Driftsbudsjett 2023-2026

Regjeringens forslag til kommuneopplegg for 2023

Kommunedirektøren legger fram forslag til budsjett før regjeringen presenterer forslag til statsbudsjett for 2023. Kommunedirektørens anslag på inntekter som er felles for hele kommunen er derfor i hovedsak basert på regjeringens forslag til kommuneopplegg for 2023, som ble presentert i kommuneproposisjonen for 2023.

I revidert nasjonalbudsjett for 2022 (RNB) presenterte regjeringen et oppdatert anslag på kommunesektorens inntekter og utgifter i 2022.

• Regjeringen anslo at kommunenes skatteinntekter ble 17,4 milliarder kroner høyere enn anslått i statsbudsjettet for 2022. Oppjusteringen skyldes dels en oppjustering av anslagene for lønns- og sysselsettingsvekst, dels at økte utbytter til personlige skatteytere i 2021 innebærer økte skatteinntekter i 2022. Det siste er engangsinntekter i 2022, og utgjør om lag 11,4 milliarder kroner.

• Som følge av at kommunesektoren fikk ekstraordinære skatteinntekter vedtok Stortinget å redusere kommunenes rammetilskudd med 9,7 milliarder kroner i 2022.

• Regjeringen anslo i RNB at lønns- og prisveksten blir på 3,7 prosent i 2022. Dette var en oppjustering fra anslaget i statsbudsjettet for 2022, hvor lønns- og prisveksten ble anslått til 2,5 prosent. Regjeringen anslo at økningen i lønns- og prisvekst gir kommunene 4,4 milliarder kroner i økte utgifter i 2022. Etter at regjeringen la fram RNB har partene i kommunesektoren blitt enige om en lønnsøkning på 3,85 prosent. Utgiftene til å dekke lønnsvekst blir derfor noe høyere enn hva regjeringen la til grunn i RNB. Prisveksten ser også ut til å bli høyere enn hva regjeringen anslo i RNB.

Det er tradisjon for at kommunene får dekket merutgifter som følge av demografisk vekst gjennom en tilsvarende vekst i de frie inntektene. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anslo i vår at demografiske endringer vil føre til en i økning utgifter som må finansieres av de frie inntektene på 0,9 milliarder kroner i 2023. Regjeringen foreslo i kommuneproposisjonen at kommunene får en vekst i de frie inntektene på mellom 1,2 og 1,5 milliarder kroner i 2023. Inntektsveksten for 2023 er da regnet fra anslått inntektsnivå i 2022 i revidert nasjonalbudsjett 2022, med fratrekk for ekstraordinære inntekter. Regjeringen sa i kommuneproposisjonen at forslaget til inntektsvekst innebærer at kommunene får økt handlingsrom i 2023.

SSB publiserte nye befolkningsframskrivinger i juli. De nye prognosene indikerer at befolkningsveksten gjennom 2022 blir høyere enn tidligere antatt. Teknisk beregningsutvalg (TBU) anslo i august at merutgiftene for kommunene som må finansieres av de frie inntektene er på 1,7 milliarder kroner, det vil si 0,8 milliarder kroner høyere enn anslaget som lå til grunn for regjeringens forslag til vekst i frie inntekter i kommuneproposisjonen 2023 (TBU-notat 11. august 2022). TBU understreker at det er usikkerhet knyttet til anslaget. Regjeringen har signalisert at det vil bli et svært stramt statsbudsjett. Kommunedirektøren har derfor budsjettert med at kommunene får en vekst i de frie inntektene på 1,2 milliarder kroner i 2023, det vil si i det nedre intervallet av hva regjeringen signaliserte i kommuneproposisjonen. En vekst i de frie inntektene på 1,2 milliarder kroner innebærer at kommunene ikke får full kompensasjon for demografiutgifter.

