Apostlenes brev

1. INNLEDNING OG ADVARSEL MOT FALSKE APOSTLER
Boken som Jesus Kristus åpenbarte for sine disipler: og hvorledes Jesus Kristus åpenbarte boken for apostlenes forsamling (kollegium), Jesu Kristi disipler, ja den bok som er for alle mennesker. Simon og Kerintus, de falske apostler, om hvem det er skrevet at intet menneske skal holde sig til dem, for i dem er det svik, hvorved de fører mennesker til fortapelse. (Boken er blitt skrevet) forat I skal være standhaftige og ikke vike tilbake eller bli forferdet, og ikke avvike fra evangeliets ord som I har hørt. Likesom vi har hørt det, holder vi det i minne og har skrevet det for hele verden. Vi anbefaler eder, våre sønner og våre døtre, med glede, i Guds, verdens Herres Faders navn, og i Jesu Kristi navn. Nåden bli mangfoldig over eder.

2. APOSTLENES HILSEN TIL MENIGHETENE
Vi, Johannes, Thomas, Peter, Andreas, Jakob, Filip, Bartolomeus, Matteus, Natanael, Judas Zelotes og Kefas, skriver til menighetene i øst og vest, i nord og syd, og forkynner og meddeler eder det som angår vår Herre Jesus Kristus: vi skriver efter det som vi har sett og hørt og rørt ved ham, efter at han var opstanden fra de døde, og hvorledes han åpenbarte for oss store og underfulle og sanne ting.

3. KRISTUSBEKJENNELSEN
Dette vet vi: at vår Herre og gjenløser Jesus Kristus er Gud, Guds Sønn, som blev sendt av Gud, hele verdens Herre, dens skaper og opprettholder, han som nevnes med alle navn og er høyt ophøiet over alle makter, herrenes Herre, kongenes Konge, herskernes Hersker, den himmelske, som sitter over kjerubene og serafene ved Faderens trones høire hånd; han som ved sitt ord gjorde himlene og dannet jorden og det som er i den, og satte grenser for havet, så det ikke skulde overskride dem; også dypene og kildene, at de skulde bryte frem og flyte over jorden; dagen og natten, solen og månen fastsatte han, og stjernene på himmelen; han som skilte lyset fra mørket; som kalte frem dødsriket, og i et øieblikk ordnet vinterens regn, sneen (skyen), haglet og isen, og dagene i deres særegne tider; som lar jorden skjelve og igjen stadfester den; som skapte mennesket i sitt eget bilde, efter sin lignelse, og ved fedrene i fordums tid og profetene er det kunngjort (eller: og talte i lignelser med fedrene i fordums tid og profetene i sannhet), om hvem apostlene forkynte, og som disiplene rørte ved. På Gud, Herren, Guds Sønn, tror vi, at han er Ordet blitt kjød: at han av Maria, den hellige jomfru, tok et legeme, avlet av Den Hellige Ånd, ikke av kjødets vilje (lyst), men ved Guds vilje; at han blev svøpt i svøpeklær i Betlehem og åpenbaret, og vokste opp og kom til moden alder, hvilket også vi så.

4. JESU BARNDOM OG UNDERVISNING
Dette gjorde vår Herre Jesus Kristus, han som blev sendt av Josef og Maria, sin mor, for å oplæres. [Og] da han som lærte ham, sa til ham: Si Alpha, da svarte han og sa: Si du mig først hvad Beta er (sannsynligvis: Si du mig først hvad Beta er. Jf. den markosianske fortelling sitert av Ireneus [se ovenfor, Thomas-evangeliet] – fortellingen finnes i våre tekster av Thomas-evangeliet og går igjen i alle barndomsevangeliene). Dette som da skjedde, er sant og i sannhet.

5. JESU UNDERGJERNINGER
Derefter var det et bryllup i Kana i Galilea; og de innbød ham med hans mor og hans brødre, og han forvandlet vann til vin. Han opvakte døde, han lot lamme gå; ham hvis hånd var vissen, lot han strekke den ut, og kvinnen som hadde hatt blodgang i tolv år, rørte ved falden av hans kledning og blev helbredet i samme stund. Og da vi undret oss over det under som var gjort, sa han: Hvem rørte mig Da sa vi: Herre, menneskemengden trykker sig inn på dig. Men han svarte og sa til oss: Jeg merker at en kraft er gått ut fra mig. Straks kom den kvinnen frem for ham og svarte og sa til ham: Herre, jeg rørte dig. Og han svarte og sa til henne: Gå bort, din tro har frelst dig. Derefter lot han døve høre og blinde se; av dem som var besatte, drev han ut de urene ånder, og han renset spedalske. Den ånd som bodde i en mann, hvis navn var Legion, ropte mot Jesus og sa: Før tiden for vår ødeleggelse er kommet, er du kommet for å drive oss ut. Men Herren Jesus truet ham og sa: Far ut av dette menneske og gjør ham ingen skade. Og han fór inn i svinene og druknet dem i vannet, og de blev kvalt.
Derefter vandret han på sjøen, og vindene blåste, og han ropte mot dem (truet dem), og sjøens bølger blev stille. Og da vi, hans disipler, ikke hadde penger, spurte vi ham: Hvad skal vi gjøre for tolloppkreveren Og han svarte og sa til oss: La en av eder kaste en krok i dypet og ta op en fisk, og i den skal han finne en penning; den skal I gi tolloppkreveren for mig og eder. Og derefter, da vi ikke hadde brød, men bare fem brød og to fisker, bød han folket å sette sig ned, og tallet på dem var fem tusen, foruten barn og kvinner. Vi satte brødstykker frem for dem, og de åt og blev mette, og det blev til overs, og vi fylte tolv kurver med stykkene som var igjen, idet vi spurte hverandre og sa: Hvad betyr disse fem brød De er et bilde på vår tro på de kristnes Herre (i den store kristenhet), nemlig på Faderen, Herren den Allmektige, og på Jesus Kristus, vår gjenløser, på Den Hellige Ånd, trøsteren, på den hellige kirke og på syndenes forlatelse.

6. FORMANING TIL STANDHAFTIGHET
Disse ting åpenbarte vår Herre og Frelser for oss og lærte oss. Og vi gjør likesom han, forat I skal bli delaktige i vår Herres nåde og i vår tjeneste og vår takksigelse (herlighet), og tenke på det evige liv. Vær standhaftige og vakl ikke i kunnskapen om og tilliten til vår Herre Jesus Kristus, og han vil forbarme sig over eder og frelse eder evindelig, i all evighet.
Her begynner den koptiske tekst.

