Områdeutvikling

Byutvikling er komplekst og spennende. Det er mange interessenter og aktører, stort engasjement, målkonflikter og sektorinteresser - og et tema med stor offentlig oppmerksomhet. Vi beveger oss derfor i en retning av at samarbeidsdrevet planlegging, og samskaping blir et stadig viktigere virkemiddel for kommunen. Sammen med engasjerte innbyggere, interesseorganisasjoner, privat næringsliv og andre offentlige aktører skaper vi en felles kunnskapsbase .

Kommunen yter tjenester for innbyggerne gjennom hele livsløpet. Tjenesteperspektivet er sterkt forankret både hos innbyggere og ansatte i kommunen, og dette utfordres nå når vi tenker økt samskaping og delt ansvar i kommunen 3.0. For virkeligheten er mer kompleks enn at forholdet mellom kommunen og innbyggerne kan beskrives ved hjelp av et kunde-/leverandørforhold. Innbyggerne er mottakere av ytelser, men de er i like stor grad bidragsytere og aktører. På samme måte kan vi konstatere at kommunen leverer tjenester, men er samtidig i et samspill med sine omgivelser for å skape en ønsket utvikling.

I områdeutvikling og programområder retter vi oppmerksomheten mot noe “større” enn tjenesten og innbyggerne i seg selv. Den bærekraftige kommunen samordner ideer og ressurser for område- og tjenesteutvikling, gjennom samhandling med dem som bor og virker her gjennom felles ressursmobilisering.

Områdeutvikling handler om fysisk avgrensede områder av byen hvor det vil skje betydelige endringer i årene fremover. Dette vil gi direkte fysiske uttrykk i form av nye bygg og anlegg, men minst like viktig er hvordan denne transformasjonen vil bidra til å nå de overordnede målene om økonomisk-, sosial- og miljømessig bærekraft.

Rådmannen vil presisere at de prosjekter som er beskrevet nedenfor ikke er en uttømmende liste. De som er trukket frem vil hver på sin måte prege byen i årene fremover og løfte oss frem mot den byen vi vil være.

Nyhavna

Nyhavna er det største sentrumsnære byutviklingsområdet i Trondheim. En smart, bærekraftig og attraktiv utbygging vil gi fantastiske nye muligheter for byen. Blant de røffe kulturminnene og i nærheten til vannet, vil lekeplasser, arbeidsplasser og boliger gro frem.

Kommunedelplanen, vedtatt i 2016, legger føringer for videre planlegging. Planen er en robust og fleksibel ramme for en utvikling som vil gå over flere tiår. Med utgangspunkt i denne har fem team utarbeidet forslag for hvordan byrommene på Nyhavna kan utformes. Ideene blir omformet til et kvalitetsprogram for offentlige rom. Sammen med kulturnærings-, miljø- og kulturminneprogrammet sammenstilles dette til felles prinsipper og målsetninger som skal være styrende og sikre at Nyhavna blir en god og attraktiv bydel.

Nyhavna er allerede en levende del av Trondheim. Industri- og havneaktivitet eksisterer side om side med kulturaktører-, maritime- og innovasjonsbedrifter. Med sin nærhet til vannet, unike kulturminner og alt det nye og spennende som skal komme, finnes det nå en bredt forankret felles forventning om at Nyhavna skal utvikles til å bli en levende og attraktiv bydel.

Nyhavna vekker stort engasjement i befolkningen, noe Hendelser på Nyhavna har vist. Folks engasjement for området er et stort fortrinn for videreutviklingen av Nyhavna. En attraktiv utvikling av Nyhavna som er sosialt, miljømessig og økologisk bærekraftig, vil støtte opp vedtatte mål i Kommuneplanens samfunnsdel og FNs bærekraftsmål.

Som en felles start har Trondheim Havn og Trondheim kommune inngått et treårig avtale om en egen stilling der målet er å jobbe som en pådriver for kvalitetsbasert byutvikling av Nyhavna. Koordinering mellom eiere, aktører og byen for øvrig er en viktig del av dette arbeidet.

Universitetskommune er et samarbeid som gir oss tilgang til landets fremste fagmiljøer, og en unik mulighet til å tørre å være fremtidsrettede og visjonære. For å bevare 100 000 kvm bevaringsverdig bygningsmasse i området, må man tenke nytt og være innovativ.