Eiendomsskatt

I vedtatt økonomiplan er det budsjettert med en reell økning i eiendomsskatten på 30 millioner kroner fra 2022 til 2023. Som følge av høy kostnadsvekst i 2022 foreslår Kommunedirektøren at det budsjetteres med en reell økning i eiendomsskatten på 39 millioner kroner fra 2022 til 2023. Det er gitt en nærmere omtale av endringen i eiendomsskatt i kapittel 11.

Refusjon ressurskrevende helse- og omsorgstjenester

Alle kommuner som yter helse- og omsorgstjenester til særlig ressurskrevende brukere kan søke om delvis refusjon for direkte lønnsutgifter til disse tjenestene. Vi har budsjettert med at vi vil få en økning i refusjon i forhold til budsjetterte inntekter i 2022. Økningen har sammenheng med at det har vært en vekst i antall brukere vi får refusjon for.

Vertskommunetilskudd

Vertskommunetilskuddet tildeles kommuner som etter HVPU-reformen i 1991 overtok ansvaret for beboere hjemmehørende i andre kommuner. Vertskommunetilskuddet har tidligere vært regnet som en del av kommunens sentrale inntekter. Kommunedirektøren foreslår at tilskuddet fra og med 2023 regnskapsføres direkte under bo- og aktivitetstilskudd. Vertskommunetilskuddet er derfor ikke en del av tabellen som viser endring i sentrale inntekter.

Kostnadsvekst 2022

I nasjonalbudsjett for 2022 ble den kommunale deflatoren for 2022 anslått til 2,5 prosent. Årslønnsveksten ble anslått til 3,0 prosent og prisveksten til 1,3 prosent. Både lønns- og prisveksten ser ut til å bli betydelig høyere enn opprinnelig anslått i 2022, jfr. omtale over.

Kommunedirektøren har foreløpig budsjettert med at høyere lønns- og kostnadsvekst enn forutsatt i 2022 gir en merutgift på 108 millioner kroner i 2023. Dette er lavere enn vår relative andel av de 4,4 milliarder kroner som regjeringen anslo i økte kostnader for kommunene samlet. Årsaken til at vi foreslår å sette av et lavere beløp i driftsbudsjettet er at det er store regionale forskjeller i kostnadsutviklingen, og at noe av merutgiftene vil komme på investeringsprosjekter. Av beløpet på 108 millioner kroner er 43 millioner kroner økte utgifter til å finansiere lønnsoppgjøret i 2022. Det er usikkerhet knyttet til hvilke effekter prisveksten får. Bevilgningen er derfor foreløpig avsatt under sentrale bevilgninger, jfr. nærmere omtale i kapittel 10.

Eksterne finanstransaksjoner

Eksterne finanstransaksjoner består av netto kapitalutgifter som belaster bykassen og utbytte fra kommunale selskap. Samlet reduseres utgiftene med 45 millioner kroner fra 2022 til 2023. Mot slutten av perioden er det en økning i utgiftene.

I økonomiplanen for 2022-2025 er det budsjettert med at kapitalutgiftene skal utgjøre 7,5 prosent av frie disponible inntekter i 2022. I perioden 2023-2025 er det budsjettert med at kapitalutgiftene skal utgjøre henholdsvis 7,0, 7,3 og 7,6 prosent av de frie disponible inntektene. Kommunedirektøren har videreført dette i forslag til økonomiplan for perioden 2023-2026. Som følge av at kapitalutgiftens andel av frie inntekter reduseres fra 7,5 prosent i 2022 til 7,0 prosent i 2023 reduseres kapitalutgiftene fra 2022 til 2023. Kommunedirektøren har, i samsvar med handlingsregelen for kapitalutgifter, budsjettert med at kapitalkostnader skal utgjøre åtte prosent av frie disponible inntekter i 2026. Kapitalkostnadene øker derfor mot slutten av perioden.

