Tobit

Kapittel 1 – Tobits ætt, fromhet og fangenskap i Ninive

1 Boken om Tobits ord, sønn av Tobiel, sønn av Ananiel, sønn av Aduel, sønn av Gabael, av Asaels ætt, av Naftalis stamme;

2 som i Enemessars, assyrerkongens tid, blev bortført fra Thisbe, som ligger på høyre hånd for den by som egentlig kalles Naftali i Galilea ovenfor Aser.

3 Jeg, Tobit, har vandret alle mitt livs dager på sannhetens og rettferdighetens veier, og jeg gjorde mange barmhjertighetsgjerninger mot mine brødre og mitt folk, som kom sammen med mig til Ninive, til assyrernes land.

4 Og da jeg var i mitt eget land, i Israels land, mens jeg ennå var ung, falt hele min fars stamme, Naftali, fra Jerusalems hus, som var utvalgt blant alle Israels stammer, for at alle stammene der skulde ofre, hvor den Høieste sin boligs tempel var viet og bygget for alle tider.

5 Da ofret alle de stammer som sammen hadde falt fra, og min fars hus, Naftali, til kalven Ba’al.

6 Men jeg alene gikk ofte til Jerusalem på høitidene, således som det var påbudt hele Israels folk ved en evig bestemmelse, og hadde med mig førstegrøden og tiender av avlingen, og det som først blev klippet; og dette gav jeg på alteret til prestene, Arons barn.

7 Den første tiendedel av all avling gav jeg til Arons sønner, som gjorde tjeneste i Jerusalem; en annen tiendedel solgte jeg og gikk og anvendte den hvert år i Jerusalem;

8 og den tredje gav jeg til dem som det sømmet sig, således som Debora, min fars mor, hadde pålagt mig, fordi jeg var blitt farløs.

9 Videre, da jeg var kommet i manns alder, tok jeg til ekte Anna av min egen ætt, og med henne avlet jeg Tobias.

10 Og da vi blev bortført som fanger til Ninive, åt alle mine brødre og de som var av min ætt, hedningenes brød;

11 men jeg holdt mig fra å ete;

12 fordi jeg kom Gud i hu av hele mitt hjerte.

13 Og den Høieste gav mig nåde og velvilje for Enemessars åsyn, så jeg blev hans forrådsforvalter.

14 Og jeg drog til Media og betrodde Gabael, Gabrias’ bror, i Rages, en by i Media, ti talenter sølv.

15 Men da Enemessar var død, regjerte hans sønn Sankerib i hans sted; og hans rike var urolig, så jeg ikke kunde dra til Media.

Tobit begraver de døde og mister sitt gods

16 Og i Enemessars tid gav jeg mange barmhjertighetsgjerninger til mine brødre og gav mitt brød til den hungrige,

17 og mine klær til den nakne; og så jeg nogen av mitt folk død eller kastet omkring ved Ninives murer, begravde jeg ham.

18 Og om kong Sankerib hadde slått nogen ihjel, da han var kommet og flyktet fra Judea, begravde jeg dem i hemmelighet; for i sin vrede drepte han mange, men likene blev ikke funnet, da kongen lot lete efter dem.

19 Og da en av ninivittene gikk og anklaget mig for kongen, at jeg begravde dem, og jeg skjulte mig, idet jeg forstod at man søkte mig for å drepe mig, drog jeg mig bort av frykt.

20 Da blev alt mitt gods med makt tatt fra mig, og intet blev mig tilbake, uten min hustru Anna og min sønn Tobias.

21 Og det gikk ikke fem og femti dager, før to av hans sønner drepte ham, og de flyktet til Ararats fjell; og Sarkedonos, hans sønn, regjerte i hans sted, og han satte over sin fars regnskaper og over alle hans anliggender Akiacharus, min bror Anaels sønn.

22 Og Akiacharus gikk i forbønn for mig, og jeg vendte tilbake til Ninive. Akiacharus var munnskjenk, seglbevarer, forvalter og tilsynsmann over regnskapene; og Sarkedonos satte ham ved sin side; og han var min brors sønn.

Kapittel 2 – Tobits barmhjertighet og blindhet

1 Da jeg så var kommet hjem igjen, og min hustru Anna var gitt mig tilbake sammen med min sønn Tobias, på pinsehøitiden, som er de syv ukers hellige høitid, blev der gjort i stand et godt måltid for mig, og jeg satte mig til bords for å ete.

2 Og da jeg så overflod av mat, sa jeg til min sønn: Gå og hent hvilken som helst fattig mann du finner av våre brødre, som kommer Herren i hu; og se, jeg venter på dig.

3 Men han kom tilbake og sa: Far, en av vårt folk er blitt kvalt og er kastet ut på torvet.

4 Da reiste jeg mig opp før jeg hadde smakt noe av maten og bar ham inn i et kammer til solen var gått ned.

5 Så vendte jeg tilbake og vasket mig og åt min mat i sorg,

6 idet jeg kom i hu den profeti av Amos, da han sa: Deres høitider skal bli vendt til sorg, og all deres glede til klage.

