Ressursbruk

Omfanget av ressursbruk for bekjempelse av utenforskap i HØP 2023-26

Kommunedirektøren har startet arbeidet med å utvikle et leveårsbudsjett for økt sosial bærekraft. Som i arbeidet med utvikling av klimabudsjettet har kommunedirektøren tatt utgangspunkt i de ressurser Trondheim kommune i HØP-2023-26 budsjetterer av kostnader til tiltak som skal gi bedre sosial bærekraft. Og som i klimabudsjettet er det åpenbart at kommunen kun er en liten del av samfunnsoppdraget og de ressurser som skal til for å løse dette. Bedre sosial bærekraft forutsetter først og fremst at hver enkelt innbygger tar ansvar for og bygger et samfunn med større sosial bærekraft. Samhandling mellom offentlige og private aktører er viktig, for eksempel politiet, buf-etat, NAV, frivilligheten, ulike besøkstjenester, velforeninger med flere. Skal vi lykkes i arbeidet må hele samfunnet mobiliseres for økt sosial bærekraft.

Hvilke aktiviteter og tiltak som er målrettet mot sosial bærekraft i HØP 2023-2026 kan være krevende å identifisere. Her vil jobben med utenforregnskapet bli viktig for å se hvordan enkelttiltak virker inn når sosial bærekraft skal måles. Kommunen bruker allerede store midler på dette området. Det er derfor kommunedirektørens mål at kommunen samordner arbeidet gjennom ett budsjett, slik at resultatet av den samlede ressursbruken blir vesentlig bedre enn i dag.

Tabellen gir et estimat på de ressursene kommunen i dag bruker til borgere som er i utenforskap eller som står i fare for å havne utenfor. Totalt sett estimeres det at kommunen i dag bruker 2,4 milliarder kroner på dette. Estimatet inkluderer NAV, integrering av flyktninger, voksenopplæring og spesialundervisning. Barnevernet og store deler av barne- og familietjenesten er inkludert. I tillegg brukes det en del ressurser innenfor helse og omsorg, kultur og innenfor idrett og friluftsliv. Samlet sett utgjør dette nesten 20 prosent av kommunens ressursinnsats.

Av det samlede beløpet på 2,3 milliarder benytter kommunen om lag 1,7 milliarder på tiltak for barn og unge under 25 år.

Ressursene kommunen bruker har et vidt spekter av virkemidler der en del handler om å ivareta de som har havnet utenfor og en del handler om å få borgere over fra utenforskap til fellesskap. Fra og med budsjett 2024 skal tiltak beregnes ut fra utenforregnskapet for å se hvilken effekt de ulike tiltakene vil gi. Eksemplet med Jobbhuset viser at en ressursinnsats på om lag 24 millioner kroner vil gi en samlet besparelse på 115 millioner kroner over en 40 års periode. Eller en gevinst på 91 millioner kroner for samfunnet. I en investeringstankegang investerer samfunnet her 24 millioner kroner og får tilbake 115 millioner kroner. Så vil det være slik at deler av gevinsten innebærer fremtidige innsparinger for Staten, og deler for kommunen. Dette kommer i tillegg til gevinsten som enkeltindividet får gjennom økt livskvalitet og et bedre liv der de tar del i samfunnet.

Det er ønskelig å beregne alle eksisterende og nye tiltak i denne modellen for å få et bilde av hvordan de kommunale tiltakene bidrar samfunnsøkonomisk. Fordelingen av gevinst mellom Staten og kommunene vil være nyttig i dialogen med staten om finansiering av kommunale tiltak. Viktigst er imidlertid at bruken av utenforregnskapet og utviklingen av budsjettet for sosial bærekraft vil gi oss en stadig bedre kunnskap om hvordan vi best målretter tiltak slik at flere får et bedre liv med mindre grad av utenforskap.