Helse- og omsorgstjenester
Utfordringer og strategier
Utfordringer og strategier
Embedded Files
Utfordringer i helse- og omsorgstjenestene
Utfordringer i helse- og omsorgstjenestene
Antall eldre og antall personer som lever med demenssykdom øker sterkt
Flere lever lenger med sykdom og funksjonsnedsettelser
Antall yngre ressurskrevende brukere med langvarig behov for tjenester øker
Flere vil ha behov for helse- og omsorgstjenester
Andelen yrkesaktive personer reduseres relativt og vi vil mangle folk til å løse oppgavene på samme måte som i dag
Ressursbehovet og kostnadene i helse- og omsorgstjenesten vil øke betydelig med videreføring av dagens fordeling mellom hjemmebaserte tjenester og heldøgns tjenester
Både Trondheim kommune og St. Olavs hospital har erkjent at vi har for dårlig kunnskap om skrøpelige eldre pasienter. Det er satt i gang et arbeid på tvers av nivåene for å utarbeide et eget helhetlig pasientforløp for skrøpelige eldre og se på rutiner for god samhandling til denne pasientgruppen
Skrøpelighet kjennetegnes av svekket muskulatur, lavt aktivitetsnivå, utmattelse, vekttap og redusert funksjonsnivå. Redusert kapasitet i de ulike organene i kroppen medfører at de er mer sårbare for påkjenninger av fysisk eller psykologisk art. Skrøpelighet henger sammen med høy alder og pasientene har ofte flere kroniske sykdommer.
Dekningsgraden på sykehjemsplasser i Trondheim kommune (antall sykehjemsplasser per innbygger over 67 år) er redusert, og reduseres ytterligere i kommende planperiode. Dette er i tråd med strategien i kommunens eldreplan. Siden 2017 har gjennomsnittlig oppholdstid i helse- og velferdssenter (sykehjem) økt med omtrent tre måneder. Dette er en utvikling vi må snu. Hvis vi skal kunne gi alle som trenger det en sykehjemsplass innen seks uker, må gjennomsnittlig oppholdstid reduseres med omtrent seks måneder i løpet av de neste fire årene.
Det er tre hovedutfordringer vi ser ser behov for å løfte frem:
økning i ressurser til brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
økt press på legetjenestene og legevakta
økning i antall utskrivningsklare pasienter fra spesialisthelsetjenesten
Utfordringer og strategier for disse områdene beskrives i slutten av dette kapittelet.
Strategier i helse- og omsorgstjenestene
Strategier i helse- og omsorgstjenestene
Hovedstrategiene i helse- og omsorgstjenestene skal videreføres, men må forsterkes. Eldreplan 2016-2026 og Trondheim kommunes plan for implementering av Meld St. 15 Leve hele livet og vedtatte temaplaner er sentrale i det videre arbeidet.
Det er viktig at utbygging av sykehjemsplasser ikke skjer på bekostning av hjemmebaserte tjenester.
Det er behov for lederteam som mestrer å kombinere drift og fokus på endringer. Det jobbes derfor med videreutvikling av opplæring for lederteam innenfor helse og velferd.
Forebygging og rehabilitering
Forebygging av funksjonssvikt og rehabilitering etter sykdom eller skade er viktig for at folk skal leve gode liv. Trondheim kommune har et bredt tilbud om rehabilitering som spenner fra tilbud til hjemmeboende med ulike oppfølgingsbehov til heldøgns opphold i dedikerte rehabiliteringsavdelinger. I august 2023 åpner Trondheim rehabiliteringssenter, og alle tilbud om døgnrehabilitering flyttes til det nye senteret. Dette skal skape et fagmiljø som skal levere kunnskapsbasert rehabilitering til kommunens innbyggere, og gi oss mulighet til å møte utfordringene i tjenestene og behovet for omstilling med større slagkraft.
Senteret skal være med å avdekke kompetansebehov, være en læringsarena for kommunal rehabilitering, og en pådriver for utvikling av rehabiliteringsområdet og utprøving av velferdsteknologi. Senteret skal prioritere utviklings- og innovasjonsprosjekter som bidrar til å løse fremtidens personellutfordringer. Sammen med NTNU, SINTEF og St. Olavs hospital skal senteret være med å definere kunnskapshull, bidra til forskning, utvikling og et kompetanseløft i primærhelsetjenesten.