Mål for prosjektet

Byen oppstår innenfor de fysiske rammene vi bygger og livet som leves der. Transformasjonen av Nyhavna er allerede godt i gang. Kultur og entreprenørskap skal være drivkreftene i utviklingen av Nyhavna.

Kulturminner, byrom og kultur brukes aktivt når strategien med piloter (fysiske tiltak) og hendelser (aktiviteter), leves ut i årene som kommer. Kultur, kunst og arkitekturfeltet er virkemidler for å synliggjøre eksisterende verdier, men også til å skape nye opplevelser og synergier.

Det skal jobbes aktivt for at

1. Nyhavna blir et unikt sted i byen (med fokus på identitetsbærende kulturminner, og kontakten med med vannet)
2. Nyhavna byr på et hav med opplevelser, og det er lett å involvere seg i Nyhavnas fremtid (fokus på hendelser og mangfoldet i området, samt bred involvering)
3. Nyhavna er et sted der det er lett å komme til, bevege seg i og ta miljøvennlige valg ( fokus på forbindelser, folkehelse og aktivitet)

Plan for perioden 2020-2023

I 2020 vil følgende aktiviteter prioriteres i bydelen:

Overordnet

• Politisk vedtak av Prinsipper for utvikling av Nyhavna
• Fastsetting av eierstrukturen/ selskapsstrukturen for utvikling av området
• Etablere metrobusstrasé
• Forprosjekt for bru over Rosenborgbassenget

Piloter og hendelser

Det skal gjennomføres piloter og konkrete utviklingsprosjekter sammen med Trondheim Havn, innbyggere,næringsliv, lokale og nasjonale institusjoner for å legge grunnlaget for at Nyhavna skal bli en attraktiv og unik bydel.

Det skal testes ut ny bruk av kulturminner, koblinger mellom byen og Nyhavna og byroms- og kunstprosjekter. Det skal aktivt jobbes med kommunikasjon, en bydels aktivitetskalender og gjennomføring av fagmøter og workshoper som kan inspirere private og offentlige aktører til handling. Aktiviteter som Hendelser på Nyhavna 2020 og Kulturminnedagen 2020 skal gjennomføres. Byens innbyggere skal involveres. Ny møteplass for innbyggerinvolvering står klar.

Ressursinnsats

Prosjektledelsen og tiltak i bylivsprosjektet finansieres gjennom et samarbeid med Trondheim Havn og tilskuddsmidler fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, med ramme på ca 2,5 millioner kroner per år. Det er rimelig å anta at det også vil komme en rekke planer og prosjekter i HØP-perioden som vil kreve innsats av kommunen både som pådriver og tilrettelegger, og myndighet.

Elgeseter: byintegrert campus - innovasjonsdistrikt

Trondheim er i dag Norges teknologihovedstad og kåres år etter år til Norges beste studieby. Området fra Kalvskinnet til Lerkendal er det fysiske tyngdepunktet for kunnskap, forskning og innovasjon med statlige institusjoner som NTNU, St.Olav og SINTEF. Som tyngdepunktet i kunnskapsaksen er dette området helt sentralt i Kunnskapsbyen. Frem mot 2028 skal NTNU samle sin virksomhet i området rundt Gløshaugen, noe som i en avgrenset periode gir en unik mulighet for å styrke universitetet, næringslivet, byen og kunnskapsnasjonen Norge. For å virkelig ta ut merverdien en slik mulighet gir, er det nødvendig å ta grep om utviklingen av kunnskapsfeltet, næringsliv og byområdet i sammenheng. Trondheim kommune skal være en aktiv pådriver for å lykkes med det.

Formål

I Trondheim er det over lengre tid bygget opp et tett nettverks- og prosjektsamarbeid om en helhetlig campus- og byutvikling i området fra Kalvskinnet til Lerkendal. Dette samarbeidet vil styrkes framover, og kommunen skal fortsatt ha en aktiv pådriverrolle.

Sentrale aktører i kunnskapsbyen utarbeider høsten 2019 en ny felles strategi som skal sette ambisjonsnivået for utviklingen av Elgeseterområdet framover. Strategien skal være omforent og identifisere handlingspunkter som partene forplikter seg til. Med bakgrunn i tenkningen rundt urban campus og innovasjonsdistrikt har man valgt å fokusere på tre hovedområder; KUNNSKAP (campusutvikling), NÆRING (verdiskaping) og BY (bydelsutvikling) som alle henger sammen med hverandre og trengs for å nå målbildet. Trondheim kommune leder strategiarbeidet, og vil avklargjøre sin rolle i videre oppfølging.