7. NY ADVARSEL MOT KERINTUS OG SIMON
Kerintus og Simon er kommet for å fare omkring i verden, men de er fiender av vår Herre Jesus Kristus; for de fordreier ordet og sannheten, ja (troen på) Jesus Kristus. Hold eder derfor langt borte fra dem, for i dem er døden, og stor urenhet og fordervelse, ja i dem som dommen og enden og den evige fortapelse skal komme over.

8. APOSTLENES VITNESBYRD
Derfor har vi ikke holdt oss tilbake fra å skrive til eder om Kristi, vår Frelsers, vitnesbyrd, om det han gjorde, da vi fulgte ham, hvorledes han opplyste vår forstand . . . .

9. KORSFESTELSEN OG GRAVEN
Om ham vitner vi, at Herren er han som blev korsfestet under Pontius Pilatus og Arkelaus mellem de to røvere (og sammen med dem blev han tatt ned fra korsets tre, Etiop.), og blev begravet på et sted som kalles Hodeskallestedet (Kranion). Dit gikk tre kvinner, Maria, hun som var i slekt med Marta, og Maria Magdalena (Sarrha, Marta og Maria, Etiop.), og de tok salver for å utgyte dem over legemet, gråtende og sørgende over det som var skjedd. Og da de nærmet sig graven, så de inn og fant ikke legemet (Etiop.: de fant stenen bortvaltet og inngangen åpnet).

10. KVINNENES BUDSKAP OM OPPSTANDELSEN
Og mens de sørget og gråt, åpenbarte Herren sig for dem og sa til dem: Hvem gråter I over Gråt ikke mere; jeg er han som I søker. Men la en av eder gå til eders brødre og si: Kom, Mesteren er opstanden fra de døde. Marta (Maria, Etiop.) kom og fortalte oss det. Vi sa til henne: Hvad har vi med dig å gjøre, kvinne Er det mulig at han som er død og begravet, skal leve Og vi trodde henne ikke, at Frelseren var opstanden fra de døde. Da vendte hun tilbake til Herren og sa til ham: Ingen av dem har trodd mig, at du lever. Han sa: La en annen av eder gå til dem og si det igjen. Maria (Sarrha, Etiop.) kom og sa det til oss igjen, og vi trodde henne ikke; og hun vendte tilbake til Herren og fortalte også hun ham det.

11. DEN OPPSTANDNE ÅPENBARER SIG FOR APOSTLENE
Da sa Herren til Maria og hennes søstre: La oss gå til dem. Og han kom og fant oss inne (sittende tildekket eller fiskende, Etiop.), og han kalte oss ut; men vi mente at det var et spøkelse og trodde ikke at det var Herren. Da sa han til oss: Kom, frykt ikke. Jeg er eders mester, ja jeg, o Peter, som du fornektet tre ganger; og vil du nå fornekte igjen Og vi kom til ham, tvilende i våre hjerter på om det var han. Da sa han til oss: Hvorfor tviler I ennå og er vantro Jeg er han som talte til eder om mitt kjød og min død og min opstandelse. Men forat I skal vite at jeg er han, så legg du, Peter, din finger i naglemerkene i mine hender, og du også, Thomas, legg din finger i spydsåret i min side; men du, Andreas, se på mine føtter og se om de trykker jorden; for det er skrevet hos profeten: Et djevelsk spøkelse setter intet fotavtrykk på jorden.

12. OPPSTANDELSENS VIRKELIGHET
Og vi rørte ved ham, forat vi i sannhet skulde vite om han var opstanden i kjød; og vi falt ned på våre ansikter (og tilbad ham) og bekjente vår synd, at vi hadde vært vantro. Da sa vår Herre og Frelser til oss: Reis eder, og jeg vil åpenbare for eder det som er over himmelen og i himmelen, og eders hvile som er i himlenes rike. For min Fader har gitt mig makt (sendt mig, Etiop.) til å føre eder dit op, og også dem som tror på mig.

13. KRISTI FERD GJENNEM HIMLENE
Og det som han åpenbarte for oss, er dette, som han talte: Det skjedde da jeg var i ferd med (hadde i sinne) å komme hit fra alles Fader, og jeg fór gjennom himlene, da ikledde jeg mig Faderens visdom, og jeg ikledde mig hans makts kraft. Jeg var i himmelen, og jeg gikk forbi erkeenglene og englene i deres skikkelse, likesom om jeg var en av dem, blandt fyrstedømmene og maktene. Jeg gikk igjennom dem, fordi jeg eide visdommen fra ham som hadde sendt mig. Og englenes øverste hærfører er Mikael, og Gabriel og Uriel og Rafael fulgte mig til det femte fastvelv (himmel), for de tenkte i sitt hjerte at jeg var en av dem; så stor makt hadde min Fader gitt mig. Og på den dag smykket jeg erkeenglene med en underfull røst (så kopt.: Etiop., Lat.: jeg fikk dem til å skjelve – forbauset dem), forat de skulde gå til Faderens alter og tjene og fullbyrde tjenesten inntil jeg skulde vende tilbake til ham. Og således virket jeg liknelsen ved min visdom; for jeg blev alt i alle, forat jeg skulde prise Faderens husholdning og fullbyrde hans herlighet som sendte mig (verbenes orden kan vel være ombyttet), og vende tilbake til ham. (Her utelater den latinske tekst uten bemerkning et betydelig stykke av teksten, nær frem til begynnelsen av kap. 17.)

14. KRISTUS, GABRIEL OG MARIA
For I vet at engelen Gabriel bar budskapet til Maria. Og vi svarte: Ja, Herre. Han svarte og sa til oss: Minnes I da ikke at jeg sa til eder for en liten stund siden: Jeg blev en engel blant engler, og jeg blev alt i alle Vi sa til ham: Ja, Herre. Da svarte han og sa til oss: På den dag da jeg tok skikkelse av engelen Gabriel, åpenbarte jeg mig for Maria og talte med henne. Hennes hjerte tok imot mig, og hun trodde (hun trodde og lo, Etiop.), og jeg formet mig selv og gikk inn i hennes legeme. Jeg blev kjød; for jeg alene var min egen tjener i det som angikk Maria (jeg var min egen sendebud, Etiop.), i en engels skikkelse. For således måtte jeg gjøre (eller: således var jeg vant til å gjøre). Derefter vendte jeg tilbake til min Fader (Kopt.: Efter min tilbakevenden til Faderen, og fortsetter).

