Periodemål og indikatorer

Tjenesteområdet har et særlig ansvar for følgende delmål i kommunedelplanen:

3.4 I 2020 har husholdningene i Trondheim muligheter for å skaffe seg en forutsigbar inntekt gjennom egen innsats

3.5 I 2020 har Trondheim en boligpolitikk som utjevner sosiale forskjeller

3.6 I 2020 er sosiale helseforskjeller i Trondheim redusert

4.4 I 2020 skal Trondheim kommune og kommunens innbyggere ha felles forståelse av hvilke forventninger en kan ha til kommunens tjenester

FNs bærekraftsmål som tjenesten har et særlig ansvar for

Mål 3. God helse

Styrke forebygging og behandling av misbruk, blant annet av narkotiske stoffer og skadelig bruk av alkohol følges opp gjennom tiltak i Mestringstilbudet og ved MO-senteret.

Mål 8. Anstendig arbeid og økonomisk vekst

Redusere andelen unge som verken er i arbeid eller under utdanning eller opplæring gjennom Mestringstilbudet.

Mål 10. Mindre ulikhet

Sørge for å myndiggjøre alle og fremme deres sosiale, økonomiske og politiske inkludering.

Mål 16. Fred og rettferdighet

Stanse overgrep, utnytting, menneskehandel og alle former for vold mot og tortur av barn gjennom oppfølging av handlingsplanen mot vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep

Mål 17. Samarbeid for å nå målene

Kommune 3.0 forutsetter forståelse og interesse for andre aktørers intensjoner og ressurser, og ikke minst vilje til sammen å skape gode vilkår for barne- og voksenfellesskap i Trondheim. Hver gang du engasjerer deg der du bor, gjør du Trondheim til et bedre sted. Kan din idè hjelpe Trondheim med å oppfylle FNs bærekraftsmål? Se borgerkraft.no for mer informasjon.

Periodemål for 2020 - 2023

1. Personer som har rus- og eller psykiske problemer opplever å få tilpasset hjelp.

Psykiske lidelser og ruslidelser er utbredt i den norske befolkningen, og disse lidelsene bidrar til betydelig helsetap. Kroniske søvnproblemer rammer en av syv voksne, og norske ungdommer sover for lite. Tidlig og tilpasset hjelp til den enkelte er viktig for å hindre utvikling til kroniske tilstander (Psykisk helse i Norge). Tidlig innsats er en av flere strategier for å hindre eller redusere at personer utvikler kroniske lidelser. Mestringstilbudet i psykisk helse og rus (tidlig innsats) har mottatt flere henvendelser om hjelp de siste årene, og ventetiden på hjelp er økt fra 2 til 3-4 uker.

Fra 2019 ble det innført betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern som ikke kan utskrives direkte til eget hjem, skal overføres til døgnopphold på Leistad helsehus for å vurdere type og omfang av hjelp.

Flere personer som har bodd mange år i botiltak, har fått god hjelp til å mestre å leve med sykdomsplagene. De er blitt mer selvhjulpne, og mange ønsker å flytte til egen leilighet i ordinære borettslag eller annen type bolig. Personene har fortsatt behov for ambulant hjelp, men langt mindre enn det som tilbys i botiltak.

Indikatorer:

80 prosent av nye brukere ved Mestringstilbudet skal motta hjelp innen 14 dager.
Personer med rusproblematikk sikres oppstart med kartlegging og vurdering ved Mottaks- og oppfølgingssenteret (MO) innen 7 virkedager.
Ingen utskrivningsklare pasienter skal vente mer enn 5 døgn på kommunalt tilbud.
Registrere antall personer som selv ønsket å flytte fra bofellesskap til egen bolig og hvor mange som flytter i løpet av ett år.

