Strategier

Barns delaktighet og medvirkning

Barnehagens tre mest sentrale aktører er barna, familiene og de ansatte, og den enkeltes trivsel avhenger av de andres. Barns trivsel og utvikling skal være målet for alt kvalitetsarbeid som gjøres i barnehagesektoren. Barnekonvensjonens artikkel 12 omtaler alle barns rett til å fritt gi uttrykk for synspunkter i forhold som berører barnet. Dette forplikter oss til å kontinuerlig finne måter barna kan uttrykke seg om egen hverdag. Det er ikke et spørsmål om de skal medvirke, men hvordan. Barn skal i større grad enn i dag delta i barnehagenes vurderingsarbeid. Innsatsen vil realiseres i følgende tiltak:

• Systematiske samtaler med barn i barnehagen

• Familiesamtaler i barnehagen

• Systematisk innhenting av barns opplevelser av trivsel, trygghet og tilhørighet i barnehagehverdagen

• Oppfølging av barns perspektiv i kommuneplanens samfunnsdel

Kommunedirektøren vil fortsette å utvikle gode indikatorsett for barnehagekvalitet i en bred forståelse av begrepet.

Aktivitetsplikten

Barnehageloven (§§ 41-43) som skal sikre alle barn et trygt og godt barnehagemiljø fremmer aktivitetsplikten hos alle ansatte. For Kommunedirektøren vil det være en prioritert oppgave å sørge for at alle enhetene sikrer at aktivitetsplikten ivaretas. Dette sees i sammenheng med andre kompetansetilbud om utvikling av læringsmiljø for barnehager, samtidig som det inngår i arbeidet med å styrke kompetansen i flere av tjenestene på oppvekstområdet.

Sykefravær

Sykefraværet i barnehagene er samlet for høyt. Samtidig er ulikhetene mellom enhetene tydelige. Kommunerevisjonen leverte i november 2020 en rapport som tok for seg det forebyggende arbeidet og oppfølgingen av sykemeldte i trondheimsbarnehagene. Kommunedirektøren har siden jobbet med ledere i kommunale og private barnehager, hovedtillitsvalgte, hovedverneombud, støttetjenester og ikke minst ansatte. Mål og hensikt har vært å tydeliggjøre hvilke verktøy og tiltak som barnehagene opplever faktisk er til hjelp og støtte, og ikke minst hvilke grep barnehagen selv opplever som relevante.

Videre i perioden er det nødvendig med en kritisk gjennomgang av kommunens rutiner, støttetjenestenes rolle og enhetsledernes handlingsrom i sykefraværsoppfølgingen. Kommunalsjef barnehage i samarbeid med enhetslederne, støttetjenester, hovedtillitsvalgte og hovedverneombud vil prioritere denne gjennomgangen og foreslå oppdaterte rutiner. Disse må harmonere bedre med barnehagenes hverdag og samtidig tydeliggjøre kommunedirektørens forventninger til sykefraværsoppfølgingen.

Toppet bemanning

Prosjektet toppet bemanning i barnehagene ser på sammenheng mellom forutsigbarhet og kontinutitet i bemanningen og barn og familiers trivsel. På grunn av pandemien er prosjektet gjennomført i en periode hvor barnehagene har hatt et unaturlig høyt sykefravær og en høyere belastning på ansatte og ledere. Det er derfor vanskelig å si noe om hvilken effekt prosjektet har hatt. Like fullt må de erfaringene og opplevelsene de ansatte i barnehagen formidler anerkjennes. Disse samsvarer med faktorer som vi vet både er viktige for opplevd kvalitet i barnehagen og et helsefremmende arbeidsmiljø. På bakgrunn av dette ønsker Kommunedirektøren å videreføre prosjektet i ett og et halvt år til 1. august 2024.

