Byutvikling
Vi tar ansvar for og utvikler de fysiske omgivelsene i Trondheim, slik at innbyggerne kan leve gode liv i et grønnere og mer sirkulært samfunn. Vi etablerer og tar vare på gode, varige og trygge bygg for sterke fellesskap. Vi tilrettelegger Trondheims parker, byrom og marka for at alle skal ha lett tilgang til rekreasjon og friluftsliv der de bor. Vi sørger for ren luft, godt og sikkert drikkevann, fisk i elver og bekker, farbare veier, og en vakker by og attraktiv kommune. Vi utøver arbeidet vårt slik at alle kjenner seg velkommen i møtet med Trondheim kommune.
Hovedutfordringer
Trondheim er en by i sterk vekst. Byen er den tredje mest folkerike i Norge med over 210 000 innbyggere, og vokser med nesten 3 000 nye innbyggere hvert år. Veksten gjør at vi får flere ressurser og et større potensial for å skape gode liv for byens innbyggere, kan gå foran i klimaarbeidet, og for bærekraftig verdiskaping. Veksten har samtidig store konsekvenser for kommunens oppgaver og prioriteringer. Den gjør at vi må styre arealutviklingen i en mer bærekraftig retning.
Sikre miljømessig bærekraftig byutvikling i en kommune i sterk vekst
Veksten øker presset på og kampen om arealene våre, og truer grøntområder, biologisk mangfold, kulturmiljøer og dyrkamark. Vi må derfor legge til rette for en mer kompakt, attraktiv og klimasmart byutvikling.
I Trondheim sentrum er det lettest å leve miljøvennlig, og vi skal legge til rette flere kan bo og jobbe i sentrum. I transformasjonsområdene nært sentrum står vi imidlertid overfor store utfordringer, som havnivåstigning, gamle avfallsdeponi, næringsvirksomhet og godsterminal som må ha ny lokalisering, og manglende finansiering av E6 under bakken på Sluppen.
Ekstremvær som følge av klimaendringene øker i frekvens og intensitet, og og gir store utfordringer for kommunal infrastruktur. Byutvikling står samtidig for en stor del av de direkte klimagassutslippene til Trondheim kommune og vi må ta kraftige grep for å redusere dette klimafotavtrykket.
Sikre sosial bærekraftig byutvikling i en kommune i sterk vekst
Utformingen av nærmiljøene har innvirkning på folks trivsel og helse. For å fremme god folkehelse må vi sørge for nok gode møteplasser på tvers av generasjoner, og for varierte områder for lek, aktivitet og rekreasjon.
Vi skal legge til rette for mer boligbygging i sentrum, i lokale senturm og langs kollektivtraseene. Da får vi samtidig flere boliger som er støyutsatt, og det er et dilemma.
Trondheims særpreg og identitet er i stor grad knyttet til kulturminnene våre og byens historiske sentrum. Flere områder med antikvarisk verdi har lenge vært truet av sterk fortetting. Vi må derfor bevare og verne kulturminnene våre på en bedre måte.
Det er levekårsforskjeller mellom bydeler og områder i byen. Vi må derfor bidra til å utjevne disse forskjellene ved å legge til rette for mer mangfoldig boligsammensetning i alle bydeler, og gjennomføre målrettede prosjekter og områdeløft i utvalgte bydeler.
Sikre økonomisk bærekraftig byutvikling i en kommune i sterk vekst
Økte priser, høyere renter, og tilgang til varer og arbeidskraft vil bli en utfordring for byutvikling framover. Vi må prioritere slik at de aller mest nødvendige tjenestene opprettholdes med riktig kvalitet.
Gjennom fortetting i allerede bebygde områder utnytter vi eksisterende kommunal infrastruktur og holder nivået på behov for nyinvesteringer nede. Vi har et stort vedlikeholdsetterslep på kommunale bygg og infrastruktur. Dersom vi ikke tar vare på kommunens verdier, vil vi få enda større økonomiske utfordringer på sikt.
Strategier
Byutvikling vil for perioden løfte fram følgende strategier for hovedutfordringene. Vi skal:
1. Fremme kvalitet og bærekraft i byutviklingen.
Eksempler på tiltak er å:
foreslå å tilbakeføre flere områder fra bebyggelse til grøntområder i ny kommuneplanens arealdel, i tråd med politiske vedtak i byutviklingsstrategien, grønn strek og byvekstavtalen
bygge opp et rådgivende miljø for byarkitektur
samarbeide godt med næringsliv og utbyggere som bygger og utvikler byen
utforme kommuneplanens arealdel til et godt styringsverktøy for de neste tolv årene
planlegge for tilstrekkelig areal til offentlig infrastruktur og tjenester
gjennomføre klimatilpasninger, stille miljø- og klimakrav som innkjøper, gjenbruke ressurser og materialer, og øke samarbeidet med markedet om bærekraftige løsninger
rekruttere, utvikle og beholde kompetente medarbeidere
2. Være aktiv i forskningssamarbeid.
Eksempler på tiltak er å:
delta i relevante forskningsprosjekter i samarbeid med utdannings- og forskningsmiljøer
omsette ny kunnskap til praksis sammen med relevante kunnskapsmiljøer
3. Søke smartere løsninger i det daglige arbeidet vårt.
Eksempler på tiltak er å:
digitalisere tjenestene vår slik at vi blir mer effektive og at innbyggerne får en enklere hverdag
ombruke mer av egne bygge- og anleggsmaterialer
stille krav til utslippsfrie bygge- og anleggsplasser
samarbeide tettere med leverandører og bruke innkjøpsmakten vår til å utvikle leverandørene
4. Prøve ut og innarbeide mer inkluderende bydelsutvikling.
Eksempler på tiltak er å:
satse aktivt på Midtbyen ved å vedta områdeplaner som sikrer vern av kulturmiljøer, mer grønt og flere levende bygater, og samtidig legger til rette for flere boliger
arbeide sammen med beboere og gårdeiere på Møllenberg for å sikre bygningsmassens preg, en mer variert befolkningssammensetning, bedre fellesområder og økt næringsvirksomhet