Om kultur og kirke

Pågående arbeid på området

Strategi- og utviklingsarbeid

Rådmannen legger fram sak om Olavshallens vedlikeholds- og investeringsbehov høsten 2019. Kommunen er også involvert i utredningsarbeidet knyttet til kunstmuseenes framtidige behov.

Formannskapet behandlet 13. desember 2016 sak 315/16; Trondheim Kunstmuseum og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum - mulighetsstudie. Formannskapet sluttet seg til anbefalingene i studien om å etablere et felles museum med én stab, og at det gjennomføres en utredning som kartlegger muligheten for å etablere dette ved Trondheim Kunstmuseum, eventuelt annet sted i byen. Rådmannen vil legge fram sak om eventuell lokalisering for et nytt museum og konseptutredning høsten 2019.

Trondheim kommunes ordning for kunst i offentlige rom ble etablert i 2002, og siden den gang har kommunen investert i kunst for cirka 180 millioner kroner. Rådmannen vil etter planen levere en politisk sak om ordningen høsten 2019.

Bystyret vedtok ved behandling av handlings- og økonomiplan 2018-2021 at Trondheim skal søke om å bli europeisk kulturhovedstad i 2030, samme år som Norge feirer det nasjonale Tusenårsjubileet. Hvert EØS/EFTA-land kan i perioden 2020-2033 tildeles tittelen kun en gang. Bodøs søknad om status som kulturhovedstad for 2024 avgjøres 25.09.2019. Dersom Bodø får innvilget sin søknad, medfører dette at Trondheim ikke kan søke om tittelen før etter 2033. Rådmannen har tidligere orientert formannskapet om EUs regelverk og Trondheims muligheter til å søke om status som europeisk kulturhovedstad i 2030 i f-sak 140/18.

Trondheim kommune vil ta en aktiv rolle i det nasjonale tusenårsjubileet som skal feires i 2030. Rådmannen har så vidt startet dette arbeidet i 2019, og vil komme tilbake til saken i framtidige handlings- og økonomiplaner.

Enhetene

Innenfor rammen til kultur og kirke driftes kommunens to enheter på området: Kulturenheten og Trondheim folkebibliotek. Enhetene yter lovpålagte kulturtjenester til byens befolkning innenfor bibliotek og tilrettelegging for kulturdeltakelse, og drifter varierte kultur- og fritidstilbud for ulike målgrupper. Enhetene har også sentrale oppgaver knyttet til lokaliteter i bydelene. I f-sak 111/18 ble det besluttet at nye lokaler for Kulturenhetens tilbud til barn og unge på Saupstad (Boxåpner) skal tas inn i prosjektet for rehabilitering av Huseby idrettsanlegg. Da dette arbeidet i ettertid er utsatt, må enhetens leieavtale for Boxåpner i Saupstadsenteret forlenges.

Både Kulturenheten og Trondheim folkebibliotek utvider sin virksomhet fra 2020 som følge av sammenslåingen med Klæbu kommune. Fritidsklubben i Klæbu vil fra da av driftes av Kulturenheten, og Klæbu folkebibliotek går inn som et nytt bydelsbibliotek under Trondheim folkebibliotek. Deler av oppgavene som ble løst sentralt i Klæbu kommune flyttes over til enhetene etter sammenslåingen, uten full kompensasjon. Dette vil medføre reduksjon i tjenestetilbudet.

Rådmannen har vurdert etablering av et nytt barne- og ungdomsbibliotek i området Lade/Lilleby, i tråd med formannskapets vedtak i sak 274/13. I handlings- og økonomiplan 2019-2022 var det lagt inn investeringsmidler til etablering i 2020. Ved arbeid med handlings- og økonomiplan 2020-2023 har rådmannen måttet ta dette ut igjen som en del av rammetilpasningen.

Kirken

Kirkelig fellesråd har pågående prosesser med byomfattende satsinger, digitalisering og forenkling av administrative tjenester og endring av soknestruktur til færre og større sokn i Trondheim. Endringene medfører et stort potensiale for effektivisering, og for mer differensiert bruk av kirkebyggene samt bygningsmessige tilpasninger. Vedlikehold av kirkebygg og sikring og bevaring av inventar og kulturskatter i kirkene har vært et prioritert område de siste årene. Med nye og utvidede gravplasser øker antall driftsbygg som skal vedlikeholdes. Charlottenlund kirke er i generelt dårlig stand og rådmannen vil høsten 2019 legge fram politisk sak med forslag til tiltak.

Gravplassene i Trondheim har god standard og fungerer i mange tilfeller som parker og grønne lunger i byen, som stadig fortettes. Det er økt fokus på miljøvennlig drift ved gravlunder og krematorier. Utvikling av byen gir stort press på areal til gravplasser. Ferdigstilling av nye Charlottenlund gravlund skjer høsten 2019 og etablering av ny gravlund på Kattem er under planlegging. Dette, sammen med frigjøring av gamle kirkegraver gjennom et kalkingsprosjekt, gjør at gravplassituasjonen i Trondheim gradvis bedrer seg.

Sammenligning med andre kommuner

Tabell 15-1 viser indikatorer for Klæbu, Trondheim og ASSS-kommunenes ressursbruk innenfor kultur og kirke. Hensikten med tabellen er å få fram likheter og forskjeller mellom Klæbu/Trondheim og ASSS-kommunene.

Tabell 15-1 viser utvalgte indikatorer for Klæbu og Trondheim sammenlignet med Oslo, Bergen, Stavanger og gjennomsnittet i ASSS-kommunene innenfor kultur- og kirkeområdet. Tabellen viser at Klæbu kommune ligger høyt og Trondheim kommune ligger lavt når det gjelder samlet ressursbruk på kultur. Det er likevel variasjoner, og på aktivitetstilbud for barn og unge ligger Trondheim over gjennomsnittet i ASSS-kommunene, noe som viser at Trondheim prioriterer denne målgruppa.

Det er ikke med i kostratallene at kommunen betalte renter og avdrag på lån i 2018 for byggingen av Olavshallen, noe som utgjør 12 kroner per innbygger i 2018. Rådmannen er kjent med at enkelte andre ASSS-kommuner også betaler slike renter og avdrag, men i hvilken grad dette påvirker de samlede kostratallene er usikkert.

Tabellen viser indikatorer på kommunenes ressursbruk for drift av kirker, kirkegårder og andre religiøse formål. Kostratallene for 2018 viser at Trondheim kommune i ressursbruk til Den norske kirke per innbygger ligger i overkant av gjennomsnittet for ASSS-kommunene, og også høyere enn Oslo og Bergen. Tilskuddet til drift av byens kirkegårder, gravlunder og krematorier i 2018 ligger noe over gjennomsnittet i ASSS-kommunene og Oslo, men under Bergen og Stavanger.