7 Derfor gråt jeg; og etter solnedgang gikk jeg og gjorde en grav og begravde ham.

8 Men mine naboer hånte mig og sa: Denne mann er ennå ikke redd for å bli drept for denne sak, han som flyktet bort; og se, han begraver de døde igjen.

9 Samme natt vendte jeg også tilbake fra begravelsen og sov ved muren i min forgård, idet jeg var uren, og mitt ansikt var utildekket.

10 Og jeg visste ikke at det var spurver i muren; og mens mine øyne var åpne, slapp spurvene varm skarn i mine øyne, og det kom hvithet i mine øyne; og jeg gikk til legene, men de hjalp mig ikke; dessuten underholdt Akiacharus mig inntil jeg drog til Elymais.

Anna arbeider, og Tobit prøves i sitt hus

11 Og min hustru Anna tok kvinnearbeid for å tjene til livets opphold.

12 Og da hun sendte det ferdige arbeidet hjem til eierne, betalte de henne lønnen og gav henne dessuten et kje.

13 Og da det var kommet inn i mitt hus og begynte å skrike, sa jeg til henne: Hvorfra er dette kje? er det ikke stjålet? gi det tilbake til eierne; for det er ikke tillatt å ete noget som er stjålet.

14 Men hun svarte mig imot: Det er gitt som gave ut over lønnen. Dog trodde jeg henne ikke, men bød henne gi det tilbake til eierne; og jeg blev skamfull over henne. Men hun svarte mig imot: Hvor er dine barmhjertighetsgjerninger og dine rettferdige gjerninger? se, du og alle dine gjerninger er kjent.

Kapittel 3 – Tobits og Saras bønner blir hørt

1 Da jeg var bedrøvet, gråt jeg og bad i min sorg og sa:

2 Herre, du er rettferdig, og alle dine gjerninger og alle dine veier er miskunn og sannhet, og du dømmer sant og rettferdig til evig tid.

3 Kom mig i hu og se til mig; straff mig ikke for mine synder og mine uforstandigheter og for mine fedres synder, som har syndet for ditt åsyn;

4 for de adlød ikke dine bud; derfor har du overgitt oss til plyndring og fangenskap og død og til et ordspråk til spott blant alle de folk som vi er spredt iblant.

5 Og nu er dine dommer mange og sanne; far med mig efter mine synder og mine fedres; for vi har ikke holdt dine bud og har ikke vandret i sannhet for ditt åsyn.

6 Gjør nu med mig som synes best for dig, og bød at min ånd tas fra mig, så jeg kan oppløses og bli jord; for det er bedre for mig å dø enn å leve, fordi jeg har hørt falske spottord og har stor sorg; bød derfor at jeg nu må bli befridd fra denne trengsel og gå til det evige sted; vend ikke ditt åsyn bort fra mig.

Sara spottes og ber om utfrielse

7 Samme dag hendte det også at i Ekbatana, en by i Media, blev Sara, Raguel’s datter, også spottet av sin fars tjenestepiker,

8 fordi hun var blitt gift med syv menn, som Asmodeus, den onde ånd, hadde drept før de hadde ligget med henne. Vet du ikke, sa de, at du har kvalt dine menn? du har allerede hatt syv menn, og du er ikke blitt kalt ved navnet efter nogen av dem.

9 Hvorfor slår du oss for dem? er de døde, så gå din vei efter dem; la oss aldri se av dig verken sønn eller datter.

10 Da hun hørte dette, blev hun meget bedrøvet, så hun tenkte på å kvele sig selv; men hun sa: Jeg er min fars eneste datter, og om jeg gjør dette, skal det bli til spott for ham, og jeg skal føre hans alderdom med sorg ned i graven.

11 Da bad hun mot vinduet og sa: Lovet er du, Herre, min Gud, og ditt hellige og herlige navn er lovet og æret til evig tid; la alle dine gjerninger prise dig til evig tid.

12 Og nu, Herre, vender jeg mine øyne og mitt ansikt mot dig

13 og sier: Ta mig bort fra jorden, så jeg ikke mer hører spott.

14 Du vet, Herre, at jeg er ren for all synd med mann,

15 og at jeg aldri har vanæret mitt navn eller min fars navn i mitt fangenskaps land; jeg er min fars eneste datter, og han har intet barn som kan være hans arving, og ingen nær slektning eller nogen levende sønn, som jeg kan bevare mig for til hustru; mine syv menn er allerede døde; og hvorfor skulde jeg leve? men om det ikke behager dig at jeg dør, så bød at det må tas hensyn til mig, og at miskunn vises mig, så jeg ikke mer hører spott.

16 Så blev deres begges bønner hørt for den store Guds majestet.

17 Og Rafael blev sendt for å helbrede dem begge, det vil si å ta bort hvitheten fra Tobits øyne og å gi Sara, Raguel’s datter, til hustru for Tobias, Tobits sønn, og å binde Asmodeus, den onde ånd; for hun tilhørte Tobias efter arverett. På samme tid kom Tobit hjem og gikk inn i sitt hus, og Sara, Raguel’s datter, kom ned fra sitt øvre kammer.

Kapittel 4 – Tobit formaner Tobias før reisen

1 På den dag kom Tobit i hu de penger som han hadde betrodd Gabael i Rages i Media,

2 og han sa med sig selv: Jeg har ønsket døden; hvorfor kaller jeg da ikke på min sønn Tobias, så jeg kan gi ham beskjed om pengene før jeg dør?

