Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2020-2023

Barnehage

Periodemål og indikatorer

Barnehage har et særlig ansvar for følgende delmål i kommuneplanens samfunnsdel:

1.1 I 2020 har barn og unge i Trondheim kompetanse som styrker dem i møtet med framtidas utfordringer

1.2 I 2020 er kompetanseutvikling og livslang læring en mulighet for alle

3.1 I 2020 opplever barn og unge i Trondheim trygghet i hjem, barnehage, skole og fritid

3.6 I 2020 er sosiale helseforskjeller i Trondheim redusert

FNs bærekraftsmål som tjenesten har et særlig ansvar for

Mål 3. God helse

Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle uansett alder.

Livsmestring og helse er fra 2017 et nytt område i Rammeplanen for barnehager. Barnehagen skal forebygge og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Videre skal barnehagen sørge for å fremme barnas fysiske og psykiske helse.

Mål 4. God utdanning – viktig å stimulere til utdanning

God utdanning begynner i barnehagen; å skape nysgjerrighet og stimulere til utforsking og undring gir et godt grunnlag for å kunne velge utdanning ut ifra interesse og potensiale.

I barnehagens verdigrunnlag har likestilling og likeverd stor plass. Barnehagen skal fremme likeverd og likestilling uavhengig av kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, etnisitet, kultur, sosial status, språk, religion og livssyn.

Barnehagen har et stort ansvar for at bærekraftsmål 4 blir tatt på alvor, og at det jobbes med målet slik at alle barn får muligheten til å oppnå den utdanning som de selv ønsker.

Mål 10. Mindre ulikheter – alle er unike og har en plass i fellesskapet (SteinSaksPapir)

Barnehagen skal være et trygt sted der barna kan prøve ut ulike sider ved samspill, fellesskap og vennskap. Ifølge “Rammeplan for barnehagen”, 2017 skal barna få støtte i å mestre motgang, håndtere utfordringer og bli kjent med egne og andres følelser.

SteinSaksPapir og delmål nr 3 (Barn og unge er unike og hører til i samme fellesskap) er i tråd med bærekraftsmål nr 10.

Mål 11. Bærekraftige byer – "Gjøre byer og bosetninger inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige"

Oppvekststrategien SteinSaksPapir fremhever betydningen av å utvikle gode møtesteder, trygge fellesskapet og skape generasjonsmøter gjennom kunnskapsgrunnlaget for kommune 3.0 og relasjonell velferd.

Mål 12. Ansvarlig forbruk og produksjon – kompostering, grønn barneby, engangsutstyr, innkjøp

Barnehagen har en viktig oppgave i å fremme verdier, holdninger og praksis for mer bærekraftige samfunn. Barnehagen skal bidra til at barna kan forstå at dagens handlinger har konsekvenser for framtida. Sertifisering og resertifisering av Grønt flagg og aktiviteter som kompostering, mat og matglede med mer i regi av Grønn Barneby er viktige bidrag til å nå dette.

Mål 17. Samarbeid for å nå målene – samskaping, fellesskap, møter, verdigrunnlag

Det forutsettes at barnehagene har forståelse og interesse for eksterne aktørers intensjoner og ressurser, og ikke minst vilje til sammen å skape gode vilkår for barne- og voksenfellesskap i Trondheim. Barnehagene skal på samme måte som andre enheter i kommunen initiere og legge til rette for at alles stemmer blir hørt og lyttet til.

Rammeplanen for barnehagen gir retning og krav til hvordan barnehagene skal jobbe for å nå bærekraftsmålene.

Periodemålene ble utarbeidet for 2019 og vil bli tatt opp til ny diskusjon i løpet av 2020. 2019 har vært brukt til å forankre målene i Klæbu kommune, slik at det skal være enkelt å implementere målene i felles planer for 2020 og resten av handlings- og økonomiplanens periode. Periodemålene må også ses i sammenheng med fornying av kommuneplanens samfunnsdel.

Periodemålene er felles for skole, barnehage og barne- og familietjenesten (BFT). Indikatorene er utarbeidet spesielt for barnehagene, etter en prosess med ledere og tillitsvalgte våren 2018. Rådmannen er opptatt av et helhetlig oppvekstperspektiv.

