Klimabudsjett

Klimamål

Kommuneplanens samfunnsdel 2010-2020s andre hovedmål sier at “i 2020 er Trondheim en bærekraftig by, der det er lett å leve miljøvennlig.”

Målet peker ut en ambisjon og retning som er gjengitt i kommunedelplan energi og klima 2017-2030. Gjennom i alt ti mål beskriver kommunedelplanen fire tematiske målområder for klimaarbeidet, knyttet til direkte klimagassutslipp, klimatilpasning, energibruk i bygg og Trondheim som en arena for klimavennlig teknologiutvikling og klimavennlige levemåter. Foruten målet om de direkte klimagassutslippene fra Trondheim kommune som geografisk område, beskriver planen svært ambisiøse mål for Trondheim kommune som virksomhet, herunder at Trondheim kommune skal være en “nullutslippsvirksomhet i 2030”:

  • Klimagassutslipp: I 2030 er de direkte klimagassutslippene redusert med 80 % i forhold til 1991
  • Klimatilpasning: I 2025 er Trondheim robust for å møte framtidige klimaendringer.
  • Energi: I 2030 er stasjonær energibruk i bygg og anlegg på samme nivå som i 2013.
  • Grønt skifte: I 2020 er Trondheim et forbilde og en samarbeidsarena for grønn verdiskaping. Byen har også utviklet klimavennlig teknologi og klimavennlige levemåter.

FNs bærekraftsmål som tjenesten har et særlig ansvar for

Mål 7 Ren energi til alle

Ren energi er en forutsetning for en bærekraftig framtid. Ny teknologi gir spennende muligheter for lokal produksjon og distribusjon av energi, inkludert lagring og utveksling av energi.


Mål 11 Bærekraftige byer og samfunn

Byer står for over halvparten av de årlige, menneskeskapte klimagassutslippene. Slik er byer avgjørende for gjennomføringen av effektive klimaløsninger. Med et klima i endring vil dessuten en bærekraftig by være en klimarobust by, både med tanke på de fysiske effektene av klimaendringer og den overgangsrisikoen som følger med en omstilling til lavutslippssamfunnet.


Mål 12 Ansvarlig forbruk og produksjon

Å etablere ansvarlige forbruksmønstre, for eksempel gjennom innkjøp og gjenbruk, og ivareta klimahensyn i energiproduksjon og -bruk er nødvendige forutsetninger for å lykkes.

Mål 13 Stoppe klimaendringene

Handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem.

Klimabudsjettets “budsjettering av utslipp” i retning av et bærekraftig nivå, i tråd med FNs klimapanels anbefalinger, er en anerkjennelse av behovet for store utslippsreduksjoner mot 2030. For å lykkes med dette må klimaarbeidet også støtte opp om FNs bærekraftsmål.

Mål 17 Samarbeid for å nå målene

Trondheim kommune må fortsette å samarbeide med byens næringsliv, forskningsmiljøer og innbyggerne for å nå klimamålene.

Indikatorer for klimagassutslipp i Trondheim

Hovedindikatoren er utvikling av klimagassutslipp i Trondheim i forhold til kommunens klimamål. Oppdaterte tall for klimagassutslipp i kommunene leveres imidlertid fra Miljødirektoratet med et drøyt års forsinkelse. De andre indikatorene presentert nedenfor skal brukes til å følge med på utviklingen av de viktigste utslippskildene - veitrafikk, energiforsyning og annen mobil forbrenning - i påvente av utslippstallene.

  • Klimagassutslippet for 2023 må ikke overstige 387.000 tonn (dette tallet vil muligens måtte revideres da utslippsframskrivingene oppdateres til fremtidige klimabudsjetter) (unntatt sjøfart) for at vi skal være på riktig vei til å oppfylle utslippsmålet for 2030

Status: Klimagassutslippene i Trondheim var på omlag 495.000 tusen tonn CO2 ekvivalenter i 2017. Unntatt sjøfart var utslippene på 464.000 tusen tonn

  • Bybussene i Trondheim skal bruke utelukkende fossil- eller utslippsfri drivstoff i perioden 2020-2023

Status: Ny ruteinfrastruktur ble innført i Trondheim 3. august 2019 med mål om 100 % fossilfri drift

  • Prosentandelen nullutslipps lette kjøretøy i Trondheim skal fortsette å øke i perioden 2020-2023. Økningen skal være større enn for landsgjennomsnittet

Status: Elbilandelen i nybilsalget var på 49 % første halvåret 2019, litt over landsgjennomsnittet på 44 %

  • Det skal være nullvekst i personbiltrafikken i Trondheim i perioden 2020-2023.

