Økonomiske rammebetingelser og prioriteringer
Kommunens låneopptak og netto finansutgifter
I dette kapitlet presenteres rådmannens forslag til låneopptak og kommunens finansinntekter og finansutgifter. Anslagene er basert på Norges Banks rentebane fra juni, dette omtales i kapittel 4.6. Låneopptak og kapitalutgifter er i tråd med Rådmannens forslag til økonomiske måltall som presenteres i kapittel 4.2.
Låneopptak
Tabellen under viser rådmannens forslag til låneopptak i økonomiplanperioden.
Investeringslån
For å møte investeringsbehovet i økonomiplanperioden foreslår Rådmannen låneopptak på 1 743 millioner kroner i 2020. Rådmannen foreslår samlet låneopptak til investeringer i økonomiplanperioden på 5,5 milliarder kroner.
Videre utlån – startlån
Rådmannen foreslår en låneramme for startlån på 350 millioner kroner i 2020. Dette er en økning fra 300 millioner kroner i 2019. Trondheim ligger noe under den nasjonale målsettingen for startlån om at minimum 50 prosent av antall utlån skal gå til barnefamilier. Dersom kommunen skal nå målet om høyere andel barnefamilier må kommunen ha en større ramme for innlån av startlånsmidler. Barnefamilier trenger relativt dyrere boliger enn andre startlånsøkere, og dette gir behov for mer lånemidler i 2020. I tillegg har den nye kommunen behov for mer lånemidler som følge av flere innbyggere og større behov. Det er generelt sett stort press på lånemidlene og selv med en økning vil det være nødvendig med en prioritering og en relativt streng praksis på hvem som kan få startlån.
Netto finansutgifter
Netto finansutgifter forventes å øke med 114 millioner kroner i 2020, og 242 millioner kroner i 2023. Økningen skyldes i hovedsak økte avdrag. Handlingsregelen for kapitalutgifter sier at kapitalutgiftene skal utgjøre 8 prosent av frie disponible inntekter. Kapitalutgiftene trappes opp slik at de utgjør åtte prosent fra 2022.
Finansinntekter
Den viktigste finansinntekten er utbytte fra Trondheim kommunes kraftfond (TKK). Andre finansinntekter er renteinntekter fra bykassens likviditet, videre utlån, startlån, byggelån og utbytte fra kommunens selskaper. De ulike inntektskildene er omtalt under tabellen.
Trondheim kommunes kraftfond (TKK)
Rådmannens prognose er at TKK har en samlet kapital på 7,1 milliarder kroner ved inngangen av 2020. Prognosen er usikker, ikke minst fordi bevegelsene i aksjemarkedet kan bli store frem mot årsskiftet.
Det foreslås at TKKs budsjetterte nominelle avkastning i 2020 settes til i overkant av 3,7 prosent, tilsvarende 265 millioner kroner. En stor del av TKKs investeringer er rentebærende, og det ligger til grunn for budsjettet at renteutviklingen blir omtrent som Norges Banks renteprognose. Det vil si at rentene blir liggende høyere enn det som har vært tilfellet de siste årene. Videre legges det til grunn at TKKs aksjeinvesteringer gir en avkastning på 6,5 prosent, noe det kan være naturlig å forvente over tid - men som likevel er beheftet med stor usikkerhet et enkelt år.
Et grunnleggende prinsipp ved forvaltningen av TKK er at fondets realverdi skal opprettholdes. Det innebærer at den delen av avkastningen som tilsvarer veksten i konsumprisindeksen (KPI) må holdes tilbake i TKK.
Fra og med regnskapsåret 2019 er rekkefølgen i disponeringen av TKKs avkastning at driftskostnadene dekkes først, deretter dekkes budsjettert utbytte til kommunen. Resterende avkastning holdes tilbake i TKK, det vil si avsettes i sin helhet til TKKs bufferfond. Det kan legges til grunn at dette prinsippet gjør at realverdien av TKK opprettholdes. Ikke nødvendigvis fra det ene året til det andre, men over tid.
For å opprettholde TKKs realverdi budsjetteres det i 2020 med en avsetning til TKKs bufferfond på 142 millioner kroner, tilsvarende en vekst i KPI på 2,0 prosent. Det vil si den prisveksten Norges Bank søker å oppnå gjennom sin pengepolitikk, det såkalte inflasjonsmålet.
En nominell avkastning på 3,7 prosent og en KPI 2,0 prosent gir en realavkastning i 2020 på 1,7 prosent. Fratrukket TKKs driftskostnader gir dette et budsjettert utbytte til kommunen på 118 millioner kroner.
I årene fremover legger Rådmannen til grunn en svak renteoppgang. TKKs avkastning estimeres derfor å øke til 3,9 prosent i 2023.
TKKs budsjetterte avkastning og forslag til disponering fremgår av tabell 4.12.
Likviditet
Kommunen får renteinntekter fra bankinnskudd og fra skattetrekkskonto. Kommunen disponerer renteinntektene, men ikke midlene på skattetrekkskonto. Rådmannen budsjetterer med en gjennomsnittlig likviditet på 800 millioner kroner og et gjennomsnittlig nivå på skattetrekkskonto på 230 millioner kroner. Dette gir budsjetterte renteinntekter på 24 millioner kroner i 2020, som øker til 25 millioner kroner i 2023.
