Periodemål og indikatorer

Miljø-, landbruks- og laboratorietjenester bidrar til å oppnå følgende mål i kommuneplanens samfunnsdel:

2.2 I 2020 skal Trondheim være et lavenergisamfunn

2.3 I 2020 skal Trondheim ha en fysisk byutforming som fremmer livskvalitet og helse

2.4 I 2020 skal Trondheim ha en bærekraftig forvaltning av naturmiljø og areal

3.8 I 2020 har Trondheim et levende bysentrum

4.5 I 2020 har Trondheim god beredskap i forhold til samfunnssikkerhet

FNs bærekraftsmål som tjenesten har et særlig ansvar for

Mål 2. Utrydde sult

Miljø- landbruks- og laboratorietjenester er statens forlengede arm for en nasjonal landbrukspolitikk om å oppnå matsikkerhet og bedre ernæring.

Mål 3. God helse

Vi fremmer folkehelse særlig gjennom sitt arbeid for bedre luftkvalitet og å redusere støybelastning og andre faktorer som kan påvirker miljø og helse.

Mål 11. Bærekraftige byer og samfunn

Vi jobber for bærekraftig bruk av økosystemer, at det skal være lett å leve miljøvennlig, for å nå vedtatte klima- og energimål og å bevare kulturminner og -landskap gjennom vedtatte planer og arbeid etter folkehelse-, naturmangfolds- og forurensningsloven.

Mål 12. Ansvarlig forbruk og produksjon

Vi tilrettelegger for mer gjenbruk og reparasjon, bærekraftig landbruk og å bevare bygningsmasse.

Mål 13. Stoppe klimaendringene

Vi jobber for å kutte klimagassutslipp som påvirker klimaendringer og utarbeider plan for klimatilpasning.

Mål 15. Liv på land

Vi jobber for å redusere forurensning til jord, luft og vann, sikre bærekraftig skogforvaltning, stanse tap av artsmangfold, bevare naturmangfoldet gjennom plan for naturmiljø og ved å skaffe kunnskap om miljøtilstand på land og i elver og bekker.

Periodemål 2020-2023

1. Utslippene av klimagasser i 2020 skal være minst 10 prosent lavere enn i 1991, og i 2030 skal de være minst 80 prosent lavere enn i 1991.

Arbeidet med reduksjon av klimagassutslipp er nærmere omtalt i klimabudsjettet i kapittel 3. Klimabudsjettet viser at utslippsmålet for 2020 er innenfor rekkevidde. Det kreves imidlertid store årlige utslippsreduksjoner for at målet for 2030 skal kunne oppfylles. Med et stort landbruksareal i Klæbu med i den nye kommunen, vil arbeidet med utslipp og binding av CO₂ i biomasse, arealbruk og klimatilpasning bli mer omfattende enn i dag.

Indikatorer:

Hovedindikatoren er utvikling av klimagassutslipp i Trondheim i forhold til kommunens klimamål. Oppdaterte tall for klimagassutslipp i kommunene leveres imidlertid fra Miljødirektoratet med et drøyt års forsinkelse. De andre indikatorene presentert nedenfor skal brukes til å følge med på utviklingen innenfor de viktigste utslippskildene - veitrafikk, energiforsyning og annen mobil forbrenning - i påvente av utslippstallene.

Klimagassutslippet for 2023 må ikke overstige 387.000 tonn (unntatt sjøfart) for at vi skal være på vei til å oppfylle utslippsmålet for 2030
Bybussene i Trondheim skal bruke utelukkende fossil- eller utslippsfritt drivstoff i perioden 2020-2023
Prosentandelen lette nullutslippskjøretøy i Trondheim skal fortsette å øke i perioden 2020-2023. Økningen skal være større enn for landsgjennomsnittet
Det skal være nullvekst i personbiltrafikken i Trondheim i perioden 2020-2023.
I løpet av perioden 2020-2023 skal mulighetene for fangst, lagring og deponering av CO₂ fra avfallsforbrenningsanlegget på Heimdal være kartlagt.
Andelen fossilolje og -gass i fjernvarmeproduksjonen i Trondheim skal reduseres ned mot null i perioden 2020-2023.
Alle Trondheims bygge- og anleggsprosjekter som er igangsatt i og etter 2020 skal gjennomføres med bruk av fossil- eller helst utslippsfrie maskiner.

