Bo- og aktivitetstilbud
Forslag til driftsbudsjett
Forslag til driftsbudsjett i perioden 2020-2023
Området Bo- og aktivitetstilbud går inn i 2020 med en økonomisk utfordring på grunn av en kombinasjon av merforbruk og underbudsjettering over flere år. Underbudsjetteringen har oppstått som følge av at antall tjenestemottakere har økt mer enn befolkningsveksten. Veksten i antall tjenestemottakere forventes fortsatt å bli større enn befolkningsveksten. I behandling av økonomirapport per februar 2019, FO-sak 81/19, ble det vedtatt å øke budsjettrammen for 2019 betydelig, og rådmannen foreslår også en betydelig økning for 2020 sammenlignet med opprinnelig budsjett for 2019.
For å få bærekraftige og utviklingsfremmende tjenester må tjenestene til enhver tid tilpasses tjenestemottakernes behov. I tillegg til at antall tjenestemottakere øker endrer også sammensetningen av tjenestemottakerne seg. Mer kompetente og selvhjulpne tjenestemottakere med bedre helse stiller andre krav til tjenestene. Det er også en økning i tjenestemottakere med store sammensatte utfordringer. Tilbud både i bolig og dagaktivitet må derfor utvikles og tilpasses endringer i brukernes behov.
Opprettholdelse av standard
1. Opprettholde forsvarlige tjenester jfr. Formannskapssak 81/19
Området har over tid vært underfinansiert, og det er behov for betydelige midler for å opprettholde tjenestekvaliteten. I formannskapssak 81/19 Økonomirapport per februar 2019 vedtok formannskapet på vegne av bystyret at rådmannen i budsjett og økonomiplan måtte innarbeide en løsning som gir forsvarlige tjenester. Rådmannen foreslår å styrke området med 24,1 millioner kroner årlig i perioden for å opprettholde forsvarlige tjenester.
2. Økning i antall tjenestemottakere over 18 år
Det forventes fortsatt økning i antall tjenestemottakere i planperioden. Rådmannen har utarbeidet prognose for økningen og ser behov for å sette av betydelige midler for å ivareta veksten. Det er stor tilvekst av brukere som blir 18 år, og rådmannen mener disse bør prioriteres ved tildeling av tjenester. Rådmannen foreslår å styrke området med 7,3 millioner kroner i 2020, som øker til 20,8 millioner kroner i 2023 for å kunne gi tilrettelagte tilbud til alle som fyller 18 år i perioden.
3. Nytt bofellesskap Johan Falkbergets veg, 9 leiligheter
Nytt bofellesskap med ni leiligheter i Johan Falkbergets veg ble ferdigstilt i 2019. Rådmannen foreslår å øke budsjettet til bofellesskapet med 10,8 millioner kroner årlig for å sikre helårsdrift.
4. Nytt botilbud/kompetansesenter på Heggstad
Rådmannen planlegger å etablere et kompetansesenter for ungdom og voksne med utfordrende atferdsuttrykk på Heggstad fra 2022. Skisseprosjektet viser seks leiligheter for voksne og seks plasser for ungdom. Dette er et samarbeidsprosjekt med Barne- og familietjenesten, og skal både være et botilbud og et kompetansesenter. Rådmannen foreslår 7,5 millioner kroner fra 2022, som øker til 10,2 millioner kroner fra 2023 for drift av botilbud og kompetansesenter.
5. Aktivitets- og fritidstilbud, ferie og varig tilrettelagte arbeidsplasser
Gode aktivitets- og fritidstilbud kan forebygge flere helseutfordringer. Rådmannen foreslår derfor å styrke aktivitets- og fritidstilbud.
Rådmannen ønsker å se om det er mulig og få til andre løsninger for ferieavvikling for tjenestemottakerne. I dag må tjenestemottakerne dekke ekstra kostnader ved å ha med personalet på ferie. Ved å finne samarbeidsløsninger med frivillige og andre kommuner kan kostnadene for ferieopphold per bruker reduseres. Et alternativ kan være at utviklingshemmede fra Trondheim reiser til en annen kommune og utviklingshemmede fra denne kommunen kan reise til Trondheim. Dette kan gi gode opplevelser og reduserte kostnader for bruker til reiser og opphold for personale.
Rådmannen vil arbeide for at stadig flere skal ha tilknytning til ordinært arbeidsliv gjennom varig tilrettelagt arbeidsplass (VTA). Prosjektene “Helt med” og “Aktiv i bedrift” skal videreføres og utvikles. Dette kan frigjøre ressurser til andre aktivitetstiltak.
Rådmannen foreslår å øke budsjettet til aktivitets- og fritidstilbud, ferie og tilrettelagte arbeidsplasser med 3,2 millioner kroner i 2020, som øker til 3,5 millioner kroner fra 2021.
Endringer i tjenestetilbudet
6. Kjøpe bolig selv
Som en del av mer bærekraftige og utviklingsfremmende tjenester arbeider rådmannen for at utviklingshemmede i større grad skal eie sin egen bolig. De siste årene har andelen som eier egen bolig økt, og denne positive utviklingen ønsker rådmannen skal fortsette. Det er ønskelig å arbeide for boliger i klynge, boliger som f.eks. ligger i samme borettslag. Da vil det være mulig at tjenestemottaker kan eie boligen selv. Det innebærer et større behov for ambulerende tjenester enn kommunen har i dag.
