Felles innsats for en bedre kommune

Utfordringer og muligheter

I følge regjeringen står vi overfor fire store utfordringer

(Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019-2023, vedtatt ved kongelig resolusjon 14.5.2019):

Å skape et bærekraftig velferdssamfunn
Å skape et økologisk bærekraftig samfunn gjennom blant annet en offensiv klimapolitikk og en forsvarlig ressursforvaltning
Å skape et sosialt bærekraftig samfunn
Å skape et trygt samfunn for alle

Ordet bærekraft sammen med ordet utvikling, altså bærekraftig utvikling, ble først brukt i FN-rapporten “Vår felles framtid” fra 1987. Definisjon på bærekraftig utvikling:

Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.

Bærekraftig utvikling er et begrep som er basert på solidaritet med kommende generasjoner, i tillegg til alle de som lever i dag. Det er en anerkjennelse av at vi bare har en klode, med en begrenset mengde ressurser, og at det er i vår felles interesse å ta vare på den.

For å skape bærekraftig utvikling må vi jobbe på tre områder:

Klima og miljø
Økonomi
Sosiale forhold

De tre dimensjonene i bærekraftig utvikling sammenfatter på en god måte de utfordringer regjeringen fremhever. Det er sammenhengen mellom disse tre dimensjonene som avgjør om vårt samfunn er bærekraftig.

Klima og miljø

Miljødimensjonen av bærekraftig utvikling handler om å ta vare på naturen og klimaet som en fornybar ressurs for mennesker.

Klimagassutslippene våre varmer opp havet og lufta, ødelegger hele økosystemer og bidrar til at arter utryddes for godt. Dette gjør oss mer sårbare for naturkatastrofer, truer vårt levebrød og kan gi grobunn for konflikter i kampen om naturressurser. Utslippene rike land som Norge har hatt, har bidratt til økonomisk vekst og velstand. I land som ikke har hatt den samme økonomiske utviklingen, har mengden utslipp vært betraktelig mindre, men konsekvensene desto større.

Det er land med stor andel fattige som blir hardest rammet av klimaendringer som flom og tørke. I de internasjonale klimaforhandlingene argumenterer derfor flere utviklingsland for at de rike landene med størst ansvar for dagens klimakrise, bør betale regningen til utviklingslandene, for at de skal kunne tilpasse seg klimaendringene, kutte egne utslipp og få erstatning for tap og skader som er resultat av klimaendringene.

I Trondheim jobbes det aktivt med å bidra til reduksjon av klimautslippene og for å ta vare på naturmiljøet. Vi har redskaper i form av både planer og et eget budsjett for dette.

Kommunedelplan energi og klima, 2017-2030 har som visjon at Trondheim kommune skal være en internasjonal foregangskommune for utvikling av gode klima- og miljøløsninger. Trondheim kommunes energi- og klimapolitikk støtter opp om Parisavtalen og FNs bærekraftsmål. Trondheims utslippsmål for 2030 ligger i forkant av EUs og Norges tallfestede forpliktelser. Foruten reduserte klimagassutslipp, gir det grønne skiftet nye muligheter for byen vår. Utslippene har begynt å gå ned og innbyggerundersøkelsen for 2019 viser at et stort flertall av byens befolkning synes at klimaarbeidet gjør Trondheim til en bedre by å bo i.

Det er satt ambisiøse mål for hva Trondheim som by skal bidra med for å løse klimautfordringen frem mot 2030:

Klimagassutslipp: I 2030 er de direkte klimagassutslippene redusert med 80 % i forhold til 1991
Klimatilpasning: I 2025 er Trondheim robust for å møte framtidige klimaendringer.
Energi: I 2030 er stasjonær energibruk i bygg og anlegg på samme nivå som i 2013.
Grønt skifte: I 2020 er Trondheim et forbilde og en samarbeidsarena for grønn verdiskaping og utvikling av klimavennlige teknologi og levemåter.

I rådmannens forslag til klimabudsjett for perioden 2020-2023 er det gjort grundig rede for hvordan vi i dag ligger an med hensyn til å nå målene for klimagassutslipp, hvordan utsiktene fremover er for å nå målene, og en beskrivelse av tiltak som er nødvendig å gjennomføre for at vi lokalt skal bli et klimamessig bærekraftig samfunn.

Trondheim kommune er en sentral aktør i arbeidet med å tilpasse aktivitet og byutvikling for et fremtidig bærekraftig samfunn. Viktige saker, planer, prosjekter og programmer viser blant dette

I tillegg til de overordnede planene og programmene kommer flere område-/kommunedelplaner som har som grunnleggende ambisjon å bidra til at Trondheim blir et bærekraftig samfunn.

