Periodemål og indikatorer

Helse- og omsorgstjenestene har et særlig ansvar for følgende delmål i Kommuneplanens samfunnsdel:

3.2 I 2020 er Trondheim en god by å bli gammel i
3.6 I 2020 er sosiale helseforskjeller i Trondheim redusert

FNs bærekraftsmål som tjenesten har et særlig ansvar for

Mål 3. God helse

Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder

De overordnede langsiktige bærekraftsutfordringene for helse- og omsorgstjenesten er godt beskrevet i Trondheim kommunes eldreplan 2016-2026. Kommunen skal sikre en forsvarlig og bærekraftig helse- og omsorgstjeneste innenfor trangere økonomiske rammer og med økende rekrutteringsutfordringer. Dette skal vi oppnå gjennom arbeidet med periodemålene i handlings- og økonomiplanen, og relevante temaplaner for området.

Mål 4. God utdanning

Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle

Strategisk rekruttering og kompetanseplan for helse- og velferdstjenestene beskriver tiltak som skal bidra til at medarbeidere får mulighet til grunnutdanning (helsefagarbeider), videre- og etterutdanninger og kompetansepåfyll.

Mål 8. Anstendig arbeid og økonomisk vekst

Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle

Trondheim kommunes arbeidsgiverpolitikk, kommunens eldreplan og strategisk rekrutterings- og kompetanseplan skal bidra til å sikre retten til heltidsstilling, en kultur som fremmer god ledelse, medarbeiderinvolvering på alle nivå, en god seniorpolitikk, tiltak for gravide til å stå lengst mulig i jobb, flere menn i helsesektoren og medarbeiderdrevet innovasjon.

Mål 9. Innovasjon og infrastruktur

Innføring av ny løsning for pasientadministrasjon, pasientjournal og samhandling med fastleger og spesialisthelsetjenesten er et viktig bidrag for å møte fremtidens demografiske og helsepolitiske utfordringer. Universitetskommunesamarbeidet skal bidra til kvalitetsutvikling og et bedre kunnskapsgrunnlag om den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og skal sammen med satsing på velferdsteknologi bidra til å sikre bærekraft i sektoren.

Mål 13. Stoppe klimaendringene

Alle enheter skal arbeide med nødvendige omstillinger for å imøtekomme klimautfordringene gjennom blant annet overgang til bruk av EL-tjenestebiler, reduksjon av matsvinn, effektive tjenesteareal og økt bevissthet omkring forbruk av engangsutstyr.

Periodemål for 2020 - 2023

Hovedmålet for virksomhetene innenfor helse- og omsorgstjenestene er at innbyggerne skal leve selvstendige liv og bidra med egne ressurser i samfunns- og arbeidsliv.

1. Helse- og omsorgstjenestene fremmer helse, forebygger sykdom og stimulerer til mestring og god livskvalitet

Folkehelsearbeid handler om å påvirke faktorer som fremmer befolkningens helse og trivsel. To av hovedstrategiene våre er tidlig innsats og aktiv aldring med fokus på kultur og aktivitet som har stor betydning for livskvaliteten. Vi skal gi støtte til innbyggere som ønsker å endre levevaner og få en sunnere livsstil. Brukere og pårørende skal ha innflytelse i tjenesteutviklingen. Kurs om det å lære og leve med helseutfordringer (lærings- og mestringsvirksomhet) er en ny arbeidsform utviklet i samarbeid mellom tjenester og brukerrepresentanter. Olavsgårdens mestringshus blir et nytt tilbud til innbyggerne.

Resultatindikatorer

Flere personer med langvarige helseutfordringer og kronisk sykdom deltar i lærings- og mestringstilbud i 2020 enn i 2019.
Friskliv og mestring har i løpet av 2020 prøvd ut evalueringsverktøy for å måle effekt av lærings- og mestringstilbud.
Antall deltakere i gruppetreningstilbudet Sterk og stødig øker med fem prosent.
Brukerundersøkelsen for hjemmetjenesten viser at en høyere prosentandel sier de har et tilstrekkelig aktivitets- og kulturtilbud sammenlignet med tilsvarende undersøkelse i 2017.
Brukerundersøkelsen for hjemmetjenesten viser at en høyere prosentandel er kjent med hvor de kan finne informasjon om aktuelle aktivitets- og kulturtilbud sammenlignet med tilsvarende undersøkelse i 2017.
Aktivitetstilbud for yngre personer med ervervede hjerneskader og kognitive utfordringer er utprøvd i en pilot og i drift.
Tre nye lavterskel sosiale møteplasser for eldre er etablert og i drift. Prosjektet som samarbeider med Østbyen frivilligsentral utvides til 2 nye bydeler i 2021 og 2022.
Brukerundersøkelse for helse- og velferdssenter viser at flere får tilbud om tilpasset fysisk aktivitet og trening og å komme ut i frisk luft sammenlignet med tilsvarende undersøkelse i 2018.

