Lønnsoppgjør og sentralt plasserte bevilgninger

Dette kapitlet inneholder forslag til budsjett under tilleggsbevilgninger og sentralt plasserte bevilgninger. Under tilleggsbevilgninger er det i hovedsak budsjettert utgifter til lønnsoppgjøret. Under sentralt plasserte bevilgninger er det avsatt bevilgninger for å dekke pensjonsutgifter, økt kostnadsvekst i 2022 og utgifter til forsikring. Kommunedirektøren har i tillegg budsjettert med en udisponert avsetning på 37,5 millioner kroner under sentrale bevilgninger. Årsaken til det er at Kommunedirektøren legger fram forslag til budsjett før regjeringen legger fram forslaget til statsbudsjett.

Lønnskompensasjon

Kommunedirektøren foreslår at enhetene får full kompensasjon for kostnader knyttet til lønnsoppgjøret. Unntaket er utgifter knyttet til lønnsglidning. Lønnsglidning er lønnsutvikling i en tariffperiode som skyldes andre tillegg enn de som blir gitt ved de sentrale tariffoppgjørene. Eksempelvis lønnsutvikling på grunn av lokale drøftinger og personlige tillegg. Lønnsglidning må dekkes av enhetene innenfor egen ramme.

Resultatet i kommunesektoren har en samlet ramme på 3,85 prosent i 2022, 0,15 prosentpoeng høyere enn resultatet i det såkalte frontfaget, altså privat konkurranseutsatt industri.

Kommunedirektøren vil understreke at det fortsatt er usikkerhet knyttet til effekten av årets lønnsoppgjør, da tre forbund, Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund og Lektorlaget , fortsatt er i streik. Konsekvensene på enhetsnivå er ikke ferdigberegnet og fører også til usikkerhet. Dette gjelder alle kommunens enheter. Helårseffekt for 2023 er anslått til 263 millioner kroner og vil bli fordelt til tjenesteområdene når konsekvensen er kjent. I dette anslaget er det tatt hensyn til at årets lønnsoppgjør anslås å bli om lag 43 millioner kroner dyrere enn det som ble lagt til grunn i opprinnelig budsjett for 2022.

Ut fra forventet lønnsvekst på 4,5 prosent (anslag fra Norges Bank sin pengepolitiske rapport fra juni 2022) i 2023 foreslår Kommunedirektøren at det settes av 260 millioner kroner for å dekke neste års lønnsoppgjør.

Enheter innenfor VARFS- og boligområdet får dekket lønnsoppgjøret via gebyrer eller husleie. Kommunale foretak og interkommunale selskap får overføringene justert med lønns- og prisvekst via kommunal deflator.

Sentrale bevilgninger

Tabellen 10-2 viser oversikt over sentralt plasserte bevilgninger i perioden 2022-2026. Alle tall er i 2023-kroner.

Sentrale pensjonskostnader

Sentrale pensjonskostnader forventes å bli 209 millioner kroner i 2023, en reell økning på 21 millioner kroner fra vedtatt budsjett for 2022. Økningen i pensjonskostnader har i hovedsak sammenheng med økt reguleringspremie i Trondheim kommunale pensjonskasse (TKP) og Kommunal landspensjonskasse (KLP) fra og med 2022.

Premiefond i TKP og KLP ble tilført betydelige midler ved frigjøring av pensjonsmidler i forbindelse med innføring av ny offentlig tjenestepensjonsordning (OfTP) i 2020 og god avkastning i 2020 og 2021. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) la i Kommuneproposisjonen for 2022 til grunn at det fremtidige økonomiske rammeverket vil baseres på at kommunene disponerer midlene på premiefond jevnt utover syvårsperioden.

For perioden 2023-2026 er det lagt til grunn at premiefondsmidlene disponeres for å dempe veksten i akkumulert premieavvik og dermed veksten i fremtidige pensjonskostnader.