3 Og da han hadde kalt ham til sig, sa han: Min sønn, når jeg er død, så begrav mig; og forakt ikke din mor, men ære henne alle ditt livs dager, og gjør det som er henne til behag, og bedrøv henne ikke.

4 Kom i hu, min sønn, at hun så mange farer for din skyld, da du var i hennes liv; og når hun er død, så begrav henne hos mig i samme grav.

5 Min sønn, kom Herren vår Gud i hu alle dine dager, og la ikke din vilje stå til å synde eller overtrede hans bud; gjør rettferdighet hele ditt liv og følg ikke urettferdighetens veier.

6 For om du handler i sannhet, skal dine gjerninger lykkes for dig og for alle dem som lever rettferdig.

7 Gi almisse av ditt gods; og når du gir almisse, så la ikke ditt øye være misunnelig, og vend ikke ditt ansikt bort fra nogen fattig, så skal Guds åsyn ikke vendes bort fra dig.

8 Har du meget, så gi almisse derefter; har du lite, så frykt ikke for å gi efter det lille;

9 for du samler dig en god skatt til nødsdagen.

10 For almisse frier fra døden og tillater ikke å komme inn i mørket.

11 For almisse er en god gave for alle dem som gir den for den Høiestes åsyn.

Tobit lærer Tobias om renhet, rettferdighet og almisse

12 Vokt dig for all utukt, min sønn, og ta fremfor alt en hustru av dine fedres ætt, og ta ikke en fremmed kvinne til hustru, som ikke er av din fars stamme; for vi er profetenes barn, Noah, Abraham, Isak og Jakob; kom i hu, min sønn, at våre fedre fra begynnelsen av alle tok hustruer av sin egen ætt og blev velsignet i sine barn, og deres sæd skal arve landet.

13 Nu derfor, min sønn, elsk dine brødre og forakt ikke i ditt hjerte dine brødre, ditt folks sønner og døtre, ved ikke å ta en hustru av dem; for i hovmod er ødeleggelse og megen trengsel, og i utsvevelse er forfall og stor mangel; for utsvevelse er hungersnødens mor.

14 La ikke lønnen for nogen mann som har arbeidet for dig, bli hos dig over natten, men gi ham den straks; for om du tjener Gud, vil han også lønne dig; vær varsom, min sønn, i alt du gjør, og vær klok i all din ferd.

15 Gjør ikke mot noget menneske det du hater; drikk ikke vin så du blir drukken; og la ikke drukkenskap følge dig på din vei.

16 Gi av ditt brød til den hungrige og av dine klær til dem som er nakne; og efter din overflod gi almisse; og la ikke ditt øye være misunnelig når du gir almisse.

17 Øs ut ditt brød ved de rettferdiges begravelse, men gi intet til de ugudelige.

18 Be om råd hos alle som er vise, og forakt ikke noget råd som er gagnlig.

19 Lov Herren din Gud alltid, og begjær av ham at dine veier må bli ledet, og at alle dine stier og råd må lykkes; for hvert folk har ikke råd, men Herren selv gir alt godt, og han fornedrer hvem han vil, som han vil; nu derfor, min sønn, kom mine bud i hu, og la dem ikke vikes bort fra ditt sinn.

20 Og nu gjør jeg dig kjent at jeg betrodde ti talenter til Gabael, Gabrias’ sønn, i Rages i Media.

21 Og frykt ikke, min sønn, fordi vi er blitt fattige; for du har stor rikdom, dersom du frykter Gud og vender dig bort fra all synd og gjør det som er ham til behag.

Kapittel 5 – Tobias finner Rafael som reisefølge

1 Da svarte Tobias og sa: Far, jeg vil gjøre alt det som du har pålagt mig.

2 Men hvorledes kan jeg få pengene, siden jeg ikke kjenner ham?

3 Da gav han ham gjeldsbrevet og sa til ham: Søk dig en mann som kan gå med dig, mens jeg ennå lever, og jeg vil gi ham lønn; gå så og hent pengene.

4 Da han så gikk for å søke en mann, fant han Rafael, som var en engel.

5 Men han visste det ikke; og han sa til ham: Kan du gå med mig til Rages, og kjenner du disse steder vel?

6 Engelen sa til ham: Jeg vil gå med dig, og jeg kjenner veien vel; for jeg har hatt herberge hos vår bror Gabael.

7 Da sa Tobias til ham: Bli her for mig, til jeg har sagt det til min far.

8 Da sa han til ham: Gå, og dryg ikke. Så gikk han inn og sa til sin far: Se, jeg har funnet en som vil gå med mig. Da sa han: Kall ham til mig, så jeg kan få vite av hvilken stamme han er, og om han er en trofast mann til å gå med dig.

9 Så kalte han ham, og han kom inn, og de hilste på hverandre.

10 Da sa Tobit til ham: Bror, si mig av hvilken stamme og av hvilken ætt du er.

11 Da sa han til ham: Søker du stamme og ætt, eller en leiekar som kan gå med din sønn? Da sa Tobit til ham: Jeg vil vite, bror, din slekt og ditt navn.

