Forslag til driftsbudsjett og økonomiplan

I dette kapitlet presenteres anslag på endring i driftsinntekter og driftsutgifter i perioden 2020-2023. Kapitlet inneholder også Rådmannens forslag til disposisjoner og tiltak i kommende økonomiplanperiode. Videre presenteres oversikter over hva som foreslås innarbeidet av størrelser som gjelder flere tjenesteområder, for eksempel pensjonskostnader, kapitalkostnader, kompensasjon for merutgifter på grunn av befolkningsendringer, effektiviserings- og innsparingskrav. Kapitlet beskriver også større endringer innenfor de ulike tjenesteområder. For nærmere beskrivelse av forslag til prioriteringer vises det til kapitlene om tjenesteområdene.

Alle tall i driftsbudsjettet er i 2020-kroner. Det betyr av vedtatt budsjett 2019 er prisjustert til 2020-nivå (med en anslått deflator på 3,0 prosent). Alle endringer som beskrives er i forhold til et sammenslått vedtatt 2019-budsjett for Trondheim kommune og Klæbu kommune. Med vedtatt budsjett menes vedtatt budsjett 2019 per 31.12.2018.

Frie inntekter

Kommunens frie inntekter består av skatteinntekter og rammetilskudd og fordeles gjennom inntektssystemet for kommunene. Frie inntekter er midler kommunene kan disponere fritt uten andre føringer fra staten enn lover og regler.

Rammetilskuddet består i hovedsak av et innbyggertilskudd, utgiftsutjevning, inntektsutjevning, regionalpolitisk begrunnede tilskudd og andre mindre tilskuddsordninger. Trondheim kommune mottar i tillegg storbytilskudd og et tilskudd som tildeles kommuner med høy befolkningsvekst. Gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet foretas det omfordeling av inntekt fra såkalt lettdrevne til tungdrevne kommuner. Kommunenes utgiftsbehov beregnes med utgangspunkt i en kostnadsnøkkel som består av et sett med kriterier som skal si noe om alderssammensetningen i kommunen, bosettingsmønster, levekår og andre strukturelle forhold. Kriteriedata som brukes for å beregne kommunens utgiftsbehov oppdateres årlig. Inntektsutjevningen i inntektssystemet er en mekanisme for utjevning av de løpende skatteinntektene (unntatt eiendomsskatt). Endringer i skatteinntekter, både lokalt og nasjonalt, vil dermed raskt påvirke nivået på rammetilskuddet gjennom inntektsutjevningen. Rådmannen baserer seg på finansdepartementets skatteanslag for å anslå kommunens skatteinntekter og det inntektsutjevnende tilskuddet.

Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplanen skjer i forkant av regjeringens forslag til statsbudsjett 2020. Rådmannens budsjettforslag tar derfor utgangspunkt i de signaler regjeringen kom med i kommuneproposisjonen 2020. Regjeringen varslet da at den la opp til en vekst i kommunenes frie inntekter på mellom en og to milliarder kroner i 2020. Det store intervallet må ifølge regjeringen sees i lys av usikkerhet knyttet til handlingsrommet i budsjettpolitikken framover. Lavere vekst enn tidligere år har sammenheng med svært lave demografi- og pensjonskostnader. I motsetning til tidligere år er det i kommuneproposisjonen ikke gitt føringer på bruken av veksten i de frie inntektene.

Rådmannen har i forslag til budsjett 2020 budsjettert med at kommunene får en reell vekst i de frie inntektene på 1,3 milliarder kroner i 2020. Den årlige veksten antas å bli noe høyere ut i perioden som følge av økte demografikostnader. For å lage anslag på Trondheim kommunes frie inntekter er prognosemodellen til KS benyttet.

Trondheims frie inntekter anslås å utgjøre om lag 10,8 milliarder kroner i 2020, en økning på 235 millioner kroner sammenlignet med budsjett 2019. Om lag 40 millioner kroner av økningen har sammenheng med at regjeringen har varslet at den vil avvikle og innlemme flere øremerkede tilskudd i kommunenes rammetilskudd i 2020. Den reelle veksten i de frie inntektene er derfor på 195 millioner kroner. Det er gjort nærmere rede for hva som er lagt til grunn for anslaget på rammetilskudd og skatteinntekter i avsnittet om beregningstekniske forutsetninger.

