Bo- og aktivitetstilbud

Periodemål og indikatorer

Bo- og aktivitetstilbud har ansvar for følgende delmål i kommuneplanens samfunnsdel:

3.5 I 2020 har Trondheim en boligpolitikk som utjevner sosiale forskjeller

3.6 I 2020 er sosiale helseforskjeller i Trondheim redusert

4.4 I 2020 skal Trondheim kommune og kommunens innbyggere ha felles forståelse av hvilke forventninger en kan ha til kommunens tjenester

FNs bærekraftsmål som tjenesten har et særlig ansvar for

Mål 3. God helse

Målrettede og individbaserte tiltak fremmer god helse og riktig type omsorg for den enkelte. Omsorgen skal oppleves å fremme utvikling, forebygge helseskade og gi god helsehjelp til de som har alvorlige tilstander.


Mål 4. God utdanning

Målrettede og individbaserte tiltak fremmer god helse og riktig type omsorg for den enkelte. Omsorgen skal oppleves å fremme utvikling, forebygge helseskade og gi god helsehjelp til de som har alvorlige tilstander.


Mål 8. Anstendig arbeid og økonomisk vekst

Utviklingshemmede skal ha et individuelt tilpasset jobb-/aktivitetstilbud som fremmer opplevelse av mestring, deltakelse og meningsfylt hverdag.


Mål 10. Mindre ulikhet

Bo- og aktivitetstilbud skal være et trygt sted der mennesker med utviklingshemming kan prøve ut ulike sider ved samspill, fellesskap og arbeid. Brukere av tjenester skal få støtte i å mestre hverdagssituasjoner, håndtere utfordringer og bli kjent med egne følelser og behov. Utviklingshemmede skal ha mulighet til å eie bolig på lik linje med andre innbyggere i Trondheim kommune.

Mål 11. Bærekraftige byer og samfunn

Bo- og aktivitetstilbud skal være et trygt sted der mennesker med utviklingshemming kan prøve ut ulike sider ved samspill, fellesskap og arbeid. Brukere av tjenester skal få støtte i å mestre hverdagssituasjoner, håndtere utfordringer og bli kjent med egne følelser og behov. Utviklingshemmede skal ha mulighet til å eie bolig på lik linje med andre innbyggere i Trondheim kommune.

Mål 17. Samarbeid for å nå målene

Bo- og aktivitetstilbud skal være et trygt sted der mennesker med utviklingshemming kan prøve ut ulike sider ved samspill, fellesskap og arbeid. Brukere av tjenester skal få støtte i å mestre hverdagssituasjoner, håndtere utfordringer og bli kjent med egne følelser og behov. Utviklingshemmede skal ha mulighet til å eie bolig på lik linje med andre innbyggere i Trondheim kommune.

Periodemål for 2020 - 2023

1. Brukere opplever selvbestemmelse

Retten til å bestemme over eget liv er et grunnleggende menneskerettslig prinsipp. Personer med utviklingshemming skal, så langt som mulig, ha de samme valgmulighetene som alle andre. Retten til selvbestemmelse er viktig for menneskeverdet, selvutvikling og egen identitet.

Erfaringer fra pårørende og tjenestene viser at det er store utfordringer og dilemmaer rundt grensen mellom selvbestemmelse og ivaretakelse. Noen personer har en livsførsel som er meget uheldig for dem selv, og som de ikke har forutsetninger for å forstå konsekvensene av. For noen kan autonomi føre til avvisning av nødvendig bistand fra kommunens ansatte, økt sårbarhet for overgrep og utnytting. Det kan også føre til stigmatisering og diskriminering på grunn av hygieniske og atferdsmessige forhold.

Kommunen skal legge til rette for at tjenester til utviklingshemmede skal være utviklingsfremmende. En utviklingsfremmende tjeneste krever ny kompetanse i samarbeid med utdanningsinstitusjonene og deltakelse i enhetenes egen internundervisning (BOA-skolen), med særskilt vekt på grensen mellom selvbestemmelse og ivaretakelse.