12 Da sa han: Jeg er Asarjas, sønn av Ananias den store, og av dine brødre.

13 Da sa Tobit: Du er velkommen, bror; bli ikke vred på mig, fordi jeg har spurt for å få vite din stamme og din ætt; for du er min bror, av en ærlig og god ætt; for jeg kjenner Ananias og Jonatas, sønner av den store Samaias, da vi sammen gikk til Jerusalem for å tilbe og bar frem de førstefødte og fruktenes tiender; og de blev ikke forført ved våre brødres villfarelse. Min bror, du er av god ætt.

14 Men si mig, hvilken lønn skal jeg gi dig? vil du ha en drakme om dagen og det nødvendige, som til min egen sønn?

15 Ja, og dersom I vender trygt tilbake, vil jeg legge noget til din lønn.

16 Så blev de vel tilfredse. Da sa han til Tobias: Gjør dig rede til reisen, og Gud gi eder en god ferd. Og da hans sønn hadde gjort alt rede til reisen, sa hans far: Gå med denne mann, og Gud, som bor i himmelen, gjøre eders ferd lykkelig, og Guds engel være med eder. Så gikk de begge av sted, og den unge manns hund med dem.

Anna sørger over at Tobias drar bort

17 Men Anna, hans mor, gråt og sa til Tobit: Hvorfor har du sendt bort vår sønn? er han ikke vår hånds stav, når han går ut og inn for vårt åsyn?

18 Vær ikke begjærlig etter å legge penger til penger, men la det være som intet i sammenligning med vårt barn.

19 For det som Herren har gitt oss til livets opphold, er nok for oss.

20 Da sa Tobit til henne: Vær ikke bekymret, min søster; han skal vende tilbake i trygghet, og dine øyne skal se ham.

21 For den gode engel skal følge ham, og hans ferd skal lykkes, og han skal vende trygt tilbake.

22 Da holdt hun opp å gråte.

Kapittel 6 – Fisken ved Tigris og engelens råd

1 Og da de var på reise, kom de om aftenen til elven Tigris, og de tok herberge der.

2 Og da den unge mann gikk ned for å vaske sig, sprang en fisk opp av elven og vilde ha fortært ham.

3 Da sa engelen til ham: Grip fisken. Og den unge mann tok fatt på fisken og drog den på land.

4 Og engelen sa til ham: Åpne fisken og ta hjertet og leveren og gallen og legg dem i varetekt.

5 Så gjorde den unge mann som engelen hadde befalt ham; og da de hadde stekt fisken, åt de; og så gikk de begge videre på sin vei, inntil de nærmet sig Ekbatana.

6 Da sa den unge mann til engelen: Bror Asarjas, hvad skal hjertet og leveren og gallen av fisken brukes til?

7 Og han sa til ham: Når det gjelder hjertet og leveren, så skal man, dersom en djevel eller en ond ånd plager nogen, gjøre røkelse derav for mannen eller kvinnen, og den som er plaget, skal ikke mere bli hjemsøkt.

8 Og gallen er god til å salve en mann som har hvithet i sine øyne, og han skal bli helbredet.

Rafael taler om Sara og ekteskapet

9 Og da de var kommet nær til Rages,

10 sa engelen til den unge mann: Bror, i dag skal vi ta herberge hos Raguel, som er din frende; han har også én eneste datter, ved navn Sara; jeg vil tale for henne, at hun kan bli gitt dig til hustru.

11 For til dig hører retten til henne, eftersom du alene er av hennes slekt.

12 Og jomfruen er vakker og klok; hør nu på mig, og jeg vil tale med hennes far; og når vi vender tilbake fra Rages, skal vi holde bryllupet; for jeg vet at Raguel ikke kan gifte henne bort til nogen annen efter Moseloven, men han vil bli skyldig til døden, fordi arveretten heller tilhører dig enn nogen annen.

13 Da svarte den unge mann engelen: Jeg har hørt, bror Asarjas, at denne jomfru er blitt gitt til syv menn, og de døde alle i brudekammeret.

14 Og nu er jeg min fars eneste sønn, og jeg frykter for at om jeg går inn til henne, så dør jeg som de andre før mig; for en ond ånd elsker henne, og den skader ingen, uten dem som kommer til henne; derfor frykter jeg også for at jeg skal dø og føre min fars og min mors liv på grunn av mig ned i graven med sorg; for de har ingen annen sønn til å begrave dem.

15 Da sa engelen til ham: Husker du ikke de påbud som din far gav dig, at du skulde ta en hustru av din egen slekt? hør derfor på mig, min bror; for hun skal bli gitt dig til hustru; og regn intet på den onde ånd; for denne samme natt skal hun bli gitt dig i ekteskap.

16 Og når du kommer inn i brudekammeret, skal du ta av røkelsens aske og legge derpå noget av fiskens hjerte og lever og gjøre røkelse derav;

17 og djevelen skal lukte det og flykte bort og aldri mere komme tilbake; men når du kommer til henne, så stå begge opp og bed til den barmhjertige Gud, som vil forbarme sig over eder og frelse eder; frykt ikke, for hun er bestemt for dig fra begynnelsen; og du skal ta vare på henne, og hun skal gå med dig. Dessuten antar jeg at hun skal føde dig barn. Da Tobias hadde hørt dette, fikk han kjærlighet til henne, og hans hjerte blev fast knyttet til henne.

