Økonomiske handlingsregler og målsettinger

Det er kommunens ansvar å sørge for en helhetlig og langsiktig økonomiforvaltning. Den nye kommuneloven sier at “kommuner skal forvalte sin økonomi slik at den økonomiske handleevnen blir ivaretatt over tid”. For å oppnå dette fastsetter den nye loven at kommunene skal vedta finansielle måltall for utviklingen av kommunens økonomi (§ 14-2, punkt c). Det er opp til kommunen selv å vedta hvilke måltall den skal ha og hvilket nivå måltallene skal være på.

Klæbu kommune har ikke vedtatt økonomiske måltall. Bystyret i Trondheim kommune vedtok i handlings- og økonomiplan for 2017-2020 følgende måltall:

• Målsetting for netto driftsresultat:
  • korrigert netto driftsresultat på 2,0-2,5 prosent av driftsinntektene
• Målsetting for gjeldsgrad:
  • bykassefinansierte lån skal utgjøre inntil 70 prosent av driftsinntektene
• Handlingsregel for kapitalutgifter:
  • renter og avdrag skal utgjøre åtte prosent av frie disponible inntekter
• Målsetting for størrelsen på disposisjonsfondet:
  • disposisjonsfondet skal utgjøre fem prosent av driftsinntektene

Disse måltallene skal bidra til å sikre sunn kommuneøkonomi. Rådmannen foreslår at disse viktige måltallene videreføres i nye Trondheim kommune.

Gjeldsgrad

For å oppnå et riktig nivå på netto driftsresultat og for å unngå at utgifter til kommunens lån fortrenger utgifter til tjenesteproduksjon er det viktig at kommunens gjeld ikke vokser raskere enn veksten i kommuneøkonomien.

Bystyret i Trondheim kommune har vedtatt at den bykassefinansierte gjelden ikke bør utgjøre mer enn 70 prosent av driftsinntektene. Dersom gjelden holder seg på dette nivået vil den vokse i takt med kommuneøkonomien. En målsetting på gjeldsgrad må innrettes slik at det er realistisk at kommunen greier å betjene gjelden dersom rentenivået stiger vesentlig.

Bykassefinansierte lån er kommunens investeringslån fratrukket lån til selvkostområdene (vann, avløp, renovasjon, feiing og slam), lån med rentekompensasjon fra staten og lån som dekkes av husleieinntekter. Som lån regnes også den kapitaliserte verdien av de tilskudd kommunen gir til idrettsanlegg og den husleien kommunen betaler i leieavtaler inngått etter 2018. Dette gjelder for eksempel leieavtale på Trondheimsporten II, som ligger inne som driftsutgift i planperioden.

Med Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan for perioden 2020-2023 anslår Rådmannen at gjeldsgraden vil stige over 70 prosent i første del av planperioden, men faller mot slutten av perioden slik at gjeldsgraden i gjennomsnitt vil være 70 prosent.

Kapitalutgifter

Motivasjonen for handlingsregelen er at kapitalutgiftene skal utgjøre en fast andel av kommunens frie inntekter, slik at det blir igjen en forutsigbar andel av frie inntekter til å finansiere kommunens tjenestetilbud.

Dersom rentenivået er lavt vil det være rom for å betale ekstra avdrag. Dette reduserer gjeldsnivået og gir rom for å gjennomføre nye investeringer.

Ny kommunelov inneholder en ny bestemmelse for beregning av minimumsavdrag. Den nye beregningen vil anslagsvis gi nye Trondheim kommune en minimum avdragstid på 28 år, tidligere var den om lag 37 år for Trondheim og 32 år for Klæbu kommune. Avdrag ut over minimumsavdrag betegnes som ekstraordinære avdrag.

Rådmannen foreslår for planperioden 2020 - 2023 å trappe opp kapitalutgiftene fra å utgjøre syv prosent av frie disponible inntekter i 2019 til å utgjøre 7,4 prosent i 2020, 7,9 prosent i 2021 og åtte prosent fra 2022.

Disposisjonsfond

Størrelsen på disposisjonsfondet gir uttrykk for hvor stor økonomisk buffer kommunen har i sin løpende drift, og dermed hvor stor økonomisk handlefrihet kommunen har.

Et disposisjonsfond gjør kommunen i stand til å håndtere midlertidige svingninger i økonomien, for eksempel inntektssvikt eller uforutsette utgifter. I tillegg gir det kommunen mulighet til å ta riktig risiko i forvaltningen av Trondheim kommunes kraftfond (TKK) og i forvaltningen av kommunens pensjonsmidler. Forventet avkastning i kraftfondet og Trondheim kommunale pensjonskasse (TKP) øker når aksjeandelen øker. Et disposisjonsfond av en viss størrelse gjør det mulig å oppnå bedre avkastning. Videre er det slik at kommunen har påløpte, ikke regnskapsførte pensjonskostnader som vil belaste budsjettet de kommende år. Deler av disse utgiftene kan belastes disposisjonsfondet. Det er også satt av midler til dekning av fremtidige utgifter knyttet til flyktninger.

Trondheim kommunes disposisjonsfond forventes å være om lag 810 millioner kroner ved utgangen av 2019, eller 5,2 prosent av driftsinntektene. Klæbu kommunes disposisjonsfond forventes å være om lag 34 millioner kroner ved årsskiftet, 6,3 prosent av driftsinntektene. I Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2020-23 ligger det til grunn at disposisjonsfondet reduseres til 4,2 prosent. Reduksjonen har sammenheng med at Rådmannen foreslår at disposisjonsfondet benyttes til å finansiere utgiftsøkninger av midlertidig karakter (pensjon, sosialhjelpsutgifter og takstering av grunnlaget for eiendomsskatt), jf omtale i kapittel 4.3. Tallene tar ikke hensyn til Rådmannens innstilling om avsetning til disposisjonsfond i tredje økonomirapport. Dette vil bli innarbeidet i tilleggsinnstillingen.