Mål og strategier

Mål

Kommuneplanens samfunnsdel (KPS) er retningsgivende for all planlegging i Trondheim kommune. Gjeldende samfunnsdel ble vedtatt av bystyret i 2010 med følgende hovedmål:

1. I 2020 er Trondheim en internasjonalt anerkjent teknologi- og kunnskapsby
2. I 2020 er Trondheim en bærekraftig by, der det er lett å leve miljøvennlig
3. I 2020 er Trondheim en inkluderende og mangfoldig by
4. I 2020 er Trondheim en aktiv samfunnsutvikler og attraktiv arbeidsgiver

Bærekraftsperspektivet

FN’s bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. FNs bærekraftsmål består av 17 mål og 169 delmål. Målene skal fungere som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn. Bærekraftsmålene blir dermed et globalt sammenligningsgrunnlag, som krever at alle FNs medlemsland utvikler en nasjonal handlingsplan for implementering slik at man kan sikre fremdrift. Handlingsplaner på nasjonalt nivå er obligatoriske mens regioner, kommuner og byer selv bestemmer om de vil utvikle planer for bærekraftsmålene.

Kommuner spiller en sentral rolle på den globale dagsordenen ettersom mange av de avgjørende og langsiktige beslutningene om bærekraftig utvikling skjer lokalt. For eksempel tar kommunene beslutninger om utdannelse, integrering, byplanlegging, transportsystemer, avfallshåndtering og energibruk. Kommunene kan også fremme sosial integrering, skape fellesskap og sikre produktive miljøer for virksomheter og investeringer, som til gjengjeld kan skape arbeidsplasser og åpne opp muligheter for innovasjon.

Privat sektor er en viktig partner for kommunene. I samarbeid med offentlig sektor kan virksomheter bidra med kunnskap, investeringer og kreativitet, og knytte dette til utfordringer som beskrives av FNs bærekraftsmål.

Bærekraftig utvikling kan ikke enkelt defineres eller kvantifiseres, men ved bruk av en rekke ulike indikatorer kommer man et godt stykke på vei for å peke på om utviklingen går i riktig retning, og hvor det er utfordringer.

FNs bærekraftsmål vil bli lagt til grunn i arbeidet med ny KPS. Videre har det pågått en prosess hvor hvert virksomhetsområde i denne utgaven av HØP har identifisert hvilke bærekraftsmål de mener både er relevante og hvor de har påvirkningsmulighet. I perioden frem mot neste HØP (2021- 2024) vil videre relevante targets og KPI’s inkluderes.

FNs bærekraftsmål er skrevet i en global kontekst og vi ser at enkelte av delmålene må operasjonaliseres i vår egen norske og trønderske kontekst for å gi mening. Et eksempel her er at mens det i store deler av verden er jenter og kvinner som er taperne i utdanningsløpet, viser Stoltenbergutvalgets rapport at det er gutter som er skoletaperne i Norge. Dette understøttes av en stor rapport laget av NAV som har fulgt 20 000 personer i et livsløpsperspektiv.

For at FNs bærekraftmål skal gi mening og skape endring i praksis og førstelinje, må de operasjonaliseres og gjøres relevante, treffe folk der de står i sine utfordringer i det daglige.

Vi vet at sosiale relasjonene mellom folk i en bydel har betydning både for målt og opplevd velferd. Videre vet vi en del om hvordan gode sosiale relasjoner, gjerne omtalt som sosial kapital, setter individer og grupper bedre i stand til å ivareta seg selv. Arbeidet med ny oppvekststrategi, med vekt på sterke barnefellesskap, og ny politikk for innbyggerinvolvering, med vekt på ressursmobilisering og samskaping, er to konkrete uttrykk for hvordan de strategiske hovedgrepene bidrar til å støtte opp under politiske mål og prioritere tiltak og virkemidler blant annet på oppvekstområdet.

Smart bærekraftig by handler, noe forenklet, om teknologi og systematisk bruk av dataene som teknologien gir oss, til å utvikle og belyse konsekvenser av ulike handlingsalternativer slik at vi har bedre forutsetninger for å ta kloke valg. Bruk av data fra sensorer og fagsystemer gjør at vi kan finne mønstre i et bilde som ellers kan fremstå som kaotisk og tilfeldig. Nye former for visualisering og simulering gjør at den fysiske byutviklingen kan styres bedre, med de konsekvenser dette har for fremtidige investeringsbehov. Flere tjenester kan automatiseres, gjennom bruk av roboter, slik at behandlingstiden i saksbehandlingen går ned. Trondheim har, sammen med en rekke andre byer i nettverket Smartbyene, utviklet et nasjonalt veikart for smart bærekraftig utvikling. I veikartet kobles smart og bærekraftig sammen. Dette er viktig når vi skal prioritere tiltak og virkemidler som følger av 17 bærekraftsmål, med 169 delmål, opp mot hverandre.

Universitetskommune og samfunnslæring handler fundamentalt sett om to ting. På den ene siden handler dette om å definere og fylle kommunens egne kunnskapsbehov og fremme innovasjon i egen organisasjon og tjenesteproduksjonen: vi må endre oss på innsiden for å lykkes bedre på utsiden. Universitetskommune kan dermed forstås gjennom en rekke kjennetegn, ved måten arbeidet organiseres på, som åpner for at praksis kan opplyses av- og utvikle ny teoretisk kunnskap. Slike kjennetegn vil typisk være involvering av studenter og innbyggere, utprøving av innovasjonsideer i geografisk avgrensede områder / bydeler, tverrfaglighet osv. Den andre delen, samfunnslæringen, handler mer om hvordan kommunen samhandler med andre samfunnsaktører for å påvirke de ytre forutsetningene kommunene har for å lykkes med oppdraget sitt. Det kan dreie seg om forskningsmiljøene, næringslivet, internasjonale, nasjonale og regionale støtteordninger, eller ytre forventninger og retningslinjer som legger føringer for arbeidet i sektoren. Trondheim kommunes utvikling av universitetskommunemodellen har gjort at FN har utpekt Trondheim som et FN-senter for smart bærekraftig samfunnsomstilling.

Summen av de tre strategiske hovedgrepene relasjonell velferd og samskaping, smart bærekraftig by og Universitetskommune, skal bidra til at kommunen har bedre forutsetninger for å nå mål, gjennom å velge verktøy, prioritere ressurser og utvikle egne rammebetingelser.