Utfordringer og strategier

Økt bosetting i 2022

Krigen i Ukraina har resultert i en humanitær krise med en flyktningstrøm uten sidestykke i Europa. Før krigen i Ukraina var prognosen for asylankomster til Norge i 2022 på 5 500 flyktninger. Den opprinnelige anmodningen om bosetting i Trondheim på 140 personer var basert på denne prognosen. Etter krigen i Ukraina ble ankomst-prognosene justert opp til 35 000 asylsøkere. På bakgrunn av ny anmodning fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) vedtok bystyret den 30.mars 2022 å bosette 740 flyktninger, hvorav 30 enslige mindreårige, jamfør sak 52/22 Ny anmodning om bosetting av flyktninger som følge av krigen i Ukraina.

Status bosetting 710 voksne/familier i 2022

Per 8. september er det bosatt 342 voksne flyktninger og familier. 257 er ukrainske flyktninger. I tillegg er det bosatt 13 på grunnlag av familiegjenforening. I tillegg til ukrainske flyktninger, som utgjør flesteparten av bosettingene, tar kommunen imot flyktninger fra andre land. Det er planlagt bosetting av flere overføringsflyktninger fra Øst-Asia, afrikanske land og Midtøsten i løpet av høsten.

Det er planlagt mange bosettinger høsten 2022. Det krever god planlegging og koordinering mellom enhetene, men et av de mest kritiske forholdene er tilgangen til nok boliger. Frem til nå har det vært god tilgang til private boliger, spesielt for ukrainske flyktninger. En måling i juli viste at kun 7 prosent av ukrainske flyktninger er tildelt kommunal bolig. Med bistand fra kommunen bodde 56 prosent i det private boligmarkedet og 36 prosent hadde selv funnet en privat utleiebolig. Omfanget av hjelpebehovet hos de flyktningene som vil bli bosatt på høsten har også betydning for kommunens totale bosettingskapasitet. Vi registrerer at flere av overføringsflyktningene som er bosatt og vil bosettes i løpet av høsten har store oppfølgingsbehov.

Dersom den positive tendensen med god tilgang til boliger fortsetter utover høsten vil kommunen innfri bystyrets vedtak om bosetting av 710 voksne flyktninger og familier.

Per medio september er det bosatt seksten enslige mindreårige flyktninger, hvorav elleve fra Ukraina. Ni nye enslige mindreårige er søkt ut og venter på bosetting i kommunen.

Kommunen vil innfri bosetting av tredve enslige mindreårige i løpet av 2022.

Omsorgsenheten i barne- og familietjenesten driver i dag to bofellesskap for enslige mindreårige hvor nye barn flytter inn etter hvert som det blir ledige plasser. For å kunne bosette de enslige mindreårige som ennå ikke har blitt bosatt vil det i høst startes to nye bofellesskap med heldøgns bemanning. Det ene åpner i september og det andre i november. Det er fortsatt store utfordringer med rekruttering av fosterhjem for enslige mindreårige under 15 år.

Introduksjonsprogram og midlertidige endringer i integreringsloven for personer med kollektiv beskyttelse

Per medio august er det totalt 315 deltakere, hvorav 34 ukrainske flyktninger i kommunens introduksjonsprogram. Antallet vil øke med cirka 100 nye deltakere innen utgangen av oktober. Av de ukrainske flyktningene som er tildelt introduksjonsprogram er ingen i spor 1, som er en kategori i norskopplæringen for elever med lav eller ingen utdanning. De fleste er i spor 3, som er kategorien for elever med utdanning på videregående skole eller høyere.

Selv om mange er preget av situasjonen med krig i hjemlandet, kan det se ut som ukrainske flyktninger har et godt utgangspunkt for deltakelse i det norske arbeidsmarkedet. Et norskopplæringstilbud for ukrainske flyktninger sommeren 2022 viste høy deltakelse, og aktive og motiverte elever for å lære norsk.

Stortinget vedtok juni i år noen midlertidige endringer i integreringsloven for personer med midlertidig beskyttelse, jamfør utlendingsloven kapittel 6 A. Endringene gjelder i realiteten ukrainske flyktninger og går i hovedsak ut på å opprettholde retten, men fjerne plikten til:

• kompetansekartlegging før bosetting

• karriereveiledning

• introduksjonsprogram

• norskopplæring

De midlertidige endringene fjerner også rett og plikt til samfunnsfagopplæring for flyktninger med kollektiv beskyttelse. Kommunedirektøren vurderer imidlertid å tilrettelegge for samfunnsfagopplæring enten i kommunal regi eller i samarbeid med frivillige organisasjoner.

Det er usikkert hvordan de midlertidige endringene i intergreringsloven vil virke når retten til et tilbud opprettholdes, mens plikten til deltakelse fjernes. Bosetting og kvalifisering av ukrainske flyktninger utover høsten vil kunne gi et bedre grunnlag for vurdering av behovene for 2023.

Lav deltakelse i arbeidslivet

Sammenlignet med andre innvandrergrupper og den øvrige befolkningen, har flyktninger lavere deltakelse i arbeidslivet. Gapet mellom arbeidslivets kvalifikasjonskrav og medbrakt kompetanse eller mangel på kompetanse og språkferdigheter hos flyktninger er de mest sentrale grunnene for flyktningers lave deltakelse i arbeidslivet. Dette gjør også at flyktninger og innbyggere fra ikke-vestige land er overrepresentert i sosialhjelpstatistikken. De siste årene har kommunen bosatt mange flyktninger med lav eller ingen utdanning der flere har helseutfordringer.

Integreringsloven fra 2020 åpner for lengre introduksjonsprogram for deltakere uten videregående utdanning med opptil tre til fire år, avhengig av den enkeltes sluttmål. Tiltak rettet mot arbeid og utdanning er sentrale elementer i introduksjonsprogrammet, men like viktig er fokus på helse, familie og livsmestring. Organiseringen av Flyktningehelseteamet under Kvalifiseringssenter for innvandrere INN fra 2022 er en strategi som vil bidra til å trekke inn helse- og familieperspektivet i introduksjonsprogrammet i større grad enn tidligere.

Med utgangspunkt i ukrainske flyktningers utdanningsnivå antar vi at for denne gruppen vil overgangen til arbeid skje raskere enn andre grupper. Tidlig, tettere og mer målrettet samarbeid mellom INN, Trondheim voksenopplæringssenter TROVO og NAV gjennom felles prosjekter/tiltak skal bidra til at flere kommer raskere til arbeid.