Helse- og omsorgstjenester

Om helse- og omsorgstjenester

Om område

Helse- og velferdskontor

Helse- og velferdskontorene har ansvar for å forvalte kommunale helse- og omsorgstjenester. De tildeler kommunal bolig til personer over 18 år og er kommunens koordinerende enhet (KE). Kontorene gir råd og veiledning, vurderer behov og behandler søknader om helse- og velferdstjenester. Koordinerende enhet er ansvarlig for å avdekke habiliterings- og rehabiliteringsbehov og sørge for riktig tjeneste til riktig tid. Koordinerende enhet skal ha overordnet ansvar for arbeidet med individuell plan og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinatorer. Helse- og velferdskontoret har siden 2018 gitt tilbud om koordinator (kontaktperson) til personer med demens i en tidlig fase (før behov for mer omfattende tjenester). Målet er å skape forutsigbarhet, gi støtte og råd til brukere og deres pårørende.

Helsetjenester (utenfor institusjon)

Tjenestene er med få unntak ambulerende tjenester og omfatter legevakt, fastlegetjeneste, smittevern, ergoterapitjeneste, fysioterapitjeneste, psykologtjeneste, dagrehabilitering, ambulerende (oppsøkende) rehabiliteringsteam, tjeneste for tekniske hjelpemidler, frisklivstilbud, lærings- og mestringstilbud, Infosenter for seniorer og Ressurssenter for demens. Helsetjenestene har ansvar for helsefremmende og forebyggende innsats, behandling og rehabilitering. De samarbeider tett med de andre helse- og omsorgstjenestene. Ventetiden er fortsatt for lang for enkelte helsetjenester. Dette gjelder særlig ergoterapitjenester for kronikergruppene. Olavsgården mestringshus er innflyttingsklart våren 2020 og blir et nytt tilbud til blant annet denne gruppen.

Redusert fysioterapitilbud i spesialisthelsetjenesten har ført til at det er blitt flere pasienter med store og sammensatte behov hos fysioterapeuter med driftsavtale.

Legetjenesten

Kommunen står overfor betydelige utfordringer i legetjenesten. Dette handler blant annet om krav til å tilrettelegge for kompetanseutvikling og utfordringer med å rekruttere til fastlegehjemler. Det er etablert et kommunalt fastlegekontor i tilknytning til Helsevakta på Øya (legevakt og trygghetspatruljen). Det er ønskelig å etablere enda et nytt fastlegekontor, i tilknytning til Enhet for legetjenester og smittevern (ELS) og samlokalisert med en sykepleiepoliklinikk, jf bystyresak 63/18 (Plan for legetjenester 2019-2023) og formannskapssak 131/19. Trondheim kommune har sagt seg villig til å være vertskommune for et regionalt ALIS kontor (allmennleger i spesialisering). Det er naturlig å samlokalisere dette med ELS. Enheten har imidlertid betydelig plassproblemer. Rådmannen har ikke funnet midler i kommende økonomiplanperiode til å etablere et nytt fastlegekontor samlokalisert med ELS og sykepleiepoliklinikk, men vil fortsette med å se på muligheter for en løsning.

Trondheimsporten 2

Enhet for ergoterapitjenester og Enhet for fysioterapitjenester har i lengre tid hatt store utfordringer med små og uhensiktsmessige areal i dagens lokaler, som er spredt på ulike steder i de fire bydelene. Trondheim kommune har inngått leieavtale om areal i nabobygget til Trondheim voksenopplæringssenter (Trondheimsporten). Bygget er under oppføring og antas ferdigstilt i 2021.

Kommunens husleiekostnader i leieperioden tilsvarer en investeringskostnad på omtrent 190 millioner kroner, dersom kommunen hadde bygd det selv. Målet med samlokaliseringen, er å få mer fleksible og effektive tjenester.