15. PÅSKEN, FENGSELET OG MINNET
Men minnes min død. Når påsken (Easter, pascha) kommer, skal en av eder bli kastet i fengsel for mitt navns skyld; og han skal være i sorg og bedrøvelse, fordi I holder påske mens han er i fengsel og skilt fra eder, for han vil sørge over at han ikke holder påske sammen med eder. Og jeg vil sende min kraft i skikkelse av min engel Gabriel, og fengselets dører skal åpnes. Og han skal gå ut og komme til eder og holde nattevakt med eder inntil hanen galer. Og når I har fullbyrdet minnet som holdes om mig, og agapen (kjærlighetsmåltidet), skal han igjen bli kastet i fengsel til et vitnesbyrd, inntil han kommer ut derfra og forkynner det som jeg har overgitt eder.
Og vi sa til ham: Herre, er det da nødvendig at vi igjen skal ta kalken og drikke (Herre, fullbyrdet ikke du selv påskens drikk; er det da nødvendig at vi skal fullbyrde den igjen, Etiop.) Da sa han til oss: Ja, det er nødvendig, inntil den dag da jeg kommer igjen, sammen med dem som er blitt drept for mitt navns skyld (kommer med mine sår, Etiop.).

16. HERRENS GJENKOMST
Da sa vi til ham: Herre, det som du har åpenbart for oss (åpenbarer, Etiop.) er stort. Vil du komme i noen skapnings kraft eller i nogen skikkelse (i hvilken kraft eller skikkelse vil du komme, Etiop.) Han svarte og sa til oss: Sannelig sier jeg eder: Jeg skal komme som solen når den er opprunnet, og min glans skal være syv ganger dens glans. Skyenes vinger skal bære mig i herlighet, og korsets tegn skal gå foran mig, og jeg skal komme til jorden for å dømme levende og døde.

17. TIDEN FOR KOMMEN OG ENHETEN MED FADEREN
Vi sa til ham: Herre, efter hvor mange år skal dette skje Da sa han til oss: Når den hundrede del og den tyvende del er fullendt, mellem pinse og de usyrede brøds høitid, da skal min Faders komme være (så kopt.: Når hundre og femti år er forløpet, i påskens og pinsens dager, osv., Etiop.: … (ufullstendig ord) år er fullendt, mellem de usyrede brød og pinse skal min Faders komme være, lat.).³
Vi sa til ham: Nå sier du til oss: Jeg vil komme; og hvorledes sier du da: Han som sendte mig, er den som skal komme Da sa han til oss: Jeg er helt i Faderen, og min Fader er i mig. Da sa vi til ham: Vil du da virkelig forlate oss inntil din komme Hvor kan vi finne en mester Men han svarte og sa til oss: Vet I da ikke at likesom jeg hittil har vært her, så var jeg også der, hos ham som sendte mig Og vi sa til ham: Herre, er det da mulig at du både kan være her og der Men han svarte oss: Jeg er helt i Faderen og Faderen i mig, på grunn av (med hensyn til) likheten i skikkelse og kraft og fylde og lys og det fulle mål og røsten. Jeg er Ordet; jeg er blitt for ham en ting, det vil si (ord mangler) av tanken, fullbyrdet i typen (liknelsen); jeg er kommet inn i Ogdoaden (det åttende tall), som er Herrens dag. [Herrens dag betraktet som ukens åttende dag.] (I stedet for disse setninger har Etiop.: Jeg er av hans likhet og skikkelse, av hans kraft og fullkommenhet og av hans lys. Jeg er hans fullkomne (fullendte, hele) ord.)

18. FULLBYRDELSEN OG DET NYE BUD
Men det skjedde efter at han var blitt korsfestet og var død og opstanden igjen, da verket var fullendt som blev utført i kjød, og han var korsfestet og himmelfarten var skjedd ved dagenes ende, da sa han således, osv. (Dette er et innskudd, i stedet for ord som oversetteren ikke forstod eller fant kjetterske.) Men hele fullbyrdelsen av fullbyrdelsen skal I se efter forløsningen som er skjedd ved mig, og I skal se mig, hvorledes jeg farer op til min Fader som er i himmelen. Men se, nå gir jeg eder et nytt bud: Elsk hverandre, og [et blad mangler i den koptiske tekst] lyd hverandre, forat freden alltid skal herske iblandt eder. Elsk eders fiender, og det som I ikke vil at menneskene skal gjøre mot eder, det skal I ikke gjøre mot noget menneske.

19. FORKYNNELSEN, HÅPET OG HVILEN
Og dette skal I også forkynne og lære dem som tror på mig, og forkynne min Faders himmelrike, og hvorledes min Fader har gitt mig makten, forat I skal føre min himmelske Faders barn nær. Forkynn, og de skal få tro, forat I skal være dem for hvem det er forordnet at de skal føre hans barn til himmelen.
Og vi sa til ham: Herre, for dig er det mulig å fullbyrde det som du sier oss; men hvorledes skal vi være i stand til å gjøre det Han sa til oss: Sannelig sier jeg eder: forkynn og kunngjør som jeg befaler eder; for jeg vil være med eder, for det er min gode vilje å være med eder, forat I skal være arvinger sammen med mig i himmelriket, ja i hans rike som sendte mig. Sannelig sier jeg eder: I skal være mine brødre og mine venner, for min Fader har funnet behag i eder; og således skal også de være som tror på mig ved eder. Sannelig sier jeg eder: så stor og så megen glede har min Fader beredt for eder, at englene og maktene har ønsket og ønsker å se den og skue den; men det er dem ikke gitt å se min Faders herlighet. Vi sa til ham: Herre, hvad er dette som du taler til oss om
Kopt. begynner igjen: ord mangler.
Han svarte oss: I skal skue et lys, langt herligere enn det som skinner . . . (skinner klarere enn lyset og er mer fullkomment enn fullkommenheten. Og Sønnen skal bli fullkommen ved Faderen som er Lys, for Faderen er den fullkomne som fullbyrder død og opstandelse, og I skal se en fullkommenhet mer fullkommen enn den fullkomne. Og jeg er helt ved Faderens høire hånd, ja i ham som gjør fullkommen. Så Etiop.: Kopt. har lakuner).
Og vi sa til ham: Herre, i alle ting er du blitt frelse og liv for oss, fordi du gjør et slikt håp kjent for oss. Og han sa til oss: Vær ved godt mot og hvil i mig. Sannelig sier jeg eder: eders hvile skal være ovenfor (), på det sted hvor der verken er mat eller drikke, eller bekymring (Kopt.: glede) eller sorg, eller bortgang av dem som er der; for I skal ikke ha del i (jordiske ting, Etiop.), men I skal bli mottatt i min Faders evighet. Likesom jeg er i ham, så skal også I være i mig.
Atter sa vi til ham: I hvilken skikkelse — i englers skikkelse, eller i kjød Han svarte og sa til oss: Se, jeg har ikledd mig eders kjød, hvori jeg blev født og korsfestet, og er opstanden igjen ved min Fader som er i himmelen, forat profetien av David, profeten, skulde bli fullbyrdet, med hensyn til det som blev forkynt om mig og min død og min opstandelse, idet han sier:
Herre, mange er blitt mine fiender, og mange er de som reiser sig imot mig.
Mange er de som sier til min sjel: Det er ingen frelse for ham hos hans Gud.
Men du, Herre, er mitt skjold; du er min ære og den som løfter mitt hode.
Jeg ropte til Herren med min røst, og han hørte mig (fra sitt tempels høie sted, Etiop.).
Jeg la mig ned og sov, og stod igjen op; for du, Herre, er mitt vern.
Jeg frykter ikke for titusener av folk som har stilt sig mot mig rundt omkring.
Stå op, Herre, og frels mig, min Gud; for du har slått alle mine fiender på kinnet, du har knust de ugudeliges tenner.
Frelsen hører Herren til, og hans velbehag er over hans folk. (Salme iii, 1–8).
Når altså alle de ord som blev talt ved profetene, er blitt fullbyrdet i mig (for jeg selv var i dem), hvor meget mere skal da det som jeg sier eder, virkelig gå i oppfyllelse, forat han som sendte mig, skal bli herliggjort ved eder og ved dem som tror på mig.

