Programområder

Med ordet program forstås en samling prosjekter og tiltak med et felles overordnet mål, som sammen skal bidra til forandringer og gevinster på en eller flere områder. Hensikten med å organisere aktivitet i programmer er altså erkjennelsen av at prosjekter og tiltak må gjøres på tvers av sektorer og profesjoner om utvikling skal skje i ønsket retning og komplekse samfunnsmål skal nås.

Områdeløft Saupstad/Kolstad

Områdeløft Saupstad-Kolstad (2013-2020) er statens og Trondheim kommunes felles program for områderettet innsats i bydelen Saupstad-Kolstad. Programmet avsluttes i 2020, men noen prosjekter ferdigstilles i 2021. Områdesatsingen har en velferdspolitisk begrunnelse og skal stimulere til positiv utvikling i bydelen gjennom å styrke dens kvaliteter og muligheter, og bidra til å motvirke sosiale segregering.

Prosjektene i programmet eies og gjennomføres av både kommune, fylke, borettslag, idrettslag og andre lokale aktører. Gjennom programmet fasiliteres endringsprosesser som bidrar til et helhetlig fokus på mulighetene i området. Områdeløft som metode styrker bydelen som lokal samfunnsutvikler. Erfaring herfra vil knyttes inn mot strategiene for bærekraftig by, universitetskommune/lærende samfunn og relasjonell velferd.

Formål

Områderettet innsats er et virkemiddel for å bedre miljø, boforhold og levekår i et geografisk avgrenset område. Innsatsen i programmet styres etter programmets fire hovedmål, i nært samarbeid med innbyggerne og lokale aktører i bydelen.

Planlagte aktiviteter

Mål 1: Saupstad-Kolstad er en bydel som fremmer livskvalitet og helse

Et helsefremmende lokalmiljø vil motvirke sosial ulikhet i helse. Gode møteplasser og lavterskeltilbud for en aktiv livsstil er viktige satsingsområder.

Tiltak som gjennomføres i 2020:

Familiesenter med styrket helsestasjon ferdigstilles
Aldersvennlig by: tiltak i bydelen utvikles i samarbeid med frivilligsentralen
Kulturskolens tilbud videreutvikles
Barn og unges livskvalitet og helse er tema i innvovasjonshub og ungdomsråd
Møteplasser- se tiltak under mål 4.

Mål 2: Barn og unge på Saupstad-Kolstad har kompetanse som styrker dem i møtet med framtidas utfordringer

Nye, moderne og funksjonelle skolebygg skal bidra til å øke områdets status og omdømme, og legge grunnlaget for utvikling, læring, og sosial og kulturell deltakelse. Skolene skal bidra til økt læringsutbytte og god språkutvikling for elevene, samordning og felles bruk av de ansattes kompetanse. Etablering av et lokalt kulturskolesenter skal bidra til økt deltakelse i kulturskolen. Skolebyggene skal samtidig bli et lokalsamfunnhus som styrker oppvekstvilkårene på tvers av sosial ulikhet.

Stolthet og tilhørighet til eget nærmiljø er viktig for å bygge opp områdets ressurser og muligheter. Barn og unges identitet og tilknytning til eget nærmiljø styrkes gjennom arenaer for deltakelse i områdeløftarbeidet.

Tiltak som gjennomføres i 2020:

Nye Huseby ungdomsskole og nye Huseby barneskole under bygging
Nytt kulturskolesenter under etablering
Ny Kolstad barnehage med tegnspråklig tilbud ferdigstilles
Innovasjonshub Saupstad- Kolstad videreutvikles
Saupstad-Kolstad ungdomsråd driftes siste år og arbeidet overføres i annen form

Mål 3: En bærekraftig bydel med variert boligsammensetning og høy kvalitet på infrastruktur og offentlige rom

Sammenhengen mellom det fysiske miljøet og det sosiale livet er bærebjelken for satsing på en bærekraftig bydel. Kvalitet i det fysiske miljøet,boligsammensetning, arealbruk, tilgjengelighet og sentrumsutvikling ses på i den helhetlig områdeutviklingen.

Tiltak som gjennomføres i 2020:

Ny gang- og sykkelbro mellom Saupstad og Rosten ferdigprosjekteres
Helhetlig kunstplan for Saupstad-Kolstad ferdigstilles og ny kunst etableres i bydelen.
Deler av vedtatt lysplan for bydelen realiseres
Tilbud for gående og syklende langs Saupstadringen igangsettes
Saupstad lokale sentrum:
1. Privat reguleringsplanprosess for nye boliger og næringslokaler
2. Rehabilitering av eksisterende senterbygg med nye lokaler for kommunale tjenester og næringsliv
3. Ny gangforbindelse som forbinder torget og skoleaksen
4. Blisterhaugen videreutvikles som parkområde i bydelens sentrum

Mål 4: en inkluderende bydel med møteplasser og muligheter til deltakelse

Gode møteplasser er viktig for å utvikle lokale fellesskap og styrke bo- og oppvekstmiljøet.