Noen av prosjektene og programmene er beskrevet nedenfor.

Økonomi

Den økonomiske dimensjonen av bærekraftig utvikling handler om å sikre økonomisk trygghet for mennesker og samfunn. Økonomisk trygghet fordrer en ressursfordeling som trygger tilgang til offentlige tjenester, som helse og utdanning, og en ressursbruk som er bærekraftig.

Sammenlignet med andre land er den økonomiske tryggheten i Norge med hensyn til både nasjonaløkonomi, kommunesektorens økonomi og den enkelte husholdning relativt stor.

Perspektivmeldingen

Regjeringen har i Perspektivmeldingen (Meld. St. 29 2016-2017) gitt analyser som viser at det økonomiske handlingsrommet strammer seg til i årene fremover:

Gjennomgangen viser at handlingsrommet i finanspolitikken ligger an til å bli mye mer begrenset de nærmeste årene enn det vi er blitt vant til, og vil bli enda mindre etter 2030. Skal vi videreføre og bedre vår velferdsmodell med gode fellesfinansierte løsninger, må finansieringen styrkes og utgiftsveksten i ordningene dempes. Disse utfordringene kan ikke alle løses i dag, men må løses ved at det gjøres riktige valg underveis.

Regjeringen har i Perspektivmeldingen drøftet fire handlingsalternativer, som sammen kan legge grunnlaget for fremtidens velferdssamfunn:

Arbeidsalternativet - en stor og velkvalifisert arbeidsstyrke: deler av det økte finansieringsbehovet for å opprettholde velferdsordningene kan møtes med økt yrkesdeltakelse og arbeidstid, for eksempel fra deltid til heltid, og økt kompetanse.
Effektiviseringsalternativet - en mer effektiv forvaltning: I 2017 var de samlede utgiftene til offentlig forvaltning anslått til 1 650 milliarder kroner, svarende til nesten 60 prosent av verdiskapningen i fastlandsøkonomien. Over tid vil det være rom for både omprioriteringer og effektiviseringer innenfor en slik ramme. Teknologiske nyvinninger, endrede arbeidsformer og klarere prioriteringer gir betydelige muligheter for effektivisering i den offentlige finansierte tjenesteproduksjonen over tid.
Medfinansieringsalternativet - større privat ansvar: Brukerbetalinger og gebyrer er nå på om lag samme nivå som tidlig på 1990-tallet som andel av fastlands-BNP. Økt innslag av privat medfinansiering vil gi større inntekter, og kan i tillegg være med på å dimensjonere tjenestetilbudet bedre.
Skattealternativet: Våre godt utbygde velferdsordninger gjenspeiles i et høyt skattenivå, også i europeisk sammenheng. Det er gjort isolerte beregninger som viser at direkte skatt på husholdningenes inntekter må økes med 7 prosentenheter (27 prosent) frem til 2060 for å balansere offentlige budsjetter.

Beregninger som er gjort viser at behovet for å dekke økte utgifter til velferdsordningene ikke alene kan økes med ett handlingsalternativ. Beregningene antyder også at en vellykket kombinasjon av de to handlingsalternativene - høy sysselsetting og en effektiv offentlig forvaltning, vil kunne gi et godt bidrag til å møte de utfordringer vi står overfor de neste tiårene.

Kommuneøkonomien

Økonomi i kommunal forstand har to hoveddimensjoner:

Sørge for et stabilt og forutsigelig inntektsgrunnlag for tjenesteproduksjon
Sørge for at ressursene prioriteres for optimal velferdsmessig måloppnåelse og en effektiv bærekraftig bruk av ressursene

Kommunesektoren har de senere årene hatt sterk økonomisk vekst, og mye på grunn av høyere skatteinntekter enn lagt til grunn i budsjettene. I årene fremover forventes en noe lavere inntektsvekst enn i de årene vi har bak oss. Utfordringen fremover blir derfor å opprettholde minst det nivået vi har på tjenestetilbudet, både når det gjelder omfang og kvalitet, og samtidig utvikle smartere løsninger for hvordan tjenester skapes og fordeles for å gi rom for å dekke nye behov.

Stabilitet og forutsigelighet er vesentlige faktorer i en kommunes relasjon til sine innbyggere. Uforutsette hendelser oppstår og annen utvikling enn forutsatt inntreffer; inntektene kan bli lavere enn forutsatt og utgiftene høyere.

Hvordan sikre at vi over tid har en økonomi som evner å ta opp i seg slike utslag uten at det går på bekostning av det eksisterende tilbudet?