Periodemål for 2020 - 2023

1 Barn og unge har fremragende kompetanse sosialt, språklig og faglig

“Fremragende” i denne sammenhengen peker på det enkelte barns iboende potensial og et ønske om at alle barn skal møtes med positive forventninger. Personalet i barnehagen skal legges til rette for at hvert enkelt barn, ut fra egne forutsetninger og behov, får muligheten til en fremragende utvikling sosialt, språklig og faglig.

Prosjektet “Liten og ny i barnehagen” ble satt igang våren 2018 i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund og Folkehelseinstituttet. Prosjektet, som er en del av Helsedirektoratets tiårige folkehelsesatsing, er et seksårig forsknings- og utviklingsprosjekt som tar for seg overgangen mellom hjem og barnehage.

I 2019 testes ulike modeller for overgangen. Fra 2020 vil en valgt modell foredles, og tas i bruk av alle kommunale barnehager i Trondheim. Kommunens private barnehager vil samtidig oppfordres til å bruke den valgte modellen, slik at alle barn og familier i Trondheim får muligheten til samme start på barnehagelivet.

I løpet av 2020 skal rådmannen utvikle et felles kompetanseløft i forbindelse med strategien SteinSaksPapir (SSP). Det felles kompetanseløftet vil bidra til at alle ansatte i barnehagen får felles kunnskap om teori og metode for arbeidet med barn og unge. Leken som et viktig pedagogisk virkemiddel for å kunne bygge vennskapsrelasjoner vil ha en sentral plass i arbeidet for å nå målet.

Indikatorer:

alle ansatte har kunnskap om, og bruker, trygghetssirkelen i møte med barn
barnehagen har systemer for arbeid med dokumentasjon, observasjon og refleksjon som fører til handling
barna møter et rikt språkmiljø som innbyr til kommunikasjon gjennom ulike uttrykk
barna møter et barnehagemiljø som bidrar til utvikling og lærelyst

2 Barn og unges oppvekstmiljø er alle voksnes ansvar

Lærings- og oppvekstmiljøet er summen av kulturelle, relasjonelle og miljømessige faktorer som påvirker barns utvikling og læring, helse og trivsel. Disse faktorene er i hovedsak relatert til vennskap og deltagelser i sosiale og faglige fellesskap, relasjoner til voksne, andre barn og fysisk miljø.

Rådmannen vil videreføre arbeidet for å bedre barns trivsel og vennskap i barnehage og skole. Gjennom systematisk arbeid vil barns egne erfaringer og oppfatning av hvordan de trives i barnehage og skole bli førende for videre tjenesteutvikling.

Ansattes kompetanse om samtaler med barn, og relasjonens betydning for barnets utvikling blir prioriterte emner i “Felles kompetanseløft”t i SSP.

International Child Development Program (ICDP) er et enkelt, helsefremmende og forebyggende program som har som mål å styrke omsorgen og oppveksten for barn og unge. Det retter seg mot omsorgsgivere og skal styrke deres omsorgskompetanse. Rådmannen vil i neste fireårsperiode prioritere bruken av verktøyet og metodikken i veiledning og samarbeid med foreldre. Ansatte i barnehagene har god kompetanse på området. Rådmannen vil legge til rette for at arbeide legges inn i en god struktur og gis gode rammer.

Målet indikerer en dreining fra å ha blikket på individet til å ha blikket vendt mot gruppe, kultur og samfunn. For å skape et godt oppvekstmiljø for alle barn, må voksne på alle arenaer ta ansvar for å utvikle samarbeidet, koordinere tjenester og sikre at tilbudene som gis er av høy kvalitet. Sammen med barn, foresatte, frivilligheten, næringsliv og forskning vil kommunen bygge kompetanse, og gjennom sterke voksenfellesskap bygge sterke barnefellesskap (Kommune 3.0 og SSP). Rådmannen etablerte Kommunalt foreldreråd for barnehage (KFB) i 2019 og vil påse at rådet bidrar inn i arbeidet med SteinSaksPapir, sterke voksenfellesskap og sterke barnefellesskap.