For å gjøre tjenestene mer bærekraftig er det hele tida nødvendig å vurdere om den kommunale boligmassen er hensiktsmessig. Rådmannen ser på bofellesskap der bygningsmassen har høy alder og der det bor svært få tjenestemottakere. Å flytte tjenestemottakere til mer hensiktsmessige boliger gjør at ressurser kan bli frigjort. Målet er at flytting for en stor del skal skje ved at tjenestemottaker kjøper egen bolig.
Rådmannen foreslår å øke budsjettet til ambulerende tjenester med 1,1 millioner kroner i 2020, som øker til 3,1 millioner kroner i 2023.
7. Samarbeid med folkehøgskole og boligtildeling til brukere som avslutter folkehøgskole
Bystyret ba rådmannen i sak: 27/19 Framskolen på Vallersund om å vurdere samarbeid med Framskolen og folkehøgskoler. Rådmannen ønsker å inngå samarbeid med Framskolen på Vallersund gård. En elevplass på Framskolen koster for et skoleår 250000 kroner, og skolen har kapasitet til 4 elever fra Trondheim. Målet med tiltaket er å gjøre tjenestemottakere mer selvstendige på vei inn i voksenlivet. Tiltaket forutsetter anbud slik regelverket krever.
Samarbeid med Framskolen og folkehøgskoler forutsetter at tjenestemottakerne kan flytte inn i bolig når skoletilbudet er slutt. Dette er viktig for å opprettholde selvstendighet. Midler for å prioritere boligløsning for de som avslutter skoletilbud settes av fra 2022. De første vil fullføre skoletilbud da.
For å kjøpe elevplasser og prioritere boligtjenester for elever som fullfører foreslår rådmannen å sette av 0,5 millioner kroner i 2020, som øker til 3 millioner kroner i 2023.
Effektiviseringstiltak
8. Gevinstrealisering kommunesammenslåing
Rådmannen har beregnet at kommunesammenslåingen med Klæbu vil medføre behov for færre ledere på området og gi en innsparing på 0,9 millioner kroner fra 2020.
Boligkø
Rådmannen ønsker å starte et prosjekt med felles boløsninger for utviklingshemmede og studenter. Dette er studenthybler hvor studenter bor rimeligere mot at de bistår utviklingshemmede beboere i ulike aktiviteter. Dette kan gi økte muligheter for beboere til å delta i aktiviteter. Tiltaket anses som mest aktuelt for tjenestemottakere som nylig har fylt 18 år.
Trondheim kommune bruker i dag 130 millioner på nattevakt i bo- og aktivitetstilbudene. Økt selvstendighet hos tjenestemottakerne bidrar til at det blir færre brukere som har behov for nattevakt. Rådmannen vurderer å starte et prosjekt for å gå gjennom nattevaktbehovet på tvers av tjenesteområder.
Sammen med Sintef skal rådmannen starte et prosjekt for å utvikle velferdsteknologi. Det skal bidra til at tjenestemottakerne opplever å ha et mer selvstendig liv. Prosjektet har fått støtte fra Regionalt forskningsfond.
At antall tjenestemottakere har økt har vært særlig utfordrende med tanke på heldøgns tjenester i bolig. Etablering av nye bofellesskap og at flere utviklingshemmede eier sine egne boliger, bidrar til å løse boligkøen. Av de 25 (inkludert fem fysisk funksjonshemmede) som står i boligkø er det tre som fyller 18 år i 2019. Disse tre forventes løst av foreslått budsjett. Nytt bofellesskap fra 2022 vil redusere køen med 6 plasser. Rådmannen antar at arbeidet med selvstendiggjøring og at flere brukere kjøper selv, vil bidra til å redusere køen.
Rådmannen har ikke fullt ut funnet plass i budsjettet til å løse boligkøen. Med forslaget til handlings- og økonomiplan vil målet om inntil seks måneders ventetid på heldøgns tjenester i bolig tidligst bli nådd i 2022.
Utvikling i kommunale og statlige midler sett opp mot antall brukere
Innenfor helse- og omsorgstjenester er det to hovedtyper tilskudd som staten overfører til kommuner:
- rammetilskudd på bakgrunn av antall psykisk utviklingshemmede personer over 16 år per 1. januar året før (for eksempel var antall personer med psykisk utviklingshemming per 1. januar 2017 grunnlag for beregning av rammetilskudd i inntektssystemet i 2018)
- tilskudd til særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester eller toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester (se helsedirektoratets nettsider for nærmere omtale av ordningen)
Rammetilskudd er en del av frie inntekter, som kommuner fritt kan disponere uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regler. Inntektssystemet fordeler disse inntektene til kommuner.
Figuren under viser utvikling i kommunale og statlige midler i BOA.
Grønn linje i figuren over viser hvor mye tilskudd fra staten som ble utløst av brukere med tjenester på bo- og aktivitetstilbud i perioden 2016-2018. Gul linje i figuren viser utvikling av budsjettramme på BOA. Denne økte mindre i samme periode enn økningen i tilskuddet fra staten. Rød linje viser at faktiske kostnader (regnskap), økte betydelig i 2018 sammenlignet med kommunal budsjettramme.
Det er flere årsaker til økningen, som førte til merforbruk på 48,9 millioner kroner i 2018:
- vekst i antall brukere i omsorgsboliger fra august 2017 til desember 2018, se tall med oransje farge i figur 12.2
- økt gjennomsnittskostnad per bruker fra 954 000 kroner i 2017 til 1 017 000 kroner i 2018, se figur 12.3
Figuren under viser at gjennomsnittlig andel av statlig tilskudd per bruker er relativt stabil i perioden, mens gjennomsnittlig kommunal andel av utgifter økes med om lag 57 000 kroner per bruker i perioden fra 2017 til 2018.