Periodemål og indikatorer

Skole har et særlig ansvar for følgende delmål i Kommuneplanens samfunnsdel:

1.1 I 2020 har barn og unge i Trondheim kompetanse som styrker dem i møtet med framtidas utfordringer

1.2 I 2020 er kompetanseutvikling og livslang læring en mulighet for alle

2.1 I 2020 er barn og unge aktive i miljøarbeidet og utviklingen av Trondheim som bysamfunn

3.1 I 2020 opplever barn og unge i Trondheim trygghet i hjem, barnehage, skole og fritid

1. Barn og unge har fremragende kompetanse sosialt, språklig og faglig

Lesing, skriving og muntlige ferdigheter er sammen med regning og digitale ferdigheter, en del av den faglige kompetansen og nødvendige redskaper i læring og utvikling av faglig forståelse. De er viktige for utviklingen av elevenes identitet og sosiale relasjoner, og for det å kunne delta i utdanning, arbeid og samfunnsliv.

Flerspråklige barn i trondheimsskolen får opplæring i morsmål (1.-3. trinn) og tospråklig fagopplæring (4.-10. trinn). Trondheim kommune tilbyr opplæring i samisk til samiske elever som ønsker det. Undervisningen foregår på nærskolen med egen lærer i sørsamisk og med fjernundervisning på nett i nordsamisk.

Realfaglig kunnskap og ferdigheter er avgjørende for å kunne forstå, delta og bidra med å skape det fremtidige samfunnet. Barn og unge er aktører i nyskaping, utvikling og forvaltning av morgendagens samfunn. Høy kompetanse i realfag og digital teknologi er nødvendig for å møte dagens og fremtidige utfordringer innenfor næringsliv, miljø, helse og digital infrastruktur. Praktiske og varierte læringsarenaer beriker elevers muligheter til å oppleve motivasjon, mestring og utvikling av eget potensial.

De nasjonale satsningene realfagskommune og språkkommune avsluttes i 2019. Satsning på realfag og språk videreføres i fagfornyelsen og den desentraliserte ordningen for kompetanseheving. Den desentraliserte ordningen for kompetanseheving omfatter i Trondheimsregionen kommunene Malvik, Klæbu og Trondheim.

IKT i trondheimsskolen avsluttes som prosjekt i 2019, men det viktige arbeidet videreføres gjennom en arbeidsgruppe satt sammen av deltakerne fra prosjektet på tvers av enheter og virksomhetsområder. Tidligere rapport og tiltak sammen med Stein, saks, papir og ny læreplan, vil være styrende for fremtidig utvikling av digital praksis i skolen.

Science Camp, sommerskole med tilbud innen realfag og kultur, er en arena der elever på tvers av nærskolene møtes til dybdelæring gjennom felles interesser og engasjement. Hvert 2. år kan kommunens Science Camp være nært knyttet sammen med NTNUs nye vitenskapsfestival.

Kulturskolen gir elever mulighet til å lære og utvikle sine ferdigheter gjennom et bredt utvalg av ulike uttrykksformer innen musikk, kunst og kultur. Skolen opplever stor pågang fra barn og unge som ønsker å bli med, og mange står på venteliste.

Det er vedtatt ny kulturskoleplan og felles satsing på de praktiske og estetiske fagene, Kulturdag, er i gang. Flere skoler deltar i dette, og flere har meldt interesse for oppstart høsten 2020.

Andelen elever som får vedtak om spesialundervisning i Trondheim kommune har økt de siste to årene, men totalen er fremdeles noe under nasjonalt snitt.

Det er forskjell mellom skoler når det gjelder andel elever med enkeltvedtak. Grunnskolestatistikk (tall fra Grunnskolens Informasjonssystem) viser at det også er store variasjoner i hvilket personell skoler velger å bruke. Flere elever får spesialundervisning i klassen, og dermed får færre elever den utenfor fellesskapet.

Oppfølging av Nordahl-utvalgets rapport Inkluderende fellesskap for barn og unge skal prioriteres, og arbeidet med sammenhengen mellom tjenestene innenfor oppvekst vil videreføres.

Kartleggingsprøvene viser at mange elever strever med grunnleggende ferdighet i regning. Det er stor variasjon mellom skoler i lesing, selv om nivået for kommunen er godt. Andel barn under kritisk grense i regning øker. Det er ikke en sammenheng mellom sosioøkonomiske utfordringer og variasjonen mellom skolene.

Det er derfor viktig for Trondheim kommune at skolene arbeider systematisk for utvikling av alle elevers læringsforløp og iverksetter egnede tiltak til rett tid. Ny overgangsplan barnehage-skole/SFO skal realiseres, og overgangsplan barneskole-ungdomsskole skal ferdigstilles.

Arbeidet med grunnleggende ferdigheter og vurdering for læring berører kjerneområdet i skolen – elevens læringsutbytte. Det er en nær sammenheng mellom underveisvurdering og arbeidet med grunnleggende ferdigheter. Formålet med vurdering er å fremme elevens læring og utvikling. Et godt vurderingsarbeid involverer hver elev i det å finne ståsted, mål og ønsker, noe som fører til økt faglig og sosialt læringsutbytte for alle elever.

