Tilleggsbevilgninger og sentralt plasserte bevilgninger

Dette kapitlet inneholder forslag til tilleggsbevilgninger og sentralt plasserte bevilgninger. Under tilleggsbevilgninger er det i hovedsak budsjettert utgifter til lønnsoppgjøret. Under sentralt plasserte bevilgninger er det i hovedsak budsjettert utgifter til pensjon. I tillegg er det satt av midler til noen konkrete tiltak.

Lønnskompensasjon

I Trondheim kommune får enhetene full kompensasjon for kostnader knyttet til lønnsoppgjøret. Unntaket er utgifter knyttet til lønnsglidning.

Kostnadene til lønnsoppgjøret i 2019 ble høyere enn forutsatt i budsjett 2019. Dette får helårseffekt i 2020. Avsetningene til lønnsoppgjøret foreslås derfor økt med 50 millioner kroner sammenlignet med vedtatt økonomiplan for perioden 2019-2022. Fem millioner kroner er knyttet til økt lønnsmasse, og 45 millioner kroner skyldes høyere oppgjør for andre sentrale lønnsjusteringer i kapittel 4 fra 1.7.2019.

Lønnsoppgjøret for 2019 er enda ikke ferdig, og Rådmannen har på dette tidspunktet ikke tilstrekkelig informasjon til å fordele kostnadene for deler av kapittel 4 og forhandlingskapittel 3 og 5. Kostnaden er anslått til 73 millioner kroner, og vil bli fordelt til tjenesteområdene i forbindelse med utarbeiding av enhetsbudsjettene for 2020.

Ut fra forventet lønnsvekst på 3,5 prosent i 2020 (jf omtale i kapittel 4), foreslår Rådmannen at det settes av 153 millioner kroner for å dekke neste års lønnsoppgjør. Enheter innenfor VARFS- og boligområdet får dekket lønnsoppgjøret via gebyrer eller husleie. Kommunale foretak og interkommunale selskap får overføringene justert med lønns- og prisvekst via kommunal deflator, eller de må dekke inn lønnsoppgjøret med økte inntekter.

Effektivisering

Rådmannen foreslår i samsvar med vedtatt handlings- og økonomiplan for Trondheim kommune å legge et generelt effektiviseringskrav til alle enheter på 0,3 prosent av driftsutgiftene. I 2020 er kravet innarbeidet i rammene til tjenesteområdene. I perioden 2021-2023 er kravet foreløpig budsjettert under tilleggsbevilgninger. Kravet vil bli innarbeidet i tjenesteområdenes rammer når faktisk lønns- og prisvekst for de ulike årene blir kjent. Den økonomiske effekten vil variere noe fra år til år.

Pensjonskostnader

Sentrale pensjonskostnader forventes å bli 286 millioner kroner i 2020, en økning på 37 millioner kroner. Økningen skyldes økte amortiseringskostnader. Premiebetalingene til pensjon har de siste femten årene vært høyere enn de regnskapsførte pensjonskostnadene. Som følge av dette har kommunen et akkumulert premieavvik på i overkant av 1 300 millioner kroner i 2019. Deler av premieavviket kostnadsføres årlig. Denne årlige amortiseringskostnaden har økt vesentlig de siste årene og forventes å øke fram til 2021, for så å avta.

Det innføres ny tjenestepensjonsordning fra 2020. Dette vil påvirke pensjonspremiene og kravet til pensjonsreserve i kommunesektoren. Også de regnskapsmessige pensjonskostnadene og pensjonsforpliktelsene påvirkes. I følge rapporten Pensjonskostnader i kommunesektoren fra mars 2019, vil pensjonspremiene øke noe de første årene, for deretter å falle. Pensjonskostnadene forventes å reduseres noe. Dette er sannsynligvis bakgrunnen for at regjeringen i kommuneproposisjonen 2020 ikke forventer økte pensjonskostnader. Rådmannen har i sitt forslag anslått noe lavere vekst i pensjonsutgiftene enn tidligere år. All vekst som ligger inne i pensjonskostnadene skyldes økte regnskapsførte kostnader som følge av høyt akkumulert premieavvik. Anslaget for pensjonskostnader er beheftet med stor usikkerhet. Pensjonskassenes budsjett for pensjonskostnader i 2020 vil være klart i løpet av oktober. Rådmannen vil komme tilbake til budsjett for pensjonskostnader i tilleggsinnstillingen dersom det blir nødvendig.