Flyktningeinntekter

Flyktningeinntektene anslås foreløpig å bli 100 millioner kroner lavere i 2020 enn budsjetterte inntekter i 2019. Reduksjonen har sammenheng med langt lavere antall bosatte i 2018 - 2020 enn tidligere år. Sammenlignet med perioden 2015 - 2017 med en årlig bosetting på rundt 650 personer er anslaget fra 2019 og utover på om lag 200 flyktningebosettinger årlig. Dette innebærer videre fall i inntektene for årene 2021-2023. Rådmannen vil understreke at det er usikkerhet knyttet til anslaget. Årsaken er at bosettingen i 2019 ser ut til å bli lavere enn tidligere antatt. Rådmannen vil foreta en ny vurdering av anslaget i forbindelse med tilleggsinnstillingen som legges fram i månedsskifte oktober/november.

Vertskommunetilskudd

Etter HVPU-reformen av 1991 overtok 33 kommuner ansvaret for en rekke beboere hjemmehørende i andre kommuner. Det ble fra 1993 innført en øremerket tilskuddsordning for å kompensere de 33 vertskommunene for de beboerne som valgte å bli boende i institusjonskommunen. Vertskommunene får overført tilskudd over statsbudsjettet kapittel 761 post 61. Tilskuddet er fordelt i henhold til antall gjenværende vertskommunebeboere og reduseres årlig ved frafall blant disse. Telling og uttrekk av midler gjennomføres fram til alle beboere har falt fra, og tilskuddsordningen er avviklet i sin helhet. Klæbu kommune mottok i 2019 vertskommunetilskudd for ni brukere. Rådmannen har budsjettert med at nye Trondheim kommune vil motta 13 millioner kroner i tilskudd i 2020, det vil si ingen endring fra 2019.

Trondheim parkering

Rådmannen har i forslaget til økonomiplan budsjettert med at kommunen vil få en økning i inntekt på den kommunale enheten Trondheim parkering på om lag to millioner kroner. Årsaken til at rådmannen har budsjettert med en inntektsøkning er at rådmannen foreslår å innføre nye/endre på noen av dagens parkeringsavgifter. I motsatt retning trekker det at vi forventer reduserte inntekter som følge av at nullutslippskjøretøy fra 1. januar 2020 skal betale halv pris av parkeringsavgiften. For nærmere omtale vises det til kapittel 25 om Trondheim parkering.

Befolkningsvekst

Befolkningsvekst og demografiske endringer vil føre til økte utgifter i økonomiplanperioden. Med utgangspunkt i befolkningsprognoser fra mars 2019 har rådmannen anslått at befolkningsvekst og endringer i befolkningssammensetningen vil gi kommunen en merutgift på 72 millioner kroner i 2020. Tallet øker til 445 millioner kroner i 2023. Dette er nærmere omtalt i kapittel 32.

Pensjonskostnader

Pensjonskostnadene (den delen av kostnadene som ikke fordeles ut på tjenesteområdene) forventes å øke med 40 millioner kroner fra 2019 til 2020. Dette skyldes i hovedsak økte amortiseringskostnader. Dette er pensjonspremier som kommunen har betalt tidligere år, men hvor den regnskapsførte kostnaden fordeles over sju år. Det er også en økning i egenkapitalinnskuddene til Trondheim kommunale pensjonskasse og Kommunal landspensjonskasse. Kapittel 5 gir en nærmere beskrivelse av de budsjetterte kostnadene.

Utbytte

Rådmannen budsjetterer med en økning i utbytte på 7 millioner kroner i 2020. For nærmere omtale av utbytte fra ulike selskap vises det til kapittel 26.

Økte lønnskostnader 2019

Kostnadene til lønnsoppgjøret ble høyere enn budsjettert i 2019. Dette får en helårseffekt i 2020 på 50 millioner kroner. Fem millioner kroner er knyttet til økt lønnsmasse, og 45 millioner kroner skyldes høyere oppgjør for andre sentrale lønnsjusteringer i kapittel 4 fra 1.7.2019. Lønnsjusteringene handler om økning av minstelønn for arbeidstakere med universitets- og høgskoleutdanning, samt for arbeidstakere med 10 og 16 års ansiennitet i stillingsgruppene fagarbeiderstillinger eller fagskoleutdanning. For nærmere omtales vises det til rådmannens orientering til formannskapet og fellesnemnda 26. august.

Oppgaveendringer/tekniske endringer

I rådmannens forslag til driftsrammer til tjenesteområdene er det tatt høyde for endringer i oppgaver og tekniske endringer fra et år til et annet. I rådmannens forslag til økonomiplan er det blant annet tatt hensyn til at regjeringen i kommuneproposisjonen 2020 foreslo å avvikle og innlemme flere øremerkede tilskuddet i rammetilskuddet for kommunene. Dette anslås å gi en økning i kommunens rammetilskudd på om lag 40 millioner kroner og en tilsvarende økning i kommunens netto driftsrammer.

