Budsjettekniske forhold

Forutsetninger om vekst i frie inntekter

Vekst i frie inntekter

Regjeringen varslet i kommuneproposisjonen 2020 at kommunene vil få en vekst i de frie inntektene på mellom 1 og 2 milliarder kroner i 2020. Rådmannen har i forslag til budsjett 2020 lagt til grunn at kommunene får en vekst i de frie inntektene på 1,3 milliarder kroner. I perioden 2021-2023 er følgende lagt til grunn:

• 2021: 1,5 milliarder kroner
• 2020: 1,5 milliarder kroner
• 2023: 1,9 milliarder kroner

Årsaken til at vi lagt til grunn høyere vekst ut i perioden er at kommunenes merutgifter som følger av demografiske endringer øker ut i perioden. KS har foretatt beregninger som viser at kommunenes årlig demografikostnader (som må finansieres av de frie inntektene) vil øke til 1,9 milliarder kroner i 2023. Det er tradisjon for at kommunene får kompensasjon for økte demografikostnader gjennom vekst i de frie inntektene. Regjeringen har signalisert at det økonomiske handlingsrommet vil bli begrenset framover. Rådmannen har derfor ikke budsjettert med realvekst utover dette.

Skatt på inntekt og formue

Trondheim kommune har hatt høyere skattevekst enn landsgjennomsnittet så langt i 2019. Trondheim hadde en skattevekst fra august 2018 til august 2019 på 5,1 prosent, Klæbu har hatt en skattevekst på 5,2 prosent, mens skatteveksten på landsbasis var på 3,6 prosent. Veksten hittil i år ligger, både for Trondheim, Klæbu og landet, over årsanslaget i revidert nasjonalbudsjett (RNB) som var på 1,2 prosent.

Regjeringen har ikke kommet med et nytt skatteanslag etter revidert nasjonalbudsjett, men finansministeren har i Dagens næringsliv (DN) signalisert at skatteinntektene til kommunesektoren vil ligge fem milliarder kroner over anslaget i revidert nasjonalbudsjett. Merskattevekst etter RNB gir kun ekstra inntekt for kommunene i 2019. Årsaken til det er at veksten i frie inntekter, som regjeringen har signalisert vil ligge mellom 1 og 2 milliarder kroner i 2020, regnes fra regjeringens anslag på kommunenes frie inntekter i RNB 2019.

Trondheim kommune har som nevnt hatt en skattevekst på 5,1 prosent hittil i år. Skatteveksten har avtatt utover året. Det har dels sammenheng med at skatteinngangen i januar og februar var basert på et høyere kommunalt skatteøre enn resten av året, og dels med at kommunen fikk engangsinntekter i første halvår. Rådmannen antar derfor i 3. økonomirapport at skatteveksten vil avta ytterligere, og at vi vil ende opp med en skattevekst på omlag 4,2 prosent i 2019. Dette gir 6,28 milliarder kroner i samlet skatteinntekter for Trondheim i år. Rådmannen i Klæbu anslo i 2. tertialrapport at Klæbu kommune ville få 156 millioner kroner i skatteinntekt i 2019, det vil si en skattevekst på 3,3 prosent i 2019.

Rådmannen anslår at nye Trondheim kommune vil få 6,59 milliarder kroner i skatt på inntekt og formue i 2020. Rådmannen anslår at gamle Trondheim kommune i hele perioden 2020-2023 vil få en skattevekst som er noe høyere enn veksten på landsbasis. Hovedårsaken er at lokale befolkningsprognoser indikerer at Trondheim vil få høyere befolkningsvekst enn landsgjennomsnittet. I 2020 anslås det at gamle Trondheim kommune vil få en skattevekst som er et prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet. Dette er noe høyere enn hva høyere innbyggervekst alene skulle tilsi, og er begrunnet med at Trondheim har hatt høy skattevekst de siste årene. Rådmannen er usikker på om denne utviklingen vil fortsette. I perioden 2021-2023 anslås derfor skatteinngangen per innbygger i gamle Trondheim kommune å utvikle seg på linje med skatteinngangen per innbygger på landsbasis. Skatteinngangen i gamle Klæbu kommune antas å bli lavere enn veksten på landsbasis. Årsaken til det er at Klæbu i perioden 2013-2018 hadde en skattevekst som i snitt var 1,2 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet.

Tabellen under viser hvor høy befolkningsveksten og skatteveksten var for landet, Trondheim og Klæbu i perioden 2012-2018, og anslag på befolkningsvekst og skattevekst for perioden 2019-2023. Årsaken til at vi har skilt mellom Trondheim og Klæbu her er at vi i prognosemodellen som brukes for å beregne anslag på frie inntekter må beregne anslag for Trondheim og Klæbu hver for seg.