Status: Referanseåret for trafikkvekst for den nye byveksavtalen er 2019

  • I løpet av perioden 2020-2023 skal mulighetene for fangst, lagring og deponering av CO2 fra avfallsforbrenningsanlegget på Heimdal være kartlagt.

Status: Sammen med SINTEF og Statkraft Varme AS har Trondheim kommune innledet et samarbeid for å vurdere karbonfangst på Heimdal. Gassnova har gitt tilsagn til en søknad om støtte til å gjennomføre en forstudie.

  • Andelen fossilolje og -gass i fjernvarmeproduksjonen i Trondheim skal reduseres ned mot null i perioden 2020-2023.

Status: Andel fossilolje- og gass var på 13,7 % i 2018, en økning fra 10,1 % i 2017

  • Alle Trondheims bygge- og anleggsprosjekter som er igangsatt i og etter 2020 skal gjennomføres med bruk av fossil- eller helst utslippsfrie maskiner.

Status: Rådmannen har våren 2019 arbeidet med å etablere felles krav til fossilfrie anleggsplasser for kommunale investeringsprosjekter. Det er et mål at disse kravene gjøres gjeldende i løpet av høsten 2019. Kravet er allerede innført i en del byggeprosjekter.

Ramme for utslippsreduksjoner i Trondheim

Klimabudsjettet viser en ramme for klimagassutslipp i Trondheim (inkludert Klæbu) fram mot 2030. Utgangspunktet for rammen er målet om 10 prosent reduksjon i direkte klimagassutslipp innen 2020 og 80 prosent reduksjon innen 2030. Videre har Rådmannen utviklet en målbane basert på et scenario der utslippene reduseres år for år fram til 2030 (disse prosentreduksjonene er beregnet i klimabudsjettet i forhold til utslippsnivået i referanseåret 1991 slik dette ble beregnet i Kommunedelplan: energi og klima. Usikkerhetsnivået for utslipp i 1991 er meget stort, men rådmannen vurderer det som uhensiktsmessig å oppdatere tidsserien for utslipp i perioden 1991-2008: referanseutslippet ligger dermed fast på ca 494.000 tonn i 1991 (Klæbu inkludert). Det skal vurderes å endre referanseåret til 2009 i neste revidering/rullering av klimaplanen slik at hele planperioden blir omfattet av Miljødirektoratets oppdaterte statistikk). Dette gjør det mulig å beregne rammen for utslippsreduksjoner i lys av referansebanen ikke bare for årene 2020 og 2030, men også for mellomliggende år i budsjettperioden og videre til 2030. Rammen synliggjør behovet for årlige utslippsreduksjoner i differansen mellom referansebanen og målbanen.

Figur 3. Ramme for klimagassutslipp i Trondheim i økonomiplanperioden 2020-2023. Den øverste linja (lilla) viser forventet utslipp hvis utviklingen skjer uten nye tiltak. Den nederste (grønne) linja viser en utslippsbane som er i tråd med 2030-målet. Stolpene viser de årlige utslippsreduksjonene per sektor som trengs for å holde denne målbanen.

Utslippene i Trondheim må ned til cirka 444.000 tonn CO2-ekvivalenter for at klimamålet i 2020 skal nås. Dette innebærer en reduksjon på cirka 4000 tonn i forhold til referansebanen. Tiltakene som skal gjennomføres i 2020 anslås til å bidra med inntil 23.000 tonn CO2-ekvivalenter. Dette gir et totalt klimagassutslipp på cirka 425.000 tusen tonn CO2-ekvivalenter i 2020, en reduksjon på 14 prosent i forhold til referanseåret 1991. Med andre ord er det en rimelig mulighet for at bystyrets mål for 2020 vil bli overoppfylt. Videre må de årlige utslippsreduksjonene øke til 35.000 tonn i 2021, 47.000 tonn i 2022 og 59.000 tonn i 2023 for at utslippene i Trondheim skal være i tråd med målbanen for 2030.