Tiltak som gjennomføres i 2020:

Dalen park ferdigstilles.
Saupstad bibliotek oppgraderes.
Søbstad helsehus 1.etasje åpnes og gjøres mer tilgjengelig.
Uformelle møteplasser i henhold til vedtatt strategisk plan for uterom ferdigstilles i regi av både borettslag og kommune.
Videreutvikle informasjonsformen “Vaffel og info”
Torget ved Saupstad senter gjøres mer tilgjengelig med tilkomst fra alle sider

Programaktiviteter

I 2020 skal områdesatsingen dokumenteres og evalueres, og det skal arrangeres en konferanse som oppsummerer områdeprogrammet.

Ressursinnsats

Program Områdeløft Saupstad/Kolstad finansieres gjennom årlige bevilgninger fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet via Husbanken. Det er i tillegg søkt Fylkesmannen om skjønnsmidler årlig siden 2016. For 2019 ble det innvilget 3,1 millioner kroner i områdeløftmidler fra Husbanken. Beløpet var da uendret siden 2018.

Trondheim kommunes egenandel for programledelse er 2,1 millioner kroner i 2019. Forslag til driftsramme for programledelse omtales i kapittel 17.Næring og samfunn. Den største ressursinnsatsen er likevel investeringene i nye skole- og barnehageanlegg i bydelen. Programmets mål konkretiseres under kapitler for de enkelte virksomhetsområder.

Digitalt førstevalg

Program for Digitalt førstevalg skal gjennomføre tiltak som legger til rette for at kommunikasjonen mellom kommunen og innbyggerne skjer digitalt. Dette i tråd med tidligere vedtak i bystyret (sak 73/14) vedrørende temaplan for IKT, digitalisering og velferdsteknologi. Rådmannen vil fremmer ny temaplan for teknologi og modernisering i 2020 som oppfølging av denne med nye fokusområder.

Formål

Programmet er en gjennomføringsorganisasjon, det vil si at programmet hjelper til med å gjennomføre prosjektene til riktig kostnad, til riktig tid og med god nok kvalitet. Programmet har som mål å utnytte felles ressurser best mulig gjennom koordinering av digitaliseringsprosjektene. Programmet samordner internt frikjøp, rekruttering og innleie av kompetente medarbeidere og prosjektledere. Programmet sørger for relevant verktøy og rutiner og deler “beste praksis”. Programmet bidrar til at aktuelle lover og retningslinjer, anbefalinger og kvalitetskrav er godt kjent og etterleves, eksempelvis brukermedvirkning, universell utforming, gevinstrealisering, sikkerhetsarkitektur, nasjonale standarder og forvaltningsregler. Programmet følger en helhetlig og tjenesteorientert arkitektur.

Planlagte aktiviteter

Program for Digitalt førstevalg går inn i sitt avsluttende år og vil gradvis redusere aktiviteten. I 2020 foreslår rådmannen følgende hovedaktiviteter i regi av programmet:

Politisk nivå

Digital møteportal for politikere innføres. Løsningen skal forbedre, automatisere og forenkle administrasjonen av den politiske beslutningsprosessen.

Fellesløsninger

Det etableres flere tjenester selvbetjeningsløsninger på Minside for innbyggerne. I 2020 videreutvikles blant annet løsninger for virksomheter samt at løsning for samtykke prioriteres.
Henvendelsesløsningen setter innbygger i fokus ved å standardisere kommunikasjonsflyten mellom innbyggere og kommunen. Løsningen generaliseres, slik at det gjør det enkelt å videreutvikle med nye arbeidsprosesser etter behov.

Oppvekst og utdanning

Trondheim er prosjektførende i det nasjonale samarbeidsprosjektet DigiBarnevern. I 2020 skal det gjennomføres en felles anskaffelse (sammen med Oslo, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Asker og Bærum) og valgt leverandør skal begynne utviklingen av nytt fagsystem for kommunalt barnevern i tett samarbeid med kommunene.

