Moses’ testamente 

1 Moses overgir testamentet til Josva 

Testamentet til Moses, også de ting han befalte i det hundre og tyvende året av sitt liv, det vil si i det to tusen fem hundrede år etter verdens skapelse [men etter orientalsk regning det to tusen og syv hundrede, og det fire hundrede etter utreisen fra Fønikia], da folket hadde dratt ut etter den utgangen som ble gjort av Moses til Amman bortenfor Jordan, i profetien som ble gitt av Moses i Femte Mosebok.

Og han kalte til seg Josva, Nuns sønn, en mann som var godkjent av Herren, for at han skulle være folkets tjener og tjener for vitnesbyrdets telt med dets hellige ting, og for at han skulle føre folket inn i landet som var gitt til fedrene, for at det skulle gis dem i henhold til pakten og eden som Han talte i tabernaklet om at det skulle gis ved Josva. Og Han sa til Josva disse ordene: "Vær sterk og frimodig, så du med all din kraft gjør alt som er befalt, for at du må være ustraffelig for Gud." Slik sier verdens Herre.

For Han har skapt verden for sitt folks skyld. Men Han fant det ikke for godt å åpenbare denne hensikten med skapelsen fra verdens grunnleggelse, for at hedningene ved dette skulle bli overbevist, ja, til sin egen ydmykelse skulle de gjennom sine egne argumenter overbevise hverandre. Derfor utformet og planla Han meg, og Han beredte meg før verdens grunnvoll ble lagt, for at jeg skulle være mellommann for Hans pakt.

Og nå kunngjør jeg for dere at årene for mitt livs tid er fullført, og jeg går bort for å sove med mine fedre, midt for øynene på hele folket. Og ta imot dette skriftet, for at dere skal vite hvordan dere skal bevare bøkene som jeg skal overgi til dere. Og dere skal ordne dem, salve dem med sederolje og legge dem i leirkar på det stedet som Han gjorde fra verdens skapelses begynnelse, for at Hans navn skal bli påkalt inntil omvendelsens dag, ved den besøkelse som Herren skal besøke dem med ved endens dagers fullendelse.

2 Israels inntog i landet og stammens deling 

Og nå skal de gjennom deg gå inn i landet som Han fastsatte og lovet å gi til deres fedre. Der skal du velsigne dem og gi til hver enkelt, og bekrefte for dem deres arv i meg og grunnfeste riket for dem. Og du skal utpeke for dem lokale dommere etter deres Herres gode vilje, i rett og rettferdighet.

Og fem år etter at de går inn i landet, skal de deretter styres av høvdinger og konger i atten år, og i løpet av nitten år skal de ti stammene bryte ut. Og de tolv stammene skal dra ned og flytte vitnesbyrdets tabernakel. Da skal himmelens Gud gjøre forgården til sitt tabernakel og tårnet til sin helligdom, og de to hellige stammene skal være der etablerte; men de ti stammene skal opprette kongedømmer for seg selv etter sine egne bestemmelser.

Og de skal ofre i tjue år; og sju (av dem) skal befestet murene, og ni vil jeg beskytte, men fire skal bryte Herrens pakt og vanhellige den eden som Herren gjorde med dem. Og de skal ofre sine sønner til fremmede guder, og de skal sette opp avguder i helligdommen for å tilbe dem. Og i Herrens hus skal de begå ugudelighet og gravere inn enhver slags dyr, ja, mange vederstyggeligheter.

3 Tempelets fall og folkets bortførelse 

Og i de dager skal en konge fra øst komme mot dem, og hans rytterstyrker skal dekke landet deres. Han skal brenne deres bosetning med ild, sammen med Herrens hellige tempel, og han skal føre bort alle de hellige kar. Og han skal drive ut hele folket, og han skal ta dem med til landet hvor han er født; ja, han skal ta de to stammene med seg.

Da skal de to stammene rope til de ti stammene, og de skal marsjere frem som en løvinne på de støvete slettene, mens de er sultne og tørste. Og de skal rope høyt: "Rettferdig og hellig er Herren, for i samme grad som dere har syndet, er også vi blitt ført bort sammen med dere, vi og våre barn."

Da skal de ti stammene sørge når de hører de to stammers irettesettelse, og de skal si: "Hva har vi gjort mot dere, brødre? Er ikke denne trengselen kommet over hele Israels hus?"