Gjennom handlingsplanen i SSP skal det utvikles en barnas arbeidsmiljøgruppe eller velværekomité Barn må ha mulighet til å gi uttrykk for trivsel,vennskap og behov for endring.

Indikatorer:

Barn involveres gjennom systematiske barnesamtaler, om tilhørighet og vennskap.
Det utvikles verktøy og system for dokumentasjon. Samtalene gjennomføres med alle 4- og 5- åringer i perioden.
Foreldre som ønsker det /har behov deltar i ICDP-foreldreveiledning i egen bydel. Det arrangeres kurs i alle bydeler ut i fra meldte behov.
Ansatte samarbeider systematisk med foresatte om forebygging, avdekking, håndtering og oppfølging av barns psykososiale og fysiske læringsmiljø.
Barnehagen bidrar til nettverksbygging med foreldre og nærmiljø.

3 Barn og unge er unike og hører til i samme fellesskap

Rammeplanens kapittel 7 om tilrettelegging av det pedagogiske tilbudet for barn som trenger ekstra støtte, ansvarliggjør barnehagen slik at barna tidlig får den sosiale, pedagogiske og/eller fysisk tilretteleggingen som er nødvendig.Slik får barna et inkluderende og likeverdig tilbud. Felles handlingsplan mot mobbing, vold og seksuell trakassering vil være en god hjelp for å kunne oppnå dette (SSP, punkt 9). Handlingsplanen skal utformes og ferdigstilles i løpet av høsten 2019.

Siden barnehagene i Trondheim har flere barn med sakkyndige vurderinger, ble det i 2017 iverksatt et prosjekt for å se på grensene mellom spesialpedagogisk hjelp, tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne og det allmennpedagogiske tilbudet. Prosjektet beskriver kvalitet og kompetanse i det allmennpedagogiske tilbudet i barnehagene, og grensene etter endringer i barnehageloven §§19 a og g. Gjennom prosjektet ble man enige om hva det allmennpedagogiske tilbudet bør inneholde, og hva som er omfattende tilrettelegging for nedsatt funksjonsevne og spesialpedagogisk hjelp. Rådmannen vil legge til rette for at ansatte får kunnskap om inkludering og bruk av spesialpedagogisk hjelp i barnehage og skole (SSP), for å øke forståelsen for at alle barn hører til fellesskapet. Av kompetanse innenfor det allmennpedagogiske trekkes blant annet veiledning, trygghetssirkelen, relasjonskompetanse, språkstimulering, læringsmiljø og observasjon fram. Disse områdene gjenspeiles i mål og indikatorer for perioden.

“Flerfaglig Blikk” innebærer tverrfaglig veiledning og systemarbeid i samarbeid med BFT. Utviklingen viser at barnehager som har deltatt i utviklingsarbeidet har en mer positiv utvikling når det gjelder å se, forstå og handle tidlig i barnets utviklingsforløp. Videre viser resultater av denne innsatsen at flere barn hjelpes og støttes innenfor det allmennpedagogiske tilbudet. I det videre skal det derfor prioriteres å få med flere barnehager i dette arbeidet. I tillegg skal faglig grunnkompetanse, veiledning for å sikre kvalitet, foreldresamarbeid og kompetanse i forhold til læringsmiljø og inkludering prioriteres. Kvaliteten på sakkyndige vurderinger fra PPT skal vurderes og standard for veiledning og økt systemrettet innsats prioriteres.

Rådmannen vurderer at barnehagene i økende grad har behov for å utarbeide gode systemer som tar vare på de store barnefellesskapene. Dette kan “Flerfaglig Blikk” bidra til, samt at ansatte får flerfaglig veiledning og kompetanseheving. Målet er at barn skal bli ivaretatt i det fellesskapet de tilhører, et fellesskap der hvor barnet er inkludert og selv kjenner tilhørighet.

Trondheim kommune skal arbeide for å bedre systematikken knyttet til fagligheten i et godt tjenestetilbud. Systematikken innebærer at ansatte ser, forstår og handler ut fra barnets forutsetninger og behov, og at barnehagen har system for dokumentasjon. Barn og unges egne erfaringer skal forme tjenestene (SSP), og disse erfaringene må brukes til å fremme enda bedre vennskap med leken i fokus. Rådmannen skal legge til rette for at ansatte får kunnskap i gjennomføring av barnesamtaler. Et ledd i dette arbeidet er tettere samarbeid med skole og PP-tjenesten.