Indikatorer:

• Skolene har systematikk i arbeidet med skolebasert vurdering på området som har med grunnleggende ferdigheter som regning, skriving, lesing, muntlig og IKT å gjøre.
• Utvikling og resultater følges opp gjennom jevnlige lærings- og utviklingsdialoger mellom elever og ansatte.
• Alle elever opplever progresjon og mestring i sitt faglige arbeid og får utnyttet sitt potensial faglig og sosialt.
• Andelen elever som fullfører det 13-årige skoleløpet øker fra 74,1 prosent i 2017 til 78 prosent innen 2020.
• Andelen elever som går ut av grunnskolen med mindre enn 30 grunnskolepoeng reduseres fra sju prosent i 2017-18 til fem prosent innen skoleåret 2021-22.
• Guttenes gjennomsnittlige grunnskolepoeng øker til jentenes nivå innen skoleåret 2021-22.
• Alle elever som ligger under kritisk grense på kartleggingsprøver på 1.-3.trinn, skal følges opp gjennom målrettede tiltak, og andelen skal reduseres til under 20 prosent.
• Elevenes resultater på kartleggingsprøven i digitale ferdigheter følges opp gjennom målrettede tiltak knyttet til bruk av digitale verktøy i opplæringen.

3. Barn og unge er unike og hører til i samme fellesskap

Opplevelsen av å tilhøre et fellesskap er en forutsetning for et godt liv og god helse. Kartlegginger og undersøkelser i kommunen viser at ikke alle elever har denne opplevelsen. Kjernekomponentene i det videre arbeidet dreier seg om å jobbe med holdninger som inkluderer og raushet for forskjellighet. Tilbudene og tiltakene må ha som formål å skape tilhørighet i et fellesskap.

Trondheim kommune har i perioden frem til 2016 hatt nedgang i elever med vedtak om spesialundervisning, mens det i de to siste årene har vært en økning igjen. I tillegg melder skoler og BFT om en økende tendens av barn med utfordrende atferdsuttrykk og etterspørsel etter andre typer og alternative opplæringstilbud. Vi trenger derfor å utvikle gode tilbud for elever som i en periode trenger variasjon og om en alternativ læringsarena.

For å møte disse barna, fordrer det voksne med særskilt kompetanse ut over det en lærer får i sin grunnutdanning. Det krever også god samhandling mellom alle tjenester rundt barn og deres familier.

Språk er en vesentlig del av identitet og identitetsutvikling. Felles språk styrker tilhørigheten til et fellesskap. Samtidig som skolen vektlegger at alle barn i skolen skal lære å lese, skrive og snakke norsk, er det vesentlig at de også får opplæring i eget morsmål og er i fellesskap med andre barn som snakker samme språk. Dette er viktig fordi språk læres best i fellesskap, og fordi et velutviklet morsmål har betydning for læring i øvrige fag i skolen, både på kort og lang sikt.

God bruk av digitale verktøy kan fremme både sosial og faglig læring, og virke inkluderende, gjennom blant samskriving, spillbaserte læring og kommunikasjons- og produksjonsverktøy.

Indikatorer:

• Alle elever uttrykker opplevd tilhørighet og trivsel.
• All undervisning skal foregå i et sosialt fellesskap med andre elever.
• Alle elever får tilpasset opplæring innenfor det ordinære opplæringstilbudet.
• Alle elever har mulighet til medvirkning.
• Elevundersøkelsen viser at alle elever involveres i vurderingsarbeidet og melder at opplæringen er i tråd med prinsippene i vurdering for læring. Indeksen vurdering for læring viser en framgang til 3,7 (vår 2018).
• Alle skolene har en praksis som er i tråd med den nye håndboka for spesialundervisning.
• Spesialundervisning gis bare til elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av det ordinære tilbudet.
• Spesialundervisning gis som hovedregel i fellesskap med andre elever.
• Andelen elever som har spesialundervisning viser nedgang.

Universitetskommune

Innenfor skole samarbeider kommunen med NTNU, Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap og Fakultet for medisin og helsevitenskap. I tillegg kommer samarbeid med de nasjonale sentrene for matematikk, skriving og naturfag og skolelaboratoriet. Samarbeidet er knyttet til ulike forsknings- og satsingsområder i skolen, for eksempel Trondheim som realfagskommune og språkkommune.

Skolen er mottaker av kandidater, både i praksisstudier og nyutdannede, fra mange utdanninger ved NTNU; helsesykepleiere, vernepleiere, barnevernspedagoger, spesialpedagoger etc. i tillegg til lærere. Vi ønsker å satse flerfaglig også i skolen.

Kommunen har inngått et samarbeid med Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Gjennom prosjektet DiGiLU - digitalisering av grunnskolelærerutdanningen 2018-2022 - ligger en gjensidig forpliktelse mellom universitet og kommune for forskning, samskaping og erfaringsdeling, relatert til digital kompetanseutvikling og læring. Et videreutdanningstilbud til lærere innen profesjonsfaglig digital kompetanse på mellomtrinnet, er på plass fra 2019.

I 2015 startet kommunen og NTNU i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune opp universitetsskoleprosjektet der to av kommunens skoler er med. Målet er å utvikle kunnskap om hvordan man kan styrke elevenes motivasjon og læring ved å gjøre forsøk med nyskapende undervisning innenfor trygge rammer. I tillegg skal det styrke skolens evne til å utvikle seg systematisk og forbedre lærernes kompetanse. Lærerutdanningen skal styrkes gjennom større integrering av disiplinfag, profesjonsfag og praksis, og det skal drives forskning og utviklingsarbeid både i skolene og i lærerutdanningen.

Indikatorer for målet

• Alle enheter driver systematisk utviklingsarbeid med basis i felles refleksjon og relevant forskning/teori.
• Alle skoler er praksisskoler og profesjonsutdannere, og har lærere med relevant, formell kompetanse som veiledere.
• Trondheimsskolen samarbeider med universitet om masterprosjektene til lærerstudentene og er premissleverandør for områder masterstudentene skal forske på.