Forslag til investeringsbudsjett

Prioriteringer

Innenfor rådmannens forslag til ramme for området er det ikke mulig å fullt ut innfri periodemålene og alle politiske vedtak. I forslag til handlings- og økonomiplan 2020-2023 har rådmannen derfor gjort noen prioriteringer slik at de viktigste forholdene ivaretas. Prioriteringene gjøres ut fra de overordnede periodemålene for området, men også andre forhold kan spille inn.

For å følge opp politiske vedtak foreslår rådmannen å legge inn investeringsmidler til et nytt kultur- og fritidstilbud for barn og unge på Lade/Lilleby. Rådmannen foreslår også midler til diverse mindre nødvendige investeringer innen kultur. Det gjelder blant annet midler til fysiske strakstiltak og midler til tilrettelegging og utbedringer på ulike kulturarenaer.

Nytt barne-og ungdomsbibliotek på Lade/Lilleby

Formannskapet vedtok i sak 274/13 å be om at det på sikt etableres et barne- og ungdomsbibliotek i Lade-/Lillebyområdet, gjerne i tilknytning til barne- eller ungdomsskole. Rådmannen finner ikke rom for å legge inn midler til til nytt barne-og ungdomsbibliotek på Lade/Lilleby på nåværende tidspunkt, men vil i løpet av 2020 legge fram sak om dette. I saken vil det gjøres rede for ulike alternativer, sambruksmodeller, samt investerings- og driftskostnader.

Rehabilitering og enkel tilpassing av Øvre Bakklandet 52

Øvre Bakklandet 52 eies av Trondheim kommune. Bygget er fram til i dag brukt av enheter innen helse/velferd. Disse har nå flyttet ut som følge av byggets tilstand og endring i tilbud. Rådmannen er i gang med en vurdering av om bygget kan benyttes til kulturformål. Rehabilitering og enkel tilpasning er forsiktig anslått til rundt fire millioner kroner, men det er foreløpig ikke funnet rom til å legge inn investeringsmidler til dette. Dersom en bruksendring tilkommer vil det eksempelvis kunne utløse nye branntekniske krav. Et sikrere anslag er ventet å kunne foreligge høst 2019/vinter 2020, da kombinert med mer konkrete planer om hvilke målgrupper som kan bruke huset.

Prosjektet forankres i ulike politiske bestillinger hvor areal til ulike kulturformål er bedt utredet av rådmannen. Eksempler på politiske saker som omtaler behov for kulturarenaer/lokaler er:

• Bystyresak 3/13 Kommunedelplan for kulturarenaer: “Senter som samler flere aktører på tvers av kunstformer og kulturnæringene er velegnet når det gjelder organisering av produksjons og framføringsarenaer. Dette forutsettes forankret i kulturlivets og brukernes eget behov”.
• Bystyresak 37/17 Håndverkets og husflidens hus: “Bystyret ber Rådmannen undersøke muligheten for at Midtbyen Husflidslag kan få leie et større lokale som er egnet, i forbindelse med rullering av kommunedelplan for kulturarealer, hvor også egnede lokaler i bydelene blir vurdert. Bystyret ber spesielt om at rådmannen vurderer om et slikt "håndverkets hus" kan etableres i samarbeid med MIST, for eksempel på Sverresborg Folkemuseum”.
• Bystyresak 19/19 Samisk rom i Trondheim: “Bystyret registrerer at de samiske miljøene har ytret et sterkt ønske om et permanent fysisk samisk rom i Trondheim. Bystyret ber rådmannen vurdere dette som en del av arenaplanen for kultur, som er under arbeid”.
• Sentrum-venstrepartienes budsjettillegg for 2016 (side 29): “Produksjonslokaler for kreative krefter: Trondheim har et raskt voksende gründermiljø med bl.a.flere arbeidsfellesskap. Det er imidlertid mangel på egnede produksjonslokaler for bl.a. å lage større prototyper av produkter i utviklings-­‐ og kommersialiseringsfasen. Tilsvarende produksjonslokaler er også nødvendig for en del billedkunstnere. Sentrum-venstrepartiene ønsker å vurdere økt tilgang til produksjonslokaler for kreative krefter, inkludert både kunstnere og gründere, og ber rådmannen fremme en egen sak hvor behovet blir kartlagt og mulighetene for sambruk og samarbeid i produksjonslokaler blir synliggjort “

1. Kunstnerisk utsmykking

Bevilgningene til formålet utgjør 1,25 prosent av de årlige kommunale investeringene, unntatt følgende type investeringer som siden 2007 ble tatt ut fra beregningsgrunnlaget for utsmykkingsordningen:

• Investeringer knyttet til endringer av eksisterende bygningsmasse som følge av lovendringer/ lovpålegg som for eksempel ENØK- tiltak, brannsikring, miljøtiltak.
• Investeringer knyttet til vannbåren varme
• Innkjøp av inventar og utstyr når dette ikke inngår i rehabiliteringer/nybygg
• IT-investeringer
• Investeringer knyttet til tomtekjøp og erverv
• Investeringer i biler, maskiner, transportmidler, produksjonsutstyr og lignende
• Investeringer i midlertidige paviljonger
• Mindre investeringer (uspesifisert) på områdene

I beregningsgrunnlaget ligger så langt ikke hoppanlegget i Granåsen inne , og dette er noe rådmannen vil komme tilbake til i den politiske saken om KIOR (Kunst i offentlige rom) som planlegges lagt fram høsten 2019.