Videreutvikling av forvaltningsmodellen
Videreutvikling av forvaltningsmodellen
Kommunedirektøren er i startfasen med oppfølging av vedtak i bystyresak 78/22 Bemanningskutt ved helse- og velferdskontorene. Det har vært et innledende møte med arbeidstakerorganisasjonene, og det skal nå lages en plan for arbeidet med å tilpasse forvaltningsmodellen i tråd med tillitsreformens intensjoner. Arbeidet skal starte med en bred innsikts- og innspillsfase, og lokale tillitsvalgte på enhet skal sikres medvirkning.
Hjemmebaserte tjenester
Hjemmebaserte tjenester
Sentrale tiltak innen hjemmebaserte tjenester er å styrke og utvikle aktivitetstilbudene, øke tilbudet om pårørendestøtte, øke kapasitet og fleksibilitet i hjemmetjenesten, og få kunnskap om hvordan ledere og ansatte kan bruke Helseplattformen som styringsverktøy i egen arbeidshverdag.
De hjemmebaserte tjenestene må ha mer fleksible løsninger gjennom hele døgnet . Dette forutsetter at BPA-vedtak holdes innenfor tildelt budsjettramme i årene fremover. Lykkes vi med denne strategien vil behovet for heldøgns omsorgstjenester og omfanget av BPA gradvis kunne reduseres.
Helse- og velferdssenter
Helse- og velferdssenter
I helse- og velferdssentre skal vi endre budsjettfordelingsmodellen. Videre vil vi prøve ut nye måter å organisere sykepleietjenesten på for å øke kvaliteten på tjenesten, bidra til å rekruttere og beholde sykepleierkompetanse og redusere sykefravær, overtid og bruk av vikarbyrå. Videre må Kompetansegruppe utfordrende atferd (rus/psykiatri) styrkes for kunne å ivareta behov for kompetansestøtte og veiledning til ansatte som jobber med denne pasientgruppen.
Vi må forvente at beboere i sykehjem vil være mer skrøpelige og syke når de får plass. Det vil stilles andre krav til behandling, ansattes kompetanse og tilbudet som gis. Vi må sikre at ansatte har god kunnskap om omsorg i livets sluttfase slik at pasientene får en god og verdig avslutning. For å styrke kompetansen er det utarbeidet en felles plan for alle helse- og velferdssenter med månedlige fokusområder, etablering av nettverk med ressurspersoner og opplæringsplaner tilpasset rolle og funksjon. Det settes av midler innenfor tildelt ramme til frikjøp av ressurspersoner til dette arbeidet.
Hovedutfordring: Økning i ressurser til brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
Hovedutfordring: Økning i ressurser til brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
Å kunne leve et godt og mest mulig selvstendig liv, også med omfattende funksjonsnedsettelse, er et mål og en rettighet som står høyt i det norske samfunnet. Brukerstyrt personlig assistanse er et viktig bidrag til likeverd, likestilling og samfunnsdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne og stort bistandsbehov.
For å ha rett til å få BPA må du være under 67 år, ha behov for bistand utover 2 år og mer enn 32 timer per uke. Personer med bistandsbehov mellom 25 og 32 timer per uke vil også ha rett til BPA, med mindre kommunen kan dokumentere at slik organisering vil være vesentlig mer kostnadskrevende. Rettighetsbestemmelsen bør ikke føre til en fordeling av kommunens ressurser som går på bekostning av brukere som faller utenfor rettigheten. Timeantallet ved BPA skal derfor i utgangspunktet være det samme som om tjenestene ikke var organisert som BPA. Kommunen har likevel plikt til å ha et tilbud om BPA som kan slå inn til personer som faller utenfor rettigheten (lavere enn 25 timer per uke). Personens mulighet til studier, arbeidsdeltakelse eller vesentlig økning av livskvalitet skal vektlegges. Personer med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne kan ha rett til å få avlastningstiltak organisert som BPA, (rundskriv Rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA).
Siden BPA ble rettighetsfestet i 2015 har utgiftene til BPA økt langt ut over demografisk vekst for Trondheim kommune. Flere kommuner varsler at dette er en nasjonal utfordring.
Fra 2016 til 2022 har veksten til BPA vært på 92 millioner kroner. Dette gir en samlet vekst på 114 prosent. Budsjettet for 2022 er på 140 millioner kroner og det forventes et merforbruk. Ved inngangen til 2023 og ut planperioden er det behov for å omdisponere 32 millioner kroner fra tjenester til hjemmeboende for å finansiere den store kostnadsøkningen til brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Dette påvirker mulighetene hjemmebaserte tjenester har til å etablere et reelt alternativ til BPA. Dette er ikke en bærekraftig utvikling.