Kapittel 7 – Tobias kommer til Raguel og får Sara til hustru

1 Og da de kom til Ekbatana, gikk de inn i Raguel’s hus, og Sara møtte dem; og efter at de hadde hilst på hverandre, førte hun dem inn i huset.

2 Da sa Raguel til sin hustru Edna: Hvor lik er ikke denne unge mann Tobit, min frende!

3 Og Raguel spurte dem: Hvorfra er I, brødre? De svarte ham: Vi er av Naftalis sønner, som er bortført til Ninive.

4 Da sa han til dem: Kjenner I Tobit, vår frende? Og de sa: Vi kjenner ham. Da sa han: Er han ved god helse?

5 De sa: Han lever og er ved god helse. Og Tobias sa: Han er min far.

6 Da sprang Raguel opp og kysset ham og gråt,

7 og velsignet ham og sa til ham: Du er sønn av en ærlig og god mann. Men da han hørte at Tobit var blind, blev han bedrøvet og gråt.

8 Likeså gråt Edna, hans hustru, og Sara, hans datter. Og de tok vennlig imot dem; og efter at de hadde slaktet en vær av flokken, satte de rikelig med mat på bordet. Da sa Tobias til Rafael: Bror Asarjas, tal om de ting som du talte om på veien, og la denne sak bli avgjort.

9 Så la han saken frem for Raguel; og Raguel sa til Tobias: Et og drikk og vær glad;

10 for det sømmer sig at du tar min datter til hustru; dog vil jeg si dig sannheten.

11 Jeg har gitt min datter i ekteskap til syv menn, som døde den natt de kom inn til henne; men vær nu glad for denne stund. Men Tobias sa: Jeg vil intet ete her, før vi er blitt enige og har sverget til hverandre.

12 Raguel sa: Så ta henne fra nu av efter skikken; for du er hennes frende, og hun er din; og den barmhjertige Gud gi eder god lykke i alle ting.

13 Da kalte han sin datter Sara, og hun kom til sin far, og han tok henne ved hånden og gav henne til hustru for Tobias og sa: Se, ta henne efter Moseloven og før henne til din far. Og han velsignet dem.

14 Og han kalte på sin hustru Edna og tok papir og skrev et ektepaktsbrev og beseglet det.

15 Så begynte de å ete.

Sara føres til brudekammeret

16 Derefter kalte Raguel på sin hustru Edna og sa til henne: Søster, gjør i stand et annet kammer og før henne dit.

17 Da hun hadde gjort som han hadde befalt henne, førte hun henne dit; og hun gråt og tok imot sin datters tårer og sa til henne:

18 Vær ved godt mot, min datter; himmelens og jordens Herre gi dig glede for denne din sorg; vær ved godt mot, min datter.

Kapittel 8 – Tobias og Sara ber, og den onde ånd bindes

1 Og da de hadde spist, førte de Tobias inn til henne.

2 Og da han gikk inn, kom han i hu Rafaels ord og tok røkelsens aske og la fiskens hjerte og lever derpå og gjorde røkelse derav.

3 Da den onde ånd kjente lukten, flyktet han til Egyptens ytterste deler, og engelen bandt ham.

4 Og efter at de begge var lukket inne sammen, stod Tobias opp av sengen og sa: Søster, stå opp, og la oss bede om at Gud vil vise oss miskunn.

5 Da begynte Tobias å si: Lovet er du, våre fedres Gud, og lovet er ditt hellige og herlige navn til evig tid; himlene love dig, og alle dine skapninger.

6 Du skapte Adam og gav ham Eva, hans hustru, til hjelp og støtte; av dem kom menneskeslekten; du har sagt: Det er ikke godt at mennesket er alene; la oss gjøre ham en hjelper som er ham lik.

7 Og nu, Herre, tar jeg ikke denne min søster av lyst, men i rettskaffenhet; bød derfor i miskunn at vi må bli gamle sammen.

8 Og hun sa med ham: Amen.

Raguel frykter døden, men priser Gud

9 Så sov de begge den natt. Og Raguel stod opp og gikk og gjorde en grav,

10 idet han sa: Jeg frykter for at også han er død.

11 Men da Raguel var kommet inn i sitt hus,

12 sa han til sin hustru Edna: Send en av tjenestepikene, og la henne se om han lever; og om han ikke lever, så la oss begrave ham, og ingen få vite det.

13 Så åpnet tjenestepiken døren og gikk inn og fant dem begge sovende,

14 og hun gikk ut og fortalte dem at han levde.

15 Da priste Raguel Gud og sa: Gud, du er verdig til å prises med all ren og hellig lovsang; derfor love dine hellige dig med alle dine skapninger, og alle dine engler og dine utvalgte love dig til evig tid.

16 Du er lovet, fordi du har gjort mig glad, og det er ikke kommet over mig det jeg fryktet; men du har gjort med oss efter din store miskunn.