2. Mindre investeringer kultur

Rådmannen foreslår 3,4 millioner kroner årlig til diverse mindre investeringer innen kultur. Det gjelder blant annet midler til fysiske strakstiltak og tilrettelegging på ulike kulturarenaer. Eksempler på dette er bygningsmessige tiltak i lokaler som benyttes til musikkaktivitet, låssystem og alarm uteverksteder på Lademoen Kulturverksteder, diverse bygningsmessige tiltak på ISAK, renovering av kjøkken ved Lademoen kunstnerverksted og ulike tiltak i Trondheim folkebibliotek (oppgradering av formidlingsdelen i Gamle rådhus, utvidelse av sorteringsanlegget med mer).

3. Mindre investeringer Kulturenheten

Det er et kontinuerlig behov for utskifting av utstyr og bygningsmessige tilpasninger av enhetens 16 forskjellige lokaler, blant annet brannverntekniske krav. Stenging av arenaer kan være alternativ om krav ikke etterkommes. Rådmannen foreslår at årlig bevilgning på 0,5 millioner kroner per år opprettholdes.

4. Handikaptilgang og -toalett i Trikkestallen

Den generelle tilgjengeligheten for funksjonshemmede i Trikkestallen er for dårlig i dag. Dagens toalettfasiliteter har lav standard og bør utbedres, spesielt med tanke på tilgjengelighet for bevegelseshemmede. I inngangspartiet til Trikkestallen er det mulig å bygge en baldakin med vinduer/innsyn mot skate-arealet i hallen. Anslått kostnad er 1,8 millioner kroner. Prosjektet er ikke endelig kostnadsberegnet og rådmannen har satt av midler til utredning/konsulent/arkitekt i 2019 og foreslår å sette av midler til ombygging i 2020.

5. Kultur- og fritidsklubb på Lade/Lilleby

I gjeldende handlings- og økonomiplan er behovet for et nytt kultur- og fritidstilbud til barn og unge i Lade-Lilleby-området gjort rede for. Se sak 234/18 Fritidstilbud for barn og unge på Lade/Lilleby. Tilrettelegging av nye lokaler vil kreve ressurser, i tillegg vil det være behov for å investere i inventar og utstyr. Investeringsbehovet for å kunne etablere et godt fungerende tilbud er anslått til to millioner kroner.

6. Oppgradering kulturbygg Klæbu

Det er behov for noe mindre oppgradering av kulturbygg i Klæbu. Rådmannen foreslår å legge inn 0,3 millioner kroner årlig til formålet i hele perioden.

1. Kirkebygg

Kirkelig fellesråd søker Trondheim kommune om investeringstilskudd til rehabilitering av kirker, tilrettelegging for universell utforming, bygging/rehabilitering av orgler, rehabilitering av inventar (kulturhistorisk) og enøktiltak for totalt 76,5 millioner kroner (eksklusive merverdiavgift) i planperioden 2020-2023. Dette fordeles med 20,6 millioner kroner i 2020, 16,7 millioner kroner i 2021, 18,5 millioner kroner i 2022 og 20,7 millioner kroner i 2023. Klæbu kirke og kirkegård vil etter sammenslåingen fra 2020 være en del av ansvarsområdet.

Søknaden om investeringsmidler er basert på prosjekter lagt inn i tidligere langtidsbudsjett, sist for perioden 2019-2022. Ved budsjettering tas det utgangspunkt i å sikre finansiering for pågående og kontraherte prosjekter. Dernest funn i tilstandsanalyse, egnethet og øvrige kartlagte behov lagt inn i prioriteringene. Tilstandsanalysen er oppdatert per mai 2018. Noen dybdeanalyser er i tillegg gjennomført sommer/høst 2018, og har medført noe justering av prioriteringene. Her kan blant annet nevnes at Vår Frue er i en større rehabilitering. Kirkevergens kartlegging av inventar og status orgelpark er også viktige grunnlag for prioriteringene.

Ny soknestruktur (omstruktureringsprosjektet) bidrar til å slå sammen en del menigheter. Samlokalisering er en viktig nøkkel for å oppnå effektive og målrettede løsninger. For noen av de nye menighetene blir det nødvendig å etablere nye felles kontorløsninger, og tilpasninger av bygg for nye satsinger. Dette, sammen med forskyving av ny varmeløsning for Lademoen kirke, medfører endring i de opprinnelige planene, og behov for noe økt budsjett i 2020 i forhold til vedtatt budsjett 2019-2022. Dette ses i sammenheng med tilsvarende lavere søknadssum på kirkebygg for 2021.