Status brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
Status brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
Trondheim kommune har et høyt antall BPA-brukere sammenlignet med de ti største kommunene i landet. I 2020 var det bare Oslo (601 brukere) som hadde flere BPA-brukere enn Trondheim (173 brukere). Bergen hadde til sammenligning 110 brukere. For gjennomsnittlig antall timer pr. bruker ligger Trondheim lavt sammenlignet med de andre kommunene, men omfanget av timer øker betraktelig hvert år.
I 2022 (per april) var det 195 innbyggere med vedtak om BPA i Trondheim kommune. 150 av disse er over 18 år.
60 vedtak er under rettighetsgrensen på 25 timer per uke, og utgjør i overkant av 10 prosent av kostnadene for 2022. Dette tilsvarer cirka 20 millioner kroner, cirka en tredjedel av registrert merforbruk i 2022.
Andelen personer med diagnosen psykisk utviklingshemming utgjør 15,4 prosent, og står for 30 prosent av kostnadene til BPA i 2022. Vi ser en dobling i antall tildelte timer per uke fra mars 2018 til 2022 for denne brukergruppen.
Flere med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne innvilges BPA mens de vurderes og tildeles tjenester fra oppvekstsektoren. Vedtakene følger dem over til helse- og velferdssektoren. Det oppleves utfordrende å ta ned omfanget av tjenesten eller gå over til ordinære hjemmebaserte tjenester senere.
Timene i flere eksisterende vedtak har økt uten at endring i brukerens funksjonsnivå kan forklare årsaken (sammenlignet med 2018). Dette kan bety økt tjenestekvalitet utover ren opprettholdelse av tidligere standard.
Figur 14-4-3 viser regnskapet for BPA de siste 12 årene og en prognose ut 2030 ved videreføring av dagens praksis
Dersom alle de andre helse- og omsorgstjenestene skulle økt tilsvarende BPA frem mot 2030 ville vi hatt behov for en kostnadsramme på 6,5 milliarder millioner kroner i 2030 (mer enn dobling av dagens kostnadsnivå) i tillegg til økningen i BPA.
For å være i økonomisk balanse ved inngangen til 2023 må kommunedirektøren omprioritere midler tilsvarende 32 millioner kroner fra hjemmebaserte tjenester. Til sammenligning utgjør demografikompensasjonen cirka 70 millioner kroner.
Strategier og tiltak for å redusere økning i vedtak om BPA
Strategier og tiltak for å redusere økning i vedtak om BPA
Personer med langvarig og stort behov for assistanse skal fortsatt kunne få tjenester organisert som BPA når dette kan bidra til den enkeltes mulighet til yrkesdeltakelse, utdanning og et aktivt og selvstendig liv. Dette er i tråd med gjeldende rett.
Samhandlingen mellom helse- og velferdskontoret (HVK) for voksne og HVK for barn og unge må styrkes for å sikre en enhetlig praksis ved behandling av nye søknader og revurderinger av BPA.
Dagens praksis med tildeling av timer til BPA må evalueres for å sikre at praktisk bistand organisert som brukerstyrt personlig assistanse (BPA) ikke er dyrere enn ordinære tjenester. Kommunen må sikre at tjenesten er i tråd med målet/intensjonen med BPA, at personen kan være i utdanning, jobb eller lignende eller bidra til økt selvstendighet.
Før vedtak om BPA innvilges skal det alltid vurderes om behovet for praktisk bistand og opplæring kan gis innenfor de ordinære tjenestene. Dette innebærer at helse- og velferdskontorene og de utøvende tjenestene må samhandle tett med pasient og pårørende om å finne gode og persontilpassede løsninger innenfor det ordinære tjenestetilbudet. Det skal alltid vurderes om relevant velferdsteknologi kan bidra til den enkeltes egenomsorg og mestring, og om relevant teknologi kan erstatte (deler av) behovet for praktisk assistanse.
Hovedutfordring: Økt press på legetjenestene og legevakta
Hovedutfordring: Økt press på legetjenestene og legevakta
En tilgjengelig og god fastlegetjeneste er avgjørende for at folk skal kunne bo hjemme lengst mulig. Finansieringen av fastlegeordningen er et nasjonalt ansvar. Rekruttering av nye fastleger og fastlegevikarer er en nasjonal utfordring og kan ikke løses lokalt. KS har uttrykt at fastlegeordningen vil rakne om det ikke kommer kraftfulle tiltak. Regjeringen har opplyst at det vil komme en nasjonal strategi og handlingsplan for fastlegeordningen i løpet av 2023. Situasjonen i Trondheim er ikke bedret det siste året. Fastlegeordningen nærmer seg et bristepunkt.