Stigende rentenivå gjør at både renteutgifter og renteinntekter vil stige fremover. Stigende renteutgifter på investeringslån gjør at de øvrige avdragene reduseres for å holde kapitalutgiftene på ønsket nivå. Samtidig vil det økte rentenivået gi økning i renteinntekter på bykassens likviditet og økte byggelånsrenter, som demper effekten av økte renteutgifter. Det gjør at de øvrige avdragene reduseres mindre enn det renteutgiftene øker.

Kommunedirektøren budsjetterer med lavere utbytte i 2023 enn i 2022. Det har i hovedsak sammenheng med at vi i 2023, i motsetning til i 2022, ikke budsjetterer med utbytte fra Trondheim kino. Samlet er det budsjettert med 19 millioner kroner i utbytte fra kommunale selskap i 2023.

Effektiviseringskrav

Kommunedirektøren har i samsvar med vedtatt økonomiplan budsjettert med en innsparing som følge av at enhetene ikke får full kompensasjon for pris- og lønnsvekst. Dette gir en innsparing på 33 millioner kroner i 2023. Samlet i løpet av perioden anslås det å gi en innsparing på 132 millioner kroner. Effektiviseringskravet fordeles mellom alle tjenesteområdene ved at enhetene ikke får full kompensasjon for pris- og lønnsøkning.

Tekniske endringer

I Kommunedirektørens forslag til driftsrammer er det tatt høyde for tekniske endringer, oppgaveendringer og endringer i finansiering fra et år til et annet. Endringen har blant annet sammenheng med:

• Driftsrammene er justert for at tjenesteområdene samlet fikk for mye i demografikompensasjon i 2021.

• Driftsrammen til folkevalgte, bystyresekretariatet m.m. justeres årlig avhengig av om det er valg eller ikke. Tidligere år er det satt av 8,1 millioner kroner til gjennomføring av kommunevalg og 7,1 millioner kroner til gjennomføring av stortingsvalg. Beløpene har vært uendret i flere år. Kommunedirektøren foreslår at det framover settes av 10,1 millioner kroner til gjennomføring av kommunevalg og 9,1 millioner kroner til gjennomføring av stortingsvalg.

Disposisjonsfond

I dette avsnittet gis det en omtale av bruk av disposisjonsfondet. I denne sammenhengen er disposisjonsfond kun kommunens generelle disposisjonsfond, det vil si eksklusive næringsfond og bufferfond for Trondheim kommunale pensjonskasse og Trondheim kommunes kraftfond. Disposisjonsfondet forventes å utgjøre omtrent 530 millioner kroner ved inngangen til 2023. Det er basert på tidligere vedtak om bruk og avsetning til disposisjonsfond og Kommunedirektørens forslag til endring i bruk og avsetning til disposisjonsfondet i andre økonomirapport i 2022. Totalt sett foreslår Kommunedirektøren å bruke 219 millioner kroner av disposisjonsfondet i 2023. Tabell 9-4 viser alle tiltakene i Kommunedirektørens budsjettforslag.

Totalt foreslår Kommunedirektøren å bruke netto 219 millioner kroner av det ordinære disposisjonsfondet i 2023. Hvis vi korrigerer bruk/avsetningene fra kraftfondet, benyttes det totalt netto 54 millioner kroner på driftsbudsjettet fra disposisjonsfondet. Dette inkluderer en generell avsetning på 59 millioner kroner. I tillegg til oversikten over, er det budsjettert med 10 millioner kroner i bruk fra næringsfondet.

I handlings- og økonomiplanen 2022-2025 ble det disponert 15 millioner kroner årlig til finansiering av innføringsprosjektet av Helseplattformen i kommunen i perioden 2022 til og med 2024. Kommunedirektøren foreslår derfor å gi innføringsprosjektet av Helseplattformen i kommunen 15 millioner kroner i 2022.

Prosjektet med å utrede nytt grunnlag for taksering til eiendomsskatt foreslås finansiert med fem millioner kroner. Prosjektet forventes å avsluttes i 2023.