20. LØFTE OM VIDERE ÅPENBARING
Og da han hadde sagt dette til oss, sa vi til ham: I alle ting har du vært barmhjertig mot oss og frelst oss, og har åpenbart alle ting for oss; men ennå vil vi be dig om noget, om du vil tillate oss det. Og han sa til oss: Jeg vet at I gir akt, og at eders hjerte gleder sig når I hører mig; nå vil jeg tale gode ord til eder om det som I begjærer.

21. OPPSTANDELSE, HÅP OG LIV
For sannelig sier jeg eder: Likesom min Fader har opreist mig fra de døde, således skal også I opstå (i kjød, Etiop.) og bli tatt op i den høyeste himmel, til det sted som jeg har talt til eder om fra begynnelsen, til det sted som han har beredt for eder, han som sendte mig. Og således vil jeg fullbyrde alle husholdninger (all nåde, Etiop.), jeg som er ufødt og dog født av menneskene, jeg som er uten kjød og dog har båret kjød; for til dette er jeg kommet, at (lakune i kopt.; Etiop. fortsetter) I skal opstå fra de døde i eders kjød, i den annen fødsel, ja i et kledebon som ikke forgår, sammen med alle dem som håper på og tror på ham som sendte mig; for således er min Faders vilje, at jeg skal gi eder, og dem som det behager mig, håpet om riket.
Da sa vi til ham: Stor er den ting som du lar oss håpe på og forteller oss. Og han svarte og sa: Tror I at alt det som jeg sier eder, skal skje Vi svarte og sa: Ja, Herre. (Kopt. fortsetter noen få linjer; deretter en ny lakune. Følg Etiop.) Han sa til oss: Sannelig sier jeg eder: Jeg har mottatt hele min Faders makt, forat jeg skal føre tilbake i lys dem som bor i mørke, dem som er i fordervelse, til uforgjengelighet, dem som er i død, til liv, og forat jeg skal løse dem som er i lenker. For det som er umulig for mennesker, er mulig for Faderen. Jeg er håpet for dem som fortviler, hjelperen for dem som ikke har noen frelser, de fattiges rikdom, de sykes helse og de dødes opstandelse.

22. SPØRSMÅLET OM DOMMEN OVER KJØD, SJEL OG ÅND
Da han hadde sagt dette, sa vi til ham: Herre, er det sant at kjødet skal dømmes sammen med sjelen og ånden, og at den ene del skal hvile i himmelen og den annen del pines evindelig og dog leve Og han sa til oss: (Kopt. fortsetter) Hvor lenge vil I spørre og tvile

23. DISIPLENES BEGRUNNELSE FOR Å SPØRRE
Atter sa vi til ham: Herre, det er nødvendig for oss å spørre dig — fordi du har befalt oss å forkynne — forat vi selv med visshet skal lære av dig og være gagnlige forkynnere, og forat de som blir opplært av oss, skal tro på dig. Derfor må vi nødvendigvis spørre dig.

24. KJØDETS OPPSTANDELSE
Han svarte oss og sa: Sannelig sier jeg eder: kjødets opstandelse skal skje med sjelen og ånden i det. Og vi sa til ham: Herre, er det da mulig at det som er oppløst og tilintetgjort, skal bli helt igjen Vi spør dig ikke som vantro, ei heller som om det var umulig for dig; men sannelig tror vi at det som du sier, skal skje. Da blev han vred på oss og sa: I småtroende, hvor lenge vil I spørre Men det som I vil, si mig det, og jeg vil selv si eder det uten knusleri; bare hold mine bud og gjør det som jeg byder eder, og vend ikke eders ansikt bort fra noget menneske, forat jeg ikke skal vende mitt ansikt bort fra eder; men uten å vike tilbake og uten frykt og uten persons anseelse, tjen da på den vei som er rett og smal og trang. Så skal min Fader selv glede sig over eder.

25. DET FALTE SKAL REISES OPP
Atter sa vi til ham: Herre, allerede skammer vi oss over at vi ofte spør dig og tynger dig. Og han svarte og sa til oss: Jeg vet at I spør mig i tro og av eders hele hjerte; derfor gleder jeg mig over eder. For sannelig sier jeg eder: Jeg gleder mig, og min Fader som er i mig, fordi I spør mig; og eders påtrengende iver (uforskammethet) er for mig til glede og gir eder liv. Og da han hadde sagt dette til oss, gledet vi oss over at vi hadde spurt ham, og vi sa til ham: Herre, i alle ting gjør du oss levende og er barmhjertig mot oss. Vil du nå kunngjøre for oss det som vi skal spørre dig om Da sa han til oss: Er det kjødet som forgår, eller er det ånden Vi sa til ham: Det er kjødet som forgår. Da sa han til oss: Det som er falt, skal reises opp igjen, og det som var tapt, skal bli funnet, og det som var svakt, skal bli styrket, forat i disse ting som er skapt således, min Faders herlighet skal bli åpenbart. Likesom han har gjort mot mig, således vil jeg også gjøre mot alle dem som tror på mig.

26. DOMMEN OG LIVETS HVILE
Sannelig sier jeg eder: kjødet skal opstå, og sjelen levende, forat deres forsvar skal finne sted på den dag, med hensyn til det som de har gjort, enten godt eller ondt; forat det kan skje en utvelgelse av de trofaste som har holdt min Faders bud, han som sendte mig; og således skal dommen fullbyrdes med strenghet. For min Fader sa til mig: Min Sønn, på dommens dag skal du ikke gjøre forskjell på rik, og heller ikke ha medynk med fattig, men efter hvers manns synder skal du overgi ham til evig pine. Men mine elskede, som har gjort min Faders bud, han som sendte mig, dem vil jeg gi livets hvile i min Faders rike som er i himmelen, og de skal skue det som han har gitt mig. Og han har gitt mig myndighet til å gjøre det som jeg vil, og til å gi det som jeg har lovt og fastsatt å gi og skjenke dem.