Status legetjenester og legevakt
Status legetjenester og legevakt
Det er registrert 196 hjemler/fastleger i Trondheim. 7 av disse er knyttet til det kommunale Øya legesenter. Resterende er fordelt på 38 legesentre. Fra 1. november 2022 vil det sannsynligvis være på plass 200 avtalehjemler med fastleger. Gjennom Handlingsplan for allmennlegetjenesten 2020-2024 styrker staten basistilskuddet til fastleger noe i 2022.
Per 1. juni 2022 sto 483 innbyggere i Trondheim kommune helt uten fastlege. Disse har ikke annen løsning enn bruk av legevakt. Legevakta er ikke dimensjonert til å ivareta alle som mangler fastlege og har ikke tilgang på pasientopplysninger fra den enkeltes journal.
Det er inngått en midlertidig avtale med legesentre i 2022 om vikarløsning for fastleger med fravær for å sikre pasientsikkerhet og legetjenester til den enkelte pasient. Dette gir behandlende lege tilgang til opplysninger om personen og til å dokumentere i pasientens journal.
Det er utfordringer med rekruttering av både fastleger og leger til kommunale allmennlegestillinger (sykehjem, helsestasjon, skolehelsetjeneste med videre) og legevakt.
Det har vært stor turnover i legevakta de siste par årene. Det er krevende å erstatte denne kompetansen. Nytilsatte sykepleiere må sikres tilstrekkelig opplæring før de kan jobbe selvstendig.
Trondheim interkommunale legevakt oppfyller ikke nasjonale krav til responstid på telefonhenvendelser som er 80 prosent innen to minutter. Fra 2019 til 2021 økte antallet telefonhenvendelser til responssenteret med hele 29 prosent.
Fastlegene er viktige aktører for gevinstrealisering av Helseplattformen.
Strategier og tiltak for å styrke legetjenester og legevakta
Strategier og tiltak for å styrke legetjenester og legevakta
En stabilisering av fastlegeordningen blir avgjørende for å redusere presset på sykehuset og kommunehelsetjenesten. Det er også behov for å endre fordeling av oppgaver i legevakta.
I påvente av en nasjonal strategi og handlingsplan for fastlegetjenesten settes det av midler til midlertidig kompenserende tiltak til allmennmedisinske tjenester.
Det settes av midler for å stimulere fastleger til å ta i bruk Helseplattformen.
Administrasjonen i Enhet for legetjenester og smittevernarbeid styrkes for å ivareta en stor økning i pålagte oppgaver knyttet til legetjenester.
Det søkes statlig tilskudd for allmennleger i spesialisering (ALIS) for 2023.
Kommunen viderefører arbeidet med faste stillinger til kommunale allmennlegeoppgaver (legetjeneste i sykehjem/helsehus, skolehelsetjeneste og helsestasjoner) for å avlaste presset på fastlegene.
Normen for legetjenester i sykehjem styrkes fra 2023 og vil nærme seg snittet for ASSS-kommunene.
Det jobbes med nye løsninger knyttet til bemanning, organisering og responstid i legevakta. Det vurderes å styrke legevakta med en ekstra lege på kveld for sikre legetilsyn raskt og unngå pasientkø som forplanter seg til natt. Dette søkes løst innenfor enhetens budsjettramme.
En ordning med vektertjenester foreslås videreført med tjenester fra kl. 16.00-06.00 alle hverdager og hele døgnet lørdag og søndag. (Under pandemien ble det innført bruk av vektertjeneste ved legevakta som ivaretar adgangskontroll, prioritering av besøkende og for å bidra til sikkerhet. Dette har vært en vellykket løsning. Sykepleiere og helsepersonell får brukt sin kompetanse på helsefaglige oppgaver).
Hovedutfordring: Økning i antall utskrivningsklare pasienter
Hovedutfordring: Økning i antall utskrivningsklare pasienter
Utviklingen i antall utskrivningsklare pasienter (UKP) fra spesialisthelsetjenesten er omtalt i flere saker og notat til formannskapet det siste halvannet året. Økning i antall eldre innbyggere medfører en naturlig økning i antall innleggelser i akuttmottaket ved sykehuset. I tillegg er det andre forhold som påvirker situasjonen, og som er utfordrende for både St. Olavs hospital og kommunen. Allmennlegeforeningen uttaler at en uerfaren lege legger inn dobbelt så mange pasienter som en erfaren lege. Fastlegekrisen fører til økt bruk av vikarer som ofte er unge og uerfarne leger som ikke kjenner pasientene. Dette fører til flere innleggelser. Koronapandemien kan også ha ført til dårligere legeoppfølging og en mer ustabil helsesituasjon for en del pasienter. Regjeringen jobber med en nasjonal løsning på fastlegekrisen som vil bli lagt frem i forbindelse med statsbudsjettet for 2023.