Andre formål

Forsikringer

Rådmannen foreslår at budsjettet for forsikringer økes fra 11,5 millioner kroner i 2019 til 15 millioner kroner i 2020. Økningen har sammenheng med varslet økning i forsikringspremie fra KLP.

Utredninger

Rådmannen foreslår at det, i likhet med i 2019, settes av tre millioner kroner til utredninger i forbindelse med drifts- og investeringsprosjekt. Regnskapsreglene gir ikke adgang til å finansiere mulighetsstudier som investering, og disse må derfor budsjetteres som driftskostnader. Rådmannen har på forhånd ikke full oversikt over hvor det er behov for slike utredninger. Rådmannen vil i første del av 2020, i likhet med i 2019 (jf sak 68/19), legge fram sak til formannskapet med forslag til disponering av midlene.

Demografikompensasjon

Tjenesteområdene får kompensasjon for merutgifter på grunn av befolkningsvekst basert på prognoser på befolkningsutviklingen. Den faktiske befolkningsveksten kan bli både høyere og lavere enn hva prognosen tilsier. I de siste årene er det satt av midler under sentralt plasserte bevilgninger som kan brukes dersom demografikostnadene samlet blir høyere enn anslått. Et stramt budsjettopplegg gjør at rådmannen ikke har funnet rom for å sette av midler til dette i budsjett 2020. Dersom demografikostnadene samlet blir høyere enn anslått i 2019 vil rådmannen komme tilbake til dette i økonomirapporter i 2020.

Buffer

Rådmannen legger fram forslaget til handlings- og økonomiplan før regjeringen legger fram forslaget til statsbudsjett. Det vil være forhold i statsbudsjettet som ikke er innarbeidet i rådmannens forslag. For å ta høyde for at statsbudsjettet kan gi kommunen merutgifter eller mindreinntekter og andre usikre anslag i budsjettopplegget, har rådmannen budsjettert med en reserve på 15 millioner kroner hvert år i perioden.

Innlemming av øremerkede tilskudd/oppgaveendringer

Regjeringen varslet i kommuneproposisjonen 2020 (kapittel 5.1) at den vil avvikle og innlemme følgende øremerkede tilskudd i rammetilskuddet til kommunene:

• Tilskudd til psykologer i de kommunale helse og omsorgstjenestene
• Tilskudd til dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens
• Tilskudd til samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak
• Tilskudd til etablering og tilpasning av bolig
• Tilskudd til klinisk veterinærvakt utenom ordinær arbeidstid
• Forvaltningsansvar for ulike landbrukspolitiske tilskudd

Det er usikkert hvordan innlemmingene vil slå ut for den enkelte kommune. Dette vil først bli klart i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020. Rådmannen har i anslaget på frie inntekter lagt til grunn at innlemmingene vil gi Trondheim kommune en økning i rammetilskuddet på om lag 40 millioner kroner. Rådmannen foreslår å øke netto driftsramme til sentralt plasserte bevilgninger med tilsvarende beløp. Midlene vil bli fordelt mellom tjenesteområdene når endelig beløp er avklart i statsbudsjettet.

Regjeringen varslet i kommuneproposisjonen at de fra 2020 legger opp til at øremerkede tilskudd til tidlig innsats i skolen gjennom økt lærerinnsats vil innlemmes i rammetilskuddet til kommunene. Det varsles videre at midlene for 2020 gis en særskilt fordeling. Ut i fra opplysningene som er gitt i kommuneproposisjonen er det vanskelig å anslå hvor mye Trondheim kommune vil få i økt rammetilskudd som følge av dette. Effekten av innlemmingen av dette tilskuddet er derfor ikke hensyntatt ved anslag på rammetilskudd for 2020. Ved beregningen av anslag på handlingsrom er det tatt hensyn til at lærernormen antas å være underfinansiert i 2020 (effekten for Trondheim kommune anslås til 19 millioner kroner).