Kommunedirektøren foreslår å bevilge midler til diverse omstilling: Spesialpedagogikk i barnehage, oppvekstreferomen, bærekraftsprogrammet til helse og velferd og bo- og aktivitetstilbudet. Til sammen utgjør dette 52 millioner kroner. I tillegg er det lagt inn 10 millioner kroner i 2023 til fagfornyelsen finansiert av disposisjonsfondet.

Videre foreslår kommunedirektøren å benytte 26,9 millioner kroner av disposisjonsfondet til engangstiltak innenfor idrett: Fotballhall Trygg/Lade, ishall på Klett, utbygginger i Vassfjellet vinterpark og NM-veka. Tilskuddene til fotballhallen Trygg/Lade og til Vassfjellet vinterpark tilsvarer den kommunale andelen på 10 % av anleggenes godkjente kostnader.

Trondheim er tildelt statusen Europeisk frivillighetshovedstad i 2023, og kommunedirektøren foreslår derfor å finansiere kommunenes utgifter med 1,3 millioner kroner fra disposisjonsfondet. I sak 177/22 vedtok bystyret å bevilge 2,3 millioner kroner fra disposisjonsfondet i 2023 til konsekvensutredning for nytt kunstmuseum.

Ved en gjennomgang av sigevannsforholdene på Heggstadmoen er det avdekket at kommunen som grunneier ikke har blitt fakturert avløpsgebyr for sigevannet fra anlegget. Kommunedirektøren foreslår å bruke en million kroner av disposisjonsfondet i 2023 og totalt seks millioner i perioden 2023 til 2025 på dette. Kommunedirektøren planlegger å gjennomføre avbøtende tiltak, for å redusere mengden sigevann og slik redusere behovet for gebyrbetaling. Inntektene fra gebyret går til avløpsområdet, som igjen avlaster avløpsgebyret til innbyggerne.

I sak 42/22 vedtok formannskapet satt som bystyre å bevilge 0,85 millioner kroner til utbygging av bredbånd til området Bjørkmyr. Nå viser det seg at fylkeskommunen mener nettet til området er godt nok, og det vil derfor ikke gjennomføre prosjektet. Det vil derfor ikke være nødvendig med det kommunale tilskuddet.

Befolkningsvekst

Kommunedirektøren foreslår, i likhet med tidligere år, at tjenesteområdene får kompensasjon for merutgifter som følge av befolkningsvekst og demografiske endringer. Det største merbehovet er innenfor helse- og velferd. Tabellen under viser fordelingen mellom ulike områder.

Oppvekst og utdanning

Kommunedirektøren foreslår nye rammeendringer som gir oppvekst og utdanning en økning i driftsramme i perioden. Forslaget har i hovedsak sammenheng med at gjennomføringen av oppvekstreformen gir kommunen 30 millioner kroner i økte utgifter fra 2023. Vi har forutsatt at kommunen får kompensasjon for deler av merutgiftene gjennom en økning i de frie inntektene. Kommunedirektøren foreslår videre at driftsrammen økes for å ta hensyn til at det er flere elever på mottaksskoler og at det er flere yngre brukere av helse- og omsorgstjenester. Kommunedirektøren foreslår at det i 2023 legges inn 10 millioner kroner til læremidler og 15 millioner til spesialpedagogisk hjelp i barnehager. Kommunedirektøren foreslår i samsvar med vedtatt økonomiplan en økning i grunnbemanningen i barnehager og skoler.

