Om klimabudsjett

Klimabudsjettet 2020-2023 er et verktøy som bidrar til arbeidet med å redusere klimagassutslipp fra hele kommunens geografiske område. En budsjettering av klimagassutslipp i tråd med bystyrets mål gjør det mulig å identifisere og prioritere de relevante klimatiltakene og synliggjøre hvordan de kan følges opp. De prioriterte tiltakene for kommunedelplanens første år følger av et handlingsprogram for perioden 2017-2020. I tråd med utviklingen av klimabudsjettet som styringsverktøy vil Rådmannen gjennom planperioden legge til rette for årlige prioriteringer av klimatiltak i økonomi- og handlingsplanen. Rådmannen vil i første del av økonomiplanperioden forberede måltall for arbeidet med indirekte utslippsreduksjoner fra den kommunale virksomheten, som beskrevet i kommunedelplan energi og klima 2017-2030.

Hovedkilden for rapportering og framskrivingen av klimagassutslipp i Trondheim er Miljødirektoratets årlige Utslipp av klimagasser i kommuner og fylker (se notatet Beregningsgrunnlag for klimabudsjett 2020 for en mer detaljert beskrivelse av kilder og metoder). Disse tallene dekker perioden fra 2009. Hele tidsserien er oppdatert årlig med ett års forsinkelse slik at siste tilgjengelig tall er fra 2017. Arbeidet med tallgrunnlaget er løpende og nye beregningsmetoder og datakilder kan medføre endringer i utslippstallene også for tidligere år. Utslippstall for kommunene for perioden 1991-2008 ble tidligere publisert av SSB, som fortsatt er en viktig leverandør til Miljødirektoratets data.

Tallene i figur 2 nedenfor viser at utslippene i Trondheim er redusert de siste årene. Innen veitrafikken er utslippene betydelig redusert siden 2009. Hovedbidraget til reduksjonen er økningen i innblanding av biodrivstoff som følge av det nasjonale omsetningspåbudet. I 2009 var innblandingen på 3 prosent. I 2017 var innblandingen økt til 16 prosent. Andelen kjøring med lette nullutslippskjøretøy økte samtidig, fra tilnærmet null i 2009 til 5,6 prosent i 2017. Trafikken økte også i følge modellen, med 3,5 prosent for alle kjøretøytyper. Derimot økte utslippene fra “annen mobil forbrenning”, som hovedsakelig inkluderer anleggsmaskiner og andre kjøretøy som bruker avgiftsfri diesel, med 40 prosent siden 2009. Det innebærer at særlig anleggsmaskiner står for en større andel av totalbildet enn tidligere.

Innbyggerundersøkelsen om klimatiltak i Trondheim 2019

Som del av gjennomføringen av klimaplanen gjennomfører Rådmannen innbyggerundersøkelser om holdninger til klimaarbeidet og klimatiltak. Undersøkelsen i 2019 hadde 1000 respondenter og ble tatt opp i mars. Hovedfunnene viser at hele 87 prosent av de spurte synes det er viktig at Trondheim når målet om 80 prosent reduksjon innen 2030 og 76 prosent mener at Trondheim burde ta en nasjonal lederposisjon i klimaarbeidet. Undersøkelsen fra 2019 er egnet for sammenligning med tallene fra 2017. Mens hovedfunnet viser at 2017 og 2019-tallene er svært like, er en positiv endring at det personlige engasjementet hos folk har økt siden undersøkelsen i 2017. Flere svarer at de er villige til å gjøre endringer i egen hverdag, som å reparere mer fremfor å kjøpe nytt. De aller fleste synes det er viktig for klima og miljø å kaste mindre mat, og mer enn halvparten svarer at de reiser kollektivt, sykler eller går til og fra jobb eller skole. Innbyggerundersøkelsen viser at befolkningen i Trondheim synes at klimaarbeidet er viktig. Det gir kommunen et sterkt mandat i klimaarbeidet.