektriske biler, vil gjøre dette til en mangelvare til spesielle tider på dagen. Prisene vil gå opp i disse tidsperiodene. Kommunen har med sin store bygningsmasse en mulighet til å påvirke dette, slik at det totale behovet for strøm og varme på de tidene på dagen da etterspørselen er størst ikke blir like store. Det kan gjøres ved samtidighetsreduserende tiltak som for eksempel styringssystemer, som gjør at ulikt utstyr benyttes til ulik tid, egne batterier på hver bygning for lagring av strøm til perioder der det er høyt forbruk, og akkumulatortanker som kan gi varme i perioder med høyt varmebehov. Slike investeringer vil også gjøre at kommunen får mindre utgifter til strøm og varme i de periodene der strøm og varme er dyrest. Kommunedirektøren foreslår at det bevilges 5 millioner kroner per år til dette formålet i kommende fireårsperiode.

6. Svartlamoen boligstiftelse, tak og grunnmur

Kommunedirektøren foreslår at det bevilges 20 millioner kroner til oppgradering av tak og grunnmur i Svartlamoen boligstiftelse, hvorav 10 millioner kroner i 2023.

7. Garderobeanlegg Valøya

Trondheim bydrift har behov for midlertidige garderobeanlegg med ren og skitten sone for 150 personer. Anlegget er modulbasert, plasseres nært verkstedbygget, og tilfredsstiller forskriftskravene til garderobe for personell som eksponeres for miljøfarlige stoffer. Kommunedirektøren foreslår at det bevilges 50 millioner kroner til nytt garderobeanlegg på Valøya.

Eiendomsinvesteringer bolig

Kommunens boligportefølje består av både ordinære utleieboliger og kategoriboliger. Kategoriboliger er boliger med aktive tjenester øremerket ulike målgrupper. Ordinære utleieboliger er boliger uten tilhørende tjenester. Kommunens boligportefølje finansieres via husleieinntektene. Boligporteføljen for kommunale utleieboliger består fortsatt av for mange ett- og toroms leiligheter, og for få familieboliger sammenlignet med behovet. Det er derfor behov for å selge unna flere kommunale bygårder med mange små boliger, særlig i områder med høy tetthet av kommunale boliger, og samtidig kjøpe større boliger som kan benyttes til bosetting av større familier. Der det er hensiktsmessig bygges mindre boliger om til større boenheter for familier. Eiendomsinvesteringer for bolig har et investeringsbudsjett på 484,4 millioner kroner i kommende planperiode. 526,5 millioner kroner vil finansieres ved salg av boliger og tilskudd fra Husbanken og 100 millioner kroner ved bykassefinansierte lån. Dette gir en netto overskudd på 172,9 millioner innen eiendomsinvesteringer i bolig, som vil bidra til å redusere låneopptaket for investeringer i kategoriboliger.


Tabell 15-3-13 viser Kommunedirektørens forslag til investeringer innenfor bolig i perioden 2023-2026:

  1. Ordinære utleieboliger

Det er behov for å øke antallet familieboliger i kommunalt eie. Kommunedirektøren foreslår å kjøpe boliger for 400 millioner kroner i planperioden. Dette er en reduksjon sett opp mot politiske vedtak i gjeldende handlings- og økonomiplan. Reduksjonen er et grep Kommunedirektøren foreslår for å unngå for stor økning i kapitalutgiftene som skal dekkes innenfor den utgiftsdekkende husleiemodellen. Kommunedirektøren foreslår relativt betydelige økte investeringer innen kategoriboliger, og med det opprinnelig budsjettet for kjøp av boliger ville de samlede investeringene gitt et husleienivå svært tett opp mot, og kanskje over, gjengs leie i markedet for øvrig.

Rammen for ordinære utleieboliger skal dekke kjøp av familieboliger, kjøp av klyngeboliger og andre enkeltstående boliger til bruk for særskilte grupper. Klyngeboliger er et konsept for personer med utviklingshemming. Dette er en modell hvor kommunen kjøper tjenesteleilighet og et antall leiligheter i nye boligprosjekter. Leietakerne gis deretter muligheten til å kjøpe, fra leie til eie, leiligheten etter en tid. Investeringene forventes finansiert med salg av boliger for 150 millioner kroner i 2023 og 100 millioner kroner per år i 2024-2026. Bykassefinansierte lån finansierer kjøp for 50 millioner kroner i 2023 og 50 millioner kroner i 2024, i tråd med politiske vedtak i gjeldende handlings- og økonomiplan.


  1. Lov og forskriftskrav boliger

Rammen dekker bygningsmessige tiltak som er nødvendige for at bygningene skal tilfredsstille gjeldende lov- og forskriftskrav. Dette for å ivareta brannsikkerhet og andre myndighetskrav. Rammen benyttes også til andre bygningstekniske tiltak som blant annet fornyelse av rør-, el- og ventilasjonsanlegg. Kommunedirektøren foreslår å bevilge 10,9 millioner kroner hvert år i planperioden til disse fornyelsene.


  1. Mindre investeringer - utleieboliger

Kommunedirektøren foreslår å bevilge 40,8 millioner kroner til utleieboliger i planperioden. Bevilgningen foreslås benyttet til ombygging av eksisterende bygningsmasse, blant annet til å bygge om mindre boenheter til større familieboliger. Et større prosjekt for ombygging av flere boliger er igangsatt, men brorparten av kostnadene vil påløpe først i 2023 da det blant annet må legges til gode prosesser rundt leietakere som må flytte for å få til ombygginger.