27. NEDSTIGNINGEN TIL LASARUS’ STED
For til dette steg jeg ned til Lasarus’ sted og forkynte for de rettferdige og profetene, forat de skulde komme ut av den hvile som er der nede og stige op til den som er der oppe; og jeg utøste over dem med min høire hånd livets () vann (dåp, Etiop.), til forlatelse og frelse fra alt ondt, likesom jeg har gjort mot eder og mot dem som tror på mig. Men dersom nogen tror på mig og ikke gjør mine bud, om han enn har bekjent mitt navn, har han ingen gagn derav, men løper et forgjeves løp; for sådanne skal finne sig i fortapelse og ødeleggelse, fordi de har ringeaktet mine bud.

28. LØFTE TIL DE TROENDE
Men så meget mere har jeg forløst eder, lysets barn, fra alt ondt og fra herskernes (arkonenes) myndighet, og enhver som ved eder tror på mig. For det som jeg har lovt eder, det vil jeg også gi dem, forat de skal komme ut av fangehuset og herskernes lenker. Vi svarte og sa: Herre, du har gitt oss livets hvile og har gitt oss (glede) ved undergjerninger, til stadfestelse av troen; vil du nå også forkynne det samme for oss, siden du har forkynt det for de rettferdige og profetene Da sa han til oss: Sannelig sier jeg eder: alle som har trodd på mig og som tror på ham som sendte mig, dem vil jeg føre op til himmelen, til det sted som min Fader har beredt for de utvalgte, og jeg vil gi eder riket, det utvalgte rike, i hvile og evig liv.

29. ADVARSEL MOT FORDREID LÆRE
Men alle de som har forbrutt sig mot mine bud og har lært en annen lære, fordreid Skriften og lagt noget til, og har strebet efter sin egen ære, og som med andre ord lærer dem som tror på mig i oppriktighet, det vil si, får dem til å falle derved, de skal få evig straff. Vi sa til ham: Herre, skal det da bli lære ved andre, forskjellig fra den som du har talt til oss Han sa til oss: Det må så være, forat det onde og det gode kan bli åpenbart; og dommen skal bli åpenbar over dem som gjør disse ting, og efter deres gjerninger skal de dømmes og bli overgitt til døden.
Atter sa vi til ham: Herre, salige er vi ved at vi ser dig og hører dig forkynne slike ting; for våre øine har sett disse store undergjerninger som du har gjort. Han svarte og sa til oss: Ja, snarere salige er de som ikke har sett og dog har trodd; for de skal kalles rikets barn, og de skal være fullkomne blant de fullkomne, og jeg vil være dem liv i min Faders rike.
Atter sa vi til ham: Herre, hvorledes skal menneskene kunne tro at du vil fare bort og forlate oss; for du sier til oss: Det skal komme en dag og en time da jeg skal fare op til min Fader.

30. BEFALINGEN OM Å FORKYNNE
Men han sa til oss: Gå og forkynn for de tolv stammer, og forkynn også for hedningene og for hele Israels land, fra øst til vest og fra syd til nord, og mange skal tro på Guds Sønn. Men vi sa til ham: Herre, hvem vil tro oss eller høre på oss, eller (hvorledes skal vi være i stand til det, Etiop.) å lære om de makter og tegn og undergjerninger som du har gjort Da svarte han og sa til oss: Gå og forkynn min Faders barmhjertighet, og det som han har gjort ved mig, det vil jeg selv gjøre ved eder; for jeg er i eder, og jeg vil gi eder min fred, og jeg vil gi eder min Ånds kraft, forat I skal profetere for dem til evig liv. Og også til de andre vil jeg gi min kraft, forat de skal lære de øvrige folk.
(Seks blad mangler i den koptiske tekst; Etiop. fortsetter.)

31. PROFETIEN OM SAUL, DET VIL SI PAULUS
Og se, en mann skal møte eder, hvis navn er Saul, som fortolket er Paulus; han er en jøde, omskåret efter loven, og han skal høre min røst fra himmelen med frykt og redsel og beven. Og hans øine skal bli blinde, og ved eders hender, ved korsets tegn, skal de bli bevart (helbredet; andre etiop. håndskrifter: ved spytt ved eders hender skal hans øine, osv.). Gjør mot ham alt det som jeg har gjort mot eder. Overgi det (Guds ord) til de andre. Og i samme stund skal den mann åpne sine øine og prise Herren, ja min Fader som er i himmelen. Han skal få makt blant folket og skal forkynne og lære; og mange som hører ham, skal få herlighet og bli forløst. Men derefter skal menneskene bli vrede på ham og overgi ham i hans fienders hender, og han skal vitne for dødelige konger, og hans ende skal være at han vender om til mig, han som i begynnelsen forfulgte mig. Han skal forkynne og lære og bli hos de utvalgte, som et utvalgt kar og som en mur som ikke skal omstyrtes; ja, den siste av de siste skal bli en forkynner for hedningene, gjort fullkommen ved min Faders vilje. Likesom I har lært av Skriften at eders fedre profetene talte om mig, således er det i sannhet blitt fullbyrdet i mig.
Og han sa til oss: Vær I derfor også veiledere for dem; og alle de ting som jeg har sagt eder, og som I skriver om mig (si dem), at jeg er Faderens Ord, og at Faderen er i mig. Således skal også I være mot den mann, som det sømmer sig for eder. Undervis ham og minne ham om det som er talt om mig i Skriften og er fullbyrdet; og derefter skal han bli hedningenes frelse.

32. ARVEN OG FORVENTNINGEN
Og vi spurte ham: Herre, er det for oss og for dem den samme forventning om arven Han svarte og sa til oss: Er da håndens fingre like hverandre, eller aksene på marken, eller bærer alle frukttrær den samme frukt Bærer ikke hvert tre frukt efter sin natur Og vi sa til ham: Herre, vil du da atter tale til oss i lignelser Da sa han til oss: Klag ikke. Sannelig sier jeg eder: I er mine brødre og mine medbrødre i himmelriket hos min Fader, for således er hans velbehag. Sannelig sier jeg eder: også til dem som I lærer, og som tror på mig, vil jeg gi den samme forventning.

