Økonomiske rammebetingelser

Økonomisk status

Økonomisk status ved inngangen til 2023

Ved fremleggelse av denne handlings- og økonomiplanen er den økonomiske situasjonen til kommunen god, men flere av kommunenes tjenesteområder har høyere utgifter enn budsjettert og problemer med å tilpasse driften til budsjettet.


Den økonomiske prognosen for årsresultatet ved utgangen av august viser et positivt resultat på 49 millioner kroner (jf. andre økonomirapport 2022). Det er da tatt hensyn til en vesentlig vekst i skatteinntektene sammenlignet med budsjett. På den andre siden er det flere tjenesteområder som har store merforbruk som skyldes ordinære driftsutfordringer. Dette gjelder først og fremst bo- og aktivitetstilbud, barne- og familietjenesten og helse og omsorg. Totalt utgjør merforbruket (eksklusiv koronakostnader) for disse tre områdene omtrent 179 millioner kroner sammenlignet med revidert budsjett. Dette salderes av merskattevekst i 2022, men i 2023 må driften igjen være i balanse for å sikre en langsiktig bærekraftig økonomisk utvikling.


På investeringsområdet gjør kraftig prisstigning prosjektene dyrere å realisere enn budsjettert. Forsinkelser i byggeprosesser gjør at kommunen, til tross for prisstigninger, bruker mindre penger på investeringer enn budsjettert i 2022. Disse kostnadene er tatt med i handlings- og økonomiplanen for 2023 til 2026.

Frie inntekter

Kommunenes frie inntekter består av rammetilskudd, skatt på inntekt og formue, naturressursskatt og eiendomsskatt. Kommunal- og distriktsdepartementet viste i Kommuneproposisjonen 2023 hvilket nivå kommunene hadde på frie inntekter i prosent av landsgjennomsnittet i 2021, både med og uten eiendomsskatt. Nivået på de frie inntektene er korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, jf omtale i vedlegg 3 i kommuneproposisjonen.


Trondheim kommune hadde i 2021 et inntektsnivå som som var litt lavere enn landsgjennomsnittet og litt lavere enn de største ASSS-kommunene. Årsaken til at vi har lavere inntekter enn Oslo, Bergen og Stavanger er at vi har lavere skatteinntekter per innbygger, og at variasjoner i skatteinntekt ikke utjevnes fullt ut gjennom inntektsutjevningen i inntektssystemet. Dersom Trondheim hadde hatt likt nivå på utgiftskorrigerte frie inntekter - inklusive eiendomsskatt som Oslo, Stavanger og Bergen i 2021, ville vi hatt henholdsvis 843, 303 og 46 millioner kroner mer i frie inntekter i 2021.

Figur 9-1 Utgiftskorrigerte inntekter i prosent av landsgjennomsnittet

Økonomiske nøkkeltall - sammenligning med andre kommuner

I dette avsnittet presenteres økonomiske nøkkeltall for Trondheim og de ti største kommunene i landet. Tallene er i hovedsak basert på regnskapsanalysen til ASSS-nettverket. Trondheim sammenlignes med Oslo, Bergen, Stavanger og ASSS-snittet. I regnskapsanalysen er ASSS-snittet eksklusive Oslo.


ASSS er et nettverk som består av de ti største kommunene i landet, og som har drevet et systematisk sammenligningsarbeid siden 2001. ASSS-nettverket utvides høsten 2022, når Lillestrøm og Asker også blir med i nettverket. På asss.no finner du en mer utfyllende analyse av kommunenes regnskap i perioden 2019-2021.

Tabell 9-1 Økonomiske nøkkeltall

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat, som viser overskuddet på årets drift, fratrukket netto finansutgifter, regnes som en viktig indikator på økonomisk balanse. Trondheim kommune hadde et netto driftsresultat på 6,6 prosent i 2021. Høyere skattevekst enn budsjettert, og god avkastning fra Trondheim kommunes kraftfond, bidro til det gode resultatet. De øvrige ASSS-kommunene samlet fikk et netto driftsresultat på fem prosent i 2021.

Disposisjonsfond

Disposisjonsfondet er kommunenes reserve til uforutsette hendelser. Trondheim kommune styrket disposisjonsfondet i 2021. Disposisjonsfondet, som andel av brutto driftsinntekter for kommunen som konsern, økte fra 12,6 prosent i 2020 til 15,7 prosent i 2021. Disposisjonsfondet består i denne sammenheng av kommunens disposisjonsfond, inkludert Trondheim kommunale kraftfonds (TKK) bufferfond, og disposisjonsfondene til de kommunale foretakene og vår andel av IKS-ene (interkommunale selskaper) sine disposisjonsfond. Totalt hadde Trondheim kommune som konsern disposisjonsfond på 2,8 milliarder kroner ved utgangen av 2021. Av dette utgjorde Trondheim kommune sitt disposisjonsfond 1,6 milliarder kroner, hvorav TKKs bufferfond utgjorde i underkant av én milliarder kroner. I sak 56/22 som ble behandlet i mars 2022, vedtok bystyret å opprette et eget disposisjonsfond i buffer for pensjonskassen. Dette ble finansiert av kommunens ordinære disposisjonsfond.

Investeringsutgifter

I 2021 utgjorde investeringsutgiftene 14 prosent av Trondheim kommunes driftsinntekter. Investeringsutgiftene i prosent av driftsinntektene var et prosentpoeng høyere enn ASSS-snittet.

Gjeld

I tabell 9-1 er det presentert tre indikatorer på kommunens gjeld. Indikatoren netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld eksklusive pensjonsforpliktelser fratrukket utlån og ubrukte lånemidler. Trondheim kommune hadde i 2021 høyere netto lånegjeld enn de øvrige ASSS-kommunene. Dersom man korrigerer netto lånegjeld for ubundne investeringsfond, får man et annet bilde av gjeldsforpliktelser. Trondheim kommunes kraftfond regnes som et ubundet investeringsfond. Trondheims korrigerte lånegjeld er lavere enn de øvrige ASSS-kommunene. De økonomiske konsekvensene av lånegjelden for kommunens renteutgifter avhenger av hvordan lånegjelden er sammensatt. Statistisk sentralbyrå (SSB) beregner et anslag for renteeksponert gjeld som er netto lånegjeld, fratrukket et anslag for gjeld der renteutgiftene (og delvis avdragene) ikke belaster kommunebudsjettet, men finansieres av andre gjennom gebyrer eller rentekompensasjonsordninger fra staten. I 2021 var andel av gjelden som renteeksponert litt lavere i Trondheim enn i øvrige ASSS-kommuner.