Om næring og samfunn

Om området

Arbeidsområdet næring og samfunn har ingen tjenesteproduserende enheter. Oppgavene består av prosess- og prosjektledelse, plan- og analysearbeid, samarbeid og nettverksarbeid, styrearbeid, sekretariatsfunksjoner og tildeling av tilskudd. Arbeidet skjer i samspill med næringsliv, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, andre kommuner og fylkeskommuner, sentrale myndigheter og andre offentlige etater. Arbeidet har i mange tilfeller internasjonale perspektiver og relasjoner, og er nært knyttet til politiske prosesser.

Tjenesteområdet skal løse oppgaver og nå mål innenfor Kommuneplanens samfunnsdel (b-sak 63/10), Strategisk næringsplan (b-sak 45/10), Helhetlig studentpolitikk (b-sak 149/17), Trondheim – Nordens beste studieby (b-sak 178/14), Felles masterplan for Trondheims bycampus (f-sak 49/14), Strategiplan for kulturnæringer i Trøndelag (b-sak 96/09) og Innovasjons- og gründerstrategi (b-sak 114/16).

Store deler av budsjettet innen området er knyttet til prosjekter og konstellasjoner hvor kommunen deltar sammen med næringsliv, utdanningsinstitusjoner og andre offentlige aktører. Våre samarbeidspartnere har store forventninger til at Trondheim kommune skal være en aktiv partner, yte økonomisk støtte og delta i ulike prosjekter.

Regionalt samarbeid

Etter Stortingets vedtak sommeren 2017 vil arbeidet med å slå sammen Klæbu og Trondheim kommuner fortsette i regi av Fellesnemnda, et politisk fellesorgan for den nye kommunen oppnevnt av de to kommunestyrene. Et partssammensatt utvalg skal sikre ansattes medvirkning. En vellykket sammenslåing fra 1.1.2020 krever administrativ innsats innen alle tjenesteområder.

Byen og landsdelen møter en rekke utfordringer knyttet til vekst og bosetting, kommunikasjon, klima, energi og ressursutnyttelse på land og i havet. En positiv utvikling er avhengig av regionens evne til å stå sammen.

En utfordring er å styrke regionen i den nasjonale konkurransen om sentrale statlige og private ressurser og investeringsbeslutninger. Vi har også en internasjonal konkurransesituasjon på enkelte felt. Trondheim kommune samarbeider med ni kommuner gjennom regionrådet i Trondheimsregionen for å styrke vår konkurransekraft. Hovedvekten ligger på næringsutvikling med grunnlag i strategisk næringsplan og interkommunal arealplan (IKAP). Flere av kommunene blir slått sammen med andre og får nye grenser fra 01.01.20. Avgrensning av Trondheimsregionen som regionråd og samarbeidsformer mellom kommunene må avklares.

Gjennom Byer i Midt-Norge samarbeider ti byer fra Kristiansund i sør til Namsos i nord om utfordringer som er relevante for alle byene. Arbeidet startet i 2004 gjennom en intensjonsavtale (b-sak 171/04; Samarbeidsavtale byer i Midt-Norge). Aktuelle områder for framtidig samarbeid er blant annet velferdsteknologi og næringsutvikling, der tilgang på arbeidskraft er et aktuelt tema.

For å styrke og befeste Trondheim og Trøndelag som en viktig havbruksregion og posisjonere regionen, har Trondheim, Hitra og Frøya kommuner inngått et samarbeid med næringsmiljøene langs kysten og kunnskapsmiljøene i Trondheim. Nye Nærøysund kommune er på vei inn i dette samarbeidet.

Næringsrettet arbeid

Innovasjon og etablering av nye bedrifter

Innovasjons- og gründerstrategien gir føringene for arbeidet innen dette området. Trondheimsregionen har etter hvert fått et mangfoldig innovasjonsmiljø, der utfordringen er å få på plass en bærekraftig økonomisk modell og en dynamikk i tilbudet som gjør at flere bedrifter vokser fortere enn de gjør i dag.

Som platinum-medlem i Technoport er det viktig at Trondheim kommune er en aktiv deltaker i organisasjonen. Det er blitt undertegnet en samarbeidsavtale, der Technoport skal bidra til profilering nasjonalt og internasjonalt av Trondheim som teknologihovedstad og innovasjonsby. Etablererveiledningen har i større grad blitt digitalisert, men med oppfølgingssamtaler med veiledere der det er nødvendig.