I Trondheim er et av svarene på slike utfordringer etablering av finansielle handlingsregler og målsettinger. Vi søker å balansere forholdet mellom drift og investeringer gjennom målsetting om at gjelda ikke overstiger 70 prosent av driftsinntektene (bykassefinansierte investeringer) og handlingsregel om at kapitalutgiftene skal være på 8 prosent av frie inntekter. Vi har videre målsetting om at netto driftsresultatet - det som står igjen når alle driftsutgifter er dekket, skal være mellom 2 og 2,5 prosent av driftsinntektene over tid, og at disposisjonsfondet skal utgjøre 5 prosent av driftsinntektene.

Disse fire tiltakene bidrar til stabilitet og forutsigelighet, og at vi kan håndtere uforutsette hendelser på inntekts- eller utgiftssida. Viktig å presisere at dette også gjelder tjenesteområdene. Dette gir imidlertid ikke trygghet for at tjenesteområdene styrer aktivitet i henhold til budsjettrammer og heller ikke at ressurser utnyttes effektivt med hensyn til måloppnåelse. Til dette kreves høyt kompetente ledere og ansatte, funksjonelle styringsredskaper og innovative organisasjonsløsninger for samhandling og tjenesteproduksjon. Et viktig element er også hvordan vi utvikler samhandlingsformer med innbyggere, organisasjoner og næringsliv.

Hovedperspektivet fremover er svakere økonomisk vekst, og utfordringene fremover er å holde fast på de ordninger vi har for fortsatt stabilitet og forutsigelighet i den overordnede økonomistyringen, samt å utvikle organisasjonen i samarbeid med sine omgivelser for å øke evnen til omstilling, bærekraft og effektivitet. Det er behov for gode omstillingsprosesser der en gradvis kostnadsreduksjon går hånd i hånd med ny kunnskap og nye former for tjenesteutvikling og tjenestegjennomføring.

Sosiale forhold

Den sosiale delen av bærekraftig utvikling handler om å sikre at alle mennesker får et godt og rettferdig grunnlag for et anstendig liv. Utdanning, anstendig arbeid, likestilling, kulturelt mangfold og et godt helsetilbud er bare noen av områdene som berøres. Sosiale forhold sier dermed noe om hvordan mennesker har det i et samfunn, om de får oppfylt rettighetene sine, og om de har mulighet til å påvirke egne liv og samfunnet de lever i. I sum handler dette om tillitsforholdet mellom kommunen og innbyggerne.

Norge og Trondheim er godt rustet til å møte fremtiden. I Perspektivmeldingen beskrives dette slik:

Som land har vi vært heldige, og vi har tatt gode valg. Den nordiske velferdsmodellen har tjent oss vel. Norge er et godt land å bo i – vi er et land med store muligheter. Slik skal det også være for fremtidige generasjoner.

Perspektivmeldingen handler mye om de økonomiske rammebetingelsene, hvordan disse forventes å endre seg og hvilke utfordringer dette vil gi i de neste tiårene. Dette er også fundamentale problemstillinger for hvordan “det gode liv” kan leves i fremtiden, men dette handler om mer enn materiell velstand:

Et godt liv handler ikke bare om materiell velstand, men også om en rekke andre faktorer som offentlige myndigheter i større eller mindre grad kan påvirke gjennom politiske beslutninger. En rekke ikke-økonomiske forhold har betydning for livskvaliteten. En del av disse forholdene er kvalitative og subjektive (Perspektivmeldingen).

Kommunen som aktør og deltaker i folks liv har i begrenset grad direkte innflytelse på innbyggernes materielle levestandard. De fleste i Trondheim (totalt ca 100 000 lønnstakere) har lønn fra andre arbeidsgivere enn kommunen selv. Kommunen er først og fremst tilbyder av ulike lovpålagte og ikke lovpålagte tjenester for å bidra og legge til rette for at innbyggerne har og får gode liv. Noe av det kommunen gjør har sterk sammenheng med innbyggernes fremtidige materielle levestandard, for eksempel barnehage og skole, mens andre tilbud skal løse utfordringer av mer kortsiktig karakter, for eksempel ulike helsetilbud. Utfordringa i kommunen er ofte at tilbudene ikke er godt nok koordinert for å løse utfordringer som er sammensatte og har et langt tidsperspektiv. Det er også en utfordring at kommunen ikke godt nok samhandler med sine innbyggere for å kunne identifisere utfordringer og utløse deres egne ressurser, i stedet for å diagnostisere dem ut av fellesskapet.