17 Du er lovet, fordi du har miskunnet dig over to som var sine fedres enbårne barn; gi dem miskunn, Herre, og fullfør deres liv i helse med glede og miskunn.

18 Da bød Raguel sine tjenere å fylle graven.

19 Og han holdt bryllupsfesten i fjorten dager.

20 For før bryllupsdagene var til ende, hadde Raguel med ed sagt til ham at han ikke skulde dra bort før de fjorten bryllupsdager var fullendt;

21 og derefter skulde han ta halvparten av hans gods og dra trygt til sin far og få resten når jeg og min hustru er døde.

Kapittel 9 – Rafael henter pengene hos Gabael

1 Da kalte Tobias på Rafael og sa til ham:

2 Bror Asarjas, ta med dig en tjener og to kameler og dra til Rages i Media til Gabael og hent pengene til mig og før ham med til bryllupet.

3 For Raguel har sverget at jeg ikke skal dra bort.

Gabael kommer til bryllupet

4 Men min far teller dagene, og om jeg drøyer lenge, vil han bli meget bedrøvet.

5 Så drog Rafael av sted og tok herberge hos Gabael og gav ham gjeldsbrevet; og han tok frem de poser som var forseglet og gav dem til ham.

6 Og tidlig om morgenen drog de begge sammen og kom til bryllupet; og Tobias velsignet sin hustru.

Kapittel 10 – Tobit og Anna venter i sorg

1 Men Tobit, hans far, telte dag for dag; og da reisedagene var til ende, og de ikke kom tilbake,

2 sa Tobit: Er de blitt holdt tilbake? eller er Gabael død, så det ikke er nogen som kan gi ham pengene?

3 Og han blev meget bedrøvet.

4 Da sa hans hustru til ham: Min sønn er død, siden han blir så lenge borte; og hun begynte å klage over ham og sa:

5 Nu bryr jeg mig ikke om noget, min sønn, siden jeg har latt dig gå, du mine øynes lys.

6 Tobit sa til henne: Vær stille, vær ikke bekymret; han er i live.

7 Men hun sa: Vær stille, og bedrag mig ikke; min sønn er død. Og hun gikk hver dag ut på veien som de var gått, og hun åt ikke om dagen og ophørte ikke hele netter med å klage over sin sønn Tobias, inntil de fjorten bryllupsdagene var til ende, som Raguel hadde sverget at han skulde tilbringe der. Da sa Tobias til Raguel: La mig dra, for min far og min mor håper ikke mere å se mig.

Tobias tar avskjed med Raguel og Edna

8 Men hans svigerfar sa til ham: Bli hos mig, og jeg vil sende bud til din far, og de skal fortelle ham hvordan det går med dig.

9 Men Tobias sa: Nei, la mig dra til min far.

10 Da stod Raguel opp og gav ham Sara, hans hustru, og halvparten av sitt gods, tjenere og fe og penger.

11 Og han velsignet dem og sendte dem bort og sa: Himmelens Gud gi eder en lykkelig ferd, mine barn.

12 Og han sa til sin datter: Ær din svigerfar og din svigermor, som nu er dine foreldre, så jeg kan høre godt om dig. Og han kysset henne. Edna sa også til Tobias: Himmelens Herre gi dig tilbake, min kjære bror, og gi at jeg må få se dine barn av min datter Sara før jeg dør, så jeg kan glede mig for Herren; se, jeg betror dig min datter i særlig tillit; gjør henne intet ondt.

Kapittel 11 – Tobias vender hjem, og Tobit får synet igjen

1 Efter disse ting drog Tobias videre og priste Gud for at han hadde gitt ham en lykkelig ferd; og han velsignet Raguel og Edna, hans hustru, og gikk videre på sin vei, inntil de nærmet sig Ninive.

2 Da sa Rafael til Tobias: Du vet, bror, hvorledes du forlot din far;

3 la oss skynde oss i forveien for din hustru og gjøre huset i stand.

4 Og ta fiskens galle i din hånd. Så gikk de videre, og hunden fulgte efter dem.

5 Anna satt og speidet på veien efter sin sønn.

6 Og da hun fikk øie på ham komme, sa hun til hans far: Se, din sønn kommer, og mannen som gikk med ham.

7 Da sa Rafael: Jeg vet, Tobias, at din far skal få synet igjen.

8 Salve derfor hans øyne med gallen; og når det svir i dem, skal han gni dem, og hvitheten skal falle bort, og han skal se dig.

9 Da løp Anna frem og falt sin sønn om halsen og sa til ham: Nu har jeg sett dig, min sønn; fra nu av er jeg tilfreds med å dø. Og de gråt begge.

10 Tobit gikk også frem mot døren og snublet; men hans sønn løp bort til ham

11 og tok fatt i sin far; og han strøk gallen på sin fars øyne og sa: Vær ved godt mot, min far.

12 Og da det begynte å svi i hans øyne, gned han dem;

13 og hvitheten løsnet fra øienkrokene; og da han så sin sønn, falt han ham om halsen.

14 Og han gråt og sa: Lovet er du, Gud, og lovet er ditt navn til evig tid, og lovet er alle dine hellige engler;

15 for du har tuktet mig og har forbarmet dig over mig; for se, jeg ser min sønn Tobias. Og hans sønn gikk inn med glede og fortalte sin far de store ting som var hendt ham i Media.

