Kvalifisering og velferd
Forslag til driftsbudsjett
Hovedsatsingen innenfor området Kvalifisering og velferd er økt innsats for å kvalifisere og integrere flyktninger. Rådmannen legger opp til en større innsats per flyktning i perioden samtidig som det blir langt færre flyktninger. Samtidig skal driftsbudsjettet betydelig ned. Dette krever omstilling og reduksjoner innenfor tjenesteområdet.
Tabell 1.1 viser rådmannens forslag til netto driftsramme for område Kvalifisering og velferd i perioden 2020-2023. Tabellen viser endring i forhold til vedtatt budsjett 2019 per 31.12.2018 (sammenslått budsjett for Trondheim og Klæbu kommune). Tabell 1.2 viser rådmannens forslag til hvordan tjenesteområdet skal tilpasse seg nye driftsrammer.
Opprettholdelse av standard
Befolkningsvekst
Det settes av noe midler til å håndtere utgifter til vekst i innbyggertall.
Økte kostnader til sosialhjelp som konsekvens av omlegging av ordningen for arbeidsavklaringspenger (AAP)
Reglene for arbeidsavklaringspenger (AAP) er strammet inn. Det innebærer at færre enn tidligere får innvilget forlengelse av ytelsen. I tillegg går makstiden i ordningen ned fra 4 år til 3 år i 2021. AAP er en statlig ytelse, og endringene medfører at noen som tidligere ville hatt rett til AAP nå må søke sosialhjelp.
Økt kapasitet grunnskole for voksne
Mange av flyktningene vi bosatte i 2015-2016 har behov for grunnskoleopplæring, og tilbudet må utvides. Det er ønskelig å styrke kvalifiseringen av flyktningene. Økt kapasitet i grunnopplæringen følger den overordnede strategien på feltet.
Reduserte utgifter til sosialhjelp som følge av at vi bosetter færre flyktninger.
Færre flyktninger ut av introduksjonsprogram vil gi mindre press på økonomisk sosialhjelp. Anslagene på dette området er svært usikre. Situasjonen på arbeidsmarkedet og hvordan staten utformer sine ytelser har stor betydning for kommunens utgifter for sosialhjelp. Det legges opp til at utgiftene vil gå ned fra 2021 og utover i planperioden.
Reduserte utgifter til kvalifisering som følge av at vi bosetter færre flyktninger
Lavere bosettingstall gjør at vi reduserer og avvikler den ekstraordinære satsingen på kvalifisering av flyktninger ut i planperioden.
Redusert antall flyktninger og styrket integrering
Med færre flyktninger som skal bosettes faller både statlige inntekter og kommunens utgiftsbehov.
De fleste flyktninger, særlig de med lav skolebakgrunn, har gjerne behov for mer tid enn det toårige introduksjonsprogrammet for å være klar for arbeidslivet. Både opplæring og ulike kvalifiserende tiltak må syes sammen til en pakke som skal gi en trygg og stabil tilknytning til arbeidslivet. . Rådmannen og enhetene på området arbeider med å tydeliggjøre strategien som ble presentert i HØP 2019, og som omtales som “KIPE”. I konseptet ligger det at kommunen- for de deltakerne som ønsker det og viser framdrift- investerer i lengre og bedre kvalifiseringsløp. For noen er målet studiekompetanse eller fagbrev, for mange er det norsk- og yrkesferdigheter som gir grunnlag for stabil yrkestilknytning som ufaglært. Etter den store flyktningebosettingen i 2015 og 2016 trappes innsatsen på hele området ned, men rådmannen fortsetter strategien fra fjorårets HØP med å ha en gradvis nedtrapping. Målet er å sikre at vi både har gode nok tiltak og nok tiltak slik at vi får de store flyktningenekullene ut av sosialhjelp og inn i en god og varig tilknytning til arbeidslivet. INN, TROVO og NAV-kontorene jobber tett sammen for å lage gode individuelle opplegg for hver enkelt deltaker. For de med behov for lengre løp, bør både et tredje år i introduksjonsprogrammet og deltakelse i kvalifiseringsprogrammet (KVP)i regi av NAV være alternativ til sosialhjelp. Den enkeltes motivasjon og progresjon vil være viktige elementer for om vi skal legge til rette for løp over flere år.
Endringer i tjenestetilbudet
Sosialhjelp til personer uten rett til uføretrygd.
