Økonomiske konsekvenser

Generelt

Rådmannen utarbeider ikke et særskilt anslag på utgifter til sykefravær i forslaget til budsjett. Utgifter til sykefravær inngår som en del av forslaget til driftsramme for hvert tjenesteområde. Når budsjettet er vedtatt fordeles den økonomiske rammen for tjenesteområdene på de enhetene som hører til tjenesteområdet. For mange av områdene fordeles budsjettene ved hjelp av kriteriemodeller. Det varierer mellom områdene på hvilken måte, og i hvilken grad, man budsjetterer utgifter til sykefravær (i form av sykepengerefusjon som inntekt). Som en følge av dette gir budsjettet ikke fullstendig informasjon om kommunens utgifter til sykefravær.

Det er fra regnskapssystemet ikke mulig å ta ut en oversikt over kostnader til vikarer knyttet til sykefravær. Under konto for vikarer så er det ikke bare sykevikarer som utgiftsføres, men også vikarer for svangerskapspermisjoner, vikarer for andre permisjoner, ansatte i ulike prosjekter av kortere varighet med videre. Det må derfor gjøres et estimat på kostnader til vikarer ved sykefravær.

Produksjonstap

I utgangspunktet har Trondheim kommune et potensial for produksjon av velferdstjenester og andre kommunale oppgaver tilsvarende ca 12500 årsverk. Dette tilsvarer en verdi målt i lønnskostnader, inkludert sosiale utgifter, på om lag 7,5 milliarder kroner. Har vi et sykefravær på 10 prosent representerer dette en kostnad for samfunnet på 750 millioner kroner. Reduseres fraværet med ett prosentpoeng så kan vi altså produsere flere tjenester og utføre flere oppgaver tilsvarende 75 millioner kroner. I dette resonnementet ligger det ikke noen vurderinger av hva som er høyt, lavt eller passende nivå på sykefraværet. Dette er kun ment som illustrative tallstørrelser for å gi perspektiver på omfanget, og som grunnlag for den videre drøfting nedenfor.

Budsjettmessige effekter av sykefravær

Beregningen ovenfor viser at kommunens totale kostnad for sykefravær på 10 prosent, og med de forutsetninger som er lagt til grunn, er på om lag 380 millioner kroner. Dette ville også vært den budsjettmessige effekten, altså det beløp vi måtte legge inn til dekning av utgifter til sykefravær, hvis alt sykefravær skulle dekkes inn. Det er ikke slik at sykefravær dekkes inn fra dag en, og det er også grunn til å understreke at innleie av vikarer for sykefravær varierer mye mellom tjenesteområdene.

Ved langtidsfravær anslås det at det for kommunen totalt leies inn vikarer for 2⁄3 av sykefravær. Med dette som forutsetning vil sykepengerefusjonen tilnærmet være lik de merutgifter vikarinnleien medfører.

Korttidsfraværet utgjør ca 30 prosent av det totale sykefraværet. Hvis vi forutsetter at det leies inn vikarer for halvparten av de som har korttids sykefravær, vil utgiften ved dette være vel 100 millioner kroner på årsbasis.

Innleie av vikarer ved korttidsfravær vil ikke bli refundert, og dersom det leies inn vikarer ved korttidsfravær vil man få en utgift i tillegg til kostnaden ved at en ansatt er syk.

I sum vil dette, med forutsetninger nevnt, gi en kostnad ved sykefravær på vel 100 millioner kroner for kommunen totalt sett.

Det presiseres at dette er veldig usikre estimater, da innleie i de ulike tjenesteområdene varierer. Administrative kostnader som følge av sykefravær har vi ikke kostnadsanslag på. Vi har et refusjonsteam som jobber med å sikre at kommunen mottar korrekte sykepengerefusjoner og en IA-seksjon (IA=inkluderende arbeidsliv) som gjennomfører tiltak på enheter for å redusere fraværet. I tillegg kommer administrasjonstid for ansatte med personalansvar til oppfølging, tilrettelegging og organisering. Det er grunn til presisere at tallene som er presentert er usikre.

Oppsummering

Vi har konkludert med at kommunen som helhet ikke har direkte merutgifter som følge av langtids sykefravær. I gjennomsnitt leier vi ikke inn flere vikarer enn det sykepengerefusjonen fra staten dekker. Det vil si at når langtidssykefraværet går ned så reduseres utgifter og inntekter i takt. Det har dermed ingen direkte økonomisk virkning verken for kommunen som helhet eller for enheter. Reduseres derimot korttidsfraværet kan dette ha en direkte økonomisk virkning. Hvor stor effekten vil være avhenger av i hvilken grad virksomheten leier inn vikarer ved korttidsfravær.

Sykefraværstall for de fire siste årene viser en synkende tendens. Ut fra resonnementet ovenfor fører ikke reduksjonen til en umiddelbar bedret økonomisk situasjon.

Selv om den direkte økonomiske effekten av redusert sykefravær er beskjeden, er det sannsynligvis betydelige indirekte kostnader å spare og gevinster å hente ved redusert sykefravær. Det brukes betydelige administrative ressurser på å håndtere sykefravær og kvaliteten på tjenesten blir generelt sett lavere. Dette representerer et velferdsøkonomisk tap av store dimensjoner.