Hjemmetjenestene

13 hjemmetjenestesoner yter helse- og omsorgstjenester i innbyggernes hjem på dag og kveld. Trygghetspatruljen, som sammen med legevakta utgjør Helsevakta, følger opp trygghetsalarmer og utfører hjemmetjeneste på natt. Hjemmehjelpstjenesten bistår innbyggerne med husholdningsoppgaver.

Hovedstrategien i hjemmetjenestene er å fremme mestring uansett funksjonsnivå. Tverrfagligheten er styrket, og det prøves ut en forsterket modell i fire utvalgte hjemmetjenestesoner (Trondheimsmodellen). Målet er bedre kvalitet og kontinuitet i oppfølginga av sårbare brukere og at flere mottar rehabiliterende innsats for å mestre egen hverdag bedre. Rådmannen ønsker å se utviklingen av Trondheimsmodellen og hverdagsmestringsstrategien under ett. Det blir spesielt viktig å se på styrking av primærkontaktrollen, faglig utvikling og tverrfaglig samhandling med Enhet for ergoterapitjenester og Enhet for fysioterapitjenester. For å forsterke satsingen involveres forskere ved NTNU i gjennomføring og evaluering.

Som følge av evaluering av det vedtaksfestede aktivitetstilbudet og økt satsing på aktivitetstilbud og sosiale møteplasser for eldre, er det satt i gang et arbeid med å videreutvikle innhold og fremtidig organisering av aktivitetstilbudene. Ressurser fra aktivitetstilbudene for seniorer vil bli omfordelt for å satse mer på sosiale møteplasser og møteplasser på tvers av generasjoner. Tilbudet om aktivitetsplasser for personer med demens som bor hjemme, styrkes med 10 plasser fra høsten 2019.

Helsehus

Helsehusene har 224 korttidsplasser for avlastning, rehabilitering, medisinsk observasjon og behandling og plasser for spesialisert etterbehandling innen hjertesvikt og palliasjon. Øya helsehus har i tillegg 25 plasser for øyeblikkelig hjelp døgntilbud (ØHD) og et ambulerende palliativ team innen lindrende behandling i livets sluttfase. Nye Nidarvoll rehabiliteringssenter skal stå klart i 2023.

Kommunen har også tilbud om døgnopphold for personer med psykiske helseutfordringer, se kapittel 11.

Helse- og velferdssentre

Trondheim kommune har 25 helse- og velferdssentre. Sentrene har langtidsplasser i sykehjem (1174 plasser) og 500 omsorgsboliger som er tilrettelagt for heldøgns omsorgstjenester, lokalisert ved helse- og velferdssentrene. I omtrent halvparten av omsorgsboligene bor det personer med vedtak om heldøgns omsorgstjenester. Enkelte helse- og velferdssenter har særskilte korttids- og avlastningsplasser for personer med demens og psykisk sykdom.

Kognitiv svikt og utrygghet kombinert med stort sykdomstrykk er hovedårsaker til at eldre flytter til sykehjem. En økende andel av beboere i sykehjem er eldre med demenssykdom.

Utagerende atferd hos personer med demens er en økende utfordring i sykehjemmene. Derfor foreslår Rådmannen å etablere 10 nye forsterkede plasser ved Valentinlyst helse- og velferdssenter. Det vil bli en ny budsjettfordelingsmodell for sykehjemmene fra 2020, og atferdsutfordringer skal vektes sterkere.

Yngre personer (<67 år) og kognitivt friske personer med stort hjelpebehov vil fortrinnsvis få tilbud om plass i omsorgsboliger med mulighet for heldøgns omsorgstjenester.

Mer informasjon om tjenesteområdet finner du på kommunens nettsider.

Relevant informasjon om området

Helseplattformen

Bystyret vedtok 29.8.2019 å investere i ny IT-løsning for pasientadministrasjon, pasientjournal og samhandling med fastleger og spesialisthelsetjenesten, jf PS 103/19. Prosjektet ble startet med et ønske om å etablere en felles journalløsning for kommune- og spesialisthelsetjenesten og fastleger i tråd med intensjonen i samhandlingsreformen og stortingsmelding om “En innbygger - en journal” (Meld. St. 9 (2012-2013).

