Mål og strategier

Mål bruker vi for å motivere og styre organisasjonens aktivitet i riktig retning, samt å skape et grunnlag for fremtidig evaluering og læring. Utfordringer organisasjonen har legges til grunn for målutformingen.

Trondheim kommune har overordnede mål nedfelt i kommuneplanens samfunnsdel (KPS). Disse, sammen med de tre dimensjonene som utgjør fundamentet for FN’s bærekraftsmål, utgjør målstrukturen for Trondheim kommune.

Vi har ovenfor redegjort for kommunens overordnede utfordringer de kommende årene.

Alle handlinger som beskrives i dette avsnittet har som utgangspunkt å skape gode forutsetninger for å lykkes enda bedre på alle områder i kommunen. Det som presenteres her handler mye om system- og metodeutvikling, og mindre om tiltak i den enkelte tjeneste. Eksemplene som trekkes frem viser hvordan system- og metodeutvikling har praktiske konsekvenser for å løse utfordringer, både på tvers av sektorer og på bydelsnivå. De strategiske hovedgrepene brukes som utgangspunkt i fremstillingen.

Oppvekstreformen

Oppvekstreformen trådte i kraft 1. januar 2022. Intensjonene i reformen er å bruke ressursene på arenaer der barn og unge lever sine liv. Helsefremmende og forebyggende arbeid er sentrale prinsipp i reformen, som skal bidra til at flere barn og unge kan vokse opp med sin familie og i sitt nærmiljø. Barn og unge som er plassert utenfor hjemmet, og barn og unge med store helseutfordringer i Helse og avlastningstjenesten for barn og unge (HABU), har omfattende behov og rettigheter som kommunen er pliktig å møte og etterleve. Samtidig krever realisering av oppvekstreformen at kommunen går aktivt inn for løsninger som kan settes inn tidlig for å forebygge uønsket utvikling. For å få til dette er det avgjørende at kommunen, og spesielt oppvekst og utdanning, ivaretar barn og unge som lever i de mest utsatte livssituasjoner. Det krever at tjenestene jobber mer målrettet i det forebyggende og helsefremmende arbeidet.

For skole og barnehage betyr dette at det sikres kompetanse innen ulike problematikker som f.eks traumesensitivitet og utenforskap til det beste for barnet på sin barnehage eller nærskole.

I dag er store ressurser bundet opp til få barn med store behov. Det gir kommunen mindre handlingsrom til å styrke forebyggende og helsefremmende tjenester, slik det blir pekt på i oppvekstreformen. En utfordring for Trondheim kommune blir da å vurdere om ressursene vi bruker på få kan brukes på mange slik at alle blir ivaretatt og ressursene blir utnyttet på en mer hensiktsmessig måte.

Program for bærekraftige helse- og velferdstjenester

Samfunnet vil de kommende 20 årene stå overfor demografiske endringer som vi aldri tidligere har opplevd. Vi blir stadig flere eldre med økte behov for tjenester, samtidig som det blir færre i yrkesaktiv alder. Helse- og velferdstjenestene møter nye behov og økte forventninger som utfordrer både økonomisk bærekraft og prinsippet om rettferdig fordeling av fellesskapets ressurser. Skal vi lykkes med å tilpasse oss til ny virkelighet må omstillingen starte nå. Vi vet hva som må gjøres.

For å få en struktur, og sikre at vi oppnår målene, er arbeidet organisert som prosjekter i Program for bærekraftige helse- og velferdstjenester. Programmet handler både om å strukturere nye måter å jobbe på, og å stimulere til nytenkning innenfor hele tjenesteområdet. Kommunedirektøren foreslår å bruke 20 millioner kroner årlig i planperioden for å gjennomføre bærekraftstrategien i samarbeid med medarbeidere, innbyggere og eksterne samarbeidspartnere. Gjennom utvikling av nye arbeidsformer og økt bruk av teknologi, skal programmet sikre at vi klarer å effektivisere ressursbruken samtidig som vi leverer tjenester av god kvalitet.

Områdesatsinger

Lademoen og Tempe/Sorgenfri er med bakgrunn i levekårsutfordringer prioritert for nye områdesatsinger. Satsingene er langsiktige utviklingsprosesser gjennom et statlig-kommunalt-lokalt partnerskap, og vil bygge på erfaringer fra Områdeløft Saupstad-Kolstad. De skal bygge på bydelenes styrker og muligheter.

I 2021-2022 har kommunedirektøren gjennomført et forprosjekt i bydelene. Det er innledet dialog og samarbeid med innbyggere og lokale aktører, samt de statlige samarbeidspartnerne Kommunal- og distriktsdepartementet og Husbanken. Fra 2023 vil programmene være i gjennomføringsfasen, med en varighet frem til 2031.

Tema for områdesatsingene er byutvikling med gode bo- og nærmiljøkvaliteter, bolig og sosial boligpolitikk, inkludering i helse, utdanning, oppvekstmiljø, samfunns- og arbeidslivsdeltakelse. Områdesatsingene inngår også i en felles FoUI- satsing (Forskning, utvikling og inovasjon) på sosial bærekraft og tjenesteinnovasjon.