Barn, kunst og kultur

Muligheten til å delta i kunst- og kulturtilbud er en viktig del av det å utvikle og uttrykke seg, oppleve tilhørighet og bygge fellesskap. For barnehageområdet er det viktig at også de yngste innbyggerne har tilgang på et variert kunst- og kulturtilbud av høy kvalitet. Som en del av dette arbeidet er det viktig å fortsette utviklingen av Kongsgården som et kulturhus for de yngste barna, og styrke Den kulturelle barnehagesekken. Gjennom universitetskommunesamarbeidet TRD3.0 vil Kongsgården også være en viktig arena for samspill mellom praksisfeltet og forskningsmiljø om tema knyttet til kunst og kulturs rolle i barns utvikling.

Den kulturelle barnehagesekken tilbyr kunst- og kulturaktiviteter til barn i kommunale og private barnehager. I 2022 er det registrert at 8787 barnehagebarn får et tilbud gjennom ordningen. For å kunne øke andelen tilbud vil det i 2022-2023 prøves ut en ordning med å legge deler av tilbudet i Den kulturelle barnehagesekken til Kongsgården.

Digital barndom

Barn som vokser opp i dag møter en digital hverdag på andre måter enn tidligere generasjoner. Barnehagene skal forberede barn til å møte den digitale verden, slik at de kan bli aktive aktører også der. Dette arbeidet må baseres på forskningsbasert kunnskap om barns læring og digitale verktøy, samarbeid med familiene, og tydelige pedagogiske og etiske føringer i barnehagens digitale arbeidsmetoder.

Barnehagekapasitet

Kommunedirektøren har behov for langsiktige strategier og planer for å justere kapasiteten etter behovet. Formannskapet behandlet i august 2022 sak 189/22 om innhold og forutsetninger for barnehagebehovsplan for perioden 2020-2035. Planen skal spesielt omhandle hvordan kapasiteten i tilbudet skal tilpasses og utvikles med tanke på hvor barn og familier bor, og hvordan byen vokser.

For skoleområdet er arbeidet med å sette i gang tiltak for å utjevne variasjoner i de ulike skolene en av hovedprioriteringene. Det er også realisering av læreplanen (LK-20). I tillegg legges det vekt på Universitetsskolesamarbeidet, kulturskolestrategi og grunnbemanning.

Variasjoner i resultater

Trondheim kommune må få bedre oversikt over hvorfor det er så store variasjoner i resultatene. Høsten 2022 og våren 2023 skal Trondheim kommune analysere både de objektive kvantitative grunnlagsdataene og gjennomføre dybdeundersøkelser sammen med skolene, blant annet knyttet til fysisk læringsmiljø og ressurser og kompetanse på den enkelte skole. Videre vil det være en forsterket bruk av strukturer som enhetsavtalen og resultatsamtaler. Med bakgrunn i analysen må vi sammen med skolene ha en dialog om hvordan vi kan bedre resultatene. Dette vil gi grunnlag for konkrete tiltak ved den enkelte skole og er et arbeid som vil kreve tiltak på både kort og lang sikt. Det vil også kreve oppfølging i lederlinja over tid.

Realisering av læreplan

Læreplanen Kunnskapsløftet 2020 fremmer et elevsyn hvor elevene er aktive og medvirkende både i egen læring og utvikling, og i skolens felles virksomhet. Dette støttes også tydelig av føringene i FNs barnekonvensjon, jf. kap. 13.3.2 over. Skolene i Trondheim kommune vil fortsette å jobbe systematisk og kontinuerlig med å realisere læreplanen. Gjennom satsingen på kollektive og tverrfaglige etterutdanninger som springer ut av verdisynet i læreplanverket og Trondheims egen oppvekststrategi SteinSaksPapir, skal skolen orientere seg omkring elevenes faglige og sosiale ønsker, behov og drømmer. Det skal skje gjennom dialog, veiledning og samarbeid. I dette arbeidet vektlegges innsats knyttet til inkluderende læringsmiljø, grunnleggende ferdigheter, læremidler og digital kompetanse.

