Plan- og bygningstjenester

Om plan- og bygningstjenester

Om område

Plan- og bygningstjenester ivaretar kommunens ansvar for å fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner i samsvar med formålsbestemmelsen i Plan- og bygningsloven. Tjenesteområdet består av de tre enhetene Byplankontoret, Byggesakskontoret og Kart- og oppmålingskontoret.

Fortetting med kvalitet, bra byrom for bruk, attraktive bygningsmiljø, effektiv arealbruk, miljøvennlig transport og sammenhengende grønnstruktur er sentrale tema.

Tjenesteområdet har ansvar for:

  • Planlegging av byens fysiske form, utarbeidelse av overordnede planer og strategier, analyser og statistikk.
  • Saksbehandling av innsendte reguleringsplaner, bygge- og delesøknader, trafikksaker, eierseksjonering, stedsnavn, eiendomsskatt, klagesaker, tilsyn og oppfølging av ulovlige byggetiltak.
  • Oppdatering og tilgjengeliggjøring av kommunens digitale regulerings-, eiendoms- og tekniske kartverk, flyfoto og fastmerkenett.

Økonomiske nøkkeltall

Figur 18-1 viser budsjett- og regnskap for plan- og bygningstjenester i perioden 2016-2018, vedtatt budsjett og prognose på regnskap for 2019 og, rådmannens forslag til netto driftsbudsjett for plan- og bygningstjenester for 2020.

Tjenesteområdet har i hele perioden hatt mindreforbruk i forhold til budsjett. Hovedårsaken til avviket har vært at inntektene jevnt over har vært noe høyere enn forutsatt.

Figur 18-1. Utvikling av budsjett og regnskap over tid. Tall i nominelle kroner
Figur 18-2. Spredning i budsjettavvik for enhetene innenfor området i perioden 2016-2018

Sammenligning med andre kommuner

Kostratallene viser at Trondheim kommune benytter mindre av sine kommunale midler på plan- og karttjenester enn de tre andre storkommunene og snittet av ASSS-kommunene. Denne sammenhengen har vært stabil over mange år.

Sykefravær

Gjennomsnittlig sykefravær for hele tjenesteområdet har i perioden 2017-2019 ligget på rundt 7 prosent. Tjenesteområdet vil fortsette å arbeide systematisk med reduksjon av sykefraværet, med mål om å ligge under 5,5 prosent. Det er særlig langtidsfraværet som slår ut, sentrale virkemidler er tidlig innsats og tett lederoppfølging i hver enkelt fraværssak.