Og alle stammene skal sørge og rope til himmelen og si: "Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, kom i hu pakten som Du gjorde med dem, og eden Du sverget for dem ved Deg selv, at deres ætt aldri skulle opphøre i det landet Du gav dem."

Da skal de komme meg i hu og si den dagen, stamme til stamme og hver mann til sin neste: "Er ikke dette det Moses forkynte for oss i profetier, han som led mange ting i Egypt og ved Rødehavet og i ørkenen i førti år, og som sannelig kalte himmel og jord til vitne mot oss, at vi ikke skulle overtre Hans bud, han som var en mellommann for oss? Se, disse ting har rammet oss etter hans død, i samsvar med hans ord, slik han sa til oss den gang. Ja, se, dette har skjedd helt til at vi nå blir ført bort som fanger til landet i øst."

Og der skal de også være i trelldom i omkring syttisju år.

4 Bønnen i fangenskapet og hjemkomsten 

Da skal det komme inn en som er satt over dem, og han skal rekke ut sine hender og knele på sine knær og be på deres vegne og si: "Herre over alle, Konge på den opphøyde trone, Du som styrer verden og ville at dette folket skulle være Ditt utvalgte folk; da ville Du også at Du skulle kalles deres Gud, i henhold til pakten Du gjorde med deres fedre. Men nå har de gått i fangenskap til et annet land, sammen med sine koner og sine barn, rundt portene til fremmede folk og der hvor det er stor tomhet. Se til dem og miskunn Deg over dem, du himmelens Herre."

Da vil Gud komme dem i hu på grunn av pakten Han gjorde med deres fedre, og Han vil vise sin barmhjertighet også i disse tider. Og Han vil legge i sinnet til en konge å ha medlidenhet med dem, og han skal sende dem tilbake til deres land og hjemstavn.

Da skal noen deler av stammene dra opp, og de skal komme til sitt bestemte sted, og de skal på ny omgi stedet med murer. Og de to stammene skal fortsette i sin foreskrevne tro, sørgende og klagende fordi de ikke vil være i stand til å bære frem offer til fedrenes Herre. Og de ti stammene skal øke og formere seg blant hedningene i tiden for deres fangenskap.

5 Frafall, urett og vanhelligelse blant folket 

Og når tuktens tider nærmer seg og hevn reiser seg gjennom de konger som deler deres skyld og straffer dem, skal også de selv bli splittet når det gjelder sannheten. Derfor er det sagt: "De skal vende seg bort fra rettferdighet og nærme seg urett, og de skal vanhellige sitt tilbedelseshus med urenheter," og fordi "de skal hore med fremmede guder."

For de skal ikke følge Guds sannhet, men noen skal vanhellige alteret med selve gavene de bærer frem for Herren, de som ikke er prester, men slaver, sønner av slaver. Og mange i de dager skal vise respekt for personer som er ettertraktede, og ta imot gaver og forvrenge dommen ved å motta bestikkelser.

Og på grunn av dette skal bosetningen og grensene for deres bosted fylles med lovløse gjerninger og urettferdigheter: de som ugudelig vender seg bort fra Herren skal være dommere; de skal være villige til å dømme for penger, alt etter hva hver måtte ønske.

6 De ugudelige konger og den frekke hersker 

Da skal det reises opp konger som skal herske over dem, og de skal kalle seg selv prester for Den Høyeste Gud; men de skal visselig gjøre urett i det Aller Helligste. Og en frekk og uforskammet konge skal komme etter dem, en som ikke er av presteslekt. Han skal dømme dem slik de fortjener. Han skal hugge ned deres fremste menn med sverdet og ødelegge dem på skjulte steder, slik at ingen vet hvor kroppene deres er. Han skal drepe både gamle og unge, og han skal ikke spare noen. Da skal frykten for ham være bitter for dem i deres eget land.

7 Herskerens dom og etterfølgernes korte regjering 

Og han skal fullbyrde dommer over dem slik egypterne gjorde mot dem, i tre og tretti år, og han skal straffe dem. Han skal få barn, som etterfølger ham, men de skal regjere i kortere perioder.