I forbindelse med at kommunen får flere innbyggere med flyktning- og innvandrerbakgrunn er det også flere personer som har store helsemessige utfordringer uten rett til folketrygdens ytelser som uføretrygd. Nav-kontorene jobber med å kartlegge denne gruppen som fyller kravene til uføretrygd, men som ikke vil ha rett på uføreytelser. Mange i denne gruppen vil bli permanente mottakere av sosialhjelp siden de verken har andre inntekter, pensjoner eller formue de kan bruke for å dekke utgifter til sitt livsopphold.
Aktivitetsplikt 30+
Rådmannen ønsker å prøve ut styrket oppfølging mot arbeidslivet for sosialhjelpsmottakere mellom 30 og 40 år som ikke har hatt sosialhjelp lenge. Aktivitetsplikten skal ha samme profil som mot ungdom under 30 år, med fokus på tett oppfølging mot ordinært arbeidsliv.
Midlertidig botilbud
NAV har ansvaret for å skaffe midlertidig botilbud til personer som har behov for bolig. Midlertidig botilbud skal avhjelpe akutt bostedsløshet og er ikke ment å vare over tid. Fylkesmannen har foretatt tilsyn av kommunens midlertidige botilbud, og avdekket at kommunens tilbud ikke tilfredsstiller kvalitetskravene. Rådmannen mener derfor det er nødvendig å styrke budsjettet på dette området. Det er allerede etablert et tilbud til barnefamilier, et tilbud til voksne både med og uten rusproblem er enda ikke avklart. Rådmannen forventer kostnadsøkning også her.
Barnetrygd utenfor inntektsberegning
Som følge av budsjettvedtaket i 2019 foreslår rådmannen at barnetrygden holdes utenfor inntektsgrunnlaget når sosialhjelp beregnes. Rådmannen har ikke funnet rom for å øke barnesatsen tilsvarende. Fratrukket barnetrygden er dagens barnesats på 1680 kroner for barn mellom 0-5 år, 2380 for barn mellom 6-10 år og 3280 for barn over 10 år. Alle satsene foreslås økt med 200 kroner i året. I tillegg får alle beholde barnetryden på 1054 kroner, ekstra barnetrygd for enslig forsørger og eventuelt småbarnstillegg. Rådmannen foreslår 2 millioner kroner til tiltaket. Tiltaket sikrer at eventuell fremtidig økning i barnetrygden ikke inntektsberegnes og at familien da ikke risikerer en avkorting i sosialhjelp som følge av økt barnetrygd.
Harmonisering av barnesatsene
Det er et viktig prinsipp i forvaltningen at sosialhjelp ikke skal være høyere enn det mottakerne normalt sett ville mottatt ved lønnet arbeid. I følge rådmannens forslag vil en familie med to barn motta rundt 33 000 kroner i måneden etter skatt. Dette tilsvarer en årsinntekt før skatt på rundt 500 000 kroner.
Rådmannen foreslår derfor at kommunen innfører en praksis der den normalt sett ikke utmåler barnesats fra barn nummer tre, men at familien beholder barnetrygden på 1054 kroner uavkortet fra og med barn nummer tre. Sosialhjelp er en skjønnsbasert ytelse, og det vil være mulig å gi tilleggsytelser der det måtte oppstå behov for det. En familie med 3 barn vil få redusert sosialhjelp med 300 kroner i måneden , og en familie med 4 barn vil få redusert sosialhjelp med 600 kroner i måneden sammenlignet med dagens ordning med 50 prosent av barnesats fra barn nummer 3.
Effektiviseringstiltak
Gevinstrealisering DIGISOS
Omtrent halvparten av alle sosialhjelpssøknader kommer nå inn digitalt, og full funksjonalitet i Digisos kommer i løpet av høsten. Dette medfører mindre behov for papirarbeid på kontorene.
Konsulentbruk og innkjøp
I forbindelse med budsjettvedtaket 2019 ble det lagt inn et kutt på skoleområdet på konsulentbruk som gjelder fra 2020.
Gevinstrealisering “Digital deltakerkalender”
I høst vil deltakerne i introduksjonsprogrammet få sin ukeskalender digitalt knyttet til samme google-bruker som TROVO har som læringsplattform. Med opplæring skal en stor del av deltakerne på introduksjonsprogrammet beherske dette, og ordningen blir en trening av digital kompetanse og er arbeidsrelevant. Systemet effektiviserer listeføring og merkantilt arbeid for Kvalifiseringssenteret for innvandrere INN.