Kvalifisering og velferd

Utfordringer og strategier

Hovedutfordringene på området

  1. Økte levekostnader kan føre til økte utgifter til sosialhjelp.

  2. Lengde på overgangen fra kvalifisering til arbeid og økonomisk selvstendighet

  3. Kvalifisering av flyktninger med lav eller ingen utdanning (dette utdypes i flyktningekapittelet).

  4. Tilbudet om midlertidig bolig er ikke godt nok.

  5. Kutt i budsjettet på NAV-kontorene vil gi færre plasser i kvalifiseringsprogrammet. Dette begrenser muligheten til å utnytte det gode arbeidsmarkedet for å få de som trenger ekstra oppfølging ut i jobb.

Hovedstrategiene på området

  1. Bærekraftig og helhetlig kvalifisering slik at innbyggerne får den kompetansen arbeidsmarkedet etterspør, noe som bidrar til å sikre en mer stabil tilknytning til arbeidslivet.

  2. Vektlegging av helse- og familieforhold som en del av den helhetlige kvalifiseringen.

  3. Utnytte det gode arbeidsmarkedet til å få flest mulig ut i jobb.

  4. Etablere flere kommunale familieboliger som er tilpasset innbyggernes behov.

  5. Gjennom Leie til eie satser kommunen på å hjelpe flere til å kjøpe egen bolig.

  6. Reduksjon i bruk av midlertidig bolig, blant annet ved å innføre egenandel på tilbudet.

Trondheim voksenopplæringssenter (TROVO)

Etter flere år med fallende antall elever på norskopplæring på grunn av færre flyktningebosettinger, er antallet på nytt økende. Per medio august 2022 er det registrert 646 elever ved skolen som mottar norsk og samfunnskunnskap, noe som er en økning med 90 elever fra 2021. Antall elever vil øke ytterligere på grunn av økt bosetting av flyktninger høsten 2021 (se også 14.5.3.). Personer med kollektiv beskyttelse (hovedsakelig ukrainske flyktninger) har rett, men ikke plikt til norskopplæring. Majoriteten av ukrainske flyktninger benytter seg av retten til norskopplæring. Midlertidige endringer i integreringsloven for personer med midlertidig beskyttelse (også omtalt i 14.5.3) medfører redusert tilbud om norsk og samfunnsfagopplæring. Rett til norskopplæring er på maksimum ett år, og rett og plikt til samfunnsfagopplæring er fjernet fra integreringsloven. Tilskuddet for denne gruppen er tilsvarende redusert. Kommunedirektøren vil på bakgrunn av mottatte signaler fra representanter fra det ukrainske miljøet og egen vurdering prøve å finne alternativ finansiering innenfor eksisterende rammer for denne gruppen.


Økt elevtall på kort tid medfører behov for rask rekruttering av lærere. Dette skyldes hovedsakelig mottak av ukrainske flyktninger. På den annen side vil redusert opplæringstilbud for ukrainere (som følge av midlertidige endringer i integreringsloven) bety lavere behov for lærerressurser når elevene har brukt sin rett. Enheten må derfor håndtere opp og nedbemanning på relativt kort tid.


Antall elever på grunnskole for voksne er svakt nedadgående (fra 411, vår 2022 til 401 høst 2022), mens antallet i ungdomsgruppa er uendret. Det er ikke statlig tilskudd for dette tilbudet, det må fullfinansieres av kommunen. Stabilt antall elever, nødvendige tilpasninger med hensyn til gruppestørrelse og lærertetthet og økte flyktningeinntekter i 2022 og 2023 vil med stor sannsynlighet bety at grunnskoletilbudet kan opprettholdes på dagens nivå. Kommunedirektøren antar at antall elever ikke vil bli større som følge av økt bosetting av ukrainere, da tilnærmet alle som bosettes har grunnskole fra hjemlandet.


Samarbeidsmodellen mellom kommune og Trøndelag fylkeskommune er basert på tidligere kommunelov. Endringer i loven har medført behov for tilpasninger i eksisterende samarbeidsmodell. Det er satt i gang en prosess for å avklare organisatorisk modell og samarbeidet mellom partene. Både kommunen og fylkeskommunen vil legge frem “felles” saksutredning med forslag om videre samarbeid til politisk behandling i løpet av 2023.

NAV

I NAV blir kvalifisering enda mer vektlagt enn tidligere. Felles for mange av jobbsøkerne er at de mangler den kompetansen arbeidsmarkedet etterspør. NAV skal være med å sikre mennesker en mer stabil tilknytning til arbeidslivet – og da er kvalifisering en av nøklene.


I planperioden må kostnadsnivået i NAV-kontorene reduseres. Antall sosialhjelpsmottakere har vært stabilt i lengre tid, også gjennom koronapandemien. Deltakerantallet på kvalifiseringsprogrammet til NAV øker kraftig. Dette henger sammen med at programmet har vært forlenget på grunn av pandemien og en endring av praksis i etterkant av et tilsyn på området i 2020. Et godt arbeidsmarked vil trolig bidra til å redusere utgiftene til økonomisk sosialhjelp. En normal lengde på kvalifiseringsprogram vil gi færre deltakere. Samtidig vil et kutt på området kunne begrense muligheten til å utnytte det gode arbeidsmarkedet til å få de som trenger ekstra oppfølging ut i jobb.


Oppfølgingsarbeidet ved NAV-kontorene må trappes ned i perioden. NAV-kontorene har hatt egne veiledere som har jobbet tett med INN om oppfølging av flyktninger. Denne aktiviteten reduseres nå. Oppfatningen er at god kapasitet til oppfølging ved NAV-kontorene gjør at folk finner bedre løsninger for sin inntektssituasjon, og at kommunens utgifter til sosialhjelp derfor reduseres.

Pilot 0-24 år

Helse- og velferd deltar i pilotprosjektet 0-24 år. Målet med samarbeidet er å hindre utenforskap og sikre tidlig hjelp og en mer helhetlig innsats for utsatte barn og unge under 24 år. Her er det viktig å finne løsninger som bidrar til å bryte med «silotenkning» på alle nivåer i forvaltningen. Utsatte barn og unge defineres som barn og unge med risiko for å utvikle problemer som kan lede til mangelfull grunnopplæring, med påfølgende utfordringer knyttet til utdanning, arbeid og helse, og som står i fare for fremtidig marginalisering.

Bolig

Kommunale boliger som er tilpasset innbyggernes behov

Behovet for familieboliger og tilrettelagte boliger øker. Per juni 2022 er det 30 familier på ordinær venteliste, og 42 familier på venteliste til bytte av kommunal bolig. Økningen skyldes at flere innvilges kommunal bolig, og flere får forlengelser og lengre kontrakter. Det er også en økning i antall flyktningfamilier som bosettes. En annen viktig grunn er at det er blitt flere familier med behov for tilrettelagte boliger på grunn av ulike hjelpe- eller tjenestebehov.


Trondheim kommune har ikke nok familieboliger slik det er nå. Salg av mindre leiligheter kan frigjøre midler til å kjøpe og bygge om til familieboliger og andre boliger som er tilpasset særlige behov.