8 Den store hjemsøkelse og forfølgelsen av folket 

Og det skal komme over dem en annen hjemsøkelse og vrede, en slik som ikke har rammet dem fra begynnelsen av til den tid. Da skal Han opplante mot dem kongen over jordens konger, en som hersker med stor makt, og han skal korsfeste dem som bekjenner sin omskjærelse; og dem som skjuler den skal han torturere og overgi til å bli bundet og ført i fengsel.

Og deres hustruer skal bli gitt til gudene blant hedningene, og deres unge sønner skal legene operere for å frembringe forhud. Og andre blant dem skal straffes med torturer og ild og sverd, og de skal tvinges til offentlig å bære sine avguder, urene som de er, lik dem som dyrker dem.

Og de skal også tvinges av sine bødler til å gå inn i deres innerste helligdom, og de skal bli drevet med brodder til frekt å spotte Ordet, og til slutt, etter alt dette, lovene og det de hadde over alteret.

9 Taxos formaning til sine sju sønner 

Da skal det på den dagen være en mann av Levis stamme, og hans navn skal være Taxo. Han, som har sju sønner, skal tale til dem og formane dem:

"Legg merke til, mine sønner: se, en annen nådeløs og uren hjemsøkelse har kommet over folket, og en straff uten barmhjertighet, langt større enn den første. For hvilket folk, hvilken nasjon eller hvilket land, blant dem som er ugudelige mot Herren og som har gjort mange vederstyggeligheter, har lidd så store ulykker som dem som har rammet oss?

Hør meg derfor, mine sønner: For se og forstå at verken fedrene eller deres fedre fristet Gud ved å bryte Hans bud. Og dere vet at dette er vår styrke, og slik vil vi handle.

La oss faste i tre dager, og på den fjerde dagen la oss gå inn i en hule ute på marken, og la oss dø heller enn å bryte budene til herrenes Herre, våre fedres Gud. For dersom vi gjør dette og dør, skal vårt blod bli hevnet for Herrens åsyn."

10 Guds rikes åpenbaring og Israels opphøyelse 

Og da skal Hans kongerike åpenbares i hele Hans skaperverk, Og da skal Satan ikke være mer, Og sorgen skal forsvinne med ham.

Da skal hendene til den engelen fylles Som er utpekt til å være øverstehøvding, Og han skal straks hevne dem på deres fiender.

For Den Himmelske skal reise seg fra sin kongelige trone, Og Han skal gå ut fra sin hellige bolig I harme og vrede på grunn av sine sønner.

Og jorden skal skjelve; helt til dens grenser skal den rystes, Og de høye fjell skal gjøres lave, Og haugene skal ristes og falle.

Og solens horn skal bli brutt, og den skal forvandles til mørke; Og månen skal ikke gi sitt lys, og den skal helt forvandles til blod.

Og stjernenes kretsløp skal forstyrres. Og havet skal trekke seg tilbake ned i avgrunnen, Og vannkildene skal svikte, Og elvene skal tørke ut.

For Den Høyeste skal reise seg, Han alene, Den Evige Gud, Og Han skal åpenbare seg for å straffe hedningene, Og Han skal ødelegge alle deres avguder.

Da skal du, Israel, være lykkelig, Og du skal stige opp på ørnenes nakker og vinger, Og deres tid skal ta slutt.

Og Gud skal opphøye deg, Og Han skal føre deg nær til stjernehimlene, Til stedet der de har sin bolig.

Og du skal se ned fra det høye og se dine fiender i Ge(hinnom), Og du skal kjenne dem igjen og fryde deg, Og du skal takke og bekjenne din Skaper.

Og du, Josva, Nuns sønn, bevar disse ordene og denne boken; For fra min død [himmelfart] til Hans komme skal det være 250 tider [= år-uker = 1750 år].

Og dette er tidsløpet som de skal følge inntil det blir fullført.

Og jeg skal gå til hvile hos mine fedre. Derfor, Josva, Nuns sønn, vær sterk og frimodig, For Gud har utvalgt deg til å være tjener i den samme pakten.

11 Josvas sorg over Moses’ bortgang 

Og da Josva hadde hørt Moses’ ord, slik som de var skrevet ned i hans skrift – alt det han tidligere hadde sagt – flenget han sine klær og kastet seg ned ved Moses’ føtter. Og Moses trøstet ham og gråt sammen med ham.

Og Josva svarte ham og sa: "Hvorfor trøster du meg, herre Moses? Og hvordan skal jeg kunne trøstes etter det bitre ordet du har talt, som er gått ut av din munn, et ord fullt av tårer og klage, fordi du forlater dette folket?