2. Rett tjenestetilbud til rett tid, tilpasset den enkeltes hverdag

Gode tjenester forutsetter samarbeid mellom brukere, pårørende, frivillige, fastlege og andre helsearbeidere. Innbyggerne skal få hjelp til å klare seg mest mulig selv, og nødvendig hjelp til det de ikke mestrer. Innbyggerne skal få rask oppfølging ved akutt sykdom eller forverring av helsetilstanden.

Tjenestene skal bidra til en verdig og meningsfull hverdag gjennom hele livsløpet. Trondheim kommune har et mål om full sykehjemsdekning. Dette forutsetter at vi styrker den tidlige innsatsen og at hjemmetjenesten er sterk nok til å møte fremtidens utfordringer slik at flere kan bo hjemme lenger. Tilbudet må være forsvarlig, fleksibelt og forutsigbart og organisert slik at det blir færrest mulig hjelpere til hver bruker. Velferdsteknologi kan bidra til at innbyggerne opplever mestring og trygghet i hverdagen.

Resultatindikatorer

Antall personer som får tilbud om tidlig innsats, inkludert tidlig innsats for personer med demens, øker med ti prosent.
Antall tverrfaglige vurderinger øker i hjemmetjenester som har fått forsterket tverrfaglighet (brukere som blir vurdert for hverdagsrehabilitering eller andre tilbud (ergoterapi, fysioterapi, andre rehabiliteringstilbud).
Antall brukere som blir tverrfaglig kartlagt for hverdagsrehabilitering øker med ti prosent per hjemmetjeneste.
Antall henvendelser fra hjemmetjenestene til ergoterapi og fysioterapi øker som følge av fast deltakelse i arbeidslagsmøter og styrket tverrfaglig samhandling.
Personer med demenssykdom som får tilbud om hverdagsrehabilitering, øker med 10 prosent per hjemmetjeneste.
Antall vedtak om dag- og døgnrehabilitering og oppsøkende rehabiliteringsteam øker hver med fem prosent.
Ernæringsoppfølgingen i hjemmetjenestene og helse-og velferdssenter er styrket gjennom kvalitetssikring av rutiner, undervisning og e-læring for ansatte.
Alle, der det er faglig forsvarlig, får muligheten til å bo hjemme med tjenester opp til 25 timer i uken før langtids omsorg i helse- og velferdssenter blir vurdert.
Alle hjemmeboende med vedtak om langtidsopphold i helse- og velferdssenter får dette innen seks uker.
Ingen venter på helsehus mer enn seks uker etter å ha fått vedtak om permanent heldøgns omsorgstilbud i helse- og velferdssenter.
Ingen utskrivningsklare pasienter i sykehus venter på kommunalt tilbud mer enn fem dager.
Standardiserte kartleggingsverktøy er prøvd ut i fire hjemmetjenester (Trondheimsmodellen) for å avdekke endringer i helsetilstand tidligere og sikre god kvalitet i oppfølging av sårbare brukere.
Andelen personer som tar i bruk velferdsteknologiske tjenester (GPS, elektronisk medisineringsstøtte, avstandsoppfølging ) øker.
Brukerundersøkelsen for hjemmetjenesten viser at brukerne er tilfreds med tjenestekvalitet og at flere er tilfreds med kontaktpersonordningen (primærkontakt), sammenlignet med tilsvarende undersøkelse i 2017.
Brukerundersøkelsen for hjemmetjenesten viser at brukerne er mer tilfreds med informasjon, sammenlignet med tilsvarende undersøkelse i 2017.

