Barne- og familietjenesten

Om barne- og familietjenesten

Helsestasjon og skolehelsetjeneste

Helsestasjon omfatter tjenester til kvinner og deres barn i svangerskap og barseltid, og til barn og familie frem til skolealder. Det gis tilbud om totalt 20 konsultasjoner og hjemmebesøk fra svangerskap og opp til barnet er fire år. Det gjennomføres også ekstra konsultasjoner ved spesielle utfordringer for barnet/familien. Nasjonal faglig retningslinje med veiing/måling, vaksinasjoner og helseopplysning inngår og følges opp.

“Liten og ny i barnehagen” er Trondheim kommune sin satsing innen Program for folkehelsearbeid 2017-2027 (Helsedirektoratet 2017) og har fokus på små barns tilvenning til barnehagen. I 2020 planlegges et tettere samarbeid mellom helsestasjon og barnehage om foreldrestøtte og foreldreveiledning.

Gravide rusmiddelavhengige mottar helseundersøkelser på helsestasjonen i familiesentrene i den bydelen de bor i. Den gravide, det nyfødte barnet og familien følges opp av et tverrfaglig team ut fra behov i svangerskap og i småbarnsalder.

Plan for svangerskap, fødsel og barsel 2019-22 ble vedtatt i juni 2019. Planen vektlegger god kommunikasjon og samhandling med alle brukergrupper og særskilt fokus på utsatte grupper. Ammekyndig helsestasjon opprettholdes som målsetting. Arbeidet med indikatorer for kvalitet og helseovervåkning videreføres. Avvik etter tilsynet med svangerskap- og barselomsorg i 2018 ble lukket. Det ble avdekket forsinkelser ved to- og fireårs- årsundersøkelsene i en bydel i 2018. Det har vært jobbet systematisk for å gi konsultasjoner til rett tid, og avviket er lukket.

I tråd med nasjonal faglig retningslinje tilbyr skolehelsetjenesten både individuell og gruppebasert helseoppfølging og systemrettet arbeid, og barnevaksinasjonsprogrammet følges. I skolehelsetjenesten videreutvikles MEST (mestring av hverdagsoppgaver) til også å omfatte ungdomstrinnet (UngMEST). Målet er å styrke elevenes hverdagsmestring og kunnskap om egen helse. Samarbeidet sikres gjennom samarbeidsavtalene mellom skolehelsetjenesten og skolene, og skal samordnes med de tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring i den pågående fagfornyelsen i grunnskolen.

Det mangler ca.14 stillinger for at helsesykepleiere i skolehelsetjenesten skal komme opp på norm på barnetrinnet, og det blir en liten opptrapping i planperioden mot denne normen.

Helsestasjon for ungdom(HFU) i Trondheim sentrum har åpent tre ettermiddager i uken for ungdom i alderen 16 - 20 år. Grunnbemanningen består av 4 helsesøstre/jordmor pr kveld, samt lege, legestudent og sexolog en kveld i uka. På en ettermiddag kan det være opptil 50 - 60 ungdommer som møter opp etter avtale eller som drop-in i forhold til seksuelle tema, prevensjon, testing av kjønnssykdommer og om kjønnsidentitet. Pågangen er så stor at flere må gå for å komme tilbake neste dag for ny avtale.

Rådmannen vil legge frem bystyresak om opprettelse av en byomfattende helsestasjon for kjønn og seksualitet. Helsestasjonen vil bygge på dagens kompetanse i kommunen, herunder helsestasjon for ungdom, og utgjøre et kompetansesenter for regionen.

Temaplan psykisk helse og rus viser tiltak som har prioritet i planperioden 2017-2020. I siste del av planperioden er det fortsatt implementering av nasjonale retningslinjer, fokus på å gjennomføre helseundersøkelser til rett tid og utvikling av MEST i et tverrfaglig perspektiv for ungdom.

Helse- og omsorgstjenester til barn og unge med varige og sammensatte behov

Barn og unge med funksjonsnedsettelse skal tilbys tjenester som er samordnende, tverrfaglige og gis i en meningsfull sammenheng. Det skal være kontinuitet i tilbudene over tid og på tvers av ansvarsforhold.

Mange har omfattende behov for spesifikk trening og tilrettelegging for å mestre hverdagsaktiviteter både i hjemmet og på andre arenaer for å kunne delta på likeverdige vilkår med sine jevnaldrende. Pårørendestøtte, veiledning og godt teamarbeid med personlig nettverk og samarbeidende tjenester er sentralt for å lykkes.