En felles løsning innebærer muligheter for bedre og mer effektive arbeidsformer. Ansatte kan benytte mer tid med pasientene og få bedre og mer effektiv støtte i arbeidet fra en moderne løsning. Det gir økt kvalitet for våre brukere, bedre medvirkning og bedre pasientsikkerhet. Løsningen vil være et viktig bidrag for å møte de kommende demografiske og helsepolitiske utfordringene. Helseplattformen vil de neste 20 årene bli navet og det mest sentrale grunnlaget for forskning og utvikling innenfor primær- og spesialisthelsetjenesten. Den ordinære driften av Helseplattformen vil starte opp høsten 2021.

Rekruttering og kompetanse

Stabil og tilstrekkelig fagkompetanse er nødvendig fordi sykdom i økende grad behandles i hjemmet og i kommunale institusjoner. I tillegg skriver St.Olavs hospital ut innlagte pasienter tidligere. For å håndtere en større kompleksitet er det nødvendig å satse på rekrutterings- og kompetansetiltak. Dette gjelder særlig i de turnusbaserte tjenestene.

Tiltakene er konkretisert i Strategisk kompetanse- og rekrutteringsplan 2018-2021. Mentorordning for nytilsatte er et av tiltakene som ble satt i gang i 2019 og som skal utvikles videre til andre yrkesgrupper i 2020.

Den faglige kompetansen innenfor helse- og omsorgstjenesten øker jevnt med både flere høyskoleutdannede og fagutdannede og færre ufaglærte. En slik kompetanseheving er svært ønskelig, men fører til økt gjennomsnittlig lønnsnivå. Rådmannen har ikke funnet rom for å prioritere en kompensasjon for økt kompetanse i økonomiplanperioden. Dette kan innebære at enhetene ikke har rom for å øke kompetansen ytterligere.

Tjenestekvalitet

Det er gode resultater på brukerundersøkelsene, både i hjemmetjenesten og i helse- og velferdssentre og helsehus.

Det ble gjennomført en brukerundersøkelse i helse- og velferdssentre og helsehus høsten 2018, jf formannskapssak 164/19. Brukernes helhetsinntrykk av tjenestene får en skår på 5,2 av 6 mulige. Så mange som 78 prosent av brukerne har svart 5 eller 6. Dette er veldig positivt, også med tanke på den høye svarprosenten fra målgruppen på helse- og velferdssentrene. Samsvaret mellom pasienters og ansattes svar styrker påliteligheten til resultatet. Undersøkelsen viser at brukerne opplever at de kommer godt overens med ansatte. De gir høy skår på spørsmål som handler om høflighet og respekt. Det gode inntrykket blir forsterket ved høy skår på både brukermedvirkning og samhandling. Brukerne skårer også høyt på tjenestekvalitet.

De spørsmålene som får lavere skår handler om kjennskap til tiltaks-/pleieplan, tilpasset fysisk aktivitet/trening og muligheten til å komme ut i frisk luft en gang i uka. Det er en forbedring på kjennskap til tiltaks-/pleieplan siden forrige undersøkelse i 2016, og en betydelig forbedring av muligheten til å komme ut i frisk luft en gang i uka, en økning i skår fra 3,6 til 4,3. Spørsmålet om tilpasset fysisk aktivitet og trening er nytt i undersøkelsen fra 2018. Rådmannen jobber med konkrete tiltak i oppfølgingen av resultatene.

Det ble gjennomført en brukerundersøkelse i hjemmetjenesten våren 2017. Brukernes helhetsinntrykk av hjemmetjenesten får svært høy skår (5,4). Så mange som 63,9 prosent av brukerne har gitt aller høyeste skår (6). Undersøkelsen viser at ansatte og brukere kommer godt overens (skår på 5,5). Brukerne opplever at ansatte bryr seg om dem. Spørsmålene om ansattes høflighet, respekt og fleksibilitet er besvart av omtrent alle og er også denne gangen gitt en veldig høy skår. Det gode inntrykket blir forsterket ved høy skår på både brukermedvirkning og samhandling.