Høyere skattevekst enn budsjettert

Veksten i kommunenes skatteinntekter har vært langt høyere enn budsjettert de tre siste årene. I årene 2016-2018 ble kommunenes skatteinntekter henholdsvis 5, 4,5 og 4 milliarder kroner høyere enn vedtatt i nasjonalbudsjett. Som nevnt over har kommunene også i 2019 høyere skattevekst enn budsjettert.

Rådmannen bruker finansdepartementets anslag på skattevekst for landet når anslag på kommunens skatteinntekter utarbeides. Trondheim kommune har derfor, i likhet med landet for øvrig, hatt betydelig høyere inntektsvekst enn budsjettert de siste årene. I de siste årene har Trondheim kommune i tillegg hatt høyere skattevekst enn landet og høyere lokal vekst enn lagt til grunn i budsjettet. Det har også bidratt til høyere skattevekst enn budsjettert.

Selv om skatteinntektene har vært høyere enn vedtatt i nasjonalbudsjettet de siste årene ser ikke Rådmannen grunn til å avvike fra inntektsanslaget i nasjonalbudsjettet når skatteanslag for kommunen utarbeides. Finansdepartementet har de beste forutsetninger for å anslå inntekter på makronivå, og som i neste omgang benyttes for å anslå kommunesektorens inntektsutvikling.

Rammetilskudd

Rådmannen anslår at rammetilskuddet vil utgjøre 4,19 milliarder kroner i 2020. Rådmannens anslag er basert på at gamle Trondheim kommunes utgiftsbehov vil være 0,91 prosent i 2020, mens gamle Klæbu kommunes utgiftsbehov vil være på 1,01 prosent. Et utgiftsbehov på 0,91 prosent indikerer at kommunen er ni prosent rimeligere å drive enn landsgjennomsnittet. Rådmannen har budsjettert med at kommunen vil motta 75 millioner kroner i storbytilskudd og 17 millioner kroner i veksttilskudd. Rådmannen har budsjettert med at kommunen ikke vil motta skjønnstilskudd.

Usikkert inntektsanslag

Anslaget på frie inntekter er usikkert, og usikkerheten er større i år enn tidligere år. Det er flere årsaker til dette:

• Ny kommunestruktur fra 1.1.2020 gjør det vanskeligere å lage en god prognose på kommunenes rammetilskudd.
• Regjeringen har varslet at flere øremerkede tilskudd vil avvikles og innlemmes i rammetilskuddet i 2020. Det er foreløpig uklart om kommunen vil få mer eller mindre i inntekt som følge av dette.

Pris- og lønnskompensasjon

Rådmannen har lagt til grunn at lønnsveksten i kommunal sektor i nasjonalbudsjettet for 2020 blir estimert til 3,5 prosent og at prisveksten blir estimert til 1,9 prosent. Dette gir en kommunal deflator på 3,0 prosent. Estimatet er basert på anslag fra pengepolitisk rapport fra Norges Bank i juni 2019.

Rådmannen har i samsvar med vedtatt økonomiplan lagt inn et generelt effektiviseringskrav på alle tjenesteområder på 0,3 prosent. Effektivisering kan blant annet gjennomføres gjennom enøk-investeringer, redusert vikar- og konsulentbruk, effekter i forbindelse med digitalisering, gjenbruk, nye arbeidsmetoder og at kommunen tar i bruk en mer rasjonell bygningsmasse. For å gjennomføre effektiviseringen har Rådmannen brukt en lavere deflator enn 3,0 prosent når områdene har fått pris- og lønnskompensasjon. Konkret kompenseres driftsutgiftene med en lønnsvekst på 3,3 prosent og en prisvekst på 1,4 prosent. Dette gir en deflator på 2,6 prosent.

Forutsetninger om rentenivå

For å beregne kommunens netto finansutgifter er det lagt til grunn en renteprognose basert på Norges Banks referansebane fra Pengepolitisk rapport med vurdering av finansiell stabilitet 2/19. Rådmannen tar utgangspunkt i sentralbankens referansebane for styringsrenten og anslag for påslag i norsk tremåneders pengemarkedsrente. Utover dette legger Rådmannen på kredittmarginer basert på historisk utvikling.

Budsjettert rente for kommunens bankinnskudd er basert på vilkårene i dagens bankavtale. Flytende og fast rente på investeringslån er budsjettert ut fra dagens lånemarginer for kommuner. Budsjettert rente for VARFS-området er et anslag på 5-års swaprente (fastrente) tillagt en margin på 0,5 prosentpoeng, mens budsjettert rente på inntekter fra rentekompensasjonsordningene er et anslag på flytende Husbankrente. Budsjettert byggelånsrente tilsvarer gjennomsnittlig rente på investeringslån, tillagt 0,10 prosentpoeng. Renteberegningen for husleie baseres på budsjettert fastrente med et tillegg på 0,25 prosentpoeng.

Tabell 4-18 gir en oversikt over rentenivåene som er lagt til grunn.