Indikatorer:

  • Alle ansatte har fått opplæring i å tilrettelegge for selvbestemmelse.
  • Brukerundersøkelsen i 2020 og i 2022 viser at 80 prosent av brukerne opplever å ta egne valg - selvbestemmelse.
  • Tjenestemottakere skal som alle andre kunne velge boform ut fra egne behov. Andel som eier egen bolig øker.
  • Større andel av tjenestemottakere skal ha enkelttjenester i hjemmet i stedet for heldøgns omsorg.

2. Brukere har meningsfulle aktiviteter

Ulike statlige rapporter viser til at “dagsentervirksomhet” er viktig for å bringe mennesker ut av sosial isolasjon og bygge sosiale nettverk. Dagsentrene er også viktig for at den enkelte skal kunne få en tilværelse preget av meningsfylt aktivitet.. Et virkemiddel for å bringe personer med utviklingshemming ut av passivitet og isolasjon har vært å få flest mulig ut i arbeid og annen produktiv virksomhet. Fordi personer med utviklingshemming er svært forskjellige, ikke minst når det gjelder funksjonsnivå, er det behov for et vidt spekter av muligheter til å kunne gjøre noe meningsfylt. Det er ikke tilstrekkelig bare “å ha noe å gå til”. Innholdet i aktivitetstilbudene må ta høyde for de store forskjellene i funksjonsnivå, evner, ønsker og interesser hos personer med utviklingshemming. Opplevelsen av å ha et godt liv knyttes også til et godt og meningsfullt fritids- og ferietilbud.

Indikatorer:

  • Brukerundersøkelsen i 2020 og i 2022 viser at 80 prosent av brukerne opplever å ha meningsfulle aktiviteter på dagtid, i fritid og i ferietilbud.
  • Andel utviklingshemmede i varig tilrettelagt arbeid øker.
  • Aktivitetstilbud bygger på lærte ferdigheter, skal være utviklingsfremmende og bidra til god helse.

3. Bo- og aktivitetstilbud er en attraktiv arbeidsgiver som tiltrekker seg og beholder kompetente arbeidstakere

Bo- og aktivitetstilbudene driver tjenester som har høye kompetansekrav innenfor helsehjelp, utviklingsfremming og om bruk av tvang og makt. For at tjenesteområdet skal tiltrekke seg nødvendig kompetanse må arbeidsplassen oppleves attraktiv når det gjelder lønn, arbeidstid, arbeidsmiljø og meningsfylte oppgaver.

Indikatorer:

  • Andel ansatte med relevant bachelor-utdanning øker fra 32 prosent i 2018 til 40 prosent i perioden.
  • Sykefraværet er redusert fra 11,1 prosent i 2018 til 9,5 prosent.
  • Arbeidsmiljø og faglig utvikling i medarbeiderundersøkelsen viser en svarprosent på gjennomsnitt av kommunen.

4. Pårørende opplever å være godt ivaretatt

Bo- og aktivitetstilbudene skal ha systemer og rutiner som legger til rette for informasjon, samtale og dialog med pårørende. Dette gjelder enten pårørende har rollen som informasjonskilde, representant for pasienten/brukeren, omsorgsgiver eller støtte for pasienten/brukeren, eller pårørende er berørt og har egne behov for støtte. Rammer og muligheter for dialog med den enkelte pårørende er ledelsens ansvar og må kommuniseres til ansatte, pasienter, brukere og pårørende.

Indikatorer:

  • Enheten har individuelle og felles samarbeidsmøter med pårørende minimum 2 ganger per år.
  • Pårørende involveres i ansvarsgrupper. Andelen pårørende i ansvarsgrupper er 50 prosent.
  • Alle pårørende blir tatt med på råd ved utarbeidelse av individuell plan, og det dokumenteres i planen.