33. MANNEN FRA KILIKIA OG DAMASKUS
Og vi spurte ham atter: Når skal vi møte den mannen, og når vil du fare bort til din Fader, vår Gud og Herre Han svarte og sa til oss: Den mannen skal komme ut av landet Kilikia til Damaskus i Syria, for å utrydde menigheten som I skal grunnlegge der. Det er jeg som taler ved eder; og han skal komme snart, og han skal bli sterk i troen, forat profetens ord skal bli fullbyrdet, som sier: Se, fra Syria vil jeg begynne å samle et nytt Jerusalem, og Sion vil jeg legge under mig, og det skal inntas, og det sted som er barnløst, skal kalles min Faders sønn og datter og min brud. For således har det behaget ham som sendte mig. Men den mannen vil jeg vende om, forat han ikke skal fullbyrde sitt onde begjær; og min Faders lovprisning skal bli fullendt i ham, og efter at jeg er gått hjem og blir hos min Fader, vil jeg tale til ham fra himmelen, og alle de ting skal bli fullbyrdet som jeg før har sagt eder om ham.

34. TEGN FØR VERDENS ENDE
Og vi sa til ham igjen: Herre, så mange store ting har du sagt oss og åpenbart for oss, som aldri før er blitt talt, og i alle ting har du gitt oss hvile og vært nådig mot oss. Efter din opstandelse åpenbarte du alle ting for oss, forat vi i sannhet skulde bli frelst; men du sa bare til oss: Det skal komme underlige tegn og merkelige syner i himmelen og på jorden før verdens ende kommer. Si oss nå, hvorledes skal vi kjenne det igjen Og han svarte oss: Jeg vil lære eder det; og ikke bare det som skal hende eder, men også dem som I skal lære, og som skal tro, likesom også dem som skal høre den mannen og tro på mig. I de år og dager skal det skje.
Og vi sa igjen til ham: Herre, hvad skal da skje Og han sa til oss: Da skal både de som tror og de som ikke tror, høre (se, Etiop.) en basun i himmelen, et syn av store stjerner som skal sees om dagen, underfulle syner i himmelen som når ned til jorden; stjerner som faller ned på jorden som ild, og et stort og mektig hagl av ild (en stjerne som skinner fra øst til dette sted, lik ild, Etiop. 2). Solen og månen skal stride mot hverandre, en stadig rullen og larm av tordener og lyn, torden og jordskjelv; byer skal falle og mennesker gå til grunne i deres sammenstyrtning, en stadig hunger for mangel på regn, en fryktelig pest og stor død, voldsom og utidig, så de døde ikke får begravelse; og brødre og søstre og frender skal bæres frem på én båre. Slektning skal ikke vise nåde mot slektning, og intet menneske mot sin neste. Og de som blev styrtet ned, skal reise sig og se dem som styrtet dem, at de mangler begravelse; for pesten skal være full av hat og pine og misunnelse; og menneskene skal ta fra én og gi til en annen. Og derefter skal det bli enda verre enn før. (Klag over dem som ikke har hørt på mine bud, Etiop. 2.)

35. UGUDELIGHETENS OPPFYLLELSE
Da skal min Fader bli vred over menneskenes ugudelighet; for mange er deres overtredelser, og deres urenhets vederstyggelighet tynger tungt over dem i deres livs fordervelse.
Og vi spurte ham: Hvad med dem som setter sin lit til dig Han svarte og sa til oss: I er ennå trege av hjerte; og hvor lenge Sannelig sier jeg eder: likesom profeten David talte om mig og om mitt folk, således skal det være () også for dem som tror på mig. Men de som er bedragere i verden og rettferdighetens fiender, over dem skal oppfyllelsen av Davids profeti komme, han som sa: Deres føtter er raske til å utgyte blod, deres tunge taler bakvaskelse, huggormers gift er under deres lepper. Jeg ser dig ha samkvem med tyver og ta del med horkarer; du blir ved å tale imot din bror og legger snublestein for din egen mors sønn. Hvad mener du at jeg skal være lik dig Se nu hvorledes Guds profet har talt om alle ting, forat alt skal bli fullbyrdet som han forutsa.

36. DE UTVALGTE I TRENGSELEN
Og atter sa vi til ham: Herre, vil da ikke folkene si: Hvor er deres Gud Og han svarte og sa til oss: Derav skal de utvalgte kjennes, at de, idet de blir hjemsøkt av slike trengsler, kommer frem. Vi sa: Skal da deres bortgang fra verden skje ved en pest som volder dem pine Han svarte oss: Nei; men dersom de lider slike trengsler, skal det være en prøvelse av dem, om de har tro og minnes disse mine ord og fullbyrder mine bud. Disse skal opstå, og kort skal deres forventning være, forat han som sendte mig, skal bli herliggjort, og jeg med ham. For han har sendt mig til eder for å si eder disse ting, og forat I skal meddele dem til Israel og til hedningene, så de kan høre, og også de bli forløst og tro på mig og unnfly ødeleggelsens ve. Men den som unnslipper dødens ødeleggelse, ham skal de gripe og holde fast i fangehuset, i pinsler lik en tyvs pinsler.
Og vi sa til ham: Herre, skal da de som tror, behandles som de vantro, og vil du straffe dem som er unnsluppet pesten Han sa til oss: Dersom de som tror på mitt navn, gjør som syndere, da har de handlet som om de ikke hadde trodd. Og vi sa igjen til ham: Herre, har de som dette er blitt til del, intet liv Han svarte og sa til oss: Den som har fullbyrdet min Faders lovprisning, han skal bli i min Faders hvilested.

37. KRIG, SPLITTELSE OG FORFØLGELSE
Da sa vi til ham: Herre, lær oss hvad som siden skal skje Og han svarte oss: I de år og dager skal krig tennes mot krig; jordens fire hjørner skal komme i opprør og stride mot hverandre. Derefter skal det komme skjelvinger av skyer (eller: gresshoppesvermer), mørke og hunger og forfølgelser mot dem som tror på mig og mot de utvalgte. Derpå skal det komme tvil og strid og overtredelser mot hverandre. Og det skal være mange som tror på mitt navn og dog følger det onde og sprer tom lære. Og menneskene skal følge efter dem og deres rikdom, og underordne sig deres hovmod og begjær efter drikk og bestikkelser, og det skal være persons anseelse iblandt dem.

38. DE RETTFERDIGE OG DE HOVMODIGE
Men de som begjærer å se Guds åsyn og ikke tar hensyn til de rike synderes person, og ikke skammer sig for de mennesker som fører dem vill, men refser () dem, de skal krones av Faderen. Også de skal bli frelst som refser sine medmennesker, for de er visdommens og troens sønner. Men blir de ikke visdommens barn, da skal den som hater sin bror og forfølger ham og ikke viser ham nåde, bli foraktet og forkastet av Gud.
(Kopt. fortsetter.)
Men de som vandrer i sannhet og i troens kunnskap og har kjærlighet til mig — for de har tålt hån — de skal prises forat de vandrer i fattigdom og utholder dem som hater dem og gjør dem til skamme. Menneskene har avkledd dem, fordi de foraktet dem, siden de blev ved i hunger og tørst; men efter at de har tålt det tålmodig, skal de få himmelens salighet, og de skal være med mig til evig tid. Men ve dem som vandrer i hovmod og skryt; for deres ende er fortapelse.