Planlagte aktiviteter

De neste 10 årene skal det investeres 10 statlige milliarder i NTNUs campussamling i Elgeseterområdet. I tillegg har SINTEF, Sit og flere private og offentlige aktører planer i området, deriblant ønsker NRK å flytte tett på NTNUs campus. Gjennom Miljøpakkens satsinger på nytt kollektivsystem, tilrettelegging for sykkel og gående er det gjort viktige investeringer for å sikre en velfungerende og bærekraftig byutvikling i en bydel med stort potensial for miljøvennlig transport. Utformingen av Elgeseter gate, som vedtas i kommende planperiode, blir særdeles viktig for å nå overordnete mål - både for klima- og miljømessig bærekraft, men også for økonomisk og sosial bærekraft, en attraktiv og levende bydel.

Elgeseterområdet er allerede i dag en bydel som er sterkt preget av store kunnskapsinstitusjoner som NTNU, St.Olav og SINTEF. Denne tyngden vil bli enda sterkere framover med 10-15 000 flere studenter og ansatte som skal ha sitt daglige virke i området. Det blir derfor ekstra viktig å sikre en god bydelsutvikling for alle, med sterk innbyggermedvirkning og fokus på sosial bærekraft. I visjonsarbeidet “Framtidsbilder for Trondheim sentrum 2050” legges det vekt på å få flere barnefamilier til å bo i sentrum. I Elgeseterområdet vil etbalering av en barneskole kunne være et viktig strategisk grep for å nå dette målet, og samtidig styrke en mangfoldig bydelsutvikling.

De viktigste prosjektene framover er:

KUNNSKAP

• Både NTNUs campussamling og Ocean Space Centre har fått (signaler om) midler på statsbudsjettet for 2020, og vil starte reguleringsplanarbeid og forprosjekt i 2020, med mulig oppstart utbygging i henholdsvis 2023 og 2022.
• Kombinert bygg for NTNU (helse- og sosialfag) og Studentsamskipnaden (idrett, servering og sosiale møteplasser) i Elgesetergate 10–14 er prosjektert og har fått (signaler om) midler til byggestart 2020, med planlagt ferdigstillelse 2022.
• Sit har i samarbeid med NTNU utredet studentvelferd og -frivillighet i ny campus. Omfang og lokalsering av studentsenter, servering, studentfrivillighet og studentdemokrati, idrett og trening, barnehage og studentbolig vil bli viktige tema både i campus- og bydelsutviklingen framover.
• Nybygg Studentersamfundet prosjekteres i 2019, med planlagt byggestart i 2020 og ferdigstillelse i 2022.

NÆRING

Det er noe nærings- og innovasjonsvirksomhet i området, spesielt langs Elgeseter gate. NTNUs campussamling og investeringene i Ocean Space Centre oppfattes som sterke drivere i utviklingen, og vil gjøre det interessant for flere aktører å etablere seg i området. Det er satt i gang flere prosesser for å styrke disse effektene:

• Næringsforeningen har på oppdrag fra Trondheimsregionen igangsatt et forprosjekt for å se hvordan campusutviklingen kan være en driver for økt verdiskaping og flere kunnskapsintensive bedrifter. Sentrale elementer er dialog med eiendomsaktører om deres eiendomsstrategier i området, arbeid med innflagging av internasjonale bedrifter knyttet til relevante fagmiljø på campus, samt å gi innspill til hvordan campusutbyggingen kan brukes til å skape et sømløst innovasjonssystem på området.
• NTNU utreder høsten 2019 innhold og omfang i et innovasjonssenter og øvrig innovasjonsinfrastruktur, samt behov for areal til eksterne samarbeidspartnere i tilknytning til de faglige klyngene
• Smartbysatsing og +CityxChange: Campusområdet er et av tre demonstrasjonsområder som er definert i +CityxChange, og er derfor blant områdene hvor det fremover vil testes ut nye løsninger gjennom blant annet gjennom EU-leveransene Innovation Playground og Citizen Observatories.