Indikatorer:

Barnehager deltar i Flerfaglig Blikk i samarbeid med BFT. Opplæringsprogrammet åpnes for alle barnehager. Fullskala opplæring, med systemrettet veiledning, gis årlig til fire barnehager i hver bydel år.
Andel barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp reduseres ved at flere barn og unge får hjelp og støtte innenfor det ordinære tilbudet.
Barn med behov for ekstra hjelp og støtte får dette i et sosialt fellesskap med andre barn.
Barnehagen ser, forstår og handler ut i fra barns forutsetninger og behov. Arbeidet dokumenteres i enhetens plan om forebygging av mobbing

4 Vi er et felles lag som møter barn og unge med kjærlighet, kompetanse og respekt

Profesjonelle omsorgsarbeidere blir berørt emosjonelt og viser dette til barn. Barn skal oppleve at voksne rundt dem er glad i dem og ønsker å være sammen med dem. Uten følelser blir voksnes relasjon til barn mangelfull. Et viktig element i relasjoner er emosjonell tilgjengelighet.

Prosjektet “Liten og ny i barnehagen” er sentralt i de tidlige møtene med barn og familier. Barn og familier skal møtes med respekt for seg og sin bakgrunn. Trondheimsmodellen, som vil bli et resultat av prosjektet “Liten og ny i barnehagen”, vil gi barn og familier en god og trygg overgang fra hjem til barnehage. Dette forutsetter at ansatte har fått god kompetanse gjennom kompetanseløftet som rådmannen igangsetter og gjennomfører. Ansatte fremstår som et lag som møter barn og familier tilnærmet likt.

Ny plan for overgangen mellom barnehage og skole/SFO, gjelder fra august 2019, og skal gi en forutsigbarhet for barn og familier i møte med skole/SFO. Barnehagen skal i samarbeid med foreldre og skolen legge til rette for at barna kan få en trygg og god overgang fra barnehage til skole og eventuelt skolefritidsordning (Rammeplan for barnehage,2017). Barnehagen og skolen skal i fellesskap legge til rette for et kvalitativt godt tilbud til de eldste barna i barnehagen, overgangen og oppstarten på skolen. Barnehagen skal bidra til at barna møter skolen med nysgjerrighet, tro på egne evner og lærelyst.

Planen legger opp til at ansatte har bevissthet og kunnskap om hva som forventes av innhold siste året før skolestart og det første året i skolen/SFO. Ett eksempel er bruken av grenseobjekter – gjenstander, spill eller leker som barna skal kjenne igjen fra barnehagen og inn i skolen. Bruk av felles grenseobjekter i kommunen vil øke sannsynligheten for at barna opplever helhet og sammenheng mellom barnehage og skole.

Et samlet OU skal bidra til at barn og familier møter et helhetlig tilbud, preget av samhandling og koordinering mellom tjenesteområdene. Faggruppene innenfor oppvekst og utdanning skal samarbeide hensiktsmessig der familien har behov for veiledning og der oppgavenes kompleksitet krever koordinering og tverrfaglig tilnærming. En forutsetning for å få til dette er at tjenestene har god kunnskap om hverandre.

Rådmannen vurderer at jobbing med punkt 5 ”Felles kompetanseløft” og punkt 9 “Felles handlingsplan mot mobbing, vold og seksuell trakassering i SSP” er aktuelle områder for å kunne oppfylle bærekraftsmål nummer 4.

Indikatorer:

ny rutine for overgangen mellom hjem og barnehage, og barnehage og skole, følges
alle ansatte har relasjonskompetanse og bidrar til positiv relasjonsbygging
pedagogene i barnehagen har samtale- og veiledningskompetanse
ansatte deltar i faglige nettverk og refleksjon med andre barnehagen
faglige nettverk etableres som bidrag i enhetenes arbeid for implementering av ny rammeplan
flerfaglig kompetanse er kjent, tilgjengelig og koordinert ved behov for veiledning av foresatte og/eller ansatte

Report abuse