Hjemmetjenesten kan håndtere sykere og skrøpelige pasienter i eget hjem. Det er et mål at pasienter skal reise rett hjem fra sykehuset så lenge det er faglig forsvarlig.
Status utskrivningsklare pasienter
Status utskrivningsklare pasienter
Pasienter som reiser rett hjem fra sykehuset med uendret tjenestebehov er ikke med i tallet for utskrivningsklare pasienter (UKP). UKP er pasienter med endret tjenestebehov etter innleggelse; flere og/eller nye typer tjenester i hjemmet, behov for et vurderingsopphold eller rehabiliteringsopphold i institusjon eller som trenger ny boform (sykehjem eller bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns omsorg), der det er behov for å foreta en bredere vurdering.
Det er store sesongvariasjoner i omfang av UKP.
Pasienter med få eller ingen kommunale tjenester før innleggelse i sykehus utgjør 50 prosent av UKP og skrøpelige eldre med omfattende tjenestetilbud før innleggelse utgjør 30 prosent.
Legevakta har per i dag ikke tilgang til pasientopplysninger fra pasientens journal, hvis de ikke har kommunale tjenester. Drøyt en tredjedel av akutte innleggelser i norske sykehus legges inn via legevakt.
Antall innleggelser i St. Olavs hospital er doblet siden 2019. Kommunen har tatt ut betydelig flere UKP til og med andre tertial 2022 enn tidligere år. Logistikk rundt og omfang av kommunale korttidsplasser i helsehus og arbeidsprosessene rundt UKP utfordres.
Trondheim kommune har til enhver tid enkelte UKP med komplekse/sammensatte problemstillinger - gjerne en blanding av rus, psykiatri og/eller psykisk utviklingshemming, som det tar tid å finne et egnet botilbud til. 542 av 777 ventedøgn (samlet antall døgn som UKP) per 10.08.22 var knyttet til 4 pasienter med utfordringer innen psykiske helse og/eller rus. 235 ventedøgn var fordelt på 22 pasienter med somatiske utfordringer.
Strategier for å holde kontroll på antall utskrivningsklare pasienter
Strategier for å holde kontroll på antall utskrivningsklare pasienter
En del tiltak kan gjennomføres lokalt i kommunal regi, mens flere viktige grep må løses i Helsefellesskapet mellom sykehuset og kommunene. Dette er prosesser som styres fra Helsefellesskapet og Trondheim kommune deltar med flere representanter i arbeidet. Rapporten Utskrivningsklare pasienter i et bærekraftig helsefellesskap peker på viktige utviklingsområder som helsefellesskapet skal prioritere høsten 2022:
felles hovedmålsetting - “pasienten skal direkte hjem” fra sykehus
utnytte mulighetene for samhandling via Helseplattformen (HP)
utvikle felles samhandlingskultur
rask tverrfaglig funksjonsvurdering og avklaring i kommunene etter registrering som UKP i sykehus
utarbeide felles helhetlig pasientforløp for skrøpelige pasienter
utvikle tverrfaglig strukturert oppfølgingsteam med sterk involvering av fastlegene
utvikle felles plan for høy aktivitet (økning i antall UKP)
Tiltak utskrivningsklare pasienter
Tiltak utskrivningsklare pasienter
Utnytte potensialet med felles journalsystem i Helseplattformen i legevakta og motivere fastlegene til å ta i bruk Helseplattformen som journalsystem.
Utvikle en arbeidsmodell som sikrer god samhandling mellom fastleger og utførende tjenester rundt pasienter med komplekse behov for å bedre helhetlig oppfølging og bl.a. forebygge innleggelser. Utarbeide felles plan for videre behandling.
Gi overlegestøtte til saksbehandler ved behov for medisinsk vurdering av om pasienten er utskrivningsklar.
Utvikle tverrfaglig vurderingskompetanse for utskrivningsklare pasienter (UKP).
Sikre flere pasienter rett hjem fra sykehus og mer effektive korttidsopphold i helsehus.
Saksbehandlere i helse- og velferdskontorene må sikre tett dialog med hjemmetjenestene om muligheter for å bo hjemme etter sykehusinnleggelse/opphold i helsehus før vedtak om langtidsopphold i sykehjem fattes.
Planlegge nye typer boformer som kan supplere (eventuelt erstatte) kommunale omsorgsboliger.
Report abuse