Styrke folkehelsen

Å holde oversikt over utviklingen av folkehelsen i kommunen og iverksette tiltak for styrking av folkehelsen er et eksempel på et område som krever samarbeid på tvers av sektorer i kommunen, og samspill med innbyggerne. Dette ansvaret er også nedfelt i folkehelselovens § 5.

Kommunen skal ha en oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Denne oversikten har kommunen basert på opplysninger fra statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen, kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene og fra kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø, befolkningsgrupper og lokalsamfunn. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Dette omfatter ikke bare innsats innenfor helsetjenestene, men også andre samfunnsforhold og faktorer som påvirker innbyggernes levekår og helse. Eksempler på slike faktorer kan være lys, støy, stråling, klima, kosthold, utfartsområder, boligstruktur og sosiale nettverk.

Trondheim kommune har inngått en samarbeidsavtale med HUNT, NTNU og fylkeskommunen om HUNT4. Høsten 2019 vil kommunen gjennomføre en befolkningsundersøkelse for å få mer lokale data om helsetilstanden for den voksne befolkningen. Data vil foreligge våren 2020.

Trondheim kommune deltar i “Program for folkehelse” i Trøndelagskommunene. Kommunens innsats er prosjektet “Liten og ny i barnehagen”. Prosjektet startet opp i august 2018 ved barnehagestart for ettåringer fra fire barnehager, en fra hver bydel, og utvides med flere barnehager i 2020. Foreldre til barna og ansatte samarbeider om tilvenningen i barnehagen. I 2020 utvikles et tettere samarbeid mellom barnehagene og helsestasjonen om foreldrestøtte og veiledning. NTNU v/Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU) forsker på prosjektet.

Kommunens egen satsing på skolelhelsetjenesten står også sentralt i å gi barn og unge god psykisk og fysisk helse. Livsmestring og folkehelse er også definert som et fagovergripende tema i fornyelsen av kunnskapsløftet og samtlige lærer i trondheimsskolen vil få kompetansehevende kurs i tematikken.

Trondheim kommune samarbeider med statlige og fylkeskommunale myndigheter, lag og organisasjoner om folkehelsearbeidet. Kommunen er medlem av Folkehelsealliansen i Trøndelag, som jobber for et friskere Trøndelag, for mer info trykk her.

Folkehelseinstituttet (FHI) årlige oversikt har fokus på trygghet og trivsel i oppveksten som tema for folkehelseprofilen 2019. Indikatorer og figurer tar utgangspunkt i dette temaet. Indikatorene som presenteres er generelt valgt med tanke på helsefremmende og forebyggende arbeid, men er også begrenset av hvilke data som er tilgjengelige på kommunenivå.

Folkehelseprofilen viser at andelen barn (0-17 år) i kommunen er lavere enn i landet som helhet. Det kan trekkes fram at andelen barn og unge i aldersgruppen 15-29 år som har psykiske symptomer og lidelser, er høyere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Kommunen settes inn mange ulike tiltak i det psykiske helsearbeidet for å bistå foreldre og barn og unge.

Trondheim kommune skal legge fram en ny planstrategi 2020 - 2024. I planstrategien beskrives utfordringer og utviklingstrekk for kommunen og byen. I den sammenhengen vil kommunen revidere den fireårige oversikten over helsetilstanden.

Områdeløft

Programmet “Områdeløft Saupstad-Kolstad” er et eksempel på at det tas tak for å se helhetlig på innbyggernes behov for både offentlige og private tiltak. Satsingen er velferdspolitisk begrunnet, og skal stimulere til positiv utvikling i bydelen. Områdeløft Saupstad-Kolstads visjon er at bydelen i 2020 framstår som attraktiv og mangfoldig. Tiltakene i programmet spenner over et vidt spekter og omfatter de fleste av kommunens tjenesteområder. Et avgjørende element i programmet er samskapingen mellom kommunen, bedrifter, lag og organisasjoner og innbyggerne i bydelen. Det er et poeng at bydelen skal synes mer attraktiv, men likeså viktig at de som bor og virker der opplever bydelen som attraktiv og formidler dette til andre. Det vises til bredere omtale av “Områdeløft Saupstad-Kolstad” nedenfor.

“Stein-saks-papir”

Oppveksstrategien for sterke barnefellesskap; “Stein-Saks-Papir” er også et eksempel på et kunnskapsgrunnlag og en handlingsplan å styrke sammenhengen mellom kommunens innsats i samarbeid med andre relevante aktører. Strategien gir retning for hvordan vi sammen med innbyggere og fagprofesjoner skal realisere andre føringer som fornyelsen av kunnskapsløftet, oppfølging av Nordahlutvalgets anbefalinger og samarbeidet med NTNU som universitetskommune.