Økonomisk status

Økonomisk status ved inngangen til 2020

Trondheim kommunes økonomiske status ved utgangen av september 2019 er god, og det forventes at vi vil få et noe høyere netto driftsresultat i 2019 enn budsjettert. Bedringen skyldes at det forventes høyere skatteinntekter enn budsjettert. Utfordringen på drift er at noen tjenesteområder anslås å gå med merforbruk og at utgiftene til lønnsoppgjøret i 2019 ble høyere enn budsjettert. Dette er nærmere omtalt i tredje økonomirapport 2019.

Rådmannen informerte i økonomirapport etter februar om at tjenesteområdet bo- og aktivitetstilbud lå an til å få et betydelig merforbruk i 2019, i hovedsak på grunn av vekst i antall brukere. Bystyret vedtok ved behandling av saken å øke driftsrammen til området med 63 millioner kroner. Deler av økningen ble finansiert med bruk av disposisjonsfond. En av prioriteringene i Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan er en permanent økning av driftsrammen til bo- og aktivitetstilbud. Sammenlignet med opprinnelig vedtatt budsjett for 2019 foreslår Rådmannen en økning i driftsrammen til tjenesteområdet med 46 millioner kroner i 2020.

Klæbu kommunes økonomiske status er god, og det forventes at kommunen får et netto driftsresultat om lag som budsjettert. Både skatteinntekter og rammetilskudd ser ut til å nå det budsjetterte nivået, og med forbehold om uforutsette utgifter/inntekter vil de enkelte tjenesteområdene totalt sett kunne gå i balanse.

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat er en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Netto driftsresultat viser overskuddet på årets drift fratrukket kapitalutgifter. Klæbu kommune hadde i 2018 et netto driftsresultat på 0,9 prosent, mens Trondheim hadde et netto driftsresultat på 1,8 prosent. ASSS-kommunene, eksklusive Oslo og Trondheim, hadde i gjennomsnitt et netto driftsresultat på 3,2 prosent.

Langsiktig gjeld

Langsiktig gjeld er kommunens investeringslån og innlån til videre utlån. Klæbu og Trondheims langsiktige gjeld utgjorde henholdsvis 105,8 og 108,6 prosent av brutto driftsinntekter i 2018. Gjeldsnivået var høyere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene.

Tallene er ikke direkte sammenlignbare, fordi gjelden ikke er korrigert for forskjeller i finansformue, andel egeneide versus leide bygninger, andel private barnehager mm.

Driftsutgifter på ulike tjenester

Figur 4.3 viser kommunenes ressursbruk i kroner per innbygger på ulike velferdstjenester sammenlignet med ASSS-snittet. ASSS-snittet er i denne figuren inklusive Trondheim og Oslo. Tallene for de ulike kommunene er forsøkt gjort sammenlignbare ved at det er korrigert for at kommunene har ulikt utgiftsbehov (blant annet som følge av variasjoner i alderssammensetning, sosiale forhold og bosettingsmønster i kommunene).

Figuren viser at Klæbu har lavere driftsutgifter enn de andre kommunene både innenfor grunnskole, pleie- og omsorg, helsetjenester og barnehage. Det er kun innenfor sosialtjenesten at Klæbu har høyere utgifter enn de andre kommunene. Utgiftsnivået i Klæbu må sees i sammenheng med at kommunen har lavere inntekter enn landsgjennomsnittet.

I 2018 var det kun innenfor pleie- og omsorg at Trondheim hadde en ressursbruk lavere enn gjennomsnittet for ASSS. Avviket mellom Trondheim og de andre kommunene har blitt lavere i løpet av 2018. Det har blant annet sammenheng med økte utgifter innenfor bo- og aktivitetstilbud og opptrappingen av eldreplanen.

En av årsakene til at Trondheim har høyere utgifter til barnevern enn ASSS-snittet er at Trondheim har bosatt flere enslige mindreårige flyktninger enn andre kommuner i nettverket i de siste årene. Trondheim kommune har valgt å gi tjenester til enslige mindreårige gjennom barnevernet, og utgiftene føres derfor på barnevernsfunksjoner. I analysene korrigeres det ikke for at bosetting av enslige mindreårige flyktninger påvirker kommunenes utgiftsbehov til barnevern. Dersom vi hadde korrigert for variasjoner i antall enslige mindreårige flyktninger ville Trondheim hatt en ressursbruk på barnevern som var vesentlig nærmere gjennomsnittet for ASSS. For nærmere omtale av hvordan bosetting av enslige mindreårige flyktninger påvirker kommunenes utgifter til barnevern viser vi til artikkel på ASSS.no.