Merutgift ved samordning av pensjonsleverandør

I august 2019 vedtok fellesnemda for Klæbu og Trondheim at Trondheim kommunale pensjonskasse (TKP) skal være leverandør av tjenestepensjonsordning i nye Trondheim. Det innebærer at pensjonsordningen for Klæbus pensjonister og ansatte fra og med 2020 flyttes fra KLP til TKP. Flyttingen gir en umiddelbar svekkelse av TKPs bufferkapital tilsvarende et beløp på anslagsvis 35,7 eller 27,9 millioner kroner - avhengig av hvordan regelverket er ved tidspunktet for flytting. For å opprettholde TKPs bufferkapital etter kommunesammenslåingen må samme beløp tilføres TKP. Dette kan skje ved at nye Trondheim gir et engangstilskudd i år 2020, eller at beløpet fordeles over tid i form av et fast årlig egenkapitaltilskudd. Rådmannen har foreløpig budsjettert med et engangstilskudd på 32,4 millioner kroner.

Reformstøtte

Når kommunesammenslåingen mellom Trondheim og Klæbu trer i kraft vil den nye kommunen få utbetalt en reformstøtte på 32,4 millioner kroner. Reformstøtten er et engangstilskudd i 2020. Rådmannen foreslår at reformstøtten disponeres til å dekke merutgifter som følge av samordningen av tjenestepensjonsordningen i Trondheim og Klæbu (jf omtale i avsnitt over).

Kommunesammenslåing innsparing

Rådmannen har budsjettert med at kommunesammenslåingen mellom Trondheim og Klæbu samlet vil gi en innsparing på 22 millioner kroner i 2020 og 36 millioner kroner fra 2023. Innsparingen er belastet de tjenesteområdene der rådmannen forventer at vi vil få reduserte utgifter. Fem millioner kroner av den innsparingen som skal gjennomføres er foreløpig ikke belastet konkrete tjenesteområder, men er budsjettert under sentralt plasserte bevilgninger. Dette innsparingskravet vil bli belastet tjenesteområdene når vi har fått mer kunnskap om hvor innsparingene realistisk kan tas.

Prisstigning utover kommunal deflator

Tjenesteområdene får hvert år kompensasjon for merutgifter som følge av prisvekst. Kompensasjonen beregnes med utgangspunkt i hva gjennomsnittlig prisvekst forventes å bli på varer og tjenester som kommunene kjøper. Prisveksten på IT-avtaler har i de siste årene vært høyere enn gjennomsnittlig prisvekst. Vi har enda ikke oversikt over hva prisveksten på IT-avtaler vil være i 2020. Men for å ta høyde for at prisveksten kan bli høyere enn lagt til grunn foreslår Rådmannen at det settes av en bevilgning på én million kroner under sentralt plasserte bevilgninger.

Administrative ressurser

Rådmannen la 3. september fram en sak for formannskapet i Trondheim kommune om administrative ressurser og bruk av konsulenttjenester i kommunen (jf sak 188/19). Rådmannen varslet i saken at man i det videre arbeid med saken vil se på om administrativt arbeid kan effektiviseres uten at det går på bekostning av sentrale funksjoner. Det er for tidlig å konkludere om det er innsparingspotensiale av betydning. Rådmannen har i forslag til handlings- og økonomiplan budsjettert med en innsparing på fem millioner kroner fra 2021. Dette kommer i tillegg til reduksjonen i administrative årsverk som kommer som følge av kommunesammenslåingen, og i tillegg til de innsparinger på administrative ressurser som er foreslått innenfor flere tjenesteområder i denne økonomiplanen.