De sentrale pensjonskostnadene forventes å bli 180,8 millioner kroner i 2022. Det er om lag på budsjett 2022. Lønns- og trygdeoppgjør i 2022 ble høyere enn lagt til grunn i budsjett 2022, i tillegg ble det foretatt etterberegning og utbetaling for 2021 i forbindelse med trygdeoppgjøret. Det resulterte i høye reguleringspremier i 2022 fra Trondheim kommunale pensjonskasse (TKP) og Kommunal landspensjonskasse (KLP). I den forbindelse er det benyttet premiefond for å motvirke en høyere pensjonskostnad i 2022 og de kommende år enn forutsatt i budsjett 2022.

Premiebetalingene til pensjon har de siste femten årene vært høyere enn de regnskapsførte pensjonskostnadene. Premieavvik inntektsføres i det år det oppstår, og er den årlige differansen mellom pensjonspremie og pensjonskostnad. Premieavvik skal regnskapsføres som et tillegg til årlig pensjonskostnad de etterfølgende 7 årene (per nå) i like store andeler. Dette omtales som amortiseringskostnad og regnskapsmessig tilsvarer det avdrag på lån. Kommunen har et akkumulert premieavvik på i overkant av 1 200 millioner kroner i 2022. Denne årlige amortiseringskostnaden har økt vesentlig de siste årene, med bakgrunn i at amortiseringsperioden ble redusert til 7 år i 2014. Amortiseringsperiode på 15 år er ferdig amortisert i 2025.

Kommunen betaler pensjonspremie til TKP, KLP (i hovedsak sykepleiere) og SPK (undervisningspersonell). Den betalte pensjonspremien er kommunens finansiering av de ansattes offentlig tjenestepensjon. OfTP fra 01.01.2020 innebærer at årskull født fra og med 1963, tjener opp pensjon etter tilsvarende prinsipper som i Folketrygden og kan ta denne ut fleksibelt fra 62 år.

Finansieringen av TKP/KLP og SPK er forskjellig. I TKP og KLP er det i henhold til forsikringsvirksomhetsloven et krav om at alle fremtidige pensjonsforpliktelser skal være fullt ut fonderte etter hvert som de oppstår. Dette innebærer at pensjonsmidlene som forvaltes av TKP og KLP til enhver tid skal tilsvare pensjonsforpliktelsene kommunen har påtatt seg overfor sine arbeidstakere. Det vil si at kommunen må innbetale pensjonspremie i dag for ytelser som skal utbetales i fremtiden. Det er kommunen som arbeidsgiver som har ansvaret for at avsetningene på pensjonsfondene er i takt med forpliktelsen overfor nåværende ansatte, tidligere ansatte og pensjonistene som tilhører ordningene. Pensjonspremiens størrelse til henholdsvis TKP og KLP avhenger av flere forutsetninger. TKP og KLP må benytte premietariffer som tilfredsstiller Finanstilsynets krav. Lønns- og pensjonsoppgjør og avkastning på pensjonsmidlene avgjør hvor stor premie innbetalingen må være for at fonderingen av pensjonsmidlene skal tilsvare pensjonsforpliktelsene.

Ordningen i SPK er derimot, i all hovedsak, en såkalt «pay-as-you-go» ordning. Foruten å betale engangspremie for årets lønnsvekst til de yrkesaktive, innebærer dette at det er tilstrekkelig at årlig innbetalt premie dekker de årlige pensjonsutbetalingene. Dette medfører at pensjonspremiene i våre ordninger utvikler seg forskjellig. Forenklet er ordningen til TKP og KLP forskuddsvis betaling av fremtidige pensjonsutbetalinger (sparing), men SPK er refusjon av årlig utbetalt pensjon. På grunn av usikkerhet om størrelsen på de fremtidige pensjonsutbetalingene, varierer årlig premie til TKP og KLP vesentlig mer enn premie til SPK.

Det er variasjoner i pensjonsutgiftene fra år til år, med bakgrunn i flere usikkerhetsmomenter. Forutsetningene for beregning av pensjonskostnadene fastsettes av Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD). Disse er varslet i juni 2022 og kan beregnes. KDD har satt parametrene for 2023 (disse parametrene benyttes i hele perioden 2023-2026) på samme nivå som 2022. Forhold som fremtidig realisert lønnsvekst og avkastning på pensjonsmidlene (TKP og KLP), samt endringer i antall, alder og kjønn hos kommunens ansatte vil systematisk utgjøre en usikkerhet i beregning av fremtidige pensjonsutgifter.