2. Bedre folkehelse gjennom bedre luftkvalitet og mindre støy

Luftkvalitet på nivå med nasjonale mål strengere enn forskriftskravene, forebygger helseplager. Trondheim, tidligere en av byene med dårligst luftkvalitet, er i dag en av de beste. Selv om måledata fra 2018 viser at forskriftskravene er overholdt, er det store lokale utfordringer med svevestøv som skyldes bygge-/anleggsplasser og massetransport. Det jobbes aktivt for å redusere piggdekkbruk i byen, og dekkrefusjonsordningen er et nødvendig virkemiddel.

Støy er en stor utfordring når byen fortettes. Støyforholdene må bli en hovedpremiss ved regulering av følsom bebyggelse som boliger, barnehager, skoler og helse- og velferdsinstitusjoner. Flere tusen personer bor i eldre bebyggelse i støysoner uten tilgang til en stille side. Den totale støybelastningen fra trafikk skal reduseres der folk bor og oppholder seg, blant annet gjennom god kommunal planlegging og Miljøpakkens virkemidler.

Indikatorer:

I 2020 skal luftkvaliteten for partikler og NO₂ være minst like bra som gjennomsnittet for de tre foregående årene
I 2020 skal piggfriandelen være minst 77 prosent.
I 2023 skal ingen eksisterende grunnskoler og barnehager ha utendørs oppholdsareal som ligger i rød eller oransje sone (under L_d 60 dBA)
I 2023 skal antall personer som bor i boenheter med innendørs lydnivå over 38 dBA (L_ekv) være redusert i forhold til kartleggingen i 2017

3. Stanse tap av naturmangfold og øke matproduksjonen

De økologiske korridorene Nidelva, Leinstrand og Leirelva, er avgjørende for at vi skal ha et mangfold av dyr og planter i Bymarka. Arealbruken i og nær korridorene skal ivareta planter og dyrs behov for leveområde og artenes mulighet for spredning, jf hensynssone i kommuneplanens arealdel.

Gjennom vannforskriften og regional vannforvaltningsplan er kommunen forpliktet til å jobbe for god tilstand i egne vannforekomster. Tilstanden er delvis dårlig og det jobbes målrettet for bedring.

Trondheim kommune skal bidra til å oppfylle nasjonalt mål om økt matproduksjon. Økt investering i grøfting og hydrotekniske anlegg på dyrka jord er en forutsetning for nå dette målet.

Indikatorer:

Antall dekar økologisk korridor skal opprettholdes, jf. status 2018.
Bekkeareal tilgjengelig for gyting og funn av årsyngel av sjøørret skal øke med minst 2 prosent fram til 2022.
Antall dekar nygrøfta jord skal øke til 400 dekar pr. år i 2022. Antall nye eller restaurerte hydrotekniske anlegg skal øke til fem pr. år i 2022.
Lab-analyser: Økt bruk av kompetanse og kapasitet innen forurensing, naturmiljø, næringsmidler, inneklima, drikkevann og avløp.

4. Foredle Trondheims kulturminner og spre kunnskap om dem

Å bevare og foredle kulturmiljøet Midtbyen har høy prioritet. Kulturminneplanen (sak 144/13) prioriterer å ta vare på og vitalisere bryggene langs Kjøpmannsgata og veiter og gårdsrom i Midtbyen. Det er fortsatt behov for å finansiere istandsetting av de historisk mest verdifulle bryggene, og for tiltak gjennom prosjektet veiter og gårdsrom. Arkitekturarven fra modernismen er en viktig, men underkjent del av bybildet, som byantikvaren ønsker å løfte frem. Kulturminnedatabasen, med aktsomhetskart og informasjon og bilder, er sentralt i arbeidet med å tilgjengeliggjøre kunnskap om Trondheims kulturminner. Tilsvarende arbeid skal gjøres for kulturminner i Klæbu.

Indikatorer:

Årlige tap av verneklassifiserte bygg skal være under 0,5 prosent.
Årlig tap av verneklassifiserte bygg i klasse A og B skal være null.
Innen 2022 skal historiske brygger i Kjøpmannsgata være ferdig istandsatt som kulturminner med utredet brukspotensial. Arbeid med kulturmiljøfredning skal være under avslutning.
Innen 2022 skal utvalgte veiter og gårdsrom i Nerbyn stå ferdig istandsatt som forbilder for videre foredling og vitalisering i disse historiske byområdene. Veiter og gårdsrom skal være mer aktivt i bruk.
Innen 2022 skal registrering og klassifisering av kulturminner i Klæbu være inne i Trondheims kulturminnedatabase.
Innen 2022 skal registrering og klassifisering av modernismens kulturminner være inne i Trondheims kulturminnedatabase.

Report abuse