Sara mottas i Ninive med glede

16 Da gikk Tobit ut for å møte sin svigerdatter ved Ninives port, i glede og med lovprisning av Gud; og de som så ham gå, undret sig, fordi han hadde fått sitt syn igjen.

17 Men Tobias takket Gud for deres øyne, fordi Gud hadde forbarmet sig over ham. Og da han kom nær til Sara, sin svigerdatter, velsignet han henne og sa: Vær velkommen, datter; Gud være lovet, som har ført dig til oss; og lovet være din far og din mor. Og det var glede blant alle hans brødre som var i Ninive.

18 Og Akiacharus og Nasbas, hans brors sønn, kom.

19 Og Tobias’ bryllup blev holdt i syv dager med stor glede.

Kapittel 12 – Rafael åpenbarer hvem han er

1 Da kalte Tobit sin sønn Tobias til sig og sa til ham: Min sønn, se til at mannen som gikk med dig, får sin lønn; og du må gi ham mere.

2 Og Tobias sa til ham: Far, det skader mig ikke å gi ham halvparten av alt det jeg har brakt med mig;

3 for han har ført mig trygt tilbake til dig og gjort min hustru frisk og brakt mig pengene og dessuten helbredet dig.

4 Da sa den gamle: Det tilkommer ham.

5 Så kalte han på engelen og sa til ham: Ta halvparten av alt det I har brakt med eder, og gå bort i trygghet.

6 Da tok han dem begge til side og sa til dem: Lov Gud, pris ham og opphøi ham, og pris ham for de ting som han har gjort mot eder for alles øyne som lever. Det er godt å prise Gud og opphøie hans navn og på hederlig vis forkynne Guds gjerninger; derfor vær ikke trege til å prise ham.

7 Det er godt å skjule en konges hemmelighet, men det er ærefullt å åpenbare Guds gjerninger. Gjør det som er godt, og intet ondt skal ramme eder.

8 Bønn er god sammen med faste og almisse og rettferdighet. Lite med rettferdighet er bedre enn meget med urettferdighet. Det er bedre å gi almisse enn å samle gull;

9 for almisse frelser fra døden og renser bort all synd. De som øver almisse og rettferdighet, skal fylles med liv;

10 men de som synder, er fiender av sitt eget liv.

Rafael forklarer Guds skjulte gjerninger

11 Forvisst vil jeg ikke holde noget skjult for eder. Jeg sa jo: Det er godt å skjule en konges hemmelighet, men ærefullt å åpenbare Guds gjerninger.

12 Nu da, da du bad, og Sara, din svigerdatter, bar jeg minnet om eders bønner frem for Den Hellige; og da du begravde de døde, var jeg også med dig.

13 Og da du ikke drøyde med å stå opp og forlate ditt måltid for å gå og dekke den døde, var din gode gjerning ikke skjult for mig; men jeg var med dig.

14 Og nu har Gud sendt mig for å helbrede dig og Sara, din svigerdatter.

15 Jeg er Rafael, en av de syv hellige engler som frembærer de helliges bønner og går inn og ut for Den Helliges herlighet.

16 Da blev de begge forferdet og falt ned på sitt ansikt; for de fryktet.

17 Men han sa til dem: Frykt ikke, det skal gå eder vel; pris derfor Gud.

18 For ikke av nogen gunst fra min side, men ved vår Guds vilje er jeg kommet; pris ham derfor til evig tid.

19 Alle disse dager viste jeg mig for eder; men jeg åt og drakk ikke, men I så et syn.

20 Gi nu Gud takk; for jeg far opp til ham som sendte mig; men skriv alle de ting som er skjedd, i en bok.

21 Og da de reiste sig, så de ham ikke mere.

22 Da bekjente de Guds store og underfulle gjerninger og hvorledes Herrens engel hadde åpenbart sig for dem.

Kapittel 13 – Tobits lovsang over Gud og Jerusalem

1 Da skrev Tobit en bønnesang til glede og sa: Lovet være Gud, som lever til evig tid, og lovet være hans rike.

2 For han tukter og forbarmer sig; han fører ned til dødsriket og fører opp igjen; og det er ingen som kan unnslippe hans hånd.

3 Bekjenn ham for hedningene, Israels barn; for han har spredt oss blant dem.

4 Der skal I forkynne hans storhet og opphøie ham for alle levende; for han er vår Herre, og han er Gud, vår Far, til evig tid.

5 Og han vil tukte oss for våre misgjerninger og igjen forbarme sig og samle oss fra alle de folk som han har spredt oss iblant.

6 Dersom I vender om til ham av hele eders hjerte og av hele eders sinn og handler rett for hans åsyn, da vil han vende sig til eder og ikke skjule sitt åsyn for eder. Se derfor hva han vil gjøre med eder, og bekjenn ham med eders hele munn, og pris styrkens Herre og opphøi den evige Konge. I mitt fangenskaps land priser jeg ham og forkynner hans makt og herlighet for et syndig folk. O I syndere, vend om og gjør rett for hans åsyn; hvem vet om han vil ta imot eder og forbarme sig over eder?