Selv om vi har gode resultater, har vi fortsatt et utviklingspotensial. Vi kan bli bedre på å gi brukerne informasjon om hvem som er deres kontaktperson (primærkontakt) og informasjon om kultur- og aktivitetstilbud. Vi kan også bli flinkere til å varsle brukerne når hjelp uteblir eller blir forsinket. Dette var satsningsområder også etter undersøkelsen i 2015. Utviklingen er positiv på alle disse områdene, men vi må jobbe videre med dette. Vi må også jobbe videre med kontinuitet i hjemmetjenesten. Det blir gjennomført en ny brukerundersøkelse i hjemmetjenesten høsten 2019.

Andelen ideell virksomhet i helse- og velferdssektoren skal økes

Trondheim kommune har vedtatt en strategi om å øke andelen ideelle organisasjoner som drifter helse - og velferdstjenester. Alle nye tiltak skal vurderes lagt ut for begrenset anbudskonkurranse forbeholdt ideelle organisasjoner. Rådmannen vil i oktober 2019 utlyse en anbudskonkurranse for drift av Risvollan helse- og velferdssenter, jf formannskapssak 52/19). I løpet av økonomiplanperioden vil rådmannen foreslå nye tiltak som bør legges ut for anbud.

Økonomiske nøkkeltall

Figur 13-1 viser budsjett- og regnskap for helse- og omsorgstjenestene i perioden 2016-2018, vedtatt budsjett og prognose på regnskap for 2019, og rådmannens forslag til netto driftsbudsjett for helse- og omsorgstjenestene for 2020. Perioden 2016-2019 viser kun gamle Trondheim, mens budsjett 2020 er sum for nye Trondheim kommune.

Figur 13-2 viser budsjettavvik for enhetene innenfor området i perioden 2016-2018.

Figur 13-1. Utvikling av budsjett og regnskap over tid. Tall i nominelle kroner
Figur 13-2. Spredning i budsjettavvik for enhetene innenfor området i perioden 2016-2018

Sammenligning med andre kommuner

Trondheim bruker noe mindre ressurser på helse og omsorg enn sammenlignbare storbykommuner (ASSS). Trondheim har det siste året nærmet seg ASSS- snittet. Det skyldes hovedsaklig økt ressursbruk på tjenester til utviklingshemmede, som også føres på pleie og omsorg. Satsingen på eldreplanen i 2018 har også bidratt til at Trondheim kommune har kommet noe nærmere ASSS- snittet. Trondheim kommune har en noe lavere prioritering av hjemmebaserte tjenester enn de andre kommunene. I rådmannens budsjettforslag er hjemmebaserte tjenester prioritert innenfor Helse og omsorgstjenesten. Mer detaljerte rapporter finnes på: www.asss.no

Sykefravær

For Trondheim kommune har sykefraværet økt på alle de store tjenesteområdene i helse og omsorg. Hvis vi sammenligner tall fra første kvartal 2018 med tall fra første kvartal 2019, ser vi en samlet økning fra 11,8 til 13,1 prosent. Helse- og velferdssentre har økt fra 11 til 13,2 prosent, helsehus fra 10,3 til 11,1 prosent og hjemmetjenesten fra 12,5 til 14,2 prosent.

Sykefraværet for helse- og omsorgstjenestene i Klæbu kommune har samlet hatt en økning fra 13,8 til 16,9 prosent i tilsvarende periode. Sykehjemmet har redusert sykefraværet fra 14,6 til 14,4 prosent, mens hjemmetjenesten har økt fra 13,7 til 27 prosent. Helsetjenestene har i samme periode hatt en reduksjon fra 13,3 til 5,7 prosent.