39. DOMMEN OVER RETTFERDIGE OG URETTFERDIGE
Og vi sa til ham: Herre, er dette din vilje, at du forlater oss, forat disse ting skal komme over dem (Skal alt dette skje, Etiop.) Han svarte og sa til oss: På hvilken måte skal da dommen skje, enten over rettferdige eller urettferdige (I kopt. og etiop. er hovedmeningen den samme; men Jesu svar i spørsmålsform er besynderlig, og det foreligger sannsynligvis en tekstforvanskning).
Vi sa til ham: Herre, på den dag vil de si til dig: Du har ikke skilt mellem (sannsynligvis: vil de ikke si til dig: Du har skilt mellom) rettferdighet og urettferdighet, mellom lys og mørke, og mellom ondt og godt Da sa han: Jeg vil svare dem og si: Til Adam blev det gitt makt til å velge ett av de to; han valgte lyset og la sin hånd på det, men mørket lot han ligge bak sig og kastet det fra sig. Derfor har alle mennesker makt til å tro på lyset, som er livet, og som er Faderen som sendte mig. Og hver den som tror og gjør lysets gjerninger, skal leve i dem; men om det er nogen som bekjenner at han hører lyset til, og dog gjør mørkets gjerninger, da har en slik intet forsvar å føre, og han kan heller ikke løfte sitt åsyn for å skue Guds Sønn, og den Sønn er jeg. For jeg vil si til ham: Som du søkte, så fant du, og som du bad om, så mottok du. Hvorfor fordømmer du mig, o menneske Hvorfor vek du bort fra mig og fornektet mig Og hvorfor bekjente du mig og dog fornektet mig Har ikke hvert menneske makt til å leve og til å dø
Den som da har holdt mine bud, skal være et lysets barn, det vil si, av Faderen som er i mig. Men for dem som forderver mine ord, er jeg kommet ned fra himmelen. Jeg er Ordet; jeg blev kjød, og jeg møtte tretthet (eller: led) og lærte og sa: De som er tungt belastet, skal bli frelst, men de som er kommet på villspor, skal fare vill for evig. De skal tuktes og pines i sitt kjød og i sin sjel.

40. FORBØNN FOR SYNDERNE
Og vi sa til ham: O Herre, sannelig, vi er bedrøvet for deres skyld. Og han sa til oss: I gjør rett, for de rettferdige sørger over synderne og ber for dem og frembærer bønn til min Fader. Atter sa vi til ham: Herre, er det ingen som går i forbønn hos dig (så Etiop.) Og han sa til oss: Jo, og jeg vil høre den bønn som de rettferdige beder for dem.
Da han hadde sagt dette til oss, sa vi til ham: Herre, i alle ting har du lært oss og vist oss miskunn og frelst oss, forat vi skal forkynne for dem som er verdige til å bli frelst, og forat vi skal få en lønn sammen med dig (skal vi få del i en lønn fra dig, Etiop.).

41. ARBEIDERE, FEDRE OG TJENERE
Han svarte og sa til oss: Gå og forkynn, og I skal være arbeidere og fedre og tjenere. Vi sa til ham: Det er du (eller: Er du den) som skal forkynne ved oss (Herre, du er vår Fader, Etiop.). Da svarte han oss og sa: Er ikke (eller: Er ikke I) alle fedre eller alle lærere (Er da alle fedre, eller alle tjenere, eller alle lærere, Etiop.) Vi sa til ham: Herre, det er du som sa til oss: Kall ingen på jorden eders fader, for én er eders Fader, han som er i himmelen, og eders mester. Hvorfor sier du da nå til oss: I skal være fedre for mange barn, og tjenere og lærere Han svarte og sa til oss: Som I har sagt (I har rett sagt, Etiop.). For sannelig sier jeg eder: hver den som hører eder og tror på mig, skal motta av eder lysets segl ved mig og dåpen ved mig; I skal være fedre og tjenere og lærere.

42. FEDRE, TJENERE OG LÆRERE
Men vi sa til ham: Herre, hvorledes kan det være at hver av oss skal være alle disse tre Han sa til oss: Sannelig sier jeg eder: I skal kalles fedre, fordi I med et prisverdig hjerte og i kjærlighet har åpenbart for dem himmelrikets ting. Og I skal kalles tjenere, fordi de ved eder mottar livets dåp og forlatelse for sine synder fra min hånd. Og I skal kalles lærere, fordi I uten knusleri har gitt dem ordet og formant dem, og da I formante dem, vendte de om (ble omvendt). I fryktet ikke deres rikdom og skammet eder ikke for deres åsyn, men I holdt min Faders bud og fullbyrdet dem. Og I skal ha en stor lønn hos min Fader som er i himmelen, og de skal ha syndenes forlatelse og evig liv og få del i himmelriket.
Og vi sa til ham: Herre, om hver av oss hadde ti tusen tunger å tale med, kunde vi ikke takke dig for at du lover oss slike ting. Da svarte han oss og sa: Gjør bare det som jeg sier eder, likesom jeg selv også har gjort det.

43. DE TI JOMFRUER
Og I skal være lik de kloke jomfruer som våket og ikke sov, men gikk ut til herren inn i brudekammeret; men de dårlige jomfruer kunde ikke våke, men slumret. Og vi sa til ham: Herre, hvem er de kloke, og hvem er de dårlige Han sa til oss: Fem kloke og fem dårlige; for disse er dem som profeten har talt om: Guds sønner er de. Hør nå deres navn.
Men vi gråt og blev urolige for dem som slumret. Han sa til oss: De fem kloke er Tro og Kjærlighet og Nåde og Fred og Håp. De troende som eier dette (disse), skal være veiledere for dem som har trodd på mig og på ham som sendte mig. For jeg er Herren, og jeg er brudgommen som de har mottatt, og de er gått inn i brudgommens hus og har lagt sig ned med mig i brudekammeret under glede. Men de fem dårlige, da de hadde sovet og var våknet, kom til døren av brudekammeret og banket, for dørene var stengt. Da gråt og klaget de over at ingen åpnet for dem.
Vi sa til ham: Herre, og deres kloke søstre som var innenfor i brudgommens hus, blev de da ved uten å åpne for dem, og sørget de ikke for deres skyld og bad ikke brudgommen om å åpne for dem Han svarte oss og sa: De var ennå ikke i stand til å vinne nåde for dem. Vi sa til ham: Herre, på hvilken dag skal de gå inn for sine søstres skyld Da sa han til oss: Den som er stengt ute, han er stengt ute. Og vi sa til ham: Herre, er dette ord fastslått Hvem er da de dårlige Han sa til oss: Hør deres navn. De er Kunnskap, Forstand (Erkjennelse), Lydighet, Tålmodighet og Medlidenhet. Disse er dem som slumret i dem som har trodd og bekjent mig, men ikke har fullbyrdet mine bud.