Trondheim forventes å ha 255 000 innbyggere i 2050. For å nå bærekraftsmål 11, som handler om å gjøre byer og lokalsamfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige, blir utviklingen på bydelsnivå, stadig viktigere. “Byutviklingsstrategien - strategi for areal- og transportplanlegging i Trondheim fram mot 2050” viser hvordan vi kan skape en attraktiv og klimavennlig by gjennom å satse på lokalsentra med boliger, handel, service og kollektivholdeplasser. Samtidig må vi ta hensyn til bydelens egenart og spesielle forutsetninger. For å illustrere de lokale mulighetene er det nyttig å ta utgangspunkt i fire områder / eksempler (listen er ikke utfyllende).

Sluppen

Sluppen er godt egnet for å nå mange av kommunens mål for en smart og bærekraftig utvikling. Kommunens og universitetets- og smartbyaktivitet er tilknyttet området, gjennom EU-prosjektet +CityxChange og forskningssenteret ZEN. Kommunen har allerede investert i nytt helsehus og ny skole og det er vedtatt en helhetlig kommunedelplan for utbygging på Sluppen. Det viktigste grepet for å få ønsket byutvikling på Sluppen er at E6-Omkjøringsvegen legges i tunnel og at det etableres et kollektivknutepunkt i Holtermanns veg. Dette må detaljplanlegges av Statens vegvesen og Fylkeskommunen, men det er viktig at kommunen har en pådriverrolle for å sikre at målene for området nås. Tiltakene forventes finansiert gjennom henholdsvis Nasjonal Transportplan og Byvekstavtalen.

Midtbyen

Midtbyen representerer mye av den felles identiteten og den historiske kontinuiteten i Trondheim. Fram mot nasjonaljubileet i 2030 vil kommunen samarbeide med byens næringsliv om et løft for Midtbyen, slik vi også gjorde i forbindelse med jubileet i 1997, ved å:

• Gjennomføre gatebruksplan for Midtbyen

• Gjennomføre områdeplan for nordøstre kvadrant i Midtbyen og områdeplan for Kjøpmannsgata

• Gjennomføre gateprosjektene i Olav Tryggvasons gate og Kongens gate

• Gjennomføre midlertidige sykkelprosjekter i Fjordgata og Søndre gate

• Bygge sykkelhotell og sykkelbokser

• Oppgradere byrommene Cicignons plass og Elsa Laula Renbergs plass

• Gjennomføre ulike tiltak for økt byliv i Midtbyen i samarbeid med næringslivet

• Utvikle bedre kunnskapsgrunnlag gjennom byromsundersøkelser og midtbyregnskap

For hver av de fire bydelene er det etablert fysiske møteplasser som fungerer som samlingssted og arena for kunnskapsdeling mellom kommunens ansatte, kunnskapsmiljøene, byens næringsliv og innbyggere:

• Bylab Nyhavna (Nyhavna)

• Lager11 (Sluppen)

• Bøker og Bylab (Elgeseter)

• Innovasjonstorget (Sentrum)

De samfunnsmessige utfordringene som Trondheim kommune står overfor må møtes med ny og oppdatert kunnskap og kompetanse som krever nyskaping og forskning om og i offentlig sektor. NTNU har gjennom sitt samfunnsoppdrag et ansvar for å utdanne relevante kandidater og drive med forskning og utdanning som bidrar til økt nyskaping i offentlig sektor. Universitetskommunen TRD3.0 formaliserer et strategisk samarbeid mellom Trondheim kommune og NTNU om gjensidig utvikling av prosjekter innenfor forskning, utdanning og nyskaping som er av felles interesse. Samarbeidet skal skape gode rutiner for et langvarig, faglig samarbeid mellom Trondheim kommune og NTNU.

I januar 2022 signerte Trondheim kommune og NTNU “Samarbeidsavtale 2022-2025 mellom Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Trondheim kommune for forlengelse av: Universitetskommunen TRD3.0”. Avtalen er en videreføring av tidligere avtale om Universitetskommunen TRD 3.0 (2018-2021), og viderefører et forpliktende og langsiktig samarbeid mellom Trondheim kommune og NTNU som skal resultere i kunnskap, nye og forbedrede tjenester, ny næringsvirksomhet i regionen, utvikling av kunst, kultur og teknologi for et bærekraftige samfunn.

Målområder for samarbeidet er forskning, utdanning, nyskaping og formidling og nasjonal modell. Ambisjoner og mål skal realiseres gjennom fem innsatsområder, som er Helse og omsorg, Oppvekst og utdanning, Byutvikling og kultur, Innovasjon og omstilling, og Unikom. For å støtte prioriteringen av nye samarbeidsaktiviteter, styrke muligheten for måloppnåelse, og skape et godt grunnlag for kommunikasjon av prosjektets intensjoner, er det utarbeidet en felles, overordnet handlingsplan som sier at mål og forventninger i TRD3.0 særlig skal ivaretas gjennom satsing innenfor tre hovedtema: Sosial bærekraft, Digital transformasjon og Tjenesteinnovasjon. Dere finner mer informasjon om Universitetskommune TRD3.0 her.