Det ble foretatt en tilstandsanalyse av Klæbu kirke i 2018 som anslo rehabiliteringsbehov på 5,4 millioner kroner. Klæbu kirkelige fellesråd tar mye av dette arbeidet i 2018 og 2019, og det anslås behov for 0,4 millioner kroner i 2020. Dette inngår i søknaden fra Kirkelig fellesråd.

Kirkebygg vil erfaringsmessig ha et årlig vedlikeholdsbehov på 15-20 millioner kroner for ikke å opparbeide for stort etterslep. I dette anslaget er eventuelle nybygg og ekstra store utvidelser og rehabiliteringer ikke medtatt.

Rådmannen foreslår at fellesrådets søknad om 76,5 millioner kroner (eksklusive merverdiavgift) i perioden imøtekommes. Forskyvninger i framdrift vil kunne påvirke det enkelte års resultat i forhold til budsjett.

I søknaden fra Kirkelig fellesråd ligger det i tillegg inne søknad om 77 millioner kroner til nybygg til erstatning for Charlottenlund kirke, som er i generelt dårlig stand. Det arbeides med nødvendige avklaringer i forbindelse med Charlottenlund kirke (bygge ny kirke eller rehabilitere eksisterende). Rådmannen legger fram en politisk veivalgsak om dette høsten 2019. Rådmannen kommer tilbake til saken i senere forslag til handlings- og økonomiplaner når reguleringsplan er vedtatt og detaljprosjektering gjennomført.

2. Gravplasser

Kirkelig fellesråd søker om totalt 250,4 millioner kroner (eksklusive merverdiavgift) i planperioden til utbygging av nye og rehabilitering av eksisterende gravplasser, tilrettelegging for universell utforming, miljøstabilisering av plastgraver, innkjøp av maskiner til gravplassene og rehabilitering av Domkirkegården. Søknaden fordeles på 46,1 millioner kroner i 2020, 60,4 millioner kroner i 2021, 55,4 millioner kroner i 2022 og 88,5 millioner kroner i 2023. For gravplasser er det noen forskyvninger av framdrift. Dette er innarbeidet i langtidsbudsjettet.

Charlottenlund gravlund blir ferdigstilt høsten 2019, med «driftsperiode 2020-2022”. Budsjettet forutsetter framdrift i henhold til planen uten uforutsette tillegg. Andre større prosjekter i perioden vil blant annet være rehabilitering av Domkirkegården, utvidelse av Klæbu kirkegård, utvidelse av Byneset kirkegård inkludert driftsbygning, utvidelse av Bratsberg kirkegård, utvidelse/oppgraderinger av driftsgårder, minnelunder (som etterspørres), gjenbruk av kistegraver, samt arbeid med nye mindre og større utvidelser.

Søknaden fra kirkevergen viser et noe mindre behov for 2020 enn i vedtatt handlings- og økonomiplan. Dette tas igjen i periodens to siste år. Hovedårsaken til dette er forskyving av utvidelse av Byneset kirkegård. I slutten av perioden legges det også inn oppstart av Kattem/Ust og ny utvidelse av Leira. Disse vil vare ut over økonomiplanen. En plan- og byggeprosess kan ta nærmere 10 år.

Rådmannen foreslår at det bevilges 240,1 millioner kroner til dette formålet i planperioden. Dette er 10,3 millioner kroner mindre enn i søknaden fra Kirkelig fellesråd. Rådmannen foreslår å imøtekomme søknaden for perioden 2020-2022. For 2023 finner ikke rådmannen rom for å imøtekomme hele summen, og foreslår bevilget 78,2 millioner kroner. En lavere bevilgning enn omsøkt kan medføre tidsforskyvning av prosjekter, som igjen kan gi økt press på gravplasser. Investeringsvolumet vil bli vurdert årlig i henhold til framdriften i de enkelte utbyggingsprosjektene.

3. Erverv Kattem gravplass

Grunnerverv på Kattem er vedtatt i b-sak 3/19 med en sum på 60 millioner kroner i perioden 2018-2020. 45 millioner kroner ble bevilget i 2018 og 2019, og resterende 15 millioner kroner foreslås bevilget i 2020.

4. Erstatningsbolig Kattem

Midler for å dekke erstatningsbolig på Kattem for grunneier ble vedtatt i b-sak 3/19 med 11,8 millioner kroner. 7,5 millioner kroner ble bevilget i 2019, og resterende 4,3 millioner kroner foreslås bevilget i 2020.

5. Mindre erverv av grunn med mer

Rådmannen foreslår å sette av til sammen 14 millioner kroner årlig i årene 2020-2023 til forberedelser, diverse grunnundersøkelser, planarbeid og gjennomføring av grunnerverv. I planperioden vil det være behov for noe grunnerverv på Byneset. I tillegg er det behov for midler til pålagt opprydding i sammenblandede eiendomsforhold mellom Kirkelig Fellesråd (statlig) og Trondheim kommune.