7 Jeg vil opphøie min Gud, og min sjel skal prise himmelens Konge og glede sig over hans storhet.

8 La alle mennesker tale, og la alle prise ham for hans rettferdighet.

Jerusalem skal bygges opp i herlighet

9 O Jerusalem, den hellige stad, han vil tukte dig for dine barns gjerninger, men igjen forbarme sig over de rettferdiges sønner.

10 Pris Herren, for han er god; og pris den evige Konge, for at hans tabernakel med glede kan bygges opp i dig igjen, og at han der i dig kan gjøre dine bortførte glade og elske i dig til evig tid dem som er elendige.

11 Mange folkeslag skal komme langveis fra til Herren Guds navn med gaver i sine hender, ja gaver til himmelens Konge; alle slekter skal prise dig med stor glede.

12 Forbannet er alle de som hater dig, og velsignet skal alle de være som elsker dig til evig tid.

13 Fryd dig og gled dig over de rettferdiges barn; for de skal samles og prise de rettferdiges Herre.

14 O salige er de som elsker dig, for de skal glede sig i din fred; salige er de som har sørget over alle dine tuktelser; for de skal glede sig over dig når de har sett all din herlighet og skal fryde sig til evig tid.

15 La min sjel love Gud, den store Konge.

16 For Jerusalem skal bygges opp med safirer og smaragder og kostbare stener; dine murer og tårn og brystvern av rent gull.

17 Og Jerusalems gater skal brolægges med beryll og karbunkel og Ofirs stener.

18 Og alle hennes gater skal rope: Halleluja; og de skal prise ham og si: Lovet være Gud, som har opphøiet den til evig tid.

Kapittel 14 – Tobits siste ord og død

1 Så gjorde Tobit ende på å prise Gud.

2 Og han var åtte og femti år gammel da han mistet sitt syn, og det blev ham gitt tilbake efter åtte år; og han gav almisse og vokste i frykt for Herren Gud og priste ham.

3 Og da han var blitt meget gammel, kalte han sin sønn og sin sønnesønner og sa til ham: Min sønn, ta dine barn; for se, jeg er blitt gammel og er rede til å fare bort fra dette liv.

4 Dra til Media, min sønn; for jeg tror visselig det som profeten Jonas har talt om Ninive, at den skal omstyrtes; og at det for en tid heller skal være fred i Media; og at våre brødre skal ligge spredt på jorden borte fra det gode land; og at Jerusalem skal ligge øde, og Guds hus i den skal bli brent og ligge øde for en tid;

5 men at Gud igjen skal forbarme sig over dem og føre dem tilbake til landet, hvor de skal bygge et tempel, men ikke som det første, inntil den tidsalder er fullendt; og derefter skal de vende tilbake fra alle sine fangenskapssteder og bygge Jerusalem herlig, og Guds hus skal bygges i den til evig tid med en herlig bygning, således som profetene har talt om den.

6 Og alle folkeslag skal vende om og frykte Herren Gud i sannhet og begrave sine avguder.

7 Så skal alle folkeslag prise Herren, og hans folk skal bekjenne Gud, og Herren skal opphøie sitt folk; og alle de som elsker Herren Gud i sannhet og rettferdighet, skal glede sig og vise miskunn mot våre brødre.

8 Og nu, min sønn, dra bort fra Ninive; for de ting som profeten Jonas har talt, skal visselig gå i oppfyllelse.

9 Men hold du loven og budene og vis dig barmhjertig og rettferdig, så det kan gå dig vel.

10 Og begrav mig sømmelig og din mor hos mig; men bli ikke lenger i Ninive. Kom i hu, min sønn, hvorledes Aman handlet mot Akiacharus, som hadde oppfostret ham, hvorledes han førte ham fra lys til mørke, og hvorledes han gjengjeldte ham; men Akiacharus blev frelst, mens den andre fikk sin lønn; for han fór ned i mørket. Manasses gav almisse og slapp unna dødens snarer som var lagt for ham; men Aman falt i snaren og omkom.

11 Derfor, min sønn, se nu hva almisse gjør, og hvorledes rettferdighet frelser. Da han hadde sagt disse ting, opgav han ånden i sengen, hundre og åtte og femti år gammel; og han begravde ham med ære.

Tobias drar til Media og ser Ninives fall

12 Og da Anna, hans mor, var død, begravde han henne hos sin far. Men Tobias drog bort med sin hustru og sine barn til Ekbatana, til Raguel, sin svigerfar,

13 hvor han blev gammel med ære, og han begravde sin svigerfar og sin svigermor med ære, og han arvet deres gods og sin far Tobits.

14 Og han døde i Ekbatana i Media, hundre og syv og tyve år gammel.

15 Men før han døde, hørte han om Ninives ødeleggelse, som blev inntatt av Nebukadnesar og Assuerus; og før sin død gledet han sig over Ninive.

Kildeteksten for denne norske oversettelsen er hentet fra følgende webadresse -

https://quod.lib.umich.edu/cgi/r/rsv/rsv-idx?type=DIV1&byte=3785365

Denne oversettelsen har fått overskrifter 2026.

Norsk oversettelse utarbeidet ved hjelp av KI (AI), 2025.