3. Kommunen er en attraktiv arbeidsgiver og avtalepartner som tiltrekker seg og beholder kompetent arbeidskraft

Kommunen skal tilby gode arbeidsvilkår og lønn som er konkurransedyktig for kommunens ansatte og bidra til rekruttering, spesialisering og stabilitet av fastleger. Som universitetskommune skal vi tilby gode praksisplasser for studenter og lærlinger. Vi skal også videreutvikle og bruke kompetansen hos egne ansatte og rekruttere og beholde ansatte med ønsket kompetanse. Samarbeid mellom Trondheim kommune og NTNU skal bidra til at praksis(utdanningen) for studenter innen helse- og sosialfag blir mer relevant for kommunen. Hver enkelt medarbeider skal gis mulighet og ansvar for å medvirke til at enhetens målsetninger nås og at samfunnsoppdraget blir ivaretatt.

Resultatindikatorer

Alle ansatte har årlige utviklingssamtaler med nærmeste leder.
Alle enheter har en plan for å følge opp resultatene av medarbeiderundersøkelsen.
Alle enheter har en kompetanseplan som følger Strategisk kompetanse- og rekrutteringsplan for helse og velferd 2018-2021.
Alle enheter har tatt i bruk mentorordningen for nytilsatte sykepleiere i 2019. I 2020 skal alle enheter ha introprogram og mentorordning for alle nytilsatte.
Innen 2022 har Trondheim kommune utdannet 120 mentorer.
Tiltakene Fagbrev i jobb og Praksiskandidatordningen bidrar til at flere ansatte uten fagutdanning skaffer seg fagbrev som helsefagarbeider.
Erfaringer fra Prosjekt Sluttsamtale (prøveprosjekt for seniorer som skal identifisere og utvikle gode senkarrieretiltak) implementeres i alle enheter i løpet av perioden.
Minimum 50 prosent av enhetene har etablert et forum for faglig utvikling av helsefagarbeidere.
Alle hjemmetjenester og helse- og velferdssentre har 40 prosent ansatte med treårig helse- og sosialfaglig universitets- eller høgskoleutdanning.
Trondheim kommune rekrutterer kompetente leger til fastlegehjemler og kommunale allmennmedisinske stillinger.
Leger i spesialisering i allmenn- og samfunnsmedisin oppnår spesialitet innen normert tid.
Alle helse- og velferdssentre har ansatte som har gjennomført kurs i musikkbasert miljøbehandling i løpet av 2020.

4. Helse- og omsorgstjenestene er innovative og utvikler tjenestene sammen med innbyggere, frivillige lag og organisasjoner og sosiale entreprenører

Frivillig arbeid utgjør et viktig bidrag i det samlede tilbudet. Vi samarbeider med brukerorganisasjonene og de frivillige organisasjonene som har helse- og omsorgsoppgaver. Vi prøver ut nye former for frivillighet og dialog med innbyggerne. Vi utvikler medarbeiderskapet slik at ansatte tar en aktiv rolle i utviklingen av tjenestene i samarbeid med innbyggerne.

Resultatindikatorer

Alle nye tjenestetilbud skal vurderes for anbud til ideelle organisasjoner.
Frivilligsentralene har utarbeidet handlingsplaner som tar utgangspunkt i kommunale temaplaner og nærmiljøets behov.
Alle helse- og velferdssentre, helsehus og hjemmetjenester har ansatte med spesielt ansvar for å rekruttere og følge opp frivillige.
Alle enheter bruker metoden tjenestedesign i en personalsamling i 2020.
Åpne temamøter er en viktig arena for innspill til kommunen. Det skal blant annet gjennomføres to til fire paneldebatter per år.

5. Vi skal styrke samarbeidet med pårørende for å oppnå et best mulig tjenestetilbud og sikre at pårørendes behov blir ivaretatt

Pårørendes kunnskap og ressurser er viktig og krever systematikk og kultur for pårørendesamarbeid i tjenestene. Kommunens ansatte skal etterspørre pårørendes behov og ressurser og avklare forventninger og muligheter. Personer med særlig tyngende omsorgsarbeid skal få nødvendig støtte, blant annet i form av opplæring og veiledning, avlastningstiltak og omsorgsstønad. Enhetene skal ha systemer og rutiner som legger til rette for informasjon og dialog med pårørende. Nasjonal veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten skal være kjent og tatt i bruk på alle enheter.

Resultatindikatorer

“Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenestene” er gjennomgått i alle brukerrådene i løpet av 2020.
Alle enheter har rutiner som sikrer at barn som pårørende blir ivaretatt.
Alle enheter har innen 2021 gjennomført konkrete tiltak for å bedre samarbeidet med pårørende.
Lærings- og mestringstilbudet for pårørende ved Olavsgården utvikles ved hjelp av tilbakemeldinger fra deltakerne.

Report abuse