BY

For at Elgeseterområdet skal bli en levende og attraktiv bydel må den inneholde et mangfold av funksjoner som bygger opp under de overordnede målene.

• Det er vedtatte og igangsatte planer for boliger, service og tjenesteyting - i hovedsak langs Elgeseter gate.
• Det er også gjennomført prosjekter for å tilrettelegge for sykkel og gående, og det er etablert et helt nytt system for kollektivtrafikk med metrobusslinjer og knutepunkter i området.
• Det jobbes med å finne egnet tomt til avlastningsbarnehage i området - gjerne i samarbeid med Sit
• Det utredes kommunal helsestasjon - på eller nær campus - i samarbeid med Sit
• det er mangel på areal til idretts- og friluftsaktivitet. Også her innledes dialog med Sit om mulig samarbeid om utvikling og bruk
• For å teste ut og skape liv i området er det satt i gang flere midlertidige tiltak: Campusrunden rundt Gløshaugen og en paviljong i Elgeseter park.
• Treffpunktet “Bøker&bylab” er etablert i et lokale i Teknobyen, for å involvering av innbyggere, samskaping og uttesting.

Ressursinnsats

Trondheim kommunes bidrag som pådriver i utvikling av bycampus og innovasjonsdistrikt er viktig for den helhetlige utviklingen i området, og omtales også i kapittel 17. Næring og samfunn.

I neste planperiode vil det være ressurskrevende planarbeid for NTNUs campussamling og Ocean Space Centre som kommer samtidig i 2020-2021. I tillegg kommer reguleringsplan for Elgeseter gate. Interessen for området er økende, så det er rimelig å anta at det også vil komme en rekke andre offentlige og private planer i HØP-perioden.

Gjennom Miljøpakken investeres det betydelig i Elgeseter gate. Den største ressursinnsatsen vil likevel være investeringer i ny skole- og barnehageanlegg i bydelen, dersom det blir vedtatt. Målet er at den kommunale innsatsen skal bidra til et løft i utviklingen av kunnskap, verdiskaping og en attraktiv og bærekraftig bydel.

Midtbyen

Midtbyen er en identitetsbærer for hele Trondheims befolkning, og regionens viktigste handels- og kultursentrum. Trondheim er en tusen år gammel by og historien har satt spor i de fysiske omgivelsene. I Midtbyen finnes det viktige verneverdier og identitetsbærere: Den lave trehusbebyggelsen og bryggene langs Nidelva og kanalen, den ruvende Nidarosdomen, og byrommene som er en blanding av smale veiter, Cicignons monumentale byplan fra 1681 og de senere rutenettplanene fra 1800-tallet – og ikke minst Torvet som nå er under oppgradering.

Trondheim kommune har en felles strategi med byens næringsliv om en miljømessig god og økonomisk vital Midtby. Kommunen har bidratt til etablere Midtbyen management AS og har i tillegg en egen midtbykoordinator. Trondheim kommune har de siste årene samarbeidet godt med byens næringsliv og frivillige om å skape et rent og ryddig bysentrum, og å legge til rette for en stadig økende mengde arrangementer. Dette gjør at Trondheim sentrum i dag er byens viktigste møteplass for mennesker både til hverdag og fest. Et levende handelssentrum og et pulserende kulturliv er viktige nærværsfaktorer som i seg selv bidrar til bærekraftig utvikling.

Formål

Den overordnede visjonen er en attraktiv og levende Midtby. Det foregår flere parallelle planprosesser, prosjekter og tiltak i Midtbyen med ulike delmål.