Når realisert lønnsvekst og avkastning avviker fra beregningsforutsetningene, påvirkes både pensjonspremie og fremtidig kostnad. Høyere lønnsvekst enn forutsatt må kompenseres gjennom økt premieinnbetaling. Tilsvarende vil premien økes hvis finansavkastning på pensjonsmidlene er svakere enn forutsetningene som legges til grunn for beregningene. Økt pensjonspremie fører til økt premieavvik, som resulterer i effekt på neste års pensjonskostnad gjennom amortiseringskostnaden for tidliger åres premieavvik. Det forventes at OfTP nå vil gi lavere variasjon mellom innbetalt premie og årlig beregnet regnskapsført kostnad.

Kommunedirektøren har i sitt forslag anslått en økning på 41,6 millioner kroner i 2026 vedrørende sentrale pensjonsutgiftene i forhold til budsjett 2022. Regnskapsførte kostnader per år i forbindelse med amortisert premieavvik, som følge av høyt akkumulert premieavvik, svinger i perioden. Rentegarantipremie holder seg på samme nivå som budsjett 2022. Reguleringspremien i TKP og KLP har økt betraktelig i 2022 sammenlignet med budsjett. Dette har sammenheng med høyere lønnsvekst enn forventet, samt høyere nivå for grunnbeløpsreguleringen enn forutsatt. Sentrale pensjonskostnader øker derfor i 2023 med 20,5 millioner sammenlignet med vedtatt budsjett. Anslaget for pensjonskostnader er beheftet med særdeles stor usikkerhet. Pensjonskassenes budsjett for pensjonskostnader i 2023 er lagt til grunn.

Egenandel forsikringer

Kommunedirektøren foreslår at det budsjetteres med 13 millioner kroner i utgifter til forsikringer under sentralt plasserte bevilgninger.

Kostnadsvekst 2022

Tjenesteområdene får hvert år kompensasjon for prisvekst. Priskompensasjonen beregnes med utgangspunkt i anslaget på prisvekst i nasjonalbudsjettet. I nasjonalbudsjettet for 2022 ble prisveksten anslått til 1,3 prosent. Regjeringen anslo i revidert nasjonalbudsjett at prisveksten vil bli på 3,7 prosent i år. KS antar at den vil bli enda høyere enn dette også (se artikkel om kommunal deflator for 2022 og 2023). Vi forventer at regjeringen vil oppdatere anslaget på prisvekst i 2022 i statsbudsjettet for 2023.

Variasjoner i strømpriser gjør at det er store regionale forskjeller i prisveksten i år. Prisnivået har vært høyere i sør enn i nord. KS forventer at det vil bli regionale forskjeller i prisveksten i 2023 også, men at prisene da vil være høyere i nord enn i sør (se artikkel på KS.no). For å ta høyde for at prisveksten, både inneværende og neste år, kan gi utfordringer har Kommunedirektøren satt av en udisponert avsetning på 66 millioner kroner. Bakgrunnen for forslaget er at vi ser at økt prisvekst fører til økte utgifter på en rekke områder, blant annet:

• Økt driftstilskudd til private barnehager

• Økt godtgjøring til oppdragstakere innenfor barne- og familietjenesten

• Økt utgifter til kvalifiseringsstønad og introduksjonsstønad

• Økte matpriser gir økte utgifter på produksjonskjøkkenet

• Økte utgifter på kjøp av varer og tjenester innenfor tekniske tjenester og eiendomstjenester

• Økte utgifter på avtaler som reguleres i forhold til konsumprisindeksen, bl.a IT-avtaler og husleieavtaler

• Økte utgifter til transport

• Økte forsikringspremier

• Økte energikostnader

Kommunedirektøren vil fremme forslag til disponering av avsetningen når vi har bedre oversikt over hvilke effekter kostnadsveksten har for ulike tjenesteområder.