Inkluderende læringsmiljø

For å få til et godt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring for alle, er vi avhengige av å handle i tråd med oppvekststrategien slik at alle barn og unge tar del i et raust og støttende læringsmiljø. Inkluderende læringsmiljø bidrar til en positiv kultur der barn og unge oppmuntres til faglig og sosial utvikling. Som et steg i dette arbeidet settes det i gang tiltak på skolefeltet:

• Realisering av felles plan for håndtering av mobbing, vold og trakassering i barnehage, skole og SFO

• Bedre skolestart

• Videreutvikling av sammenhengen mellom SFO og skole, jf. delprosjekt i Bedre skolestart

• Revidering av Trondheim kommunes håndbok for spesialundervisning, blant annet rutine for melding om behov og tildeling av plass ved byomfattende spesialpedagogiske tilbud

• Forskjellen i prestasjoner ut fra kjønn og motivasjon for læring viser at skoleeier trenger bredere forståelse av resultatene i Trondheimsskolen, og hvordan skoleeier sammen med skolene systematisk kan arbeide for å finne løsninger på denne problematikken.

• Skape en omforent forståelse av vurdering og oppfølging knyttet til orden og oppførsel, der det legges vekt på å fremme sosial læring for elevene gjennom dialog og egenvurdering

Innsiktsarbeidet knyttet til forskjeller i prestasjoner mellom kjønnene og oppfølging og vurdering av orden og oppførsel vil basere seg på brede medvirkningsprosesser der barn, foreldre og ansatte i skolen skal involveres.

Grunnleggende ferdigheter

Utviklingen av barns grunnleggende ferdigheter (lesing, skriving, regning, muntlige- og digitale ferdigheter) påvirker barns livskvalitet, danning og utdanning. De grunnleggende ferdighetene utvikles i arbeidet med fag, men også i lek og sosiale aktiviteter. Skolene vil særlig arbeide for å styrke begynneropplæringen i lesing, regning og skriving. Dette skal gjøres ved å skape helhet og sammenheng i språkarbeidet i barnehage og skole, og ved å heve kompetansen til ansatte på oppvekstområdet. Erfaringene fra Tett på-piloten, Bedre skolestart for alle, Funksjonell skriving i de første skoleårene og Lesetråder (skolebibliotek) trekkes inn i det videre arbeidet med kompetanseutvikling. Tiltak innenfor de desentraliserte ordningene for kompetanseutvikling vil støtte enheter i arbeidet med å utvikle grunnleggende ferdigheter.

For å styrke barnas utvikling knyttet til leseferdigheter må vi øke bevisstheten rundt begynneropplæringen. I arbeidet med å tilrettelegge for en best mulig utvikling i leseferdighetene for hvert enkelt barn betyr det mye å ha skolebibliotek på alle skoler med kompetent personale. Det er behov for å styrke skolebibliotekene med tanke på både opprustning av innhold, men også hvordan det arbeides på skolene knyttet opp mot lesing.

Læremidler

I Trondheimsskolen vil arbeidet med å fornye læremidler fortsette i 2023 og videre i planperioden. Trykte læremidler og styrking av skolebibliotekene vil stå sentralt. Dette vil kunne bygge opp under utviklingen av elevenes leseferdigheter, og vil bidra til mer langsiktighet og forutsigbarhet for lærere og elever.

Digital kompetanse

Arbeidet med digitale ferdigheter og digital kompetanse i Trondheimsskolen videreføres i planperioden. Det skjer gjennom etterutdanning av lærere innen den desentraliserte ordningen for kompetanseutvikling (Dekom) og satsing på felles digitale læremidler og læringsressurser til alle skoler.