Byutvikling

It-støtte til digitale planprosesser anskaffes og utvikles i tråd med nasjonale krav på området (KS ePlanSak). Medvirkning og innbyggerinvolvering i planarbeidet står sentralt i prosjektet.
Prosjektet “serverings- salgs og skjenkebevilling” avsluttes i 2020. Løsningen forenkler, automatiserer og øker kvaliteten på prosessene for søker og saksbehandler, med stor grad av automatisering og selvbetjening, bedre oversikter og oppdaterte registre.
Prosjektet eiendomsavgifter innbefatter it-støtte for håndtering av eiendomsskatt og kommunaltekniske gebyrbelagte tjenester (inkludert elektronisk kommunikasjon med rørleggere, system for datainnsamling fra automatiske vannmålere og gebyrberegning for vann og avløp). I 2020 vil prosjektet innføre nytt fagsystem for håndtering av eiendomsskatt og vann-og avløpsgebyr som blant annet skal bidra til automatisk fangst av endringer og it-støtte ved besiktigelse, fastsettelse av takster, politisk behandling og varsling.

Kultur og næring

Digital kommunikasjonsløsning med idretten etableres med utgangspunkt i tidligere utviklede løsninger for frivillige lag og organisasjoner, og dagens bookingløsning optimaliseres slik at flere får glede av Trondheims idrettsanlegg og haller.

Ressursinnsats

Foreslåtte IT-investeringsmidler til gjennomføring av programmets prosjekter for 2020 omtales i kapittel 24; Interne tjenester og arbeidsgiverområdet.

Universitetskommunen 3.0

Universitetskommune er både et strategisk hovedgrep for kommunen i kommende periode, samtidig som det også er navnet på et eget program som skal fremme innovasjon og omstilling i offentlig sektor. Programmet er forankret i en forpliktende samarbeidsavtale mellom Trondheim kommune og NTNU, der partene over en periode på fem år har forpliktet seg til å utvikle og teste en lokal modell, etablere Universitetskommunen 3.0 som et nasjonalt prosjekt, og sammen arbeide for å påvirke nasjonal politikk med sikte på forbedre kommunenes forutsetninger for å ta en sentral rolle i et nasjonalt kunnskapssystem.

Formål

Universitetskommunen er blant annet inspirert av overgangen til Universitetssykehus, og forskriftsfestingen av anledning til å bruke benevnelsen Universitetssykehus. Spesialisthelsetjenesten vurderte at man selv måtte ta en mer aktiv rolle for å sikre tilgang til relevant kunnskap og kompetanse. I samarbeidet mellom kommunen og universitetet jobber partene sammen med å utvikle felles styringsformer som gjør at sammenhengen mellom samfunns- og kunnskapsmål blir enda tydeligere. Disse sammenhengene kommer så konkret til uttrykk gjennom endringer i undervisning, arbeidspraksis, etter- og videreutdanning, samt prioritering og organisering av felles forsknings- og utviklingsprosjekter, og bruk av byen som levende laboratorium.

Det nye med Universitetskommunen 3.0 er ikke at kommunen og universitetet samarbeider. Overgangen fra 1.0 til 3.0 handler mer om hvordan partnerne jobber, med økt vekt på problemstillinger som bryter ned grensene mellom fagdisipliner og virksomhetsområder, større grad av innvolvering av studenter og innbygger i arbeidet, og betoning av stedets / bydelens betydning for hvordan kommune og universitets kan bidra til læring og positiv utvikling sammen med andre samfunnsaktører.

Ressursinnsats

Styringsgruppen for Universitetskommunen har lagt til grunn at felles aktiviteter og prosjekter skal bygge på FNs bærekraftsmål, i tråd med nye nasjonale forventninger til kommunal- og fylkeskommunal samfunns- og arealplanlegging. Dette betyr blant annet at arbeidet med å utvikle en lokal modell, og et nasjonalt prosjekt, vil knyttes tettere opp mot Norges nasjonale forpliktelser og arbeidet med å følge opp FN’s 2030-agenda for bærekraftig utvikling.

I 2019 ble Universitetskommunen Trondheim tildelt status som såkalt Geneva UN Centre of Excellence on SDG City Transition, og Universitetskommunen blir dermed også en plattform i kommende periode for å synliggjøre regionale og nasjonale kunnskapsmiljøer på en internasjonal arena der svært mange kommuner leter etter modeller og løsninger for å nå bærekraftsmålene.

Utviklingen av Universitetskommunen 3.0 er gjenstand for en omfattende følgeevaluering, ledet av Sintef i samarbeid med Roskilde universitet. I evalueringen deltar Trøndelag fylkeskommune, Steinkjer kommune og nye Orkland kommune. Evalueringsarbeidet er en viktig forutsetning for å dokumentere arbeidet slik at det kan danne grunnlag for endringer i nasjonale rammebetingelser.

Report abuse