Barnehage
Om barnehage
Spesialpedagogikk
Andel barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp i barnehagene har gått noe ned siden 2017, men ligger fortsatt over nasjonalt snitt.
Kommunen er i ferd med å endre kursen i det spesialpedagogiske arbeidet i tråd med anbefalingene i Nordahlutvalget (jf Nordahl, m. fl. 2018). Kommunen forbereder nå en søknad om tilskudd fra Utdanningsdirekoratet til en ressursperson som skal bidra til å prøve ut tiltak for en mer inkluderende praksis i barnehage, skole og SFO.
Trondheim kommune - oppvekst og utdanning - har i kjølvannet av Nordahl-utvalget og i tett dialog med enhetsledere ved kommunale og private barnehager, skoler, Barne og familietjenestene (BFT) samt relevante forskningsmiljø fra NTNU, DMMH og NTNU Samfunnsforskning utarbeidet grunnlag for søknad om å bli forsøkskommune. En rød tråd i prosjektgruppens innspill er ønsket om en ny kurs av det spesialpedagogiske systemet med vekt på helhetstenking hvor kompetansen kommer nærmere barnet. Samtidig arbeider rådmannen med en ny tildelingsmodell for spesialpedagogiske ressurser etter barnehagelovens § 19 a og § 19 g som støtter opp under en mer inkluderende praksis i barnehagene.
Overgangen mellom hjem og barnehage
“Liten og ny i barnehagen” er Trondheim kommune sin satsing innen Program for folkehelsearbeid 2017-2027 (Helsedirektoratet 2017) og har fokus på små barns tilvenning til barnehagen. Prosjektet har hatt en pilot i 2017/2018 og har i 2018/2019 utvidet piloten med flere ulike tilnærminger. Prosjektet ses på som en del av SteinSaksPapir og har som mål å utvikle en trondheimsmodell som kan gi barn og familier tilnærmet lik start i barnehagen, men likevel tilpasse starten ut fra barnets og familiens behov.
Overgang mellom barnehage og skole/SFO
Plan for overgangen mellom barnehage og skole/SFO ble vedtatt høsten 2018 med virkning fra høsten 2019. Planen skal sikre gode overganger fra barnehage til skole/SFO. Implementering av planen vil bli et prioritert område framover.
Nye lovkrav om bemanningsnorm er iverksatt i de kommunale barnehagene.
Samisk barnehagetilbud
Samisk barnehagetilbud ble etablert ved Ferista friluftsbarnehage høsten 2017. Barnehagen jobber godt med rammeplanen og prosjektets mål knyttet til språk og kultur. Høsten 2019 vil tre barn ha plass på barnehagens tilbud for store barn og to barn på tilbudet for små barn. Få søkere til tilbudet og vanskeligheter med å rekruttere kompetent personale er utfordrende. Arbeidet med knutepunktfunksjon har ikke kommet så langt som ønsket. Tilbudet skal evalueres høsten 2019.
Tegnspråklig barnehagetilbud
Fra 1. januar 2019 overtok Trondheim kommune barnehagetilbudet til hørselshemmede barn fra Statped. Tilbudet er lagt til Kolstad barnehage. Fram til Kolstad barnehages nye bygg står ferdig i august 2020, drives tilbudet i Statpeds lokaler på Saupstad.
Økonomiske nøkkeltall
Figur 7-1 viser budsjett og regnskap for barnehageområdet i perioden 2016-2018, vedtatt budsjett og prognose på regnskap for 2019, samt rådmannens forslag til netto driftsbudsjett for barnehage for 2020. Perioden 2016-2019 viser kun gamle Trondheim, mens budsjett 2020 er sum for nye Trondheim kommune.
Økningen i budsjett fra 2019 til 2020 har hovedsakelig sammenheng med lønns- og prisvekst og sammenslåing av Trondheim og Klæbu kommuner. I tillegg kommer fullfinansiering av pedagog- og bemanningsnormen i de kommunale barnehagene. Budsjettrammen er redusert som følge av befolkningsnedgang. Samtidig er det lagt inn forslag om flere plasser til barn uten lovfestet rett til barnehageplass.
Figur 7-2 viser spredning i budsjettavvik for enhetene innenfor området i perioden 2016-2017.
Sammenligning med andre kommuner
Tabell 7-1 viser nøkkeltall for Klæbu og Trondheim kommuner sammenlignet med ASSS, som er et nettverk som består av de ti største kommunene i landet.
Trondheim har en betydelig høyere andel barn i barnehage enn snittet for ASSS-kommunene. Klæbu ligger også høyere enn ASSS-snitt for aldersgruppen 1-2 år, og noe lavere for 3-5 år. Ved utgangen av 2018 var bemanningsnormen, som er 6,0 barn per årsverk, gjennomsnittlig oppfylt i både kommunale og private barnehager i Klæbu. I Trondheim var normen gjennomsnittlig oppfylt i de private barnehagene, men ikke fullt ut i de kommunale. Til sammenligning viser snittet for ASSS-kommunene en noe bedre bemanningstetthet enn normen i kommunale barnehager, og motsatt i private barnehager. Både Trondheim og Klæbu har en høyere andel barnehagelærere i grunnbemanningen enn ASSS-snitt.
Sykefravær
Barnehagene i Trondheim kommune hadde et sykefravær på 13,1 prosent i 1. kvartal 2019. Dette var en nedgang på 0,5 prosentpoeng sammenlignet med tilsvarende kvartal i 2018. Tallene for april 2019 viser et stabilt nivå sammenlignet med fjoråret; 11,2 versus 11,1. I mai var det en økning fra 10,5 til 11,0 prosent. Tall fra mai viser stor variasjon mellom enhetene - fra 28,8 prosent til 1 prosent. 23 enheter hadde i mai sykefravær på over 12 prosent. I andre kvartal 2019 var sykefraværet 10,9 prosent, noe som er en nedgang på 0,2 prosent. Fraværet i andre kvartal varierer fra 1,7 til 24,4 prosent. 22 enheter hadde i andre kvartal et sykefravær på over 12 prosent.
Enheter med bekymringsverdig sykefravær følges opp. Innsatsteam har siden januar 2019 jobbet med seks barnehager. Oppfølging av to av disse er avsluttet etter gjennomførte prosesser med enhetene. Innsatsteamet har vurdert utfordringene på de andre fire som så store at barnehagene har behov for oppfølging over tid. Tiltak som har vært iverksatt er blant annet analyse av sykefraværet på enheten, opplæring i arbeidsmiljøarbeid, lederstøtte, kartlegging og observasjon av arbeidsmiljøet, og støtte i enkeltsaker.
Sykefraværet skyldes i stor grad langtidsfravær med ulike diagnoser, slitenhet der det er vanskelig å tilrettelegge med alternative oppgaver, belastninger i privatlivet og utfordringer relatert til svangerskap. Rådmannen er usikker på om fraværet skyldes at ansatte fungerer dårlig, omorganiseringer som påvirker arbeidsmiljøet, rolleforståelse eller evne til ledelse for barnehagelærere.