Kulturskolestrategi

Kulturskolen er en viktig aktør i arbeidet med å realisere oppvekststrategien SteinSaksPapir, og tar sin del av ansvaret rundt barn og unges oppvekstmiljø. Dette er en rolle som i enda større grad må synliggjøres, videreutvikles og inkluderes inn på de ulike arenaene barn og unge er på. Gjennom arbeidet med en ny strategi for kulturskolen skal Trondheim kommune gi en retning både for kulturskolens breddetilbud og for fordypnings- og talentsatsingen. I tillegg skal strategien beskrive hvordan kommunen kan fortsette å utvikle kulturskolen i takt med samfunnet. Her handler det om å se kulturskolen som en aktør som både skal samhandle med ulike tjenesteområder innenfor kommunen og med det frivillige kulturlivet, forskningsmiljøer og næringsliv. Bystyrevedtaket i forbindelse med kvalitetsmeldingen 2021 vektlegger å løfte fram praktisk-estetiske arbeidsformer i skolehverdagen. Dette synliggjøres i våre prioriteringer, og gjennom hvordan kommunen styrker og utvikler kulturskolen. Blant annet er kunst- og kulturaktiviteter ett av mange verktøy i arbeidet med å skape sterke barnefellesskap og et verktøy i et mangfolds- og inkluderingsperspektiv.

Økt grunnbemanning

Det er en viktig prioritering for perioden å se på mulige løsninger for å kunne øke grunnbemanningen for skolene. Det er også en prioritering at en økning i grunnbemanningen ikke knyttes til kun pedagoger, men at midlene skal kunne brukes fritt ut fra hvilke behov den enkelte skole har. Hver enkelt skole er selv best egnet til å vurdere hvilken kompetanse som trengs.

Barne- og familietjenesten sin hovedprioritet for perioden er å få en bærekraftig praksis med økonomisk kontroll og handlingsrom til å styrke forebyggende og helsefremmende innsats. Vi må bruke ressursene smartere, slik at flere får hjelp før alvorlige vansker utvikler seg til å bli fastlåste og langvarige.

Helhetlig gjennomgang av BFT skal realiseres i ny organisasjonsstruktur fra november 2022 og vil på sikt føre til bedre og mer helhetlige tjenester. Barn, unge og familier har behov for at BFT har et dobbeltspor i sitt arbeid: “Rask og tilgjengelig hjelp der barn og unge lever sine liv” og “Ekstra beskyttelse og tilstrekkelig hjelp for barn, unge og familier som lever med nedsatt funksjonsevne eller i utsatte livssituasjoner”.

1. Rask og tilgjengelig hjelp der barn og unge lever sine liv

De tjenestene i BFT som møter alle barn og unge videreføres i perioden, men styrkes ikke før i 2025. Dette gjelder både helsestasjon og skolehelsetjenesten. Dette er ikke i tråd med verken lokale eller nasjonale strategier og føringer, men et resultat av den negative økonomiske situasjonen i BFT.

Helsestasjon og skolehelsetjenesten

Helsestasjon og skolehelsetjenesten styrkes med kommunal ramme fra 2025. Det innebærer at oppgavene følger anbefalingene til faste konsultasjoner og de nasjonale faglige retningslinjene. Hjemmebesøk av jordmor og helsesykepleier i barseltida er høyt prioritert og skal tilbys alle. Familier som takker nei til hjemmebesøk skal få tilbud om barselbesøk på helsestasjonen eller annen tilpasset oppfølging. Det er også høyt prioritert å ta igjen etterslepet av 2- og 4-årskontroller som utviklet seg under og etter pandemien.

I skolehelsetjenesten rettes oppmerksomheten mot et kvalitetssikret tilbud i barneskole. Arbeidet med å videreutvikle MEST-undersøkelsen er sikret gjennom økt ressurs i Fagenheten. Tjenestene vil også i perioden prioritere å jobbe med handlingsplaner for tjenestene, knyttet opp mot temaplan “God helse for alle”. Planarbeidet settes i gang i 2022. Arbeidet har som mål å gi klarere rammer og mål for tjenestene. Det skal også klargjøre ledelse og samarbeidet på tvers i tjenestene. Handlingsplanene vil også bidra til å sikre mest mulig likhet i tilbudet og at brukermedvirkningen styrkes.

Kompetansesenter for kjønn og seksualitet

Trondheim kommune har gjennom ulikt planverk og enkeltsaker iverksatt tiltak for å sikre både likestilling og ivaretakelse av skeives rettigheter. Terroren i Oslo i sommer forsterket dette behovet. Gjentagende historier om hets og hat mot skeive understreker viktigheten av å sette inn tiltak for å snu den negative utviklingen og forsterke arbeidet på dette området.