• Formålet med prosjektet økt byliv i Midtbyen finner vi bystyrets vedtak 20.12.2018 ved behandlingen av sak 233/18 Trondheim kommunes handlings- og økonomiplan 2019 – 2022, budsjett 2019: «Den vanskelige situasjonen for Midtbyen og den markante nedgangen i både besøk og handel bekymrer et stort politisk flertall. Sentrum-venstrepartiene vil etablere et samarbeidsprosjekt hvor kommunen, næringsaktører, kulturlivet og relevante kunnskapsmiljøer gjennomfører et flerårig prosjekt med en klar ambisjon om økt byliv. Sammen må det stakes ut en ny ambisiøs og realistisk kurs for Midtbyen. Prosjektet skal være en premissleverandør for starten på flere av de store byutviklingsplanene som skal utarbeides de nærmeste årene. I prosjektet skal kortsiktige ideer testes ut og vurderes med tanke på langsiktige løsninger. Målet er å finne, utvikle og dyrke Midtbyens konkurransefortrinn”.
• Formålet med Framtidsbilder Trondheim sentrum 2050 med sentrumsstrategi er: Flere folk i sentrum. Flere skal bo og jobbe i sentrum, og flere skal besøke og oppholde seg lengre i sentrum. Flere skal gå, sykle og ta kollektivtransport, og færre skal kjøre personbil i sentrum.
• Formålet med Gatebruksplan for Midtbyen er å skape bedre rammer for opphold og å bedre fremkommeligheten for gående, syklende og kollektivreisende. Gatebruksplanen skal vise hvordan prioriteringen av alle disse brukergruppene skal gjenspeiles i bruken av arealene i sentrum.
• Formålet med områdeplan for nordøstre kvadrant i Midtbyen er at Trondheim kommune får forutsigbare rammer for plan- og byggesaksbehandlingen i området. Kommunen skal blant annet revurdere noen av de juridiske rammene som ligger til grunn for sentrumsutviklingen, for eksempel bestemmelser og retningslinjer når det gjelder blant annet arealbruk, formål, høyder, utnyttelse og vern – og krav til støy og uterom knyttet til nye boliger.
• Formålet med prosjektet vitalisering av veiter og gårdsrom er å synliggjøre og styrke kvalitetene i veitene og gårdsrommene i Nerbyen i Midtbyen samt formidle områdets historie.
• Formålet med områdeplan Kjøpmannsgata er å sikre bevaring av bygningsmiljøet i Kjøpmannsgata, samtidig som det skal kartlegges og bestemmes hvilken type bruk hver enkelt brygge kan ha.
• Formålet med prosjektet barn i sentrum er å fremme barns stemme i byutviklingen. Barn i sentrum setter fokus på barn og unges involvering i byutvikling, og diskusjonene rundt hva som er en god by. Vi ønsker gjennom en idékonkurranse å teste ut en metode som kan fremheve barn og unges ideer og ønsker om hva som gir gode gater og byrom for barn og unge, med fokus på Kongens gate og Cicignons plass og Skipakrok.
• Formålet med planen Olav Tryggvasons gate er at gata skal få et urbant gate- og bomiljø som er med å øke tilgjengeligheten for å reise bærekraftig til Midtbyen. Gata skal bli en effektiv kollektivåre for metrobuss og ha gode forhold for gående og syklende på langs og på tvers av gata, og på den måten være med på å øke attraktiviteten til Midtbyen.

Planlagte aktiviteter

Barn i sentrum

• Tiltak for barn i Stiftsgårdsparken
• Barnas bylørdag
• Tiltak for ungdom, Outland, pop-up lokaler
• Tiltak for barn på Cicignons plass og Skipakrok
• Idékonkurranse for studenter og nyutdannede

Enkle og synlige tiltak/operative tiltak

• Julebelysning Dronningens gate
• Big Belly
• Fjerning av ugress og tagging
• Flere benker

Økt aktivitet i byrom

• Paraplyer Thomas Angells gate
• Munkegata
• Åpning av nye Torvet

Omdømmekampanje og informasjonstiltak

• Markedsføring, generelt, Storby under konstruksjon
• Informasjon om endring av kjøremønster Midtbyen + Miljøpakken
• Julebyen Trondheim
• Midtbyregnskap

Medvirkningsaktiviteter i planarbeidene

• Verksteder og seminarer
• Pop up-kontor
• Gjestebud og innbyggerpanel
• Innspill i digitalt kart og 3d-modell
• Ønsketre
• Kommentere på bilder på digital plattform
• Kulturhistorisk DIVE-analyse

Ressursinnsats

I årsoppgjøret for 2018 ble det tildelt 3 millioner kroner til økt byliv i Midtbyen. Trondheim kommune har i samarbeid med Næringsforeningen i Trondheimsregionen og Midtbyen Management AS fordelt midlene på aktivitetene som er planlagt. Trondheim kommunen bidrar hvert år med ca 2,5 millioner kroner inn i Midtbyen management AS hvert år, som deleier av sentrumsorganisasjonen og ved å bestille tjenester hos dem.