Utslippsreduksjoner fra aktuelle tiltak i 2020 er beskrevet i tabell 1 under. Fargekodingen gir en samlet vurdering av Rådmannens syn på hvor stor risikoen er for at utslippsreduksjonen for hvert tiltaksområde ikke skjer som forutsatt. For eksempel, gjennomføring av overgangen til fossilfri kollektivtransport vurderes som meget sannsynlig og risikoen vurderes som liten (grønt). Utslippsreduksjonen fra fossilfri bygge- og anleggsplass vil avhenge av en omfattende innføring av fossilfrie løsninger i byggeprosjektene til både Trondheim kommune og andre aktører. Gitt at dette er en ny satsing med bruk av nye innkjøpsprosedyrer og teknologi er risikoen vurdert som middels stor (gult). Andelen elbil i nybilsalget har den siste tida ligget rundt det nasjonale gjennomsnittet, derfor er risikoen for å ikke nå forventet utslippsreduksjonen for “høyere andel nullutslippskjøretøy enn nasjonalt” vurdert som stor (rødt). Merk at konsekvensen av tiltaksgjennomføringen for det overordnede målet er avhengig av utslippsreduksjonens størrelse i hvert tilfelle.

Det må understrekes at det er flere faktorer som vil påvirke størrelsen på den faktiske utslippsreduksjonen på hvert tiltaksområde. Noen av av disse faktorene gjelder virkemidler og tiltak som Trondheim kommune til dels rår over, mens andre faktorer ligger utenfor kommunes kontroll. For eksempel, innføring av nullutslippskjøretøy påvirkes av noen tiltak der Trondheim kommune har en rolle - blant annet lokale elbil-fordeler (lavere bomtakster for eksempel) og tilretteleggingstiltak (utbygging av tilstrekkelig ladekapasitet). Men også andre faktorer utenfor kommunens kontroll, som for eksempel utvikling av elbiler med lengre rekkevidde, vil påvirke hvor sannsynlig det er at folk velger å kjøpe elbil istedenfor et fossilt kjøretøy.


Tabell 2 Årlige utslippsreduksjoner for 2020 i tråd med målbanen for 2030

Endringer i rammen for utslippsreduksjoner

Rammen for utslippsreduksjoner har endret seg siden klimabudsjettet for 2019 ble lagt fram. Dette er hovedsakelig fordi tidsserien for utslipp i perioden 2009-2017 er oppdatert av Miljødirektoratet slik at utgangspunktet for framskriving av utslipp er lavere. En effekt av dette er at færre utslippsreduksjoner enn opprinnelig beregnet er nødvendige for å nå 2020-målet. Dette har imidlertid liten betydning på lengre sikt siden større utslippsreduksjoner enn i dag er nødvendige for å nå en utslippsbane som er i tråd med målet om 80 prosent reduksjon innen 2030. Målbanen for 2030 inkluderer blant annet behov for utslippsreduksjoner i økonomiplanperioden som beskrevet i tabell 3 under.

Tabell 3 Sentrale utslippsreduserende tiltak i økonomiplanperioden 2020-2023

Utslippsreduksjoner mot 2030

Det må understrekes at i likhet med referansebanen er målbanen for utslippsreduksjoner mot 2030 kun ett scenario. Utviklingen kan for eksempel gå tregere innenfor noen sektorer, men raskere innen andre sektorer, slik at klimamålet uansett nås. Likevel er det tre hovedsatsinger som Rådmannen anser som nødvendig for å nå 2030-målet om 80 prosent reduksjon i klimagassutslippene:

  • en omfattende overgang fra fossile kjøretøy til nullutslippsteknologi og biogass i alle kjøretøykategorier, og alternative reisemåter
  • fossil- og utslippsfrie anleggsplasser i hele Trondheim by
  • et fullskala anlegg for karbonfangst- og lagring tilknyttet avfallsforbrenningsanlegget på Heimdal.

Figur 4 viser en videreføring av rammen for klimagassutslipp i Trondheim mot 2030 basert på disse satsingene. Etablering av karbonfangst på avfallsforrenningsalegget mot slutten av tiårsperioden er avgjørende.

Figur 4 Ramme for klimagassutslipp i Trondheim 2020-2030. Den øverste linja (lilla) viser forventet utslipp hvis utviklingen skjer uten nye tiltak. Den nederste (grønne) linja viser en utslippsbane som er i tråd med 2030-målet. Stolpene viser de årlige utslippsreduksjonene per sektor som er nødvendige for å holde denne målbanen.