Kompetansesenter for kjønn og seksualitet (KKS) gir et viktig tilbud til denne brukergruppa og mange barn, unge og deres foreldre henvender seg. Kommunedirektøren viderefører samme bemanningsnivå ved KKS i 2023, men vil i første halvår gi en oppsummering av situasjonen og redegjøre for eventuelle behov for ytterligere styrking. Redegjørelsen skal utformes i samarbeid med organisasjonene som representerer det skeive miljøet i byen, og styrke deres mulighet til å bidra til et mer målretta arbeid på området.

Helhetlig modell for spesialpedagogisk tilrettelegging og Tett på -piloten

Innføring av helhetlig spesialpedagogisk modell og Tett på - pilot er en hovedprioritet for hele BFT og for PP-tjenesten spesielt. Arbeidsmåten vil bidra til at flere får hjelp tidlig og at det blir et større felles ansvar på tvers av OU. PP-tjenestens midlertidige styrking på 4 millioner var planlagt tatt vekk for 2023, men Kommunedirektøren foreslår å opprettholde styrkingen ett år til. Pedagogisk psykologisk tjeneste skal bruke mer tid på barnehager og skoler, samtidig som de fremdeles må håndtere en stor andel sakkyndige utredninger. Det vil ta tid før ny praksis vil få effekt.

Psykisk helse

For å tydeliggjøre kommunens psykisk helsetjeneste, etableres det en ny avdeling for psykisk helse og familiearbeid i hver bydel fra november 2022. Denne skal gi rask hjelp og være lett tilgjengelig for både barn, unge og foreldre og for barnehager og skoler. Ressurser omorganiseres i forbindelse med opprettinga av den nye avdelingen. Kommunedirektøren er likevel bekymret for at avdelingen ikke er tilstrekkelig bemannet fordi behovet er økende. Det blir derfor nødvendig å følge med på utvikling og arbeidsoppgaver i den nye avdelingen.

Familie for første gang (NFP)

Familie for første gang er et byomfattende tilbud som er lokalisert sammen med Barne- og familietjenesten på Heimdal. Programmet bygger på intensiv og styrkefokusert oppfølging av førstegangsforeldre med sammensatte utfordringer, gjennom flere hjemmebesøk fra tidlig i graviditeten og til barnet fyller 2 år. De overordnede målområdene innbefatter sunne svangerskap, barnets helse og utvikling og foreldrenes framtidige selvstendighet. Følgeevaluering så langt indikerer at programmet kan forebygge omsorgsovertakelser og bidra til at deltakerne får mer ut av det ordinære tjenestetilbudet. Programmet er hjemlet i Helse- og omsorgstjenesteloven, og er i hovedsak statlig finansiert. Tilbudet startet opp i Trondheim 1. desember 2021, og skal etter planen prøves ut fram til 2027.

2. Ekstra beskyttelse og tilstrekkelig hjelp for barn, unge og familier som lever med nedsatt funksjonsevne eller i utsatte livssituasjoner

Barnevern

Det etableres en helhetlig barneverntjeneste i hver bydel, med egen tiltaksavdeling. Dette for å bygge ned bestiller/utfører-praksis- og kultur. Familieloser skal bistå familier som lever i de mest utsatte livssituasjoner å finne frem i hjelpeapparatet, og det er tilsatt brobyggerstillinger som skal ha et særlig ansvar for å skape dialog mellom barnevern og minoritetsmiljø.