2. Sikre gode tjenester til ungdom og unge voksne

De vanligste lidelsene blant barn og unge er angst, atferdsforstyrrelser og affektive lidelser (endring i stemningsleie). Folkehelseinstituttets rapport fra 2018 (FHI) finner en økning i andelen unge jenter som rapporterer et høyt nivå av psykiske plager og som oppsøker helsetjenesten for sine plager. Behandlingstilbudet for unge med psykiske plager i alderen 16-20 år er begrenset fordi spesialisthelsetjenesten krever en klar diagnose. Kommunen bør derfor legge til rette for diagnoseuavhengige tilbud med en lavere terskel. I 2017 ble det kartlagt (Brukerplan) at 455 brukere mellom 16 og 25 år fikk tjenester (2015:357 brukere). Det er 395 barn som har foreldre som mottar tjenester for sin psykiske lidelse og / eller ruslidelse. Noen av disse barna har omsorg av foreldre, noen har samvær med foreldre, mens andre er under omsorg av barnevernet. En nylig rapport om rustrender i Trondheim viser en økning i forbruk av alkohol og at personene blir stadig yngre (13-14 år).

I flere tilfeller yter både helse og velferd og Barne- og familietjenesten hjelp, mens i andre tilfeller er det mangelfull samordning.

Det er derfor behov for å gå gjennom forløpene av tjenestene for brukere som trenger hjelp fra begge områdene på nytt. Det skjer gjennom et felles prosjekt “Samordning til ungdom”, finansiert av prosjektmidler fra fylkesmannen fra 2020.

Indikatorer:

Enhetene har til enhver tid oversikt over antall henvendelser om behov for hjelp i aldersgruppen 16 til 25 år
70-100 personer med omfattende hjelpebehov i aldersgruppen 16-25 år mottar koordinert hjelp fra nytt kommunalt samhandlingsteam (Oppvekst og helse- og velferd) i perioden fra 2020-2023

3. Pårørende opplever å være godt ivaretatt

Helse- og velferd skal ha systemer og rutiner som legger til rette for informasjon, samtale og dialog med pårørende. Dette gjelder enten pårørende har rollen som informasjonskilde, representant for pasienten/brukeren, omsorgsgiver eller støtte for pasienten/brukeren eller pårørende er berørt og har egne behov for støtte. Rammer og muligheter for dialog med den enkelte pårørende er ledelsens ansvar og må kommuniseres til ansatte, pasienter, brukere og pårørende. Enhetens tilbud til pårørende er publisert på kommunens nettside: www.trondheim.kommune.no/mestringstilbud/

Indikatorer;

10 prosent flere personer har deltatt i mestringstilbudet for pårørende i 2020 sammenlignet med 2019
enhetene innenfor psykisk helse og rus har barneansvarlig kontaktperson som ivaretar familieperspektivet
antall barn som har behov for mer omfattende hjelpetiltak, henvises til barne- og familietjenesten. Rådmannen iverksetter arbeid for å få registrert antall henviste saker.

4. Styrke samarbeidet med ideelle organisasjoner og frivillige lag

De ideelle velferdsleverandørene er organisasjoner som målbærer interessene til marginale grupper i samfunnet. Ideelle leverandører kan fremme åpenhet og ansvarliggjøring, de har kompetansen kommunen trenger og de stiller krav til det offentlige. En plassering utenfor det offentlige hierarkiet og en insentivstruktur der profitt ikke er sentralt gjør at ideelle kan fylle den funksjonen på en måte ingen andre er i stand til.

Drift av “Heimdal treffsted” ble i 2019 overført fra kommunal til ideell aktør. Aktivitetstilbud for personer med psykiske utfordringer og eller rusproblematikk for 3 mill kroner er lagt ut på anbud, reservert for ideelle organisasjoner.

Den frivillige innsatsen er avgjørende for å skape gode lokalsamfunn. Tusenvis av engasjerte innbyggere deltar hver dag i foreningsliv og aktiviteter som skaper glede, samhold og felleskap. Den innsatsen som vi fritt og villig gjør for andre er særlig verdifull. Frivillig innsats for andre og for fellesskapet styrker båndene mellom oss, og skaper et varmere og mer inkluderende samfunn. Arbeidet med å inkludere frivilligheten i tiltakene i psykisk helse og rus bør styrkes, jamfør hefte om råd og veiledning om “Samarbeid mellom frivillige og kommuner” fra kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Indikatorer:

Enhetene innenfor psykisk helse og rus har avtalte møter minimum to ganger per år med frivillige organisasjoner som har tilskudd fra kommunen.
Ideelle organisasjoner tilbyr nye aktivitets- og fritidstilbud.

Report abuse