Om flyktninger

Mens staten avgjør hvilke flyktninger som får opphold i Norge, har kommunene ansvar for bosetting og kvalifisering. Den lovpålagte og toårige introduksjonsordningen er det sentrale kvalifiseringsprogrammet for nyankomne flyktninger. Ordningen gjelder for personer i alderen 18-55 år og kan forlenges med inntil ett til totalt tre år.

I tillegg til voksne og barnefamilier, bosetter kommunen årlig et bestemt antall enslige mindreårige. Enslige mindreårige er en sårbar gruppe og trenger gode bo- og omsorgstiltak. Det er spesielt viktig at enslige mindreårige gjennomfører skolegang på lik linje med andre ungdommer i Norge. Tilrettelegging og gjennomføring av grunnskole og videregående opplæring står derfor som sentrale mål for kommunens arbeid med enslige mindreårige.

Fra høsten 2018 er all norskundervisning og grunnskoleutdanning for unge flyktninger, inkludert enslige mindreårige, lokalisert i fire videregående skoler i Trondheim. Dette er et samarbeid mellom Trondheim kommune og Trøndelag fylkeskommune. Målet er bedre integrering gjennom felles skole for jevnaldrende ungdom med ulik bakgrunn.

Familiegjenforening med flyktninger utgjør også en gruppe som har behov for kommunale tjenester. Erfaringer viser at tilnærmet alle familiegjenforente har de samme behovene som nybosatte flyktninger. Antallet som kommer på familiegjenforening til Trondheim varierer fra år til år.

Lavere bosetting og konsekvenser

Det nasjonale bosettingsbehovet er fortsatt lavt som følge av at det har kommet færre asylsøkere til Norge de siste tre årene. Denne utviklingen ser ut til å fortsette resten av 2019 og i 2020. Konsekvensen av lavere bosetting er en tilpasning av tjenestene. Det innebærer blant annet avvikling av tiltak og nedbemanning ved alle berørte enheter. Ytterligere tilpasning vil ved behov fortsette i 2020. Ansatte som blir overtallige ivaretas av Personaltjenesten.

Bosetting 2019

I 2019 er det vedtatt å bosette totalt 160 flyktninger, av disse er ni enslige mindreårige. Per 1.9.2019 er det bosatt 108 flyktninger, syv er enslige mindreårige. Det fleste bosatte er fra Syria, Kongo og Den sentralafrikanske republikk. Omkring halvparten av de som er bosatt er overføringsflyktninger fra Kongo og Den sentralafrikanske republikk. Kommunen vil innfri vedtatte bosettingsmål i løpet av året. I tillegg til bosatte flyktninger, er det per august 2019 kommet 36 personer på familiegjenforening.

Bosetting 2020

Det foreligger ingen konkret anmodning fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet IMDi om å bosette flyktninger i 2020. IMDi opplyser imidlertid at prognosene for neste år tyder på at det kan være noe lavere bosettingsbehov nasjonalt enn i 2019. Rådmannen foreslår likevel å legge antall bosettinger i 2020 på samme nivå som 2019, altså 160 flyktninger, inkludert ni enslige mindreårige. Familiegjenforente vil komme i tillegg. Rådmannen vil orientere formannskapet når konkret anmodning om bosetting foreligger. Ved eventuell anmodning om en høyere bosetting enn det som er foreslått, vil Rådmannen legge fram en egen sak for politisk behandling.

Flere flyktninger med helseutfordringer

Trondheim kommune har over lang tid bosatt mange flyktninger med helseutfordringer, forutsatt at det har vært kapasitet i det kommunale hjelpeapparatet. Kommunen er klart størst på landsbasis når det gjelder antall innvilgede tilskudd fra IMDi for bosetting av flyktninger med helseutfordringer. Kommunens positive innstilling og høye kompetanse på feltet bidrar til at flyktninger med helseutfordringer bosettes i kommunen. Rådmannen mener det er viktig å opprettholde dagens praksis, men vil understreke at bosetting av flyktninger med helseutfordringer har konsekvenser for integreringen. Denne gruppen har behov for lange kvalifiseringsløp. Det står ikke i samsvar med kommunens resultatkrav for introduksjonsprogrammet som har et kortere tidsperspektiv. For mange av de med helseutfordringer må introduksjonsprogrammet regnes som en forberedende fase. Å delta i arbeidslivet og økonomisk forsørge seg selv vil komme på lengre sikt. For mange vil langvarig mottakelse av sosialhjelp være realiteten.

Økt antall overføringsflyktninger

I første halvdel av 2019 utgjør overføringsflyktninger (de som kommer til Norge etter avtale mellom UDI og FN’s høykommisær for flyktninger) om lag 50 prosent av all bosetting. Til tross for usikre prognoser, ser det ut til at andelen overføringsflyktninger vil holde seg på 50 prosent i 2019. De fleste overføringsflyktningene som er bosatt i år er barnefamilier fra Kongo og Den sentralafrikanske republikk. Flere av barnefamiliene består av enslige forsørgere, har helsemessige utfordringer og flere har lite skolegang. Signaler fra IMDi tyder på at andelen overføringsflyktninger i 2020 kan være på samme nivå som i 2019.

Når overføringsflyktningene skal bosettes, må valg av bolig være tilpasset deres forutsetninger og behov. Fordi det er bedre tilgang på kommunale boliger, og på bakgrunn av overføringsflyktningenes forutsetninger, foreslår rådmannen å endre målsettingen for bosetting i det private boligmarkedet i 2020. For 2020 foreslår rådmannen at kravet om 40 prosent bosetting i det private boligmarkedet skal gjelde for de som bosettes fra statlige asylmottak, og ikke for overføringsflyktninger. Endringen må vurderes på nytt i forbindelse med budsjett 2021.

Helse og mestringstilbud, et tilbud til nyankomne flyktninger med fokus på helse, foreldrerolle og daglige gjøremål

Rådmannen har gjennom tidligere handlings- og økonomiplaner påpekt behovet for økt fokus på mestring, helse, familie og tiltak som fremmer deltagelse i samfunns- og arbeidsliv. . Prosjektet Helse- og mestringstilbud for flyktninger ved Flyktninghelseteamet ble satt i gang i april 2017 som et ledd i denne strategien. Prosjektet avsluttes desember 2019. Mange som bosettes har kort eller ingen botid i Norge og kommer fra samfunn som er svært ulik det norske med tanke på teknologisk utvikling, rolleforventninger, forståelse av helse og barneoppdragelse. Mange nybosatte har utfordringer med å mestre en del praktiske forhold og er usikre på det å fungere som familie i norske rammer. Helse- og mestringstilbudet har utviklet miljørettet “skulder til skulder-veiledning” rundt praktiske gjøremål. Veiledningen gis av fagutdannede medarbeidere med samme språklig kompetanse som de nybosatte flyktningene. Nybosatte familier får tilbud om samtaler. Målet er å hjelpe dem til å fungere som familie innenfor norske rammer og å øke deres kompetanse på normalreaksjoner på traumer og migrasjonsutfordringer. Som en del av dette tilbyr Flyktninghelseteamet undervisning i traumebasert omsorg og veiledning i enkeltsaker til andre kommunale enheter. Prosjektet viser meget gode resultater, og rådmannen foreslår å videreføre prosjektet som fast ordning fra og med 2020. Ordningen finansieres årlig med 4 150 000 kroner fra fond for statlig ekstratilskudd ved bosetting av personer med nedsatt funksjonsevne.