Helse og velferd

Kommunedirektøren foreslår at helse og velferd får mer i driftsramme enn det som er lagt til grunn i vedtatt økonomiplan. Økningen har i hovedsak sammenheng med at vi har høyere utgifter enn budsjettert til yngre brukere, særlig innenfor tjenester til utviklingshemmede og brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Kommunedirektøren foreslår at bærekraftsprogrammet videreføres i perioden. Innføringen av helseplattformen og gjennomføringen av bærekraftsprogrammet vil gi gevinster på sikt. Vi har i forslaget til handlings- og økonomiplan budsjettert med at dette samlet skal gi en redusert kostnadsvekst på 45 millioner kroner i 2026. Dette er midler som vi foreslår benyttes til å finansiere økte driftskostnader ved Helseplattformen, langsiktig finansiering av bærekraftsprogrammet samt eldreplanen. I 2026 legges det ikke inn friske midler til eldreplanen. Det legges til grunn at eldreplanen i 2026 kan finansieres med gevinstrealisering fra Helseplattformen samt Bærekraftsprogrammet.

Byutvikling

Kommunedirektøren foreslår at byutvikling får mer i driftsramme enn lagt til grunn i vedtatt økonomiplan. Økningen har sammenheng med økte overføringer til Trøndelag brann- og redningstjeneste og forventede økte leieutgifter til nytt administrasjonsbygg mot slutten av perioden.

Kultur og idrett

Kommunedirektøren foreslår at kultur og idrett får mer i driftsramme enn lagt til grunn i vedtatt økonomiplan. Økningene er i all hovedsak engangsbevilgninger som foreslås finansiert med bruk av disposisjonsfond, blant annet: tilskudd til Vassfjellet vinterpark, fotballhall til Trygg/Lade, ishall på Klett og provisorier i Granåsen idrettspark. Kommunedirektøren foreslår videre at det legges inn midler til drift av nytt bibliotek på Østbyen. Kommunedirektøren har tidligere år foreslått at det settes av midler sentralt for å gjennomføre ulike typer utredninger. Kommunedirektøren har ikke foreslått det i år. Det er i i stedet foreslått at det settes av midler til konsekvensutredning av nytt kunstmuseum i 2023, samt to millioner kroner årlig innenfor kultur og idrett til å gjennomføre utredninger. Bakgrunnen for forslaget er at midlene settes av der behovet for utredningsmidler har vært størst tidligere.

Klima, næring og samferdsel

Kommunedirektøren foreslår at klima, næring og samferdsel får mer i driftsrammen enn det lagt til grunn i vedtatt økonomiplan de tre første årene i perioden. Økningen er begrunnet i at Kommunedirektøren mener det er behov for å styrke innkjøpsfunksjonen i kommunen. Parkeringsinntektene antas å bli noe høyere enn forutsatt i vedtatt økonomiplan. Dette motsvares imidlertid delvis av at inntekter fra piggdekkgebyr antas å bli lavere enn forutsatt i vedtatt økonomiplan. I økonomiplanen for 2022-2025 er det i samsvar med vedtatt økonomiplan budsjettert med at kommunen skal bruke inntil ti millioner kroner årlig fra næringsfondet. Næringsfondet var ved inngangen av 2022 på om lag 50 millioner. Det er dermed lagt opp til at inntil 80 prosent av fondet disponeres i perioden 2022-2025. Kommunedirektøren har ikke budsjettert med bruk av næringsfondet i 2026. Driftsrammen til næring er derfor redusert i 2026.

Organisasjon

Kommunedirektøren foreslår at organisasjonsområdet (Kommunedirektøren og utvikling og støttetjenester) får mer i driftsrammen enn lagt til grunn i vedtatt økonomiplan. Økningen har i all hovedsak sammenheng med økte driftsutgifter som følge av IT-investeringer, samt nye ressurser innenfor informasjonssikkerhet, personvern, HMS, samfunnssikkerhet og beredskap. Driftsrammen foreslås videre økt som følge av økning i antall hovedtillitsvalgte. Det er i vedtatt økonomiplan budsjettert med innsparinger innenfor organisasjonsområdet. Når man ser vedtatt endringer og forslag til nye endringer sammen er det en reduksjon i driftsrammene fra 2022 til 2023.