Kommersialisering av teknologi - utvikling av eksisterende næringsliv

Gjennom revisjonen av Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen i 2016, ble kommersialisering av teknologi ytterligere spisset som et kjerneområde for næringsutviklingen. For å nå målet om dobling av antall bedrifter og ansatte innen 2025 kreves det en bred innsats over mange områder, både med internasjonalisering, finansieringsordninger, styrke Trondheim som teknologihovedstad og gjennom tett samarbeid med FoU-miljøene. En annen viktig prioritet er å jobbe med å styrke klyngedannelse innen næringslivet, Trondheim kommune vil delta aktivt i allerede eksisterende og framtidige klynger.

Trondheim kommunes innkjøpskraft og tjenesteproduksjon som motor for næringsutvikling

Bystyret vedtok i møte 25.8.2016 Trondheim kommunes Innovasjons- og gründerstrategi (sak 114/16). Et av de viktigste punktene er å legge til rette for at Trondheim kommune blir en attraktiv og åpen arena for utprøving av nye tjenester og produkt, både som et bidrag til økt nyskaping og verdiskaping i næringslivet og for å sikre kontinuerlig innovasjon innen Trondheim kommune sine ansvarsområder. En ny modell for tettere samarbeid mellom bedrifter og Trondheim kommune vil bli prøvd ut i 2020.

Det grønne skiftet - arbeidet med Smarte byer

Det grønne skiftet vil ikke kunne gjennomføres uten at det utvikles et lønnsomt næringsliv som driver det fram. Å bidra til grønn næringsutvikling vil være en viktig prioritet i 2020, med blant annet en kartlegging av grønn konkurransekraft i regionen.

Kunnskaps- og studieby

Trondheim kommune vil fortsatt prioritere arbeidet med å skape og videreutvikle ulike samarbeidsarenaer innenfor kunnskapsbyfeltet. Trondheim kommune har pådriveransvaret for helheten i studiebysamarbeidet og for realisering av visjonen om å bli Nordens beste studieby. Suksesskriterier for arbeidet er å sørge for at samarbeidspartene tar i bruk mer av egen kompetanse og ressurser til studiebyarbeidet. Trondheim kommunes innsats for å nå målene om å bli Nordens beste studieby følges opp gjennom tre prioriterte satsinger for neste fireårsperiode:

• studentmedvirkning og aktiv ledelse og deltakelse i nettverkssamarbeid
• tjenestesamarbeid om tilbud rettet mot studenter og satsingsprosjekter innen psykisk helse, mobilitet og kobling studenter med byens arbeids- og næringsliv.
• helhetlig omdømmearbeid

For perioden foreslås det en aktiv satsning for å ivareta studentenes behov i helhetlig campus- og byutvikling og slik styrke studiebyens attraktivitet. Det skal legges til rette for at studentfrivilligheten blir en prioritert og anerkjent del av det frivillige Trondheim.

Trondheim kommune skal være en pådriver for, og har koordineringsrollen i å skape en attraktiv og levende bycampus. I april 2019 ble planprogrammet og veiledende plan for offentlige rom og forbindelser for bycampus Elgeseter vedtatt. Planarbeidet for å legge til rette for realisering av utbyggingen av NTNUs campus, studentvelferd og annen relatert utbygging vil fortsette med stor intensitet framover.

For å nå nullvekstmål, bærekraft og mangfold skal det arbeides aktivt med sosial infrastruktur, kultur, næring, byliv og god mobilitet. Området skal være en testarena for smartbyløsninger, universitetskommunesamarbeid, sirkulær økonomi, samskaping, aktørmobilisering og innbyggerinvolvering.

Trondheim kommune har en pådriver- og koordineringsrolle for å sikre samspill med øvrige strategier, planer og prosjekter for utviklingen av bycampus, innovasjonsdistrikt og kunnskapsaksen.

Områdeløft Saupstad-Kolstad

Gjennom programmet Områdeløft Saupstad-Kolstad vil rådmannen arbeide for å utvikle og styrke en bydel med svakt næringsgrunnlag.

På bakgrunn av formannskapets vedtak av 19. april 2017 arbeides det spesielt for å nå mål i Områdeløftets handlingsdel 2017-2020. Det skal legges til rette for oppbygging av bydelens kapasitet rundt sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon.

Det henvises for øvrig til kapittel 2 om Programområder for en nærmere omtale av Områdeløft Saupstad-Kolstad, som gjelder for alle kommunens fagområder.