44. DE SOM BLIR UTENFOR
For deres skyld som har slumret, skal de bli værende utenfor riket og utenfor hyrdens fold og hans får. Men den som blir utenfor fårefolden, ham skal ulvene fortære, og han skal bli (fordømt) og dø i stor trengsel; i ham skal det ikke være hvile eller utholdenhet, og (Etiop.) om han enn blir hardt straffet og sønderrevet og fortært i lang og ond pine, skal han likevel ikke kunne få døden snart.

45. DE KLARTE OG DE DÅRLIGE SØSTRE
Og vi sa til ham: Herre, vel har du åpenbart alt dette for oss. Da svarte han oss og sa: Forstår I ikke disse ord Vi sa til ham: Ja, Herre. Ved fem skal menneskene gå inn i ditt rike; likevel var de som våket, hos dig, Herren og brudgommen, endog om de ikke gledet sig over dem som slumret (og de skal ikke ha glede på grunn av dem, Etiop.). Han sa til oss: De gleder sig i sannhet over at de er gått inn med brudgommen, Herren; og de sørger for dem som slumret, for de er deres søstre. For alle ti er Guds døtre, ja Faderens. Da sa vi til ham: Herre, er det da din sak å vise dem nåde for deres søstres skyld (Det sømmer sig din majestet å vise dem nåde, Etiop.) Han sa til oss: Det er hans sak som sendte mig, og jeg samtykker med ham (Det er ikke eders, osv., Etiop.).

46. FORKYNN RETT OG FRYKT IKKE MENNESKER
Men vær I oppriktige og forkynn rett og lær, og skam eder ikke for noget menneske og frykt intet menneske, og især ikke de rike; for de gjør ikke mine bud, men svulmer i sin rikdom. Og vi sa til ham: Herre, si oss om det bare er de rike. Han svarte oss og sa: Dersom nogen som ikke er rik og bare eier et ringe livsophold, gir til de fattige og trengende, da vil menneskene kalle ham en velgjører.

47. IRETTESSETTELSE OG DOM UTEN PERSONANSEELSE
Men dersom nogen faller under byrden av den synd han har gjort, da skal hans neste irettesette ham for det godes skyld som han har gjort mot sin neste. Og dersom hans neste irettesetter ham og han vender om, da skal han bli frelst, og den som irettesatte ham, skal få lønn og leve evindelig. For en trengende mann, dersom han ser at den som har gjort ham godt, synder, og ikke irettesetter ham, han skal dømmes med streng dom. For dersom en blind leder en blind, faller de begge i grøften; og den som tar hensyn til personer for deres skyld, skal være som de to, likesom profeten har sagt: Ve dem som tar hensyn til personer og rettferdiggjør den ugudelige for lønns skyld, de hvis gud er deres buk. Se, dommen skal være deres lodd. For sannelig sier jeg eder: På den dag vil jeg hverken ta hensyn til den rike eller ha medynk med den fattige.

48. FORMAN DIN BROR
Dersom du ser en synder, så formane ham mellom ham og dig (dersom han hører dig, har du vunnet din bror, Etiop.); og dersom han ikke hører dig, så ta med dig en annen, inntil tre, og undervis din bror; atter, dersom han ikke hører dig, la ham da være for dig
(Kopt. mangelfull fra dette punkt.)
som en hedning eller en toller.

49. BAKTALELSE, SPLITTELSE OG DOM
Dersom du hører noget ondt om din bror, så tro det ikke; baktal ikke, og gled dig ikke ved å høre baktalelse. For således er det skrevet: Tillat ikke ditt øre å ta imot noget ondt mot din bror; men dersom du ser noget, så irettesett ham, refs ham og omvend ham.
Og vi sa til ham: Herre, du har i alle ting lært oss og advart oss. Men, Herre, når det gjelder de troende, ja dem som det tilkommer å tro på forkynnelsen av ditt navn: er det fastsatt at det også blant dem skal være tvil og splittelse, misunnelse, forvirring, hat og avind For du sier: De skal bebreide hverandre og ta hensyn til dem som synder, og hate dem som refser dem. Og han svarte og sa til oss: Hvorledes skal da dommen skje, forat hveten skal samles i låven og agnene kastes i ilden

50. EN ANNEN LÆRE SKAL OPPSTÅ
De som hater slike ting og elsker mig og refser dem som ikke fullbyrder mine bud, de skal bli hatet og forfulgt og foraktet og hånet. Menneskene skal med vilje tale usant om dem og slå sig sammen mot dem som elsker mig. Men disse skal refse dem, forat de skal bli frelst. Men dem som refser og tukter og advarer dem, dem skal de (de andre) hate og skyve til side og forakte og holde sig borte fra dem som vil dem vel. Men de som utholder slike ting, skal være lik martyrer hos Faderen, fordi de har stridd for rettferdighet og ikke stridd for fordervelse.
Og vi spurte ham: Herre, skal slike ting være blant oss Og han svarte oss: Frykt ikke; det skal ikke være hos mange, men hos få. Vi sa til ham: Men si oss, på hvilken måte skal det skje Og han sa til oss: Det skal fremstå en annen lære og forvirring, og fordi de vil strebe efter sin egen fremgang, skal de frembringe en unyttig lære. Og deri skal det være en dødelig fordervelse (av urenhet), og de skal lære den og vende dem som tror på mig, bort fra mine bud og avskjære dem fra det evige liv. Men ve dem som forfalsker dette mitt ord og bud og drar bort dem som hører på dem, fra livets lære og skiller sig fra livets bud; for sammen med dem skal de komme inn i den evige dom.

51. HIMMELFARTEN
Og da han hadde sagt dette og fullendt sin tale med oss, sa han igjen til oss: Se, på den tredje dag og i den tredje time skal han komme som har sendt mig, forat jeg skal fare bort med ham. Og mens han således talte, kom det torden og lyn og jordskjelv, og himlene delte sig, og der viste sig en lys (skinnende) sky som bar ham op. Og det kom røster av mange engler, som gledet sig og sang lovsanger og sa: Samle oss, o Prest, til herlighetens lys. Og da de nærmet sig fastvelvet, hørte vi hans røst si til oss: Gå bort herfra i fred.

Kildeteksten for denne norske oversettelsen er hentet fra følgende webadresse -

https://wesley.nnu.edu/sermons-essays-books/noncanonical-literature/noncanonical-literature-writings/epistle-of-the-apostles/

Denne oversettelsen har fått overskrifter 2026.

Norsk oversettelse utarbeidet ved hjelp av KI (AI), 2025.