Utbytte
Rådmannen foreslår at det budsjetteres med utbytte fra Trondheim Kino AS på åtte millioner kroner. Dette er en økning på 2 millioner kroner fra vedtatt handlingsplan. Videre foreslår rådmannen at det budsjetteres med et utbytte på 1,5 millioner kroner fra Leüthenhaven AS, fire millioner kroner fra TRV Gruppen AS, 1,5 millioner kroner fra Tempeveien 25 A, 0,45 millioner kroner fra Labtjenester AS og 3,4 millioner kroner fra Trondheim Parkering AS. Utbyttet fra Trondheim Parkering AS forventes å øke til 5 millioner kroner fra 2020, med første utbetaling i 2021. Forslaget er basert på bystyrets vedtak ved behandlingen av handlings- og økonomiplanen for 2019-2022, og de konkrete eierstrategier for selskapene. Det vises forøvrig til kapittel 26.
Startlån
Rådmannen foreslår at renteinntekter fra startlånsordningen budsjetteres til 47 millioner kroner i 2020. Det er lagt til grunn utlån på om lag 1,8 milliarder kroner. Renteinntektene finansierer kommunens renteutgifter knyttet til ordningen.
Videre utlån
Dette er utlån til Stiftelsen Trondheim Pirbad på om lag 220 millioner kroner. Basert på de avtalene kommunen har med låntakeren forventes renteinntektene å bli 6 millioner kroner i 2020.
Byggelånsrenter
Byggelånsrenter belastes de kommunale byggeprosjektene i byggeperioden og inntektsføres bykassen. Rådmannen foreslår at det budsjetteres med interne renteinntekter fra byggelån på 17 millioner kroner i 2020. Det forventes en relativt stabil utvikling i planperioden med unntak av 2023. Her budsjetteres det med lavere inntekter som følge av lavere investeringsutgifter.
Finansutgifter
Renteutgifter
De samlede renteutgiftene forventes å øke med 81 millioner til 518 millioner kroner i 2020. Utgiftene er knyttet til investeringslån og kommunens ordninger for videreutlån.
Investeringslån
Rådmannen foreslår at rentekostnader på investeringslån budsjetteres til 467 millioner kroner i 2020. Disse øker til 517 millioner kroner i 2023.
Renteutgiftene finansieres dels av bykassens midler og dels av byggelånsrenter, gebyrer fra VARFS- området (vann, avløp, renovasjon, feiing og slam), husleieinntekter og tilskudd fra rentekompensasjonsordningene. Sistnevnte ordning er statlige tilskudd til enkelte investeringer i skolebygg, sykehjem, omsorgsboliger og kirkebygg. Tabell 4.14 viser hvordan de ulike områdene bidrar til finansieringen.
Videre utlån – startlån
Rådmannen foreslår at renteutgifter til startlån budsjetteres til 45 millioner kroner i 2020. Det er lagt til grunn et lånevolum ved inngangen til året på om lag 1,8 milliarder kroner. Det legges videre til grunn et låneopptak på 350 millioner kroner i 2020. Renteutgiftene finansieres ved renteinnbetalinger fra låntakerne av startlån.
Videre utlån – diverse
Innlån til videre utlån vil være om lag 220 millioner kroner ved inngangen til 2020. Dette er i sin helhet utlån til Stiftelsen Trondheim pirbad. Basert på kommunens renteprognose foreslår rådmannen at renteutgiften budsjetteres til fem millioner kroner. Rentekostnaden finansieres av renteinnbetalinger fra stiftelsen.
Avdrag
Avdragene på investeringslån beregnes av nivået på investeringslånene ved inngangen til hvert enkelt budsjettår. Ordinære avdrag beregnes fra 2020 ut fra en avdragstid på 28 år. Dette tilsvarer forventet avdragstid for minimumsavdrag, beregnet etter bestemmelsene i ny kommunelov (§ 14-18). Fram til og med 2019 er det for Trondheim benyttet en avdragstid på 30 år og for Klæbu en avdragstid på 32 år.
For 2020 gir dette ordinære avdrag på 592 millioner kroner. I 2023 budsjetteres ordinære avdrag til 615 millioner kroner.
Handlingsregelen for kapitalutgifter sier at kapitalutgiftene skal utgjøre åtte prosent av de frie disponible inntektene, uansett hva rentenivået er. Dette begrenses dog av at kommunen ikke kan betale lavere avdrag enn lovpålagte minimumsavdrag. Avdragene tilpasses slik at kapitalutgiftene samlet utgjør åtte prosent av driftsinntektene. Med rådmannens forslag vil kapitalutgiftene trappes opp til åtte prosent av de frie disponible inntektene i 2022. I 2020 budsjetteres kapitalutgiftene til 7,4 prosent av frie disponible inntekter, i 2021 budsjetteres kapitalutgiftene til 7,9 prosent av frie disponible inntekter og fra 2022 budsjetteres de til 8 prosent. Som følge av at rentenivået er lavt i dag og forventes å bli lavt de neste årene, foreslår rådmannen at det budsjetteres med ekstraordinære avdrag alle år i planperioden. Rådmannen foreslår å betale 1 027 millioner kroner i ekstraordinære avdrag i fireårsperioden. Dette gir en gjennomsnittlig avdragstid på om lag 20 år i planperioden.