I tillegg kommer egeninnsatsen knyttet til planarbeidene på byutvikling.

2030 - Tusenårsjubileet og Europeisk kulturhovedstad

Ved behandlingen av handlings- og økonomiplan 2018-2020 vedtok bystyret at Trondheim skal arbeide for å bli Europeisk kulturhovedstad i 2030. I juni 2018 fremmet rådmannen en sak til formannskapet med orientering om EU sitt regelverk knyttet til Trondheim sine muligheter for å oppnå dette (sak 140/18). Regelverket tilsier at hvert EØS/EFTA-land i perioden 2020 - 2033 kun kan tildeles tittelen en gang. Bodø kommune har søkt om status som Europeisk kulturhovedstad i 2024, og får svar på sin søknad 25. september 2019. Dersom Bodø ikke blir Europeisk kulturhovedstad i 2024, kan Trondheim arbeide videre med en søknad om å bli Europeisk kulturhovedstad i 2030. I løpet av 2018 og 2019 har rådmannen gjennomført en del forberedende arbeid, og har blant annet hatt kontakt med både Trøndelag fylkeskommune og med Kulturdepartementet. Formannskapet ble orientert om dette arbeidet i sak 71/19.

1030 er et viktig årstall i norsk historie. Olav Haraldssons død i slaget på Stiklestad og helgenkåringen i Nidaros året etter, fikk dyptgripende konsekvenser politisk, religiøst, rettslig og kulturelt. Dette er en historisk arv som er grunnlaget for dagens samfunn, og gjør at Norge i 2030 skal feire at landet har bestått som rike i tusen år. Det er naturlig å se seg tilbake, men like viktig å se framover. Trondheim og Trøndelag har en helt spesiell posisjon og rolle knyttet til det nasjonale tusenårsjubileet i 2030. Kommunen og fylkeskommunen i samarbeid med Stiklestad nasjonale kultursenter må innta et regionalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv som viser hvordan hele Trøndelag/ Midt-Norge kan samles om felles mål som resulterer i en storstilt og framtidsrettet markering av nasjonaljubileet.

Byjubileet i 1997 gjorde noe med Trondheim og byens innbyggere og førte til varige endringer. I 2030 vil nye generasjoner i byen og regionen få muligheter til å oppleve det samme. Trondheim by har bred kompetanse i erfaring og kunnskap når det gjelder å gjennomføre store idretts- og kulturarrangement. En samordning av planene for tusenårsjubileet og Europeisk kulturhovedstad vil kunne gi en storstilt og framtidsrettet markering i 2030.

Europeisk kulturhovedstad

Dersom Bodø 25.september 2019 får ja på sin søknad om å bli Europeisk kulturhovedstad i 2024, fratas Trondheim muligheten til å søke i perioden fram til 2033. Om Bodøs søknad blir avslått, åpnes det for at både Trondheim og andre byer i Norge kan søke om statusen i 2027, 2030 eller 2033. Det er sannsynlig at flere norske byer vil delta i konkurransen i perioden fram mot 2033. Skal Trondheim delta i denne konkurransen, er det behov for å intensivere arbeidet i løpet av 2020.

Dersom Bodø ikke blir tildelt statusen som Europeisk kulturby i 2024, vil rådmannen komme tilbake til dette i tilleggsinnstillingen til handlings- og økonomiplanen som legges fram i månedsskifte oktober/november.

Nasjonaljubileet i 2030

Trondheim vil ta en sentral rolle i markeringen av Nasjonaljubileet i 2030. Rådmannen vil legge til rette for at fylkeskommunen, Den norske kirke, kommunene i regionen, Stiklestad nasjonale kultursenter, byens næringsliv, frivillig sektor m.fl. på et tidlig tidspunkt trekkes aktivt med i regionens tusenårsmarkering.

Rådmannen vil komme tilbake med orienteringer om utviklingen av samarbeidet med de øvrige partene og planene for tusenårsjubileet. I 2020 vil rådmannen prioritere ressurser til den videre planleggingen innenfor eksisterende budsjettramme. Rådmannen ser imidlertid at det i årene frem mot 2030 vil være behov for en gradvis økning av ressurser til planlegging og gjennomføring. Behovet for bevilgninger til gjennomføringen av Nasjonaljubileet vil bli innarbeidet i senere handlings- og økonomiplanene.