Men hvilket sted skal ta imot deg? Eller hva skal være tegnet som markerer ditt gravsted? Eller hvem skal våge å flytte din kropp derfra som om du var et vanlig menneske, fra sted til sted?

For alle mennesker, når de dør, har etter sitt liv et gravsted på jorden; men ditt gravsted er fra solens oppgang til dens nedgang, og fra sør til nordens grenser: hele verden er ditt gravsted.

Min herre, du går bort – og hvem skal da fø denne folkemengden? Eller hvem skal ha medfølelse med dem, og hvem skal være deres veileder på veien? Eller hvem skal be for dem uten å utelate én eneste dag, slik at jeg kan føre dem inn i fedrenes land?

Hvordan skal jeg derfor fostre dette folket som en far sitt eneste barn, eller som en husfrue sin datter, en jomfru som blir forberedt til å gis til en mann hun skal ære, mens hun vokter sin kropp mot solen og sørger for at føttene ikke er nakne for å løpe på jorden?

Og hvordan skal jeg gi dem mat og drikke etter deres vilje og behag? For de er 600 000 menn, og til dette antallet har de vokst gjennom dine bønner, min herre Moses.

Og hvilken visdom eller forståelse har jeg, slik at jeg skal kunne dømme eller svare med ord i Herrens hus?

Og når amorittenes konger hører at vi angriper dem, vil de tro at den hellige ånd ikke lenger er iblant dette folket – Han som var verdig for Herren, mangfoldig og uforståelig, ordets herre, trofast i alt, Guds fremste profet over all jorden, den mest fullkomne lærer i verden – [at han ikke lenger er blant dem]. Og de skal si:

'La oss dra mot dem. For hvis fienden én gang har handlet ugudelig mot sin Herre, har de ingen talsmann som kan bære fram bønner for dem for Herrens ansikt, slik Moses, den store budbærer, gjorde – han som hver time, dag og natt hadde knærne festet til jorden, bedende og søkende hjelp fra Ham som styrer hele verden med barmhjertighet og rettferdighet, idet han minnet Ham om fedrenes pakt og ba om nåde gjennom eden.'

For de skal si: 'Han er ikke lenger hos dem. La oss derfor gå og ødelegge dem fra jordens overflate.'

Hva skal da bli med dette folket, min herre Moses?"

12 Moses trøster Josva og stadfester Guds pakt 

Og da Josva hadde fullført disse ordene, kastet han seg igjen ned ved Moses’ føtter. Og Moses tok hans hånd og løftet ham opp til setet foran seg, og han svarte og sa til ham:

"Josva, forakt ikke deg selv; men vær rolig i ditt sinn og hør mine ord.

Alle nasjonene som er på jorden har Gud skapt, og oss; Han har forutsett både dem og oss fra jordens skapelse og helt til tidsalderens ende. Ingenting er forsømt av Ham, ikke engang det minste, men alt har Han forutsett og brakt fram. Ja, alle ting som skal være på denne jorden har Herren forutsett, og se, de er ført fram i lyset.

For deres skyld har Herren utpekt meg til å be for deres synder og gjøre forbønn for dem. For ikke på grunn av noen dyd eller styrke i meg, men etter Hans gode vilje har Hans barmhjertighet og langmodighet blitt meg til del.

For jeg sier deg, Josva: det er ikke på grunn av dette folkets gudsfrykt at du skal utrydde nasjonene. Himmelens lys, jordens grunnvoller – alt er skapt og stadfestet av Gud og står under signetringen på Hans høyre hånd.

Derfor: de som gjør og oppfyller Guds bud skal vokse og ha framgang; men de som synder og setter Hans bud til side skal være uten de nevnte velsignelser, og de skal bli straffet med mange plager fra nasjonene. Men å utrydde og tilintetgjøre dem helt er ikke tillatt.

For Gud skal gå ut – Han som har forutsett alle ting for evig – og Hans pakt er stadfestet, og ved eden som …"

Kildeteksten for denne norske oversettelsen er hentet fra følgende webadresse - 

https://www.pseudepigrapha.com/pseudepigrapha/assumptionofmoses.html

Strukturert med overskrifter 2026

Norsk oversettelse utarbeidet ved hjelp av KI (AI), 2025.