Styrking av saksbehandlerressurs opprettholdes, men videreføres ikke i perioden. Opptrappingsplanen ved barnevernsadministrasjonen ble startet høsten 2020, fulgt opp i 2021, og med en ytterligere styrking i 2022. Tall hentet fra enhetenes halvårsrapporter til Statsforvalteren pr 30.06.2022, viser at det er 15,9 saker per saksbehandler i snitt for bydelene. Dette viser at vi er på nivå med anbefalingene fra FO og Fagforbundet. Omsorgsenheten er ikke en del av denne oversikten. Fremover blir det viktig å se mer helhetlig på ressursene i barnevernet totalt. Når vi forlater en bestiller/utfører praksis der alle har et ansvar i hele arbeidsprosessen, må beregningsmodellene følge dette.

Det byomfattende barnevernet styrkes ved at Link, Gartnerhaugen og Innsatsteam slås sammen til en tiltaksavdeling. I den nye avdelingen etableres det et ambulant familieteam, som er tilgjengelig kveld og helg. Det skal også etableres et “familiehus” for familier i kriser slik at vi i samarbeid med familiene kan avverge at barn flyttes akutt ut av hjemmet. I 2022 ble det etablert et sped- og småbarnsteam som skal jobbe med familier som lever i de mest utsatte livssituasjonene, der det ofte er vurdert om barna kan bo hjemme eller ikke. Teamet har fem årsverk med høy kompetanse på området. Det ble bevilget omstillingsmidler til å finansiere tiltaket i 2022, videre finansiering løses innenfor rammen til BFT.

Helse- og avlastningstjenestene

Siden rettighetsfestingen av BPA ble innført i 2015, har utgiftene til BPA økt med om lag 22 millioner kroner til 2021 og prognosetall for 2022 tilsier at veksten fortsetter. Denne økningen kommer i tillegg til økning i antall brukere på helse- og avlastningstjenesten.

Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettet til BPA med 3,6 millioner kroner fra 2023-2026. Styrkingen går i sin helhet til å delfinansiere vekst fra 2022. Kommunedirektøren forutsetter at Helse- og velferdskontor 0-18 år opprettholder nøktern forvaltningspraksis for å motvirke unødig vekst i tjenesten. Videre vil Kommunedirektøren se på vedtakspraksis både innenfor oppvekst og utdanning og helse og velferd, og finne samhandlingsplattformer for å jobbe mer på tvers og overlappende.

Helse og velferd og Barne- og familietjenesten samarbeider også om et nytt felles botiltak og kompetansesenter. Brukergruppen er barn og unge med sterke atferdsuttrykk og langvarige sammensatte utfordringer. De har behov for skjerming fra støy og andre omkringliggende forstyrrelser. Lokaliseringen er derfor lagt utenfor tettbebyggelsen. Det ble foretatt et nytt tomtevalg for prosjektet i juni 2022. Prosjektet kan tidligst ferdigstilles rundt årsskiftet 2023/2024.

Teknologi og digitalisering

• Helseplattformen

Helseplattformen er en felles digital plattform for helsetjeneste og pasienter i hele Midt-Norge. Systemet ble innført i Trondheim kommune 7. mai 2022. St. Olavs hospital kommer på 12. november, og frem til sommeren 2023 skal alle sykehus og de fleste kommuner i regionen kobles på. Innbyggerne har tilgang til egen journal gjennom pasientportalen HelsaMi. Erfaringene i kommunen fra de tre første månedene etter oppstart har synliggjort et stort behov for opplæring, og for å forbedre de digitale løsningene i årene som kommer.

• DigiBarnevern

Barnevernet skal ta i bruk et nytt IT-system (Modulus Barn) og et nytt faglig rammeverk (Barnevernsfaglig Kvalitetssystem). Dette vil skje 21. november 2022, samtidig som organisasjonsendringene knyttet til helhetlig gjennomgang trer i kraft. I 2023 skal barnevernet også ta i bruk nye digitale innbyggertjenester. Dette vil bli en vesentlig endring i måten barnevernet samhandler med barn, ungdom og foreldre på. Den viktigste utfordringen som barnevernet står overfor er å klare å koordinere og håndtere endringene, og sørge for å oppnå de ønskede positive effektene. Dette vil blant annet ivaretas gjennom endringsprosjektet Digbart (Digitalisering av barnevernet i Trondheim).