Nytt grunnlag for utskriving av eiendomsskatt

Rådmannen foreslår at det settes av 10 millioner kroner i 2020 og 40 millioner kroner i 2021 til å foreta ny taksering av grunnlaget for utskriving av eiendomsskatt, jf nærmere omtale i kapittel 18 om plan- og bygningstjenester. Utgiftene foreslås finansiert med bruk av disposisjonsfond.

Underfinansiering av lærernormen

Den nasjonale normen for lærertetthet på 1.–10. trinn ble innført høsten 2018. Fra og med høsten 2019 skal gruppestørrelse 2 være 15 på 1.–4. trinn og 20 på 5.–10. trinn. KS har anslått at dette vil gi kommunene en merutgift på 300 millioner kroner i 2020. Trondheim kommunes utgifter anslås å øke med 19 millioner kroner. Regjeringen signaliserte i kommuneproposisjonen 2020 at bevilgningen til tidlig innsats i grunnskolen ikke vil øke selv om utgiftene øker.

Flere barnehageplasser til barn uten lovfestet rett til plass

Formannskapet, satt som bystyre, vedtok 6. august 2019 å øke barnehagebudsjettet med 9 millioner kroner for høsten 2019 til barn uten lovfestet rett til barnehageplass i supplerende opptak, som gir 22 millioner kroner i helårsvirkning. Dette vil si barn der det er søkt om plass etter fristen for hovedopptaket 1. mars, eller barn som fyller ett år etter utgangen av november. Rådmannen har i sitt budsjettforslag lagt inn et noe lavere omfang av plasser tilsvarende 20 millioner kroner i 2020 og 17 millioner kroner fra 2021 og i resten av planperioden.

Kvalifiseringstiltak

Tjenesteområdet Kvalifisering og velferd er inne i en stor omstilling knyttet til overgang fra tidlig til sen integrering av flyktninger. Kostnaden vil bli kraftig redusert i perioden, men samtidig vil det være behov for ekstra ressurser til utdanning, kvalifisering og økonomisk sosialhjelp til flyktninger og innvandrere som er ferdig med introduksjonsprogrammet og som ikke har blitt selvforsørget. Rådmannen foreslår en ekstra innsats på dette området i 2020 på 20 millioner kroner. Dette er finansiert med bruk av disposisjonsfond.

Brygger

Rådmannen har i tråd politiske vedtak foreslått at det bevilges to millioner kroner per år i perioden til istandsetting av de antikvarisk verdifulle bryggene. Istandsetting av brygger vil skje i samarbeid mellom eier og andre mulige tilskuddspartnere som kulturminnefondet, riksantikvaren og fylkeskommunen.

Forvaltning av kunstsamling

Rådmannen foreslår at det fra 2020 settes av én million kroner til forvaltning av kommunens kunstsamling.

Rådmannen og interne tjenester

Rådmannen foreslår at driftsrammen til rådmannen og interne tjenester øker med fem millioner kroner i 2020. Økningen er knyttet til økte utgifter til tillitsvalgtordningen, deponering av ESA og endret finansiering av stillinger i rådmannens fagstab. Utgifter til deponering av ESA er engangsutgifter i 2020.

Forslag til saldering

Rådmannen budsjetterer i forslag til handlings- og økonomiplanen med at kommunesammenslåingen vil gi 22 millioner kroner i reduserte utgifter i 2020. Innsparingen antas å øke ut i perioden. De største innsparingen er innenfor tjenesteområdene interne tjenester, rådmannen og strategisk ledelse og bystyresekretariatet og folkevalgte m.m.

I samsvar med tidligere praksis foreslår rådmannen at det legges inn et generelt effektiviseringskrav på alle enheter. Dette anslås å gi en innsparing på 39 millioner kroner i 2019 som øker til 147 millioner kroner i 2022. Rådmannen foreslår i tillegg at det budsjetteres med en innsparing på administrative ressurser på fem millioner kroner fra 2021, jf omtale i kapittel 5.

For å oppnå balanse er rådmannen i tillegg nødt til å fordele et innsparingskrav på 58 millioner kroner mellom tjenesteområdene i 2020. Innsparingskravet økes til 123 millioner kroner i 2022. Dette vil innenfor alle tjenesteområder føre til omstillingsbehov og tvinge fram en mer effektiv bruk av ressursene utover det generelle effektiviseringskravet. For omtale av utviklingen av netto driftsrammer på de ulike tjenesteområdene vises det til kapitlene om tjenesteområdene.