Bystyret har vedtatt plan for habiliteringstjenester barn og unge.

Det ble gjennomført en kartlegging og vurdering av den psykiske helsetjenesten i 2018. Den viser at tjenester til unge med psykiske lidelser bør bygges ut. Av den grunn iverksettes et ambulerende team for unge med psykiske lidelser i samarbeid med BUP-klinikk.

Nasjonale pakkeforløp for barn og unge psykisk helse skal gjennomføres i planperioden.. Pakkeforløpene er politisk initiert og har som formål å skape mer forutsigbarhet, trygghet og brukermedvirkning for pasientene. Pakkeforløpene beskriver kvalitetskrav, roller og ansvar.

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten)

PP-tjenestens mandat er regulert i opplæringsloven § 5-6 og barnehageloven § 19 c.

PP-tjenesten har både system- og individrettede arbeidsoppgaver. Det er viktig at oppgavene ses i sammenheng. Barn og elever med særlige behov skal ivaretas før tjenesten utfører andre oppgaver, som for eksempel å bistå i skolemiljøsaker, jf. kapittel 9 i opplæringsloven.

Rådmannen foreslår en forskningsbasert pilot i en bydel der kommunen organiserer barnehage, skole, PP-tjeneste og øvrige velferd- og helsetjenester rettet mot barn og unge, ut i fra en helhetlig og integrert modell. Målet er å finne fram til hensiktsmessige organisasjonsmodeller som sørger for tettere samhandling mellom tjenestene, og et forskningsbasert kunnskapsgrunnlag som underlag for hvordan best dekke innbyggernes behov.

Dette sees i sammenheng med utredning av Dagskolen og bystyrets bestilling av en sak til formannskapet som beskriver hvordan man kan bygge opp team rundt elevene ved å flytte ressurser fra andre enheter som BFT inn i skolen (sak 173/18).

Barneverntjenesten

Andelen barn/unge (0-22 år) med tiltak fra barnevernet økte fra 2,8 prosent i 2017 til 3,2 prosent i 2018, og nærmer seg nivået i sammenlignbare kommuner. Arbeidspresset er høyt i alle avdelinger, og spesielt i barnevernadministrasjonen. I tråd med den vedtatte barnevernstrategien får flere barn i risiko hjelp i hjemmet med støtte fra Barne- og familietjenesten, barnehage og nærskole.

Det forebyggende arbeidet styrkes ved hjelp av statlige prosjektmidler innen oppfølging- og losfunksjoner for ungdom. Kommunen vil bygge ut ungdomstjenestene i bydelene for å sikre god oppfølging til de mest utsatte i overgangen mellom barne- og ungdomsskole, og for å forebygge frafall i videregående opplæring. Det er et treårig prosjekt, som startes i 2019.

Bosettingen av enslige mindreårige flyktninger har vært lav i 2018 og 2019, og vil fortsette på samme nivå fremover. Samtidig går de eldste fra denne gruppen ut av barnevernets tiltak, slik at tiltaksapparatet i Barne- og familietjenesten trappes ned. Det er utarbeidet en plan for denne nedtrappingen.Ved utgangen av 2019 vil alle avtaler med private leverandører om drift av bofellesskap for denne gruppen, være avviklet.

Den nye oppgavefordelingen mellom barnevernet i bydelene og Omsorgsenheten har gitt bedre kvalitet, oversikt og styring i arbeidet med barn som bor i fosterhjem og institusjon. Det må fortsatt jobbes med samarbeidet om den første fasen barnet er i fosterhjem, og med innføringen av de nylig vedtatte retningslinjene for ettervernet.

Rapporten fra gjennomgangen av saksbehandlingen ved BFT Østbyen i perioden 2011- 2017 og internkontrollen i barnevernet, viser at barnevernet har hatt og fortsatt har utfordringer i arbeidet med meldinger, undersøkelser, dokumentasjon og evaluering av tiltak som iverksettes. Rådmannen følger opp systematisk for å sikre likeverdig kvalitet mellom bydelene.

Ny barnevernlov og ansvarsreform forventes å bli implementert gradvis fra 2021. Dette vil medføre større ansvar for det faglige arbeidet og økonomi til kommunen. De faglige føringene fra regjeringen er i tråd med kommunens barnevernstrategi. Rådmannen vil legge frem en egen politisk sak om ansvarsreformen for det nye bystyret med analyse av de faglige og økonomiske konsekvensene.

I flere tilfeller yter både Helse og velferd og Barne- og familietjenesten hjelp til barn og unge med rus og psykiske vansker. Det er derfor behov for ny gjennomgang av forløpene av tjenestene for brukere som trenger hjelp fra begge områdene gjennom et felles prosjekt “Samordning til ungdom”, finansiert av prosjektmidler fra fylkesmannen fra 2020.

I slutten av planperioden i Handlingsplan mot vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep iverksettes et kompetansehevende program om vold, overgrep og traumer i samarbeid med Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region Midt (RVTS).

Rådmannen planlegger etablering av tilbudet “Alternativ til vold” medio 2020 etter bystyrets vedtak i 2019.

Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT-arbeidet)

Hovedsatsingen til SLT er ungdom i alderen 13- 18 år, for områdene voldelig ekstremisme, menneskehandel og organisert kriminalitet finnes ingen øvre aldersgrense. SLT-funksjonen i Trondheim er todelt. En koordinator er ansatt i rådmannens fagstab og arbeider med strategi og langsiktig planlegging. En annen koordinator er ansatt i Uteseksjonen og følger opp og støtter enhetene.

Kriminalitetsstatistikken fra politiet viser en positiv utvikling av den generelle kriminaliteten i Trondheim. Den registrerte ungdomskriminaliteten som fram til 2016 gikk mye ned, har endret karakter. Vi ser nå en økning i særlig vold og rus.

Politiets omorganisering hvor Trondheim kommune har fått utpekt fire politikontakter, vil bidra til tettere kontakt med politiet på alle områder. SLT får oppdaterte oversikter over kriminelle gjengangere under 18 år. Det er særlig vold og bruk av illegale rusmidler SLT vil fokusere på framover. SLT har prøvd ut nye måter å arbeide på siste år, blant annet i samarbeid med Konfliktrådet og skoler, tidlig innsats mot potensielle unge lovbrytere og et tettere samarbeid med Kulturenheten og Ung Kultur.

SLT er også involvert i mange satsinger for å skape en trygg by, blant annet Trondheim Trygg og Trivelig med næringsdrivende og deres organisasjoner, Natteravnarbeidet, satsinger rettet mot utelivsbransjen (SNOK) og rusforebyggende arbeid i samarbeid med St. Olavs hospital. For 2020 vil Trondheim kommune ved SLT delta i et Skandinavisk forskningsprosjekt om håndtering av voldelig ekstremisme, ledet av Universitetet i Oslo.

Arbeidet for å forebygge voldelig ekstremisme krever tett samarbeid med fylkeskommune, Kriminalomsorg, St. Olavs hospital (RVTS), NAV, Politiet, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og kommunale enheter. Samarbeidet fungerer meget godt. For 2019 er Familievernkontoret koblet på dette arbeidet.

Trondheim kommune har i samarbeid med PST og Politiet utarbeidet en veileder og en tiltaksplan for å forebygge høyre- og venstreradikale samt religiøst motivert ekstremisme. Dette er et komplekst arbeid med mange involverte samarbeidspartnere. Se www.trondheim.kommune.no/slt. PSTs trusselvurdering for 2019 har fokus på ekstreme islamistiske grupper. PST vurderer trusselen fra høyreekstreme som lav, det samme fra venstreekstremister.

Trondheim kommune har en mentorgruppe som er ment å skulle håndtere personer hvor trusselnivået er høyt. Det har skjedd en dreining fra religiøst motivert ekstremisme mot høyreekstremister det siste år. Selv om tallene er lave, er utviklingen lite ønskelig og følges tett.

Internkontroll og kvalitetssikring

Internkontrollen medfører gjennomgang av uheldige og uhensiktsmessige hendelser, avvik og mulige forbedringer. Kvalitetssystemet TQM brukes for internkontrollen og gjennomgåes flere ganger i året ved behov. Rådmannen sørger for at alle enheter har plan for oppfølging av funn som indikerer risiko.

DigiBarnevern er et nasjonalt initiativ som jobber med å øke det kommunale barnevernets evne til å gi god og effektiv hjelp til barn, unge og foreldre som trenger det. I DigiBarnevern jobbes det både med utvikling av teknologi og fagutvikling. DigiBarnevern er et samarbeid mellom Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), KS og kommunene Trondheim, Oslo, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Bærum og Asker.

Status per juni 2019 er at Trondheim kommune har forpliktet seg til å gjennomføre en felles anskaffelse sammen med de andre DigiBarnevern-kommunene. Anskaffelsen vil være ferdig sommer 2020, og utviklingen av fagsystemet vil vare ca. ut høsten 2022. Etter utviklingen er ferdig, vil fagsystemet innføres i kommunen.

En annen viktig del av DigiBarnevern er at Bufdir har ansvar for å utvikle et nytt faglig rammeverk for kommunalt barnevern. Trondheim kommune bidrar med ressurser inn i dette fagutviklingsarbeidet. Det "barnevernsfaglige kvalitetssystemet" vil være den faglige kjernen i det nye fagsystemet. Dette betyr at når Trondheim kommune tar i bruk nytt fagsystem, vil man også begynne å arbeide i henhold til Bufdirs faglige rammeverk. Under utviklingen av fagsystemet vil det være nødvendig med ressurser fra barnevernet for å kunne bidra med behov, forståelse og prioriteringer med bakgrunn i fagkompetanse og rolle.

Helseplattformen skal anskaffe og innføre ny, felles pasientjournal for hele helsetjenesten i Midt-Norge. For første gang skal det etableres en felles løsning for kommune- og spesialisthelsetjeneste, fastleger og avtalespesialister. For pasienten vil dette bety at kontakten med helsetjenesten blir enklere fordi helsearbeideren (uavhengig om det er fastlegen, kommunehelsetjenesten eller sykehuset) til enhver tid vil ha oppdatert informasjon. Fem enheter i BFT deltar i utvikling av Helseplattformen.

Det iverksettes også et fagverktøy innen PPT høsten 2019.

Økonomiske nøkkeltall

Figur 9-1 viser budsjett- og regnskap for barne- og familietjenesten i perioden 2016-2018, vedtatt budsjett og prognose på regnskap for 2019, samt rådmannens forslag til netto driftsbudsjett for Barne- og familietjenesten for 2020. Perioden 2016-2019 viser kun gamle Trondheim, mens budsjett 2020 er sum for nye Trondheim kommune.

Økningen i budsjett i perioden 2016-2018 har i all hovedsak sammenheng med økning i bosetting av enslige mindreårige flyktninger i perioden. Rådmannen foreslår en netto driftsramme for Barne- og familietjenesten på 810 millioner kroner i 2020. Reduksjonen fra 2018 til 2019 må sees i sammenheng med reduksjon i bosetting av enslige mindreårige flyktninger i 2019.

Barne- og familietjenesten samlet hadde både i 2016 og 2017 et mindreforbruk i forhold til budsjett. Området antas å gå i balanse i 2019. Figur 9-2 viser spredning i budsjettavvik for enhetene innenfor området i perioden 2016-2018.

Figur 9-2 viser spredning i budsjettavvik for enhetene innenfor området i perioden 2016-2017. Alle enhetene hadde et mindreforbruk i 2018.

Figur 9-1. Utvikling av budsjett og regnskap over tid. Tall i nominelle kroner

Figur 9-2. Budsjettavvik for enhetene innenfor området i perioden 2016-2018

Sammenligning med andre kommuner

Statistisk sentralbyrås tall viser store forskjeller mellom ASSS-kommunene (Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø) på netto utgifter per barn med tiltak fra barnevernet. De høye utgiftene i Trondheim skyldes i hovedsak bosetting og barneverntiltak for enslige mindreårige flyktninger i 2016-2017. Dette påvirker utgiftene til barn plassert utenfor hjemmet. I tillegg har Trondheim flere årsverk innenfor barnevernet som yter hjelp i hjemmet, enn sammenlignbare kommuner. Det presenteres flere indikatorer på kommunenes tjenestetilbud i ASSS-rapporten, se ks.no

Sykefravær

Andre kvartal 2019 var sykefraværet i gjennomsnitt 9,4 prosent. Det er høyere sammenlignet med 2. kvartal 2018, som var på 8 prosent.

Sykefraværet i barnevernadministrasjonen viser en bedring sammenlignet med 2018, mens sykefraværet innen PPT har økt og er knyttet til arbeidssituasjonen som er preget av fristbrudd og mange henvisninger fra barnehage og skoler. Dette følges opp gjennom enhetenes egne handlingsplaner for å forebygge langtidsfravær og legge til rette for at ansatte kan komme tilbake i jobb.

Arbeidsmiljø

Høyt sykefravær, vakanser, turnover og arbeidspress er uheldige forhold som truer kvaliteten innenfor barnevern og PPT. For å få beholde flere verdifulle, kompetente og erfarne ansatte i jobben, igangsetter rådmannen sammen med enhetslederne prosesser med fokus på HMS og arbeidsmiljø for å ivareta både ansatte og